Etterforsking av skudd fra tjenestevåpen ved Sauda lensmannskontor

Sak nr. 10965178, vedtaksdato 07.10.2015, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Politibetjent A stakk fingeren ned i hylsteret til politibetjent B og trakk av. Meningen var å demonstrere at det var vanskelig å trekke av en annens tjenestevåpen som var hylstret. Han var 100 % sikker på at våpenet var uladd. Prosjektilet gikk gjennom politibetjent Bs bukse like over ankelen og deretter ned i gulvet. Ingen ble skadet.
Anmeldelsen

Spesialenheten for politisaker ble av politimesteren i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 7. august 2015 varslet om at et skudd var gått av ved Sauda lensmannskontor samme dag.

 

Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking.

 

Spesialenhetens etterforsking

Politibetjentene A og B er avhørt med status som mistenkt.

 

Politibetjent S og politibetjent D er avhørt som vitner.

 

Spesialenheten har innhentet Politidirektoratets rundskriv 2013/13 "Direktiv for forvaltning av politiets tjenestevåpen og ammunisjon" samt Haugaland og Sunnhordland politidistrikts operative spesialinstruks for midlertidig bevæpning av IP3 og IP4 personell.

 

Det er utarbeidet illustrasjonsmappe fra våpenrommet. Tjenestevåpenet og en uniformsbukse er sikret.

 

Nærmere om saken

Fredag 7. august arbeidet politibetjent D og politibetjent A dagvakt ved Sauda lensmannskontor. På vaktsettet diskuterte de problemstillinger knyttet til politiets bevæpning. Da påtroppende politibetjent B og politibetjent S kom på vakt fortsatte diskusjonen blant annet knyttet til hva som hadde skjedd da et skudd gikk av ved Stavanger politistasjon.

 

Politibetjent A har til Spesialenheten forklart at det i media var fremstilt som om politiets tjenestevåpen nærmest kunne gå av bare ved at noen dultet borti våpenhylsteret. Han var uenig i denne fremstillingen. I forbindelse med vaktskiftet gikk de alle fire ned i kjelleren og inn på våpenrommet hvor tjenestemennene B og S skulle iføre seg sine våpen før de skulle ut på oppdrag. Politibetjent D spurte A om han kunne demonstrere forskjellen mellom avtrekket på politiets tjenestevåpen og et konkurransevåpen/sivilt våpen. Politibetjent A har opplyst at han er erfaren med håndtering av både sivile våpen og tjenestevåpen fordi han har drevet med jakt i mange år, og har våpenopplæring fra Forsvaret og fra Politihøgskolen. Han er godkjent for bruk av MP5 og pistol. A låste ut en konkurransepistol fra våpenskapet. Fordi han allerede hadde låst inn sitt eget tjenestevåpen spurte han om å få låne politibetjent Bs tjenestevåpen. Politibetjent B ga A våpenet og opplyste at våpenet var ladd.

 

Politibetjent A har videre forklart at han tømte tjenestepistolen slik at alle observerte at den var tom før han gikk i gang med demonstrasjonen. Han ga magasinet og den løse patronen til politibetjent B, som la disse på benken der politiradioene ligger. A forklarte og demonstrerte deretter forskjellene mellom våpnene, og det var flere som testet avtrekket, både på konkurransepistolen og Bs tjenestepistol. Han ga tjenestepistolen tilbake til B, og B plasserte våpenet tilbake i pistolhylsteret han hadde festet rundt låret. Konkurransepistolen la A tilbake i etuiet og låste det inn i våpenskapet. Han har anslått at dette tok ca. 4-10 sekunder. De fortsatte å prate om de to våpnene og sikkerheten ved bruk av våpnene. Politibetjent A har videre forklart at han gikk bort til politibetjent B og stilte seg helt inntil ham, skulder ved skulder. Tanken var å demonstrere hvorvidt det er mulig å få en finger ned i hylsteret når pistolen sitter i hylsteret. Det var visstnok dette som skulle ha skjedd på Stavanger politistasjon. Politibetjent A har forklart at han viste flere avtrekk i hylsteret der hanen stoppet mot sikkerhetsbuen. Han klarte, ved å presse ganske hardt, å få fingeren ned i hylsteret, og han måtte trykke veldig hardt på avtrekkeren. Han var 100 % sikker på at våpenet var uladd. Heller ikke politibetjentene D, S og B sa noe om at våpenet nå var ladd. Da skuddet gikk av var det først ingen av dem som forsto at skuddet hadde gått av fra politibetjent Bs våpen. Det viste seg at politibetjent B hadde ladet våpenet mens A hadde lagt konkurransevåpenet tilbake i våpenskapet, og at B ikke fikk med seg at A stakk fingeren ned i hylsteret fordi B holdt på med sambandssettet.

 

Prosjektilet gikk gjennom politibetjent Bs bukse like over ankelen og deretter ned i gulvet. Ingen ble skadet.

 

Politibetjent A har forklart at han kjenner sikkerhetsreglene for håndtering av skytevåpen godt. Han har fått god opplæring både ved Politihøgskolen og gjennom politidistriktets IP-trening. Han kan ikke se at det er noe ved rutinebeskrivelsene eller instruksene som kunne hindret skuddet. Han erkjenner ikke straffskyld, og har begrunnet dette i at han håndterte våpenet korrekt ved å tømme og undersøke våpenet da han mottok det fra politibetjent B. At politibetjent B hadde ladet våpenet på nytt i de sekundene A brukte på å låse inn konkurransepistolen var ikke i As tanker. Dette, sammenholdt med at ingen av de øvrige tjenestepersonene, heller ikke B selv, sa noe da A stakk fingeren ned i hylsteret, mener A viser at det var et sett av uheldige omstendigheter som førte til at skuddet gikk av. Han kunne ha spurt politibetjent B om han hadde ladd tjenestepistolen på nytt, men verken tid eller andre omstendigheter skulle tilsi at politibetjent B hadde ladet våpenet.

 

Politibetjent B har til Spesialenheten forklart at han ga sitt tjenestevåpen til politibetjent A, som tømte våpenet og leverte tilbake magasinet og patronen som lå i kammeret. Etter at politibetjent A var ferdig med demonstrasjonen fikk politibetjent B det uladde tjenestevåpenet tilbake. B er usikker på om han med en gang plasserte våpenet tilbake i hylsteret som han hadde rundt låret. Han gikk i alle tilfeller bort til hyllen der han hadde lagt fra seg magasinet og patronen, satte magasinet i våpenet og tok ladegrep. Deretter foretok han en såkalt "press-sjekk", satte våpenet i hylsteret og førte over sikkerhetsbøylen på hylsteret. Fordi han skulle ha med et sambandssett på tjenesteoppdraget, tok han et sett som lå på hyllen i våpenrommet. Sambandsettet hadde dårlig batterikapasitet, og han demonterte det påmonterte batteriet, fant et nytt batteri og monterte dette på sambandsnettet. Idet han skulle sjekke det nye batteriet, hørte han et kraftig smell.

 

Politibetjent B har videre forklart at han oppfattet at politibetjent A var ferdig med demonstrasjonen da han fikk tilbake tjenestevåpenet. Han hadde fokus på tjenesteoppdraget han skulle ut på og på sambandssettet. Han registrerte ikke at politibetjent A stakk fingeren ned i pistolhylsteret, eller at han forsøkte å trekke av. Han kjente heller ingen "røsking" i pistolhylsteret. Han fulgte ikke med på hva politibetjent A snakket om og gjorde.

Politibetjent B har i ettertid tenkt på om han skulle ha sagt høyt at han ladet våpenet på nytt. Imidlertid er det ikke vanlig å informere om dette. De var fire personer inne på våpenrommet som er 8-10 kvadratmeter stort, og B har forklart at han var overbevist om at de andre fikk med seg at han ladet våpenet. Han erkjenner ikke straffskyld.

 

Politibetjent S har til Spesialenheten forklart at politibetjent A tømte og kontrollerte politibetjent Bs tjenestevåpen på korrekt og forsvarlig måte forut for demonstrasjonen. Etter demonstrasjonen la politibetjent A konkurransevåpenet tilbake i våpenskapet. Politibetjent S så ikke på dette tidspunktet hva politibetjentene B og D foretok seg, men begge var fremdeles inne i våpenrommet. Politibetjent S har videre forklart at han og A begynte å diskutere hvorvidt det er mulig å få en finger ned i hylsteret når tjenestevåpenet er hylstret. Politibetjent B hadde plassert tjenestevåpenet i hylsteret som han hadde på låret, og politibetjent A stilte seg ved siden av ham og førte en finger ned på innsiden av hylsteret, samtidig som han forklarte at det skal svært mye til for å klare og løsne skudd på denne måten. Politibetjent S vet ikke i hvilken grad politibetjentene D og B fulgte med, men selv tenkte han at dette var en nyttig test. Han var helt sikker på at politibetjent Bs våpen var uladd siden politibetjent A hadde tømt våpenet kort tid forut. Han ble svært overrasket da han skjønte at det hadde gått av et skudd fra politibetjent Bs tjenestevåpen.

 

Politibetjent D har i hovedsak forklart det samme som de øvrige tjenestemennene. Heller ikke han hadde fått med seg at politibetjent B hadde ladet tjenestevåpenet etter at han fikk det tilbake fra politibetjent A.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten for politisaker skal etterforske og påtaleavgjøre saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten, jf. påtaleinstruksen § 34-1.

 

Saken gjelder uforsiktig omgang med skytevåpen, jf. straffeloven § 352 første ledd annet straffalternativ. Handlingen må være egnet til å volde fare for andres liv eller helbred. Skyldkravet er uaktsomhet.

 

At handlingen må være "egnet til" å volde fare innebærer ikke at det kreves at det faktisk er voldt fare for andres liv eller helbred. Det er tilstrekkelig at adferden objektivt sett var egnet til dette. Spesialenheten mener handlingen var egnet til å volde fare idet prosjektilet gikk gjennom buksen til politibetjent B like over ankelen og ned i gulvet like ved. Det var videre tre andre tjenestepersoner i våpenrommet da skuddet gikk av.

 

Skyldkravet er uaktsomhet, også i relasjon til vilkåret om at den uforsiktige adferden må være egnet til å volde fare, jf. Rt. 1969 side 1376. Gjerningspersonen må etter en konkret vurdering av situasjonen kunne bebreides for sin opptreden. Det kreves forsett med hensyn til det å ha "brukt eller behandlet" et skytevåpen.

 

Politibetjent A har forklart at han observerte at politibetjent B hylstret våpenet uladd før A i noen sekunder snudde seg vekk og la konkurransevåpenet i våpenskapet. A hadde kort tid forut for hendelsen forsikret seg om at Bs tjenestevåpen var uladd. A har forklart at han derfor var helt sikker på at politibetjent Bs tjenestevåpen fortsatt var uladd da han stakk fingeren ned i politibetjent Bs hylster og trakk av. Spørsmålet er om politibetjent A har opptrådt uaktsomt ved ikke å forsikre seg om at våpenet fortsatt var uladd før han trakk av.

 

Av politiets grunnleggende sikkerhetsregler for behandling av våpen fremgår at

     

  • Alle våpen er alltid ladd.
  •  

     

  • Hold finger borte fra avtrekkeren til siktene er på målet.
  •  

     

  • Ikke sikt på noe/noen du ikke er villig til å beskyte.
  •  

     

  • Vær sikker på ditt mål og hva som er bak.
  •  

 

Det er ikke tvilsomt at politibetjent A ikke fulgte politiets grunnleggende sikkerhetsregler, og Spesialenheten mener politibetjent A har opptrådt uaktsomt. Det er vektlagt at A var kjent med at politibetjent B skulle ut på tjenesteoppdrag og at han skulle klargjøre seg for dette. Å lade et våpen tar kort tid og den som har levert fra seg våpenet har ikke lenger full kontroll på hva som blir gjort med våpenet, noe denne saken er et tydelig eksempel på. Videre er det vektlagt at farepotensialet ved uforsiktig omgang med skytevåpen ligger til grunn for det strenge aktsomhetskravet i straffeloven § 352. Spesialenheten mener likevel at politibetjent As handlemåte ligger i det nedre sjikt av uaktsomhet tatt i betraktning hans forklaring om at han observerte politibetjent B hylstre våpenet uladd og at det gikk kort tid fra A leverte tjenestevåpenet tilbake til politibetjent B til A avfyrte skuddet. Dette er hensyntatt ved straffutmålingen.

 

Spesialenheten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at politibetjent A har opptrådt uaktsomt og at hans handling var egnet til å volde fare for andres liv eller helbred. Både de objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt.

 

Det er ikke fremkommet opplysninger som gir bevismessig grunnlag for å hevde at politibetjent B har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak

Politibetjent A ilegges forelegg. Forelegget utferdiges på eget dokument.

 

Saken henlegges for politibetjent B i forhold til straffeloven § 352, første ledd som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Politibetjent A og politibetjent B underrettes om vedtaket.

 

Kopi av vedtaket sendes politimesteren i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til orientering.

 

Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 7. oktober 2015

Aktuelt
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no