Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Øst, 2015

Desember

Sak 570-15-123 - 03.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A viste til at politiet insinuerte at han var skyld i eller hadde forårsaket sin egen husbrann. Han mente at politiet feilaktig hadde ilagt ham besøksforbud. A mente politiet hadde brukt besøksforbudene og sørget for mediedekning om disse av taktiske årsaker. På denne måten hadde politiet søkt å svekke hans troverdighet. A mente at besøksforbudene ikke var vurdert objektivt av politiet og at de savnet rettslig forankring. Han krevde at alle besøksforbudene skulle slettes innen 14 dager, samt at uttalelser fra politiet kjentes døde og maktesløse.

Spesialenheten innhentet dokumenter knyttet til de ilagte besøksforbudene. Politiadvokat B, politiadvokat C og politiadvokat D ble avhørt som mistenkte.

Det faller utenfor Spesialenhetens oppgave å vurdere grunnlaget for ileggelsen av de enkelte besøksforbud mot A. Spesialenheten har heller ikke myndighet til å beslutte besøksforbudene opphevet, slik A hadde krevd. Overprøving av besøksforbud er tillagt domstolene.

Ut fra etterforskingsresultatet kunne Spesialenheten ikke se at den svært forsinkede oversendelsen til retten av besøksforbudet representerte en straffbar handling. Det ble vist blant annet til at det i rettspraksis er lagt til grunn at det for domfellelse etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 må foreligge ”en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Terskelen for å anvende straffeloven § 325 første ledd nr. 1 er høy.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 668/15-123 - 03.12.2015

ANMELDELSE FOR SEKSUELT KRENKENDE ADFERD

En person (A) anmeldte en kollega (B) for seksuelt krenkende opptreden. B hadde tatt med seg A inn på kontoret sitt på lensmannskontoret hvor han arbeidet. Deretter hadde han låst døren og ført henne bort til veggen med ansiktet mot denne. Han holdt hendene hennes fast mot veggen og uttalte ”Jeg er så nøden” eller lignende. Hun svarte ”Nei, nei ikke gjør det”. Han slapp henne så løs og låste opp døren.

Spesialenheten etterforsket saken og tok utdypende avhør av A. Tjenestepersoner som var til stede på lensmannskontoret ble avhørt som vitner. B ble avhørt som mistenkt.

B erkjente at det som A hadde forklart var sant. Han hadde imidlertid ikke gjort dette for at hun skulle bli krenket. Det var ment som ”en dårlig spøk”. Det var andre tjenestemenn på lensmannskontoret under hendelsen, og den ene hadde hørt at døren ble låst og så ropt til B at han måtte låse opp samtidig som han sparket i døren. Han mente at A var rød i ansiktet da hun kom ut igjen.

Kollegaene til A forklarte at hun var på gråten/hadde grått da hun fortalte om hendelsen til dem senere samme ettermiddag. A var ute av seg og ikke slik hun pleide å være.

Spesialenheten fant det bevist at B hadde krenket A seksuelt og at han hadde opptrådt utilbørlig mot en underordnet person.

B ble ilagt et forelegg på kr 15 000, subsidiært 30 dagers fengsel. Forelegget er vedtatt.

 

Sak 251/15-123 - 03.12.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

A anmeldte politiet for manglende søk etter sønnen som ble meldt savnet 13. mai 2014. Da hadde han allerede vært savnet siden 5. s.m og politiet burde derfor ha søkt mer og bedre. Det var heller ikke politiet som fant gutten død 28. s.m. Det skjedde gjennom et privat søk. A hadde også hatt dårlig kommunikasjon med politiet på stedet, men han fikk god bistand av politiet hvor han bodde.

Spesialenheten innhentet kopi av politiet saksdokumenter.

Dokumentene viste at politiet hadde foretatt omfattende søk over en lengre tidsperiode. Før avdøde ble funnet, var det iverksatt etterforsking hvor avdødes fetter ble siktet for drap og varetektsfengslet. Da avdøde ble funnet ble han obdusert, og obduksjonsrapporten viste at det ikke hadde skjedd en straffbar handling. A fikk oppnevnt bistandsadvokat.

Spesialenheten henla saken da det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det var således ikke rimelig g runn til å iverksette etterforsking.

 

Sak 571/15-123 - 04.12.2015

ETTERFORSKING AV VÅDESKUDD

Et politidistrikt underrettet om at en politimann (A) hadde foretatt en utilsiktet avfyring med en pistol under egentrening. A hadde skrevet en egenrapport om hendelsen og politidistriktet orienterte om at A i ettertid hadde blitt regodkjent for å benytte våpenet.

Sakens opplysning viste at A hadde drevet egentrening i kjelleren på politistasjonen. Han var alene på stedet og trente blant annet trekk fra hylster foran en meget tykk murvegg. Han hadde ikke forvisset seg om at våpenet var uladd og han avfyrte derfor et utilsiktet skudd. Det ble brukt ”short stop” ammunisjon og kulen stanset i murveggen.

Spesialenheten mente at A hadde utvist ”uforsiktig omgang” med pistol ved å avfyre skuddet, men at det ikke var eget til å volde fare for andre. Det ble spesielt vektlagt at han var alene, hadde kontroll på skuddretningen, at det ble skutt mot en tykk murvegg, og at det ble brukt ”short stop” ammunisjon med mindre fare for rikosjetter.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 314/15-123 -07.12.2015

ANMELDELSE FOR Å HA UTLEVERT TAUSHETSBELAGT INFORMASJON

Et politidistrikt anmeldte en tidligere ansatt tjenesteperson (A) for å ha gitt/lekket taushetsbelagt informasjon. Politiet viste til opplysninger fremkommet under etterforskingen av en annen straffesak. Det forelå opplysninger om at en tredjemann (B) hadde hatt tilgang til opplysninger/dokumenter fra politiets straffesak og at det var en viss knytning mellom A og B. Politiets etterforsking viste videre at A hadde søkt på den aktuelle straffesaken i saksbehandlingssystemet ”BL” ved flere anledninger selv om han ikke var etterforsker på saken. A hadde åpnet mange dokumenter i saken og lukket de så raskt at han ikke hadde hatt tid til å lese innholdet. Det var derfor grunn til å tro at han hadde skrevet ut dokumentene. 

Spesialenheten etterforsket straffesaken mot A, mens aktuelle politidistrikt etterforsket straffesaken mot B.

A og B ble pågrepet samme dag. Det ble foretatt ransakinger flere steder, og hos B ble det funnet kopi av et avhør fra aktuelle straffesak. I avhør erkjente begge to at de hhv hadde gitt og mottatt taushetsbelagt informasjon fra aktuelle straffesak. B forklarte at han arbeidet for en ”klient” som ønsket informasjon fra politiets straffesak og at dette var bakgrunnen for at han kontaktet A som venn i politiet. De hadde snakket om saken og så hadde han fått utlevert kopi av avhøret som deretter ble beslaglagt hos ham. Dette dokumentet hadde han først forevist for ”klienten” slik at han var kjent med innholdet i avhøret.

Spesialenheten fant bevismessig grunnlag for at A hadde brutt en tjenesteplikt ved å søke i saksbehandlingssystemet BL uten tjenestelig grunn, og at han deretter hadde utlevert taushetsbelagt informasjon fra saken til B.

A ble ilagt et forelegg på kr 20 000. Forelegget er vedtatt.

 

Sak 245/15-123 - 07.12.2015

ANMELDELSE FOR Å HA GITT URIKTIGE OPPLYSNINGER TIL BARNEVERNET

A anmeldte lensmann B for over tid å ha gitt uriktige opplysninger om A til barnevernet.

Spesialenheten hadde tidligere behandlet en liknende anmeldelse mot B.

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at lensmann B hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som er beskrevet i anmeldelsen. Det ble i det vesentlige vises til den vurdering som ble gjort i Spesialenhetens tidligere sak.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 180/15-123 - 07.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldt politiet for lovbrudd. Det ble avholdt en fredelig demonstrasjon. Demonstrasjonen var den femte motdemonstrasjonen som ble avholdt i sammenheng med Xs mandagsmarkeringer og var forhåndsgodkjent av politiet. I forbindelse med søknaden til politiet var det oppgitt en kontaktperson. Etter demonstrasjonen gikk flere av demonstrantene opp mot Yplass for å markere og ytre seg mot X. På et tidspunkt da alle var rolige og ingen ropte slagord, kom det kjørende tre G8-biler ved enden av gaten. Mellom ti og femten polititjenestepersoner kom ut av bilene og gikk på rekke opp mot de omkring ti demonstrantene. Politiet tok personalia på alle og ga alle beskjed om at de var bortvist fra store deler av sentrum. A mente at politiet ved å bortvise demonstrantene, hindret dem i å holde sin markering og la begrensinger på deres bevegelses- og ytringsfrihet.

Fra politidistriktet mottok Spesialenheten kopi av straffesak som gjaldt anmeldelse av A for å ha unnlatt å etterkomme pålegg, samt politiets oppdragslogg knyttet til demonstrasjonen. Spesialenheten mottok også e-postkorrespondanse mellom politidistrikt og demonstrantene.

Politiet kan beslutte bortvisning når det er eller er aktuell fare for ordensforstyrrelse, lovbrudd eller noens sikkerhet, jf. politiloven § 7, og det vurderes nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig å gripe inn, jf. politiloven § 6 annet ledd. En slik beslutning må tas på bakgrunn av politiets oppfatning av den totale situasjonen der og da, og det skal mye til før handlingen i ettertid kan belegges med straffansvar.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at polititjenestepersonen som besluttet at A skulle bortvises gjorde seg skyldig i et straffbart forhold. Ut fra tidspunktet for bortvisningen og opplysningene i anmeldelsen om hvor A befant seg da hun ble bortvist, kan Spesialenheten ikke se at bortvisningen kom i konflikt med politiets tillatelse til demonstrasjonen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 698/15-123 - 08.12.2015

ETTERFORSKING FOR UAKTSOM KJØRING UNDER UTRYKNING

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at en patrulje hadde foretatt en forbikjøring under utrykning og derved vært involvert i en vegtrafikkulykke. En annen patrulje fra et annet politidistrikt rykket ut til stedet for vegtrafikkulykken og foretok åstedsundersøkelsen der.

Spesialenheten besluttet å etterforske saken og avhørte sjåføren på patruljebilen, samt sjåførene i to sivile biler.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det bevist at sjåføren av politibilen hadde kjørt med en etter forholdene for høy hastighet og kjørt forbi en sivil bil i et tre armet vegkryss. Politimannen forklarte at han brukte blålys under utrykningskjøringen, men at han ikke brukte sirene fordi det var oversiktlig på stedet. De to bilene som lå foran ham hadde stanset i vegbanen. Av den grunn trodde han at de hadde sett ham komme. Han kjørte i ca 40-60 km/ i en skiltet 40 km/t sone. Idet han kjørte forbi den andre og siste bilen svingte denne til venstre. Politibilen fikk skader i fronten på høyre side, mens den sivile bilen fikk skader i fronten på venstre side.

A ble ilagt forelegg på kr 5000 for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Forelegget er vedtatt.

 

Sak 777/15-123 - 08.12.2015

ANMELDELSE

A og B anmeldte sin brors tidligere samboer C og hennes advokat D for ulovlig å ha fremskaffet opplysninger om dem og videreformidlet disse i stevning til tingretten. Saken gjaldt barneloven. A og B mente at opplysningen om at “fars søster og far er anmeldt for trusler”, måtte ha kommet fra noen som hadde tilgang til politiets arkiv. Det ble antydet at politiinspektør D kunne ha brutt taushetsplikten.

Anmeldelsene rettet seg ikke direkte mot politiinspektør D, men det var antydet at han kunne stå bak en eventuell videreformidling av nevnte opplysning. Det forelå ikke konkrete opplysninger eller et underbygget faktum som ga grunn til å tro at politiinspektør D kunne være gjerningsperson i saken.

Det var etter dette ikke sannsynlig at D hadde begått en straffbar handling i tjenesten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 222/15-123 - 08.12.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG OVERDREVEN MAKTBRUK

A anmeldte tjenestemenn for trakassering og overdreven maktbruk. A opplyste at hun hadde hatt psykiske plager over tid og at hun i en periode hadde vært innlagt på sykehus. Ved minst to anledninger hadde hun blitt utsatt for trakassering og hardhendt behandling av to tjenestemenn i politiet. A opplyste at hun på vei til legevakten fikk hun et ”anfall” og satte seg ned på knærne på fortauet. Ekskjæresten gikk da litt foran henne. En politibil som kom forbi stanset og ut kom to polititjenestemenn. De påsatte henne håndjern uten at hun hadde sagt eller gjort noe. A mente politiet var altfor hardhendt mot henne. Hun ble satt i politibilen og kjørt til legevakten. Samme dag ble hun innlagt på sykehus for sine psykiske lidelser. Hun hadde ingen merker etter politiets håndtering. Senere møtte hun de samme tjenestemennene igjen i forbindelse med at hun brøt et besøksforbud. Den ene hadde da uttalt ”kanskje vi skal prøve å slenge deg på glattcelle igjen”. Dette var sagt ”som en slags humor”. Tidligere den samme uken hadde hun truffet de samme tjenestemennene da hun var utenfor ekskjærestens leilighet for å hente en del personlige ting. Da hadde hun også blitt påsatt håndjern, hvilket hun opplevde som en brutal og unødvendig hendelse.

Spesialenheten innhentet flere oppdragslogger fra 2014 vedrørende A.

Politiet mottok en rekke henvendelser fra As ekskjæreste og hans kjæreste om at A brøt besøksforbudet.

En patrulje påtraff A. Hun hadde opplyst at hun ville ta livet sitt. Hun ble kjørt til legevakten for vurdering. Hun var rolig og villig til å bli innlagt på sykehus.

Det var etter dette ikke sannsynlig at politiet hadde begått straffbare handlinger i tjenesten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 535/15-123 - 08.12.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL, MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A og B anmeldte politioverbetjent C og spesialetterforsker D for å ha sendt en bekymringsmelding til barnevernstjenesten om deres datter. De mente at bekymringsmeldingen bygget på udokumenterte og løse påstander om at de benyttet ulovlige rusmidler. Utformingen av bekymringsmeldingen ga inntrykk av at B var pågrepet og varetektsfengslet i en større narkotikasak. I Ifølge anmeldelsen var dette ikke tilfelle. A mente at oversendelse av bekymringsmeldingen innebar grov uforstand i tjenesten, utilbørlig opptreden, grovt brudd på tjenesteplikt og misbruk av offentlig myndighet.

Politiet har etter politiinstruksen § 12-4 plikt til å varsle blant annet barnevernstjenesten dersom det observeres forhold som må antas å innebære alvorlig risiko for barns helse eller utvikling. Det følger av barnevernloven § 6-4 annet ledd at offentlige myndigheter (herunder politiet) plikter å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende atferdsvansker.

Spesialenheten så ikke at den skjønnsmessige vurderingen som lå til grunn for beslutningen om å varsle barnevernet hadde slike mangler at det kunne være grunnlag for å vurdere straffansvar. Heller ikke det forhold at meldingen kan anses noe mangelfull ved at det ikke var opplyst om grunnlaget for pågripelsen av Holstad og årsaken til løslatelsen anses å være en omstendighet som kunne begrunne et slikt ansvar. Det ga heller ingen holdepunkter for straffbar opptreden at bekymringsmeldingen skulle ha vært sendt flere måneder etter at politiet ble kjent med de forhold som ga grunn til bekymring.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 156/15-123 - 10.12.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiførstebetjent B for brudd på taushetsplikten. As tidligere samboer hadde falskt anmeldt ham for familievold. Saken hadde vært under etterforsking hvor politiførstebetjent B arbeider. As nåværende samboer, C, møtte til sin første dag på jobb som politi ved familievoldgruppen ved politistasjonen. En politiførstebetjent ved familievoldgruppen ga da opplysninger til C om straffesaken mot A. Politiførstebetjenten skal ha fått opplysningene fra en annen ansatt ved gruppen, som igjen hadde fått opplysningene fra B.

Spesialenheten har avhørt A for en nærmere beskrivelse av det anmeldte forhold. Videre ble det opptatt to vitneavhør. Politiførstebetjent B ble avhørt som mistenkt.

Spesialenheten la til grunn at politiførstebetjent B hadde fortalt at samboeren til C var under etterforsking for familievold. Det er ikke holdepunkter for at politiførstebetjent B nevnte A ved navn. Det måtte ut fra etterforskingsresultatet legges til grunn at politiførstebetjent B ga opplysningene ut fra bekymring for C. Spesialenheten fant en slik bekymring naturlig, også sett hen til at C skulle tiltre jobb ved avdelingen for familievold. Politiførstebetjent B og X diskutert hvordan de skulle håndtere opplysningene, og ble enige om å ta det opp med gruppelederen til C.

Spørsmålet var om politiførstebetjent B ved å gi disse opplysningene til X, krenket sin lovpålagte taushetsplikt.

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Opplysninger om at en person er under etterforsking av politiet er utvilsomt et personlig forhold.

Etter politiregisterloven § 23 fjerde ledd gjelder taushetsplikten også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten. Unntak fra dette er gitt i politiregisterloven § 21 første ledd som bestemmer at tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang til opplysninger i den utstrekning det er et tjenestemessig behov, og det er til formål som omfattes av politiregisterloven.

Det var på det rene at det ikke forelå noe strengt tjenstlig behov for å formidle opplysningene om at Cs samboer var under etterforsking for familievold til X. Ut fra bakgrunnen for politiførstebetjent Bs videreformidling av opplysningene og sammenhengen de ble gitt i, kunne imidlertid Spesialenheten vanskelig se at politiførstebetjent B hadde opptrådt i strid med taushetsplikten som gjelder innad i politiet.

Etterforskingsresultatet talte imidlertid ikke med styrke mot at det var begått en straffbar handling, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.

A har påklaget henleggelsen, og Riksadvokaten har bedt Spesialenheten foreta ytterligere etterforskingsskritt.  

 

Sak 413/15-123 - 01.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A klaget over domsavgjørelse og politiansatte.  A opplyste at hun om kvelden hadde kjørt sakte mot et fotgjengerfelt og traff en 16 år gammel gutt som var på vei over fotgjengerfeltet. Gutten, som var kledd i sorte klær og var uten refleks, havnet på panseret på As bil og traff ruten, men ble ikke skadet. Gutten beklaget hendelsen og sa det var hans feil siden han ikke hadde refleks. A er utdannet trafikklærer og har jobbet i Biltilsynet i 16 år. Hun hevder at hun var ekstremt hensynsfull, aktpågivende og varsom da hun kjørte inn mot fotgjengerfeltet, og at påkjørselen ville skjedd uansett hvem som hadde kommet på det aktuelle tidspunkt.

Til tross for at det ikke oppsto personskade, opprettet politiet v/politiinspektør B sak mot henne. A anførte at B hadde diktet opp ting og kommet med påstander basert på feil fakta for å lage en sak mot henne. Politiet var ikke interessert i å høre As forklaring om hendelsen. A hevdet seg feilaktig dømt, og redegjorde nærmere for både hendelsen og rettsbehandlingen, herunder Bs bevisføring i tingretten.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B eller andre tjenestepersoner ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at straffesaken mot A hadde vært prøvet for flere rettsinstanser, og det var ingen opplysninger verken i tingrettens dom eller lagmannsrettes avgjørelse som ga holdepunkter for at det hadde funnet sted straffbare handlinger i forbindelse med etterforskingen eller iretteføringen av saken.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 133/15-123 - 01.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV ULOVLIG MAKTBRUK

A anmeldte to polititjenestemenn for unødvendig maktbruk. A var om natten på vei i bil til jobb. En politibil fulgte etter ham og parkerte utenfor bedriften. To polititjenestepersoner kom ut av politibilen. På vei inn døren ble han tilropt av en av tjenestepersonene. A fortalte politiet at han skulle si ifra til sin sjef at han var kommet på jobb og at politiet kunne bli med ham inn, og han fortsatte deretter gjennom døren. En kvinnelig betjent kom etter og forsøkte å stanse ham ved å holde ham i armen. A ristet seg løs fra grepet og fortsatte inn døren. Tjenestepersonene kom etter ham og kastet ham ned i gulvet. A fikk reist seg og den mannlige tjenestepersonen tok frem en batong, holdt den opp i full lengde og ropte ”don’t move”. A ble deretter påsatt håndjern og senere kjørt til sentralarresten. 

Spesialenheten innhentet dokumenter i politiets sak som gjelder hindring av offentlig tjenestemann.  A ble avhørt. Politibetjentene. B og C ble avhørt som mistenkte.

A ble stanset som ledd i politiets kontroll av biler for mistanke om ruspåvirket kjøring. Etter vegtrafikkloven § 10 skal fører av motorvogn straks stanse for kontroll når det kreves av politiet.

Etter politiloven § 5 plikter enhver straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler politiet gir. Spørsmålet om politiets maktbruk er straffbar må vurderes etter politiloven § 6. Det følger av politiloven § 6 fjerde ledd at politiet kan bruke makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Av politiloven § 6 annet ledd fremgår at de midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom politibetjent Bs pålegg om å stanse, at han ga en forklaring på hvorfor, og at han trakk armen til seg da politibetjent B forsøkte å stoppe ham. På bakgrunn av forklaringene og det øvrige etterforskingsresultat, mente Spesialenheten at det fremsto som uklart om politiet kunne ha håndtert situasjonen på annen måte enn ved bruk av makt, og hva maktanvendelsen konkret besto i. Selv om politibetjentenes forklaringer om maktutøvelsen skulle legges til grunn, var det etter Spesialenhetens mening usikkert om den var forholdsmessig.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 360/15-123 - 15.12.2015

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK OG ULOVLIG VISITASJON

En person (A) anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt ulovlig makt mot henne og pågrepet henne uten grunnlag. Hun opplyste at hun bare hadde spurt politiet om hva det het der hun var, og så tok de tak i henne og kastet henne inn i politibilen. I arresten ville de at hun skulle kle av seg slik at de kunne visitere henne. Dette nektet hun fordi det var kamera der og mannlige betjenter til stede. De kledde så av henne med bruk av tvang.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Videre ble kopi av videoopptaket i cellen innhentet.

Det fremgikk av politiets straffesaksdokumenter at politipatruljen observerte at A, som var russ, lå midt i vegbanen og snakket i en mobiltelefon. De påtalte forholdet, men da hun forlot politibilen gikk hun rett ut i vegen igjen og var nær ved å bli påkjørt. A unnlot å stanse på tilrop og satt seg fysisk til motverge. A var meget hissig, hun veivet med armene og sparket til den ene politibetjenten. Av disse grunner ble hun pågrepet og kjørt til arresten.

Inne på cellen slo hun til en kvinnelig arrestforvarer i ansiktet da hun skulle visiteres. Hun strittet imot slik at to mannlige tjenestepersoner kom til. Hun fikk tilbud om at de skulle forlate cellen under visitasjonen, men hun ville likevel ikke samarbeide. Derfor ble hun visitert ved bruk av makt. De holdt henne fast og dro buksen så langt ned at en kvinnelig tjenesteperson kunne konstatere at hun ikke hadde gjenstander til å skade seg selv eller andre med.

Spesialenheten henla disse forholdene mot tjenestepersonene som intet straffbart forhold anses bevist.

Videoopptaket viste også samme hendelsesforløpet. Imidlertid fremkom at en tjenesteperson spurte A om ”Hva faen har du fått i deg?” og en annen tjenesteperson sa ”Du er gal”. Den ene av disse smilte også til kameraet idet A ble visitert.

På bakgrunn av dette sendte Spesialenheten saken til stedlige politimester for administrativ vurdering slik at forholdene kunne forfølges personalmessig og for å hindre lignende hendelser i fremtiden.

 

Sak 198/15-123 - 15.12.2015

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

A anmeldte føreren av en politipatrulje for uaktsom kjøring ved ikke å ha veket for ham. A og familien hans møtte en politibil med blålys som kom kjørende mot dem. Under dette foretok politibilen en forbikjøring, men la seg ikke tilbake i eget kjørefelt før hans nesten frontkolliderte med A`s bil.

Spesialenheten anmodet politiet om aktuelle dokumenter knyttet til utrykningskjøringen og oppdraget patruljen skulle til, men fikk tilbakemelding om at det ikke hadde vært en utrykningskjøring eller spesiell sak til aktuelle tid og sted.

Spesialenheten fant etter dette ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking og saken ble henlagt da det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

 

Sak 184/15-123 - 15.12.2015

ANMELDELSE FOR URIKTIG Å HA TRUKKET VÅPENTILLATELSEN TILBAKE

A anmeldte ansatte i politiet for at de tilbakekalte våpentillatelsens hans selv om de ikke hadde grunnlag for det. A mente at dette ble gjort for at han skulle ”knebles” i barnefordelingssaken han var oppe i og fordi han hadde uttalt seg kritisk i media om det offentlige.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det lite sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling ved å tilbakekalle våpnene hans. De hadde forhold seg til våpenloven og den strenge praksis som er på dette området. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 813-14-123 - 15.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt mot ham under en kontroll. Politiet og tollvesenet hadde stanset ham og vennen hans fordi de var utlendinger/fargede. Selv om de samarbeidet og erkjente at de hadde for mye alkoholholdige varer med over grensen, tok flere politimenn A til side, rev ham i bakken og brukte knærne mot ryggen og brystet hans slik at han ble skadet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Sakens dokumenter viste at politiet stanset aktuelle bil fordi det var for mange personer i den. Både fører og passasjer fikk hvert sitt forenklede forelegg. Tollvesenet kontrollerte varene i bilen og konstatert at de hadde for mye alkoholholdig drikke med over grensen.  Hver person skulle derfor ”ta det som var sitt”.

A hevdet da at de var rasister og nektet å medvirke. Han fikk flere pålegg om å forholde seg rolig uten å etterkomme disse. Hans opptreden smittet over på de andre, som også begynte å sette seg opp. A skulle geleides bort til politibilen for en samtale, men nektet dette. Politibetjentene tok tak i ham, men A strittet imot og brukte stor kraft for å komme seg løs. Han ble så lagt i bakken og påsatt håndjern. Vennene han var så urolige at det ble anmodet om bistand. A fikk vondt i brystet og ble undersøkt av ambulansepersonell. Deretter ble han dimittert, men anmeldt for å ha hindret en offentlig tjenestehandling.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde anvendt unødvendig eller uforsvarlig makt, eller at maktbruken hadde vært uforholdsmessig i aktuelle situasjon.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 752/14-123 - 15.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT OG INNSETTELSE/OPPHOLD I ARREST

A anmeldte ansatte i politiet for å ha blitt pågrepet på Gardermoen og innsatt i arresten over natten. A opplyste at han kom fra Slovakia med to hundevalper og at han ble avkrevd flere tusen kroner i merverdiavgift, til tross for at han hadde undersøkt med Mattilsynet på forhånd om at innførselen ikke skulle koste noe. Han ville derfor ikke godta denne behandlingen som var diskriminerende, og han var nok litt høyrøstet i det han prøvde å prute på kravet. Tollvesenet truet med at de i så fall måtte beholde valpene inntil han betalte, eventuelt så måtte de avlives. De ansatte i tollvesenet var også uhøflige mot ham og A fotograferte derfor rundt seg for å dokumentere hendelsen. Så ble han pågrepet av politiet som kom til tollsonen. Han motsatte seg dette og ville ikke gi dem den andre armen etter at de hadde festet håndjernet på den først armen. Han ble innsatt i arrest. Der måtte han være hele natten til neste morgen. Han var ikke påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Spesialenheten etterforsket hendelsen og innhentet kopi av politiets saksdokumenter mot A, samt kopi av vaktjournalen og arrestjournalen. Tre politimenn og en arrestforvarer ble avhørt.

Spesialenheten fant det ikke bevist at polititjenestepersonene som pågrep A hadde begått en straffbar handling. De ble tilkalt av ansatte i tollvesenet som fortalte at A var meget hissig og ikke ville betale for innførsel av tre hundevalper. Polititjenestepersonene fikk selv erfare at A var meget hissig og gestikulerende. Han mente han ble utsatt for diskriminering og fotograferte selv om det var forbudt i tollsonen.  Han ”ropte og skrek” og fikk flere beskjeder om å roe seg ned fordi han forstyrret ro og orden på stedet. A etterkom ikke dette og truet den polititjenestepersonen med at han ”Skulle likt å møte ham uten uniform” eller lignende. A var stor og sterk, og de måtte få bistand av tollvesenet fordi han kjempet hardt imot pågripelsen. A skrek og sparket i politibilen. Inne i arresten skallet han hodet to ganger i veggen før de fikk holdt ham. Han var psykisk ustabil, utagerende og svært aggressiv. Det ble så skrevet anmeldelse for vold mot offentlig tjenestemann. A ble innsatt etter politiloven § 8 om å ha forstyrret ro og orden og for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. Meningen var at han skulle sitte i arrest til han hadde roet seg og ikke mer enn maksimalt 4 timer.

Arrestforvareren forklarte i avhør til Spesialenheten at han hadde en samtale med A om hans fysiske og psykiske tilstand. Ut i fra hans opptreden vurderte de at han var ruset på alkohol eller narkotika, evt. begge deler. Han truet med å drepe seg selv og truet med at politiet skulle få angre for det de hadde gjort mot ham. Av den grunn ble grunnlaget for videre opphold i arresten omgjort til § 9. A ble løpende vurdert gjennom natten og dette var bakgrunnen for at han ble løslatt først kl. 09.21.

Både arrestforvareren og vaktleder ved Operasjonssentralen forklarte at loggføringene av politiets vurderinger av A`s påvirkning burde vært bedre belyst. Vaktleder hadde dessuten stolt på at arrestforvarer hadde vurdert dette riktig og således ikke selv undersøkt A.

Spesialenheten henla saken mot tjenestepersonene som hadde pågrepet A som intet straffbart forhold anses bevist, og etter bevisets stilling for de tjenestepersonene som hadde omgjort grunnlaget for oppholdet i arresten fra § 8 til § 9. Saken ble også sendt til administrativ behandling.

 

Sak 294/15-123 - 16.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte namsmannen. Bakenforliggende konflikt gjaldt en tvist mellom A og et byggefirma om sluttregningen for oppsetting av et gjerde. A ble dømt i forliksrådet til å betale restbeløp med renter og omkostninger. Hun betalte fordi hun ikke hadde råd til å bringe saken videre. Hansen anmelder namsmannen for å ha brakt saken til behandling ved forliksrådet til tross for at det ikke forelå noe rettmessig krav.

Hovedreglene om behandling i forliksråd fremgår av tvistelovens kap. 6. Sak i forliksrådet reises på bakgrunn av forliksklage fra en av partene. Sekretariatsoppgavene til forliksrådet blir ivaretatt av politiet, enten ved lensmann (i lensmannsdistrikt), politistasjonssjef (i politidistrikt) eller namsmannen (i namsfogddistrikt).

Det er på bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen ingen holdepunkter for at namsmannen eller politiet hadde begått noe straffbart i tilknytningen til det anmeldte forhold.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 563/15-123 - 16.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B for flere straffbare forhold, herunder utarbeidelse av en falsk siktelse mot A. A var i konflikt med politidistriktet fra 1991 og frem til han flyttet sørover i 2002. Han har også tidligere anmeldt politidistrikt for organisert kriminalitet og for å ha trakassert ham. I tiden etter at han flyttet sørover fortsatte et nytt politidistrikt å trakassere ham. I følge A ble han på sin utsatt for vold fra polititjenestepersoner ved politidistriktet. I 2003 ble han også siktet for å ha hatt seksuell omgang med X, til tross for at han aldri har hatt dette. A ble i 2004 ble dømt til 10 måneders fengsel for noe han ikke hadde gjort. Han startet soningen av straffen først i 2010. Da han ble løslatt våren 2011 fortsatte politiet å trakassere ham. Han ble pågrepet og siktet for voldtekt av X. Under transporten til politiarresten ble han trakassert av polititjenestepersonene, og i politiarresten fikk han et kraftig angstanfall og hjertebank. Politiadvokat B utarbeidet i 2015 en ny siktelse mot ham. I følge A ble dette gjort for å ”glatte over” den ulovlige siktelsen fra 2013.

Spesialenheten har tidligere behandlet anmeldelse fra A som i det vesentlige knytter seg til samme forhold. Spesialenheten gjord undersøkelser i straffesaksregisteret (Strasak). Det fremgikk at det var tatt ut tiltale mot A i sak hvor X var fornærmet.

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 675/15-123 - 16.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A hevdet å være utsatt for ulovlig ransaking begått av en eller flere sivile polititjenestemenn som gjennomførte en politiaksjon i et asylmottak der han bodde. A var ikke selv adressat for politiaksjonen. A mente at det ble gjort søk i lommer og utenpå kroppen som innebar at han ble ransaket. Det forelå ikke ransakingsbeslutning.

Spesialenheten innhentet oppdragslogg fra det aktuelle politidistriktet. Politiet hadde vært på stedet grunnet en narkotikaaksjon. Spesialenheten mottok også et notat der fremgikk at politiet hadde gjennomført id-kontroll av A.

Spesialenheten viste til at det ikke var gjennomført ransaking av A, men id-kontroll.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 533/14-123 – 16.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

A anmeldte politiet for at han i arresten ble sjikanert og tvunget til å gå på en forstuet/brukket fot. Vedlagt anmeldelsen fulgte legeerklæringer.

Spesialenheten innhentet arrestjournal.

A ble pågrepet grunnet mistanke om legemsfornærmelse og ordensforstyrrelse. Han hadde kastet et glass øl på en gjest på et utested. A var tydelig beruset. I arresten satte han madrassen foran kameraet. Han nektet å fjerne den, og madrassen ble tatt fra ham. A fikk ringe advokat. Det ble i arresten forsøkt å snakke med A vedrørende foten, men han nektet å samarbeide, og krevde legetilsyn. A har tidligere behandlet en rekke anmeldelser fra A mot politiet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for utdyping av anmeldelsen, uten at han besvarte Spesialenhetens henvendelse. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 205/15-123 – 16.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE M.M.

A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse, for at han måtte sitte to dager i politiets varetekt og for å ha unnlatt å varsle hans arbeidsgiver etter pågripelsen. A ble pågrepet om kvelden på sin bopel. Han fikk i den forbindelse fremvist et skriftlig grunnlag for pågripelsen. Etter pågripelsen ble han transportert til arresten, hvor han ble holdt i politiets varetekt frem til ettermiddagen. Han ble deretter avhørt av politiet. Ifølge A var det rart at han ble pågrepet på bakgrunn av forklaring om vold og trusler fra fornærmede i en annen sak i politidistriktet, da dette kun var påstander. A mente det var uholdbart at han måtte sitte to dager i arresten før han ble avhørt.    

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, kopi av As anmeldelse av sin fraseparerte kone for falsk anmeldelse, politiets oppdragslogg og utskrift av arresttiltak knyttet til pågripelsen av A og hans opphold i arresten. Spesialenheten var i kontakt med A og As overordnede. Tre tjenestepersoner ble avhørt som mistenkte. Også påtaleansvarlig var registrert som mistenkt i saken.

Det følger av straffeprosessloven § 171 at politiet kan pågripe personer som med skjellig grunn kan mistenkes for en handling om etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og hvor det foreligger unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentakelsesfare. Pågripelsen må heller ikke være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170a.

Det var ingen opplysninger som tydet på at politiets pågripelse av A var uten faktisk eller rettslig grunnlag. Pågripelsen var begrunnet i overtredelse av straffeloven av 1902 § 219 første ledd.

Dersom påtalemyndigheten vil beholde den pågrepne må vedkommende fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling ”snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen”, jf. straffeprosessloven § 183 første ledd. Det fremgår videre av forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 blant annet at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Det samme følger av punkt 9 i arrestinstruksen for Østfold politidistrikt.

A var i politiets varetekt under to døgn. Politiet gjennomførte forut for løslatelsen flere etterforskingsskritt, herunder tre vitneavhør, avhør av A, samt pågripelse av medsiktet i saken. Spesialenheten fant det ikke bevist at det i forbindelse med pågripelsen av A og hans varetektsopphold i sentralarresten var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Etter straffeprosessloven § 182 skal politiet sørge for underretning til den pågrepnes husstand eller en annen han utpeker. Underretning kan imidlertid unnlates dersom det antas at det vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Det følger også av både politiinstruksen § 9-2 annet ledd at blant annet tredjeperson skal varsles uten unødig opphold dersom den pågrepne anmoder om det. I arrestinstruksen for Østfold politidistrikt er det under punkt 8.2 blant annet angitt at dersom den innsatte ber om det skal underretning gis ”snarest mulig og i alminnelighet senest 2 timer” etter at den innsatte er innbrakt til politistasjonen. Det følger videre av punkt 8.4 at det er påtaleansvarlig som skal ta stilling til om underretning skal gis eller ikke.

A ba om at arbeidsgiveren skulle varsles. Dette ble ikke gjort. Spesialenheten kunne imidlertid ikke se at det å ikke sørge for at As ønske om varsling av arbeidsgiver ble fulgt opp, var så klanderverdig at grensen for straffbarhet etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 var overtrådt. Unnlatelsen skyldtes en forglemmelse.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 130/15-123 - 17.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

Ni personer anmeldte tjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med en aksjon. Saken startet ved at tollvesenet ved Svinesund kontrollerte en bosnisk registrert lastebil. Lastebilen skal ha blitt skannet uten anmerkninger, men en narkotikahund markerte for narkotika. Det ble besluttet utsatt tollkontroll og lastebilen fikk kjøre fra stedet. Politiet spanet på lastebilen frem til selskapet X, hvor anmelderne, med unntak av A, ble pågrepet. Selskapets daglige leder ble pågrepet et stykke unna lastebilen. Politiet skal ha kjørt inn i bilen hans uten først å ha forsøkt å få ham til å stoppe. I tillegg rettet flere tjenestepersoner våpen mot ham. Han ble deretter pågrepet og innsatt i arrest. Han fikk ikke vite grunnlaget for pågripelsen før etter lang tid til tross for at han ba om dette. De øvrige anmelderne ble pågrepet på et lagerlokale i forbindelse med at lastebilen ble losset. Politiet ”stormet” lagerlokalet og rettet våpen mot samtlige. De måtte legge seg ned på magen på betonggulvet, og deretter ble de transportert til politihuset. De fikk heller ikke vite grunnlaget for pågripelsen før etter lang tid. Pårørende ble heller ikke varslet til tross for at enkelte skal ha bedt om dette. Det ble ikke funnet narkotika i lastebilen eller i dens gods. Det ble funnet ca. ett gram marihuana på gulvet i lagerlokalet. Anmelderne ble løslatt, og flere måtte gå hjem. Anmelderne mente at det var gitt ordre om bevæpning i strid med våpeninstruksen, at det ble gitt beslutning om pågripelse og/eller ransaking uten at vilkårene var oppfylt, at pågripelse ble utført mer voldsomt enn hva som var nødvendig, at pågripelse ble utført uten å informere den enkelte om pågripelsesgrunn og at pårørende ikke ble varslet. Politiet ble også kritisert for mulig mangelfulle retningslinjer for innsettelser i arrest. 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, politiets oppdragslogg, utskrift av arresttiltak for anmelderne, samt videoopptak av pågripelsene. Det ble tatt fornærmedeavhør og avhør av mistenkte.

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at påtalemyndigheten ved beslutningene om pågripelse og ransaking, hadde opptrådt straffbart. En narkotikahund hadde markerte på lastebilen. Spesialenheten kunne heller ikke se beslutningen om bevæpning kunne lede til straffansvar. Politiet hadde i forkant av aksjonen foretatt en vurdering av det straffbare forholdet mistanken gjaldt og trusselnivået.

Når det gjelder rammene for politiets maktanvendelse er disse angitt i politiloven § 6 jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2, hvor det fremgår at politiet om nødvendig kan bruke makt for å gjennomføre en tjenestehandling. Maktbruken må være forsvarlig og det må ikke brukes sterke midler uten at svakere midler anses utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. Av Politidirektoratets instruks for tvangsmessig stansing av kjøretøy av 1. januar 2010 fremgår i punkt 3 at vegsperring ved blant annet bruk av kjøretøy bare kan benyttes når dette er nødvendig for blant annet å sikre viktige bevis for alvorlige straffbare handlinger. Det fremgår også at dersom tiden tillater det, bør det opprettes en hastighetsbegrensende innsnevring. Spesialenheten kunne ikke se at det fra politiets side ble begått en straffbar handling i forbindelse med aksjonen og pågripelsene. Spesialenheten la vekt på det straffbare forholdet mistanken gjaldt, at det var gitt ordre om bevæpning og nødvendigheten av å få raskt kontroll på både sted og personer for å unngå en eventuell bevisforspillelse og/eller unndragelse. Politiet tilkjennega både verbalt og ved bruk av blålys og bekledning.

Det var ingen holdepunkter for at politiet forsettlig kjørte på daglig leder for å stanse ham. Politiet sto i ro da sammenstøtet fant sted.

Det følger av straffeprosessloven § 177 at den som blir pågrepet skal gis opplysning om det lovbrudd mistanken gjelder. Det fremgår også av politiinstruksen § 9-1 fjerde ledd annet punktum og arrestinstruksen § 2-10 at den pågrepne skal snarest mulig skal gis orientering om grunnlaget for frihetsberøvelsen. Spesialenheten la til grunn at samtlige pågrepne fikk utlevert brosjyre med informasjon om sine rettigheter i arresten. At det tok noe tid fra innsettelsen i arresten til politiet opplyste om grunnlaget for pågripelsene, er ikke straffbart.

Etter straffeprosessloven § 182 skal politiet sørge for underretning til den pågrepnes husstand eller en annen han utpeker. Underretning kan imidlertid unnlates dersom det antas at den vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Det følger også av politiinstruksen § 9-2 annet ledd at etter anmodning fra arrestanten skal pårørende eller advokat varsles uten ”unødig opphold”. Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med varslingen/ den utståtte varslingen.

Det var heller ingen holdepunkter for at politidistriktet hadde mangelfulle rutiner eller retningslinjer, eller at det forela andre forhold som ga grunnlag for foretaksstraff.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.  

 

Sak 843/15-123 - 17.12.2015

ANMELDELSE FOR PLAGSOM ADFERD OG FORFØLGELSE

A anmeldte ansatte i politiet for plagsom adferd og forfølgelse. A viste til at han ble pågrepet og ransaket på en bensinstasjon selv om han ikke hadde vært involvert i ranet som nettopp hadde skjedd der.

Spesialenheten anmodet politiet om kopi av straffesaksdokumentene i ranssaken, men fikk tilbakemelding om at det ikke var registrert en slik sak på aktuelle tid og sted.

Spesialenheten henla saken uten etterforsking da det ikke var rimelig grunn til å iverksette dette. Det var på bakgrunn av sakens opplysning ikke sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

 

Sak 638/15-123 - 17.12.2015

ANMELDELSE FOR FORFALSKING AV DOKUMENT

Spesialenheten mottok en udatert og anonym anmeldelse benevnt ”Forfalsking av PO”. Politiet hadde en leteaksjon etter en politimann som mulig hadde tatt sitt eget liv. Politimannen ble senere funnet i live. I anmeldelsen ble det fremholdt at sjefen på operasjonssentralen X, i ettertid hadde forandret flere ting i oppdragsloggen. Anmelderen hadde hørt rykter om at dette ble gjort for å unngå at den savnede politimannen skulle nektes å reise til utlandet i tjenesten. Anmelderen ønsket ikke å stå frem av hensyn til egne karrieremuligheter.

Spesialenheten innhentet den aktuelle oppdragsloggen. Av oppdragsloggen fremgikk det at det umiddelbart ble iverksatt en leteaksjon.

Etter en gjennomgang av den aktuelle oppdragsloggen fant Spesialenheten ingen holdepunkter for at det var foretatt sletting av noen av føringene som ble gjort i loggen.

Spesialenheten kunne ikke se at de tilføyelsene politioverbetjent X gjorde i oppdragsloggen var i strid med Kripos’ Instruks politioperativt system (PO) av 1. juli 2014. Det fremgikk at tilføyelsene var gjort i ettertid og hvem som hadde gjort dem.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 700/15-123 – 18.12.2015

MELDING OM BRUK AV SKYTEVÅPEN MED DØDSFØLGE

Spesialenheten ble varslet av operasjonsleder ved et politidistrikt om at en tjenesteperson samme dag kl. 13.47 hadde avfyrt skudd mot og truffet Y, som døde av skuddskaden. Hendelsen fant sted under et tjenesteoppdrag ved en leilighet. Avdøde avfyrte også ett skudd mot og skadet en annen polititjenesteperson (X).

Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd som bestemmer at etterforsking skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, uavhengig av om det foreligger grunn til mistanke om en straffbar handling.

Tjenestepersonene som deltok på oppdraget ble avhørt som mistenkte. Spesialenheten mottok dokumentasjon på tjenestepersonenes våpengodkjenning. Det ble innhentet helseopplysninger om skaden tjenesteperson X ble påført. Tre tjenestepersoner ble avhørt som vitner. Avdødes ekssamboer ble avhørt som vitne. Det samme ble to som bodde i samme blokk som avdøde. Ingen av disse var øyevitner til hendelsen.

Spesialenheten innhentet politiets operasjonslogg (PO-logg) og lydlogg knyttet til hendelsen, politidistriktets ordre om midlertidig bevæpning av 28. april 2015 og ”Oppgaveløsning og tjenesteutøvelse Bevæpningsinstruks” av 19. juni 2008. Det ble innhentet kopi av dokumenter i sak som gjaldt etterforsking av hendelsen mot avdøde. Kripos bisto med kriminaltekniske undersøkelser av både åstedet og beslag. Kripos foretok også en 3D skanning av åstedet.

Folkehelseinstituttet gjennomførte sakkyndig likundersøkelse av avdøde og utarbeidet en foreløpig og en endelig obduksjonsrapport. Spesialenheten mottok også uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon etter behandling av Folkehelseinstituttets rapport. 

Det ble oppnevnt bistandsadvokat for avdødes etterlatte, og tjenestemannen som skøy Y, ble bistått av advokat.

Spesialenheten vurderte om politiets vurderinger og beslutninger om hvordan oppdraget skulle løses, kunne innebære straffbar opptreden etter straffeloven av 1902 § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Det er i Høyesterett lagt til grunn at det må være et spillerom før man konstaterer at dårlig utførelse av en tjenestemanns arbeid representerer en straffbar handling, og terskelen for å anvende straffeloven § 325 første ledd nr. 1 er etter rettspraksis høy.

Utgangspunktet for at politiet den aktuelle dagen oppsøkte avdøde var meldingen fra hans ekssamboer, politiets undersøkelser av avdøde i deres registre og påtalemyndighetens beslutning om pågripelse og ransaking. Tjenestepersonene var bevæpnet med pistol i samsvar med politidistrikts ordre om bevæpning av 28. april 2015. Spesialenheten kunne ikke se at det kunne rettes bebreidelser mot tjenestepersonene i forbindelse med utarbeidelse av planen for å løse oppdraget. Tvert imot viste etterforskingsresultatet at det ble foretatt en god taktisk vurdering av hvordan oppdraget skulle løses, ut fra de opplysninger politiet hadde om avdøde. Det var heller ingen grunn til å bebreide tjenestepersonene for måten det ble opprettet kontakt med avdøde på. Spesialenheten mener derfor at saken for tjenestepersonene blir å henlegge etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.

Det var på det rene at politiførstebetjent Z avfyrte skuddet som traff avdøde og at skuddskaden var dødelig. Spesialenheten vurderte om politiførstebetjent Zs bruk av skytevåpen representerte en straffbar handling. Den aktuelle bestemmelse ble vurdert etter straffeloven av 1902 § 233 om drap. Politiførstebetjent Z hadde forvoldt en annens død og måtte, slik våpenet ble brukt, ha ansett dødsfølgen som overveiende sannsynlig.

Det følger av politiloven § 6 annet ledd at politiet ikke skal ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Det grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet for politiets maktutøvelse er ytterligere presisert i våpeninstruksen § 19 første ledd, hvor det fremgår at skytevåpen bare må brukes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke ville føre frem. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd bokstav a) at skytevåpen bare må brukes når ”politimannen selv eller andre trues med våpen eller annen alvorlig voldsanvendelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade”.

Det er tjenestepersonen selv som er ansvarlig for at beslutningen om bruk av våpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf. våpeninstruksen § 16 første ledd. I bestemmelsens fjerde ledd er det angitt at dersom våpen brukes, skal skadevirkningen søkes begrenset mest mulig. Dette kan ha betydning for hvor skudd rettes.

Spesialenheten mente at politiførstebetjent Zs bruk av skytevåpen i dette tilfellet var nødvendig og i samsvar med regelverket. Tjenestepersonene ga seg til kjenne som politi da det ble opprettet kontakt med avdøde. På bakgrunn av etterforskingsresultatet la Spesialenheten til grunn at avdødes opptreden medførte at tjenestepersonene befant seg i en akutt trusselsituasjon hvor det var en reell fare for at en og/eller flere av dem kunne bli drept eller alvorlig skadet av avdøde. I en situasjon som den foreliggende, hvor det var nødvendig at avdøde umiddelbart ble satt ut av spill, var det lovlig å rette skuddet mot avdødes kropp, selv om dette med stor grad av sannsynlighet ville medføre død eller livstruende skade. Politiførstebetjent Zs bruk av skytevåpen var således rettmessig etter våpeninstruksen § 19 annet ledd bokstav a).

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 270/15-123 – 21.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte tjenestepersoner for ulovlig ransaking av hans og Bs leilighet. Tre politibetjenter tok seg inn i leiligheten mellom klokken 04.00 og 06.00, og vekket A og B, som lå og sov. Politibetjentene spurte hva de gjorde i leiligheten og ba dem om å avklare eierforholdet, samt å fremvise legitimasjon. De opplyste til politibetjentene at de leide leiligheten gjennom en utleiemegler og at de hadde bodd der siden august 2014. Politiet opplyst at de hadde tatt en ”fyllekjører” som hadde nøkkel til leiligheten og som hadde fortalt politiet at han bodde der. Politiet hadde derfor brukt nøkkelen til å ta seg inn i leiligheten for ”å sjekke”. Det ble ikke gitt noen nærmere forklaring utover dette. Tjenestemennene var i leiligheten i ca. 30-45 minutter. A mente seg utsatt for et ulovlig tvangsmiddel fra politiet.

Spesialenheten opprettet ved mottak av anmeldelsen sak knyttet til hjemmel for ransakingen og selve utførelse av ransaking. Denne saken er henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Anmeldelsen reiste i tillegg spørsmål om mulig kompetanseoverskridelse i forbindelse med beslutningen om husransaking. A og B hadde ikke rett til innsyn i politiets straffesak mot “fyllekjøreren” Y, og nærværende sak ble derfor opprettet.

Spesialenheten innhentet kopi av sak X med vedleggsaker fra politidistriktet, samt politiets operasjonslogg (PO) knyttet til den aktuelle hendelsen. De involverte tjenestepersonene ble avhørt som mistenkt.

Det følger av straffeprosessloven § 192 første ledd og § 195 første ledd at når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av henholdsvis vedkommendes bolig og vedkommendes person.

Primærkompetansen til å beslutte person- og husransakelse er tillagt retten, jf. straffeprosessloven § 197 første ledd. Etter bestemmelsens annet ledd har påtalemyndigheten kompetanse til å beslutte ransaking når det er fare ved opphold. Uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten, kan en politimann foreta ransaking blant annet når en person treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 første ledd nr. 2.

Ut fra sakens opplysning fant Spesialenheten at de materielle vilkårene for ransaking av Ys person og bil var oppfylt, idet det forelå skjellig grunn til mistanke om blant annet bruk og oppbevaring av narkotika. Det ble under ransakelsene også gjort funn av blant annet narkotika og våpen som var egnet til å styrke mistanken mot Y.

Spesialenheten mener derimot at politibetjentene ikke hadde kompetanse til å beslutte ransaking av Y fordi politibetjentene hadde både tid og anledning til å fremlegge spørsmålet om husransakelse for påtalemyndigheten ved jourhavende jurist. Dette gjaldt både forut for det første forsøket på ransaking og forut for at de låste seg inn i leiligheten. Etter Spesialenhetens syn ville påtalemyndigheten i dette tilfellet hatt kompetansen til å beslutte ransaking.

Spesialenheten mente at overskridelsen av kompetansen til å beslutte ransaking av Ys bopel ikke innebar en overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1.  I følge politibetjentenes forklaringer skyldtes den manglende innhentingen av beslutning fra påtalemyndigheten trolig en kommunikasjonssvikt på stedet. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at det var tale om en feilvurdering av kompetansen. Det var heller ikke tale om en bevisst tilsidesettelse av kompetansereglene. Spesialenheten hadde i sin vurdering også i noen grad sett hen til at de materielle vilkårene for husransakelse var oppfylt.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

November

Sak 551/14-123 - 02.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte to ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt mot ham. Han var i Norge som turist og hadde ikke gjort noe galt. Så ble han oppsøkt av to sivile personer som tvang ham i bakken og brukte håndjern på ham. Han ropte og strittet i mot fordi han trodde at han ble ranet. Han fikk flere små blødende sår som følge av dette.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal. To personer ble avhørt som vitner og politibetjentene ble avhørt som mistenkt.

Politibetjentene forklarte at de arbeidet på narkotikaavsnittet og at de var ute og spanet i sivilt da de fikk øye på mannen.  Han var i et område hvor det ofte ble omsatt narkotika og han så seg ofte rundt før han kontaktet en yngre kvinne på gaten. Det så ut som om hun reagerte negativt på noe som ble sagt. Politibetjentene kontaktet mannen for å snakke med ham om hendelsen.  De legitimerte seg ved å vise frem som politiskiltene sine og sa de var fra politiet. Mannen trakk seg tilbake som om han ville forlate stedet og/eller begynte å veive med armene. Tjenestemennene tok tak i armene hans, og han begynte da å skrike og vill komme seg løs. Han ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Etter at de hadde satt på ham håndjern forsøkte politibetjentene på nytt å forklare hvem de var, men mannen trodde ikke på dem. Heller ikke etter at en uniformert patrulje ankom stedet trodde han på dem. Han ble dimitter etter å ha roet seg.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjentene hadde brukt mer makt enn nødvendig. Spesialenheten mente imidlertid at det forelå usikkerhet om situasjonens alvor, tjenestens formål og omstendighetene for øvrig tilsa at det var påkrevd å bruke så vidt mye makt mot A med det faktiske utgangspunktet som forelå.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 543/15-123 - 03.11.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE M.V

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig pågripelse og for å ha sittet for lenge i arresten. Videre mente han at det ikke var grunnlag for å bøtelegge ham. Han hadde ikke vært beruset selv om han hadde drukket 3 glass vin.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Sakens dokumenter viste at A`s kjæreste hadde kontaktet politiet og bedt om bistand. De rykket ut til stedet som lå i sentrum av en større by. Hun ville ikke at A skulle få overnatte i leiligheten fordi han var så sint og vemmelig mot henne. Dessuten var hennes 15 år gamle sønn der.

Politiet ba A om å forholde seg i ro mens de diskuterte situasjonen. A løp da bortover, for så å løpe i ring og le høyt. Han fikk flere pålegg om å slutte med dette og forbipasserende reagerte på hans opptreden. Politimennene anholdt deretter A, som strittet imot og ble kverulerende og vanskelig. De mente at A var beruset og han ble derfor innsatt i arrest. Neste morgen ble han dimittert og ilagt en bot for i beruset tilstand å ha forstyrret den alminnelige ro og orden.

Spesialenheten fant etter dette at politiet ikke hadde begått en straffbar handling og henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 714/14-123 - 03.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B og politibetjent C for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med henleggelse av straffesak, manglende behandling av klage over politiets henleggelsesbeslutning, samt manglende utlevering av beslag.

 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter og var i kontakt med advokat X. Politiadvokat B og politibetjent C ble avhørt som mistenkte.

 

Spesialenheten gjennomgikk beslagshåndteringen i saken og politiets behandling av saken for øvrig.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 492/14-123 - 06.11.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG RANSAKING

A anmeldte ansatte i politiet og påtalemyndigheten for å ha blitt pågrepet og innbragt til politistasjonen mistenkt for å ha brukt narkotika. A avviste at han hadde brukt narkotika. Han ble ransaket og det ble tatt urinprøve. Politiet fant ikke spor etter narkotika, men ransaket likevel i boligen hans. As venn ble også utsatt for samme mistanke og samme behandling.

Spesialenheten avhørte to politibetjenter og en politijurist som mistenkt i saken.  Videre ble fem personer avhørt som vitner. Kopi av politiets straffesaksdokumenter mot de mistenkte ble innhentet.

Politiets dokumenter viste at flere politibetjenter hadde vurdert A og vennen hans som påvirket av narkotika på grunn av rødhet i øynene, store pupiller og cannabislukt. Det ble forsøkt tegn- og symptomtest, men de to mennene klarte ikke/ville ikke gjennomføre testen. Jourhavende politijurist besluttet at det skulle tas kroppslig undersøkelse i form av en hurtigtest i urinen. Denne ga ikke utslag på cannabis, men tjenestemennene mente at A og vennen hans hadde brukt syntetisk cannabis som ikke ble påvist i urinprøven. Av den grunn ble det også besluttet å gjennomføre ransaking hos de to. Det var låst hos A slik at politiet ikke kom inn i leiligheten hans. Det ble ikke funnet spor etter narkotika hos vennen. Begge ble løslatt etter å ha vært pågrepet i ca 3 timer. I ettertid var straffesakene henlagt etter bevisets stilling.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling. Det kunne stilles spørsmål ved om grunnvilkåret “skjellig grunn til mistanke” om bruk av narkotika forelå etter at hurtigtestene ikke ga utslag. Samtidig hadde ikke politiet på dette tidspunktet kjennskap til at det for å får kunnskap om mulig påvirkning av syntetisk cannabis burde ha tatt blodprøve.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang fordi det ikke var skrevet rapport etter kroppslig undersøkelse.

 

Sak 207-15-123 – 06.11.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG KROPPSLIG UNDERSØKELSE VED INNSETTING I ARREST

A anmeldte at han måtte gjennomgå full stripping og undersøkelse av kroppens hulrom. Dette til tross for at han var edru, kom rett fra kafébesøk med sin datter, og det ikke var grunnlag for å mistenke ham for å ha våpen eller narkotika på seg. Hauge opplevde behandlingen han ble utsatt for som svært krenkende og ydmykende.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak, oppdragslogg og arrestjournal.

Politidistriktets arrestinstruks ble innhentet. I februar 2012 skjedde en endring i instruksen slik at omfanget og gjennomføringen av visitasjonen må skje etter en konkret vurdering hvor nødvendigheten av og forholdsmessigheten ved tiltaket må tillegges vekt.

A ble avhørt for en nærmere beskrivelse av det anmeldte forhold. Videre ble politiførstebetjent B og politibetjent C avhørt som mistenkt i saken.

Påtaleleder D ble avhørt som mistenkt og stasjonssjef E som vitne i forhold til etterforsking av spørsmålet om nevnte endring i Østfold politidistrikts arrestinstruks var tilstrekkelig bekjentgjort for de ansatte.

På bakgrunn av Riksadvokatens beslutning om ytterligere etterforskingsskritt ble det tatt oppfølgende avhør av politiadvokat F.

Spesialenheten la til grunn at A i arresten måtte kle seg naken og deretter bli visuelt kontrollert om han hadde gjemt en farlig gjenstand i skrittet eller mellom rumpeballene. De opplysninger som politiet hadde om A tilsa etter Spesialenheten vurdering at han måtte visiteres grundig før innsettelse i arresten. Dette gjaldt ikke bare i forhold til våpen, men også i forhold til andre gjenstander som var egnet til skade vedkommende selv eller andre med. Dette kunne være så små gjenstander at de ikke vil blir oppdaget bare ved en visuell inspeksjon utenpå trusen. Spesialenheten fant således ikke bevismessig holdepunkt for at tjenestemennene begikk en straffbar handling ved å gjennomføre visitasjonen av ham slik som beskrevet. Det ble vist til at det ble tatt en konkret vurdering om nødvendigheten av og forholdsmessigheten ved inngrepet. Det forelå således ikke objektive holdepunkter i saken for at politiet ikke hadde opplysninger om A som viste at en fullstendig visitasjon var unødvendig og uforholdsmessig.

Det var heller ikke bevismessig grunnlag for at bestemmelsen i arrestinstruksen for Østfold politidistrikt om at det skal skje en konkret vurdering av nødvendigheten av og forholdsmessigheten ved en full visitasjon, ikke hadde vært bekjentgjort ovenfor de ansatte i distriktet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 305/15-123 – 06.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

A anmeldte to ansatte i politiet for deres opptreden i forbindelse med et oppdrag. As datter er rusmisbruker og hele familien var sterkt berørt av hennes rusmisbruk. De hadde strukket seg langt i forsøk på å hjelpe henne. Hun leide en leilighet som A eier. Det oppsto en krangel mellom A og datteren. Datteren ble etter hvert så rasende at hun kastet ting i gulvet. Hun bet A i armen kastet klorin på ham og skrek at hun ville ringe politiet. Politiet ankom og A mente at han ikke ble hørt da han forsøkte å forklare situasjonen omkring datteren. Tjenestemennene gikk i stedet inn og snakket med datteren. Da de kom tilbake virket de forutinntatte, og la datterens forklaring om hendelsesforløpet til grunn. Istedenfor å ta fatt i de virkelige problemene, forlangte tjenestemennene å få overlevert nøkler til en VW Passat som tilhørte datteren. Ifølge A hadde han fratatt datteren bilen som hun fjorten dager tidligere hadde kjørt ulovlig, og fordi hun ruspåvirket representerte en betydelig risiko for seg selv og andre i trafikken. Det var A som betalte forsikring, drivstoff, reparasjoner, årsavgift mv på denne bilen. Tjenestemennene sa at A ville bli anmeldt dersom han ikke leverte nøklene, og A følte at han ble tvunget til dette.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal.

Selv om de forhold som var beskrevet i anmeldelsen ble lagt til grunn var det ikke sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling i tjenesten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

Saken ble etter As ønske sendt til politidistriktet for klagebehandling.

 

Sak 94/15-123 – 09.11.2015

ANMELDELSE FOR TIDSBRUK VED ETTERFORSKING OG PÅTALEBEHANDLING AV VOLDTEKTSSAK

A anmeldte et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten knyttet til tidsbruk ved etterforskingen og påtalehåndteringen av sak om voldtekt. Voldtekten ble anmeldt samme dag som den ble begått. Saken ble etter 21 ½ måned henlagt på grunn av bevisets stilling. Henleggelsen ble påklaget av A, men saken ble ikke oversendt statsadvokaten før etter at den absolutte omgjøringsfristen på 3 måneder var overskredet.

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumentene i saken der A hadde anmeldt voldtekten.

Ved gjennomgang av saksdokumentene viste at politiet innledningsvis hadde foretatt en del etterforskingsskritt, men at saken i nærmere 1 ½ år hadde ligget i bero uten at det var foretatt nevneverdig etterforsking. Voldtekter er en sakstype som er gitt prioritering av Riksadvokaten, og skal gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Unødig liggetid skal unngås.

Riksadvokaten har videre uttalt at manglende behandling av straffesak over tid vil kunne rammes av straffeloven §§ 324 og § 325, men at det i utgangspunktet på utvises varsomhet med å straffebelegge lang saksbehandlingstid. Forsinkelser kan være forårsaket av stort arbeidspress, bemanningsproblemer etc. Videre må det for politifolk som for andre tjenestemenn være et spillerom før man konstaterer at dårlig utførelse av arbeidet representerer en straffbar handling, jf. Rt-1995-1195.

Saksgangen og de etterforskingsskritt som var gjort ble vurdert opp mot sakstypen og innholdet i politianmeldelsen. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestepersoner hver for seg, eller politidistriktet som sådan hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten bemerket at det var uheldig at en sak som etter Riksadvokatens rundskriv skal prioriteres ble behandlet så vidt sent. Det var også kritikkverdig at saken ble liggende så lenge at A ikke fikk anledning til å få sin klage realitetsbehandlet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang slik at politidistriktet kunne gå igjennom sine rutiner i forhold til behandling av prioriterte saker.

 

Sak 373/15-123 - 10.11.2015

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

A anmeldte politiadvokat B for blant annet å nekte å informere om påtaleavgjørelse, unnlate å informere om ankerettigheter, nekte/motsette selve anken og diverse forhold som kun gjaldt politiadvokat B. A vist til at han våren 2013 anmeldte to saker til politiet med en måneds mellomrom. Politiadvokat B henla den første saken og Jespersen anmeldte politiadvokat B til Spesialenheten før hun hadde avgjort den andre saken. Ifølge A var saken som knyttet seg til anmeldelsen av politiadvokat B fortsatt til behandling et sted i påtalemyndigheten på grunn av korrupsjon flere steder, inkludert hos Spesialenheten.

Politiadvokat Bs håndtering av politiets sak X, herunder As anførsler om manglende mottak av klage, var behandlet av Spesialenheten i sakene Y og Z. Begge saker ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at politiadvokat B eller ansatte i politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med de forhold A hadde beskrevet i anmeldelsen.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 397/15-123 – 10.11.2015

ANFØRELS OM TJENESTEFORSØMMELSE

A anførte i brev til statsadvokaten at statsadvokat B hadde begått tjenesteforsømmelse. Statsadvokatembetet oppfattet As henvendelse som en anmeldelse, og saken ble oversendt Spesialenheten. A sendte deretter e-post til Spesialenheten og opplyste at hans henvendelse ikke var en anmeldelse, men en begjæring om gjenåpning.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 344/15-123 - 10.11.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING/INNBRUDD  

A anmeldte den som urettmessig brøt opp låsen på As garderobeskap ved et politihus, ransaket skapet og plomberte det. I anmeldelse var det vist til en e-post fra As leder ved politidistriktet, hvor det fremgikk at politiet ønsket å hente inn As sambandsutstyr for en oppdatering og at det i den forbindelse ble åpnet et umerket skap, som trolig var As. Det fremgår også at det ikke ble tatt noe fra skapet og at det ble plombert. A ble i e-posten bedt om å komme innom med nøkler slik at sambandet kunne tas ut av skapet.

Ut fra opplysningene i saken la Spesialenheten til grunn at politiet hadde behov for å få tilgang til etatens sambandsutstyr for oppdateringer. Det er opplyst at sambandsutstyret blir oppbevart i garderobeskap på politihuset. Sett hen til formålet og det faktum at garderobeskapet som ble åpnet var umerket, fant Spesialenheten ut fra sakens opplysninger ikke holdepunkter for at tjenestemenn ved politidistriktet hadde gjort seg skyldige i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som er beskrevet i anmeldelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 260/15-123 - 10.11.2015

ANMELDELSE FOR FALSK ANMELDELSE  

A anmeldte politidistriktet for falsk anmeldelse. A ble for ca. 2 år siden ble anmeldt av politiet fordi hun nektet å oppgi personalia. Hun mente politiet opptrådte ubehagelig og respektløst. Hun benyttet derfor sin rett til å forholde seg taus for å beskytte seg mot krenkelse. Hun ga politiet tillatelse til å sjekke hennes rom, men ikke hennes pc. Winje opplyste at hun ble nektet å hente seg noe å drikke og at hun i den forbindelse ble kalt gammel dame.

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra politiet.

Politiet opprettet anmeldelse mot A for å ha oppgitt uriktig personalia. Politiet hadde fått melding om tyveri på Y gjestehus. I forbindelse med oppdraget kom navnet X opp. Han skulle angivelig bo på gjestehuset sammen med sin mor. En politipatrulje reiste til gjestehuset og ble av en ansatt vist rommet X skulle bo på. Politiet ble møtt av en kvinne. Hun ble spurt om hvem hun var, noe hun nektet å svare på. Kvinnen, som etter hvert ble identifisert som A, ble flere ganger bedt om å oppgi personalia. Hun ble også fortalt at dersom hun ikke oppga personalia, ville hun bli anmeldt for dette. A opplyste at hun ikke hadde noen grunn til å snakke med politiet fordi hun ikke hadde gjort noe galt. Hun mente også at politiet trakasserte henne, og ga utrykk for at hun ikke likte politiet. A ble ilagt et forelegg på kr 6.000.

Spesialenheten fant ingen konkrete holdepunkter som sannsynliggjorde at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Etter politiloven § 5 plikter enhver straks å rette seg etter de pålegg politiet gir. Etter straffeloven av 1902 § 333 var det straffbart å nekte å oppgi navn overfor en polititjenesteperson.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 457/15-123 - 12.11.2015

ANMELDELSE FOR FALSK ANMELDELSE  

A anmeldte politioverbetjent B og lensmann C for falsk anklage. A hadde fått besøksforbud på X sykehjem basert på opplysninger fra lensmannen om at hun under et besøk på sykehjemmet var ustabil og bevæpnet med en kniv hun hadde stjålet på sykehjemmet. A opplyste at hun hadde vært på besøk hos sin mor. Hun hadde med seg en kniv for å beskjære roser som var oppbevart på morens rom. Rosene skulle brukes i forbindelse med hennes fars begravelse samme dag. A var ikke kjent med at det ikke er lov til å bære med seg kniv med mer enn 9 cm langt knivblad. På vei inn til sykehjemmet den aktuelle dagen møtte sin bror. Han tok kvelertak på henne. Personalet ba henne etter hvert om å gå ellers ville de varsle politiet. A gikk da ut på en veranda for å vente på politiet. Da B og C kom til stedet, tok A kniven, en skarp fruktkniv på ca. 15 cm, opp av kåpelommen og la den på et bord. Lensmannen tok beslag i kniven. A måtte bli med til politistasjonen og måtte bli værende der til begravelsen var over. Hun fikk besøksforbud mot sykehjemmet.

Besøksforbudet ble ilagt etter begjæring fra tjenesteleder og avdelingsleder ved X sykehjem. Tingretten opprettholdt besøksforbudet. Det er i kjennelsen vist til at A hadde med seg en kniv til sykehjemmet. Det er imidlertid ved rettens vurdering også lagt vekt på en rekke andre omstendigheter rundt As opptreden og atferd på sykehjemmet over et lenger tidsrom.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politioverbetjent B eller lensmann C har opptrådt straffbart i forbindelse med håndteringen av saken mot A.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 734/15-123 - 16.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN   

A anmeldte anmeldt politiførstebetjent B for straffbar opptreden i sammenheng med sak som gjelder vold i nære relasjoner. A var i oktober 2008 i kontakt med politiet fordi hennes daværende samboer hadde utøvet vold mot henne. A ble av legevakten anbefalt å oppsøke politiet. Hun ble møtt av politiførstebetjent B. I følge A opplevde hun at han bagatelliserte hendelsen. Det ble ikke iverksatt undersøkelser/etterforsking og hun fikk ikke tilbud om bistandsadvokat. A ba Spesialenheten vurdere om politiførstebetjent B kunne klandres for at han i forbindelse As kontakt med ham i oktober 2008 ikke sikret bevis for at hun hadde blitt utsatt for vold og at han ikke bidro til at det ble iverksatt etterforsking mot samboeren. Hun ba videre Spesialenheten om å vurdere om politiførstebetjent A hadde handlet straffbart i juni 2009 ved at han ikke sikret spor i forbindelse med at A ble funnet livløs i sitt hjem. A anførte at hun kunne ha blitt spart for omfattende mishandling dersom politiet hadde tatt hennes henvendelse på alvor allerede i oktober 2008. 

Spesialenheten innhentet politidokumentene fra straffesaken mot As samboer og politiets oppdragslogg for 2008. 

Med bakgrunn i føringene i politiets oppdragslogg etter As kontakt med politiførstebetjent B i oktober 2008, oppfattet Spesialenheten det slik at A ikke ønsket å anmelde sin daværende samboer, men ville informere politiet. Spesialenheten mente imidlertid at politibetjent B burde ha videreformidlet As opplysninger til påtalemyndigheten for vurdering av om etterforsking skulle iverksettes. Det ble bemerket at påtalemyndigheten ikke hadde mulighet til å gjøre seg kjent med opplysningene på egen hånd siden de kun var nedtegnet i politiets oppdragslogg. Spesialenheten fant likevel ikke at politiførstebetjent B hadde begått straffbar tjenestehandling eller tjenesteunnlatelse i sin kontakt med A.

Det anmeldte forholdet hadde skjedd for ca. 6 og 7 år siden. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven §§ 325 og 324 ville i dag uansett være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

Saken ble henlagt som foreldet.

 

Sak 649/15-123 - 16.11.2015

ANMELDELSE FOR TORTUR, VOLD OG URETTMESSIG STRAFFORFØLGING MV.

A anmeldt et politidistrikt for gjentatte krenkelser, tortur, vold, urettmessig strafforfølgelse og ulovlig frihetsberøvelse. Hun anmeldte også enkelte polititjenestepersoner for medvirkning til å skjule kriminelle handlinger utført av venner og kolleger i politidistriktet i saker hvor hun var omhandlet. A opplyste at hennes eiendom ble invadert av to politibetjenter og en politihøgskolestudent. Polititjenestepersonene fremsatte grove trusler om at de skulle skyte henne og hundene om hun ikke åpnet døren. Til tross for at hun ba dem vente fordi hun nettopp hadde hentet to hunder hun skulle passe og var i telefon med en i dobermannklubben, slo politiet i døren og brøt den opp. I følge A virket polititjenestepersonene aggressive og de ville ikke høre på henne. De vred armene hennes brutalt og påsatte henne håndjern på en måte som gjorde at hun fikk store blødninger i håndleddene og brudd i et ben ved lillefingeren. I arresten ble behandlet på en nedverdigende måte. Hun ble truet til å kle av seg foran et kamera på cellen, til tross for at hun ikke hadde noen formell mistanke mot seg. Hun fikk heller ikke ringe advokat. A opplyste at hun også ble utsatt for noe tilsvarende ved en annen anledning.

Etter en gjennomgang av anmeldelsen, sammenholdt med sakens øvrige opplysninger fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A hevdet å ha fått store blødninger og brukket en finger som følge av politiets håndjernsbruk uten at dette syntes å ha vært noe tema da hun kort tid etter pågripelsen ble fremstilt for legevakten for å få skrevet ut nødvendige hjertemedisiner. Det syntes heller ikke sannsynlig at tjenestepersonene som pågrepet A hadde truet med å skyte henne og hundene.

Alle som innsettes i arrest skal visiteres og fratas verdisaker, rusmidler og gjenstander egnet til skade av den innbrakte selv eller andre, jf. politiloven § 10 annet og tredje ledd og politiinstruksen § 9-3 første punktum. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at en visitasjon i form av avkledning i dette tilfellet innebar en straffbar handling fra politiets side.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 503/15-123 - 18.11.2015

ANMELDELSE FOR UROVEKKENDE OG TRUENDE ADFERD

A klaget på urovekkende og truende adferd fra en tjenesteperson. As mor var på politistasjonen for å få stemplet et garantistskjema til søknad om besøksvisum. Dette skal de ha gjort flere ganger tidligere. En tjenestemann nektet å stemple papirene. Han sendte As mor på dør og ga henne beskjed om at hun ikke kunne ta med så mange inn. Moren gikk ut til A og fortalte dette. A gikk inn på politistasjonen og fremla saken på nytt for tjenestemannen. Tjenestemannen sa da ”Ut! Ut herfra!” I følge A nektet tjenestemannen henne å snakke med hans overordnede, han nektet å oppgi sitt tjenestenummer og stilte seg tett inntil A truet med å gi henne pålegg dersom hun ikke gikk ut. A opplyste at hun var spaltist i en landsdekkende avis. Det endte med at vaktleder stemplet og signerte papirene.

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i politiets straffesak mot A, samt kopi av oppdragsloggen. Spesialenheten beslagla overvåkningsvideo fra politistasjonen fra det aktuelle tidspunktet. 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at ansatte i politiet har begått en straffbar handling i tjenesten. På bakgrunn av anmeldelsen av A og egenrapporter i straffesaken mot henne, la Spesialenheten til grunn at A opptrådte på en måte som ga politiet grunn til å be om hennes personalia og be henne forlate politistasjonen. Ut fra beskrivelsen av hennes adferd, var det heller ikke hold i anførslene om at anmeldelsen av henne var en form for hevnaksjon fra politibetjent Xs side.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 261/15-123 - 18.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte tjenestemenn for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med ransaking på As bopel. A fikk ikke vite hvorfor politiet var på adressen. Det kom flere politimenn. Den ene hadde på seg skuddsikker vest. A reagerte veldig på dette, og ble redd og sint. Hun så også at politiet bar våpen. Politiet stilte henne spørsmål om et gaupefall.

 

A reagerte på at hun ikke ble varslet og informert om ransakingen i hennes hjem, og at fire bevæpnede politimenn foresto ransakingen. Hun mente også at det var sløsing med ressurser at fire politimenn skulle bruke en hel dag på dette. Hun opplevde hendelsen som ubehagelig og kjente seg i etterkant utrygg i eget hjem.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i politiets straffesak. Det var ikke gjort føringer i oppdragsloggen.

Det forelå en rettslig beslutning om ransaking hos X, som hadde opphold på adressen. I henhold til straffeprosessloven § 200 første ledd første punktum skal beslutning om ransaking leses opp eller forevises før ransaking settes i verk. Beslutningen var rettet mot X. A ble informert om at det skulle ransakes. Det fremgår av sakens dokumenter at politiet ventet med ransakingen til X kom hjem, og i henhold til anmeldelsen fra A var politiet i dialog med X før ransakingen ble påbegynt.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 33/15-123 - 19.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A redegjort for en hendelse som fant sted på kvelden hvor politiet kom til hennes bopel for å bistå i forbindelse med en innleggelse på X. I følge A brukte politiet uforholdsmessig mye makt mot henne, sett hen til at hun ikke utøvde vold mot politiet og var svak og psykisk ustabil. Vedlagt anmeldelsen fulgte journalnotater fra Akuttseksjon C på X sykehus, hvor A var innlagt i perioden 4. til 18. desember 2014.

Spesialenheten innhentet kopi politiets oppdragslogg. To tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt.

Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte bistand til andre offentlige myndigheter når dette følger av lov eller sedvane. Politiets adgang til å bruke fysisk makt under tjenesteutførelsen er forankret i politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Det fremgår her at politiet har adgang til å bruke fysisk makt for å løse et tjenesteoppdrag i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.

Formålet med politiets oppdrag var å bistå helsevesenet med å gjennomføre en beslutning om innleggelse av A. Det er på det rene at hun motsatte seg dette, til tross for at det ble gjort flere forsøkt fra helsepersonell, politiet og hennes ektemann og svigerinne på å få henne til frivillig å forlate huset.

På bakgrunn av etterforskingsresultatet fant Spesialenheten ingen holdepunkter for at politiet anvendte mer makt enn hva som var nødvendig for å utføre oppdraget. At politibetjentene tok tak i As armer og slepte henne med seg i stedet for å løfte henne, kan ikke vurderes som uforholdsmessig maktbruk. Det ble vist til at hun var urolig og at det derfor kunne innebære en større risiko for skade om de løftet og bar henne. På bakgrunn beskrivelsene av As atferd på utsiden av huset, fremsto det heller ikke som uforholdsmessig å påsette henne håndjern og spyttmaske.

As påstander om arrogant atferd og at politibetjentene skal ha tråkket på henne utenfor huset og ledd av henne i bilen, var ikke underbygget av noen av de øvrige forklaringene i saken.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 341/15-123 - 19.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte ansatte ved et politidistrikt for legemskrenkelse. A observerte en person som forsøkte å snike i taxikøen og som lagde bråk. Da personen kom mot A og hans følge, løp A mot personen, slang ham i bakken, satte seg oppå ham og sa at han måtte skjerpe seg. Kort tid etter dette kom noen løpende mot A og dro ham bort. A registrerte etter hvert at det var politiet som hadde dratt ham bort. Plutselig ble han spent bein på og han landet på ansiktet. Han fikk problemer med å puste. Han ble liggende på bakken en liten stund og ble etter hvert reist opp og påført håndjern. Han merket at han blødde. Etter en stund ble han kjørt av politiet til legevakten. A etterlyste svar på hvorfor han ble håndtert så hardt av politiet. Han måtte som følge av politiets opptreden sy fem sting i ansiktet, han skadet nesen og en tann og fikk ødelagt briller og klær.

Spesialenheten innhentet kopi politiets straffesak mot A og oppdragslogg.

En sivil patrulje fikk øye på at A lå oppå X. Patruljen kjørte ned til taxikøen og skilte partene fra hverandre. X ønsket å anmelde forholdet, og forklarte på stedet at A hadde slått ham i ansiktet og at han hadde endt på bakken. X blødde fra nesen og hadde et sår på venstre kinn. X ble påført nesebrudd og hjernerystelse. A ble ført bort fra taxikøen, og han ble flere ganger bedt om å ta hendene bak på ryggen for håndjernpåsett. A strittet imot ved at han spente armene og trakk dem inn mot kroppen. En annen patrulje kom til og bisto. To av tjenestemennene tok tak i As armer og la ham fremover. A traff asfalten og grusen med ansiktet og han begynte å blø.

Rammene for politiets maktanvendelse er angitt i politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Det følger av politiloven § 6 fjerde ledd at politiet kan bruke makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 241/15-123 - 19.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte at han på politistasjonen ble ”revet” ut av en politibil av politibetjent B. A var da påsatt håndjern. I følge anmeldelsen skal A ha fått nerveskader i høyre arm og skulder.

Spesialenheten har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med A for utdypende forklaring. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets dokumenter og politiets oppdragslogg.

Spesialenheten fant ikke at det var opplysninger i saken som tilsa at det var rimelig grunn til å undersøke om politibetjent B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til opplysningene i saken om at A, etter pågripelsen og i påvente av innsettelse i arresten, utviste truende adferd mot politibetjent B. A etterkom ikke Bs pålegg om å stanse, men fortsatte med verbale utsagn og flere spark, hvorav et av sparkene traff B. I slike situasjoner vil politiet ha anledning til å bruke makt. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 636/14-123 - 19.11.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE OPPFØLGING UNDER OPPHOLD I ARREST

A anmeldte politiet for manglende oppfølging for diabetes under opphold i arresten. A hadde vært ute på byen med venner. Han kom i krangel og ble satt på glattcelle. Før han ble satt på cellen fikk han snakke med sin mor på telefon. Politiet snakket også med moren om at A hadde behov for medisiner for diabetes 1. Etter en tid på cellen følte A at han trengte medisiner. Han ringte flere ganger på callingen i cellen uten å få respons, og etter en stund begynte han å kaste opp. En kvinne kom inn på cellen. A opplyste at han hadde behov for medisiner, men han fikk ikke det. Ca. 1-1 ½ time senere kom det en ambulanse og hentet ham fordi han var blitt enda dårligere. Moren hadde også kommet med medisiner, men da var han allerede på sykehuset. A har fått opplyst fra hans lege at han var ca. 30 minutter fra å dø. Han ble kjørt fra arresten til Ullevål sykehus, hvor han var innlagt i en uke. På bakgrunn av hendelsen med politiet har hans helsesituasjon blitt forverret.

A er avhørt for utdypende forklaring. Hans mor er avhørt som vitne. 14 tjenestepersoner er avhørt som mistenkt. Avsnittsleder i sentralarresten og ledende arrestforvarer er avhørt som vitne.

Spesialenheten har fra politidistriktet innhentet kopi av dokumenter i politiets sak, oppdragslogg, arrestjournal, aktivitetslogg og utskrift fra inkvireringssystemet Inksys.

Videoopptak fra sentralarresten ble forsøkt innhentet, men det var ikke gjort opptak på det aktuelle tidspunktet.

Uttalelse/vurdering fra avdelingsoverlege ved Oslo universitetssykehus ble innhentet.  

Spesialenheten gikk igjennom politiets håndtering av A i arresten, herunder hvilke opplysninger som var kjent for tjenestemennene om As helse og medisinbehov, videreformidling av opplysningene og hvilke vurderinger som ble gjort under veis.

Saken ble delvis henlagt etter bevisets stilling og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken er påklaget til Riksadvokaten.

 

Sak 461/15-123 - 19.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A har arbeidet med å lage et sammendrag om 22. juli og Anders Behring Breiviks motiv. I tilknytning til dette anmeldte A politiet for mangelfull åpenhet om etterforsking av årsaker til 22. juli og Breviks motiv, korrupsjon/feil/lovbrudd ved spredning og misbruk av As privatdata, manipulering av media, mulig mangelfull oppfølgning av etterlatte og berørte etter 22. juli og mangelfull orientering til befolkningen om forhold som A hadde avdekket i sitt arbeid. A hevder at politiets lovbrudd mulig har hatt vrangforestillinger og påfølgende alvorlige hendelser som konsekvens.

A har også anmeldt politiet for oppsøkende kontakt med NAV og for å ha oppfordret til brudd på lov om sosiale tjenester § 18.

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg. Det var ingen holdepunkter for at politidistriktet og Politiets sikkerhetstjeneste hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 343-15-123 - 19.11.15

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte tjenestepersoner for brudd på taushetsplikten. A viste til at politibetjent X og andre tjenestepersoner ved politidistriktet i perioden 2010 – 2015 hadde innhentet opplysninger om A og hans familie, som var overlevert til barnevernet.

Ut fra sakens opplysning ble barnet akuttplassert i beredskapshjem ved flere anledninger i 2012. Omsorgsovertakelsessak etter barnevernloven § 4-12 ble gjennomført 29.-30. november 2012.

Politiet har etter politiinstruksen § 12-4 plikt til å varsle blant annet barnevernstjenesten dersom det observeres forhold som må antas å innebære alvorlig risiko for barns helse eller utvikling. Det følger av barnevernloven § 6-4 annet ledd at offentlige myndigheter (herunder politiet) plikter å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende atferdsvansker. Hvordan barnevernet oppbevarer dette skriftlige materialet ligger utenfor Spesialenhetens virkeområde å ta stilling til.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 636-15-123 - 19.11.15

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

A anmeldte politiet for unødig maktbruk mot datteren. Vedlagt anmeldelsen fulgte et foto som viste at datteren ble holdt fast av flere polititjenestepersoner.

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra politidistriktet.

Det følger av politiinstruksen § 13-1 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter alminnelig bistand når dette følger av lov eller sedvane. Av barnevernloven § 6-8 fremgår at det kan kreves bistand fra politiet til gjennomføring av undersøkelser og til fullbyrdelse av vedtak.

Etter politiinstruksen § 13-5 første ledd avgjør politiet selv på hvilken måte og med hvilke midler bistandsoppdraget skal gjennomføres. Rammene for politiets maktanvendelse er angitt i politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med bistandsoppdraget. Politiets handlemåte måtte sees i lys av tidligere erfaringer med As datter og hvordan situasjonen eskalerte den aktuelle dagen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 542-15-123 - 19.11.15

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A mente det var begått straffbare forhold som ledd i forfølgningen i to straffesaker som var rettskraftig avgjort. Hun anmeldte B for ikke å ta imot hennes anmeldelse av X. A mente B beskyttet X fordi politiet hadde interesse av å være “på godfot” med henne. A anmeldte også politiet for å forfølge og trakassere A og kjæresten, for å gjennomføre ulovlige ransakinger og for avlytting.

Det bemerkes at påtaleinstruksen § 7-1 forutsetter at enhver anmeldelse snarest skal registreres i samsvar med gjeldende regler. Tjenesteutførelse i strid med disse retningslinjene kan etter omstendighetene medføre straffansvar etter straffeloven av 1902 §§ 324 og 325 første ledd nr. 1 om henholdsvis tjenesteforsømmelse og grov uforstand i tjenesten. Terskelen for straffansvar etter disse bestemmelsene er imidlertid høy. Straffansvar for overtredelse av bestemmelsene foreldes etter to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Eventuelt straffansvar for flere av de anmeldte forhold var således foreldet allerede på det tidspunkt A anmeldte dem.

På bakgrunn av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at A ikke ble pågrepet, men at det ble foretatt en tredjemannsransaking av hennes bopel i sak mot hennes kjæreste. Det forelå beslutning om slik ransaking fra påtalemyndigheten. Spesialenheten bemerket at også her vil eventuelt straffansvar være foreldet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 497-15-123 - 23.11.15

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte førerkortforvaltningen for korrupsjon og organisert kriminalitet. Han krevde saken behandlet i retten innen 3 uker, under henvisning til at det er begått grov vold og tjenesteforsømmelse. Han ville slutte å spise og drikke dersom saken ikke var oppe i retten innen 3 uker. A krevde også at andre saker han hadde mot politiet, NAV og andre myndigheter ble behandlet i retten. Han mente at han var utsatt for organisert kriminalitet.

A opplyste til Spesialenheten at han mente politiet holdt tilbake førerkortet hans uten hjemmel. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets førerkortsak .

Av sakens dokumenter fremgikk at As ble inndratt i medhold av vegtrafikkloven § 34 første ledd på grunn av hans atferd da han samme dag ble stanset av Utrykningspolitiet. A ble forhåndsvarslet etter vegtrafikkloven § 34 om at det kunne bli aktuelt for politiet å treffe vedtak om inndragning av førerkortet på bakgrunn av bekymringsmelding fra Utrykningspolitiet og andre meldinger i politiets registre som ga skjellig grunn til å tro at A ikke oppfylte førerkortforskriftens helsekrav. A ble gitt pålegg om å fremlegge godkjent helseattest. As klage ble ikke tatt til følge, og politiet besluttet å tilbakekalle førerretten.

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Oktober

Sak 737/14-123 - 13.10.15

ANMELDELSE FOR Å HA BRUTT TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte en navngitt ansatt i politiet (B) for å ha brutt taushetsplikten.  A opplyste at B under et ferieopphold hvor flere familier av ansatte i politiet deltok, hadde uttalt seg om venninnen hennes C. B hadde blant annet sagt at C ”tok/gikk på noe” og at hun var i et ”belastet miljø” og at han hadde kjørt henne hjem i politibilen og at politiet ga C særbehandling fordi faren hennes var ansatt i politiet.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte A og to andre personer som vitner. B ble avhørt som mistenkt.

Sakens opplysning viste at B hadde pratet om C og flere andre personer, men det var usikkert om han konkret hadde beskrevet akkurat hennes opptreden i samtalen med A og de andre som satt rundt samme bord og spiste middag sammen.

B hadde som voksen person advart de andre ungdommene som var der mot å omgås feil personer og havne i feil miljø selv om de bodde på et lite og ”gjennomsiktlig” sted. De hadde snakket om såkalte ungdomsproblemer og viktige valg i livet over lang tid denne kvelden og under dette også vært inne på enkeltpersoner og benevnt de ved navn.

B forklarte at han ikke hadde knyttet sine opplysninger og advarsler opp i mot C, men at han hadde uttalt seg på generelt grunnlag.

Spesialenheten fant at det ikke var bevismessig grunnlag for at B hadde brutt lovbestemt taushetsplikt og henla saken etter bevisets stilling.

Saken ble sendt til politimesteren til administrativ vurdering for å vurdere saken i personalsporet.

 

Sak 510/14-123 – 13.10.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

Spesialenheten iverksatte etterforsket på bakgrunn av mottatt informasjon om at en tjenesteperson (A) hadde forsøkt å påvirke en annen tjenesteperson til å unnlate en tjenestehandling.

A ble stanset av en politimann (B) for bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring. A hadde deretter gjentatte ganger fortalt at hun hadde en overordnet stilling i politiet og at hun skulle i et møte med overordnet ledelse av politiet. A hadde videre presisert at det forelå en nødvergesituasjon for bruken av mobiltelefonen og at hun ikke ville vedta et forenklet forelegg for overtredelsen.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet kopi av politiets straffesak mot A. A ble avhørt som mistenkt og politimann B ble og hans kollega ble avhørt som vitner.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at det ikke var sannsynelig at A hadde begått en straffbar tjenestehandling og henla saken etter bevisets stilling. Det ble særlig vist til at det ikke kunne bevises at A hadde uttalte seg som hun gjorde for å presse B til å unnlate en tjenestehandling. A hadde ikke erkjent straffeskyld og hadde fremholdt hvorfor hun ikke mente at forholdet skulle straffes. Hun hadde også sagt at hun gjerne ville prøve saken i domstolen. Det var derfor ikke bevismessig grunnlag for at hun prøvde å slippe unna boten.

 

Sak 779/14-123 – 13.10.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

A anmeldte ansatte i politiet for brudd på taushetsplikt fordi et forelegg fra politiet var sendt til A`s arbeidsadresse i stedet for til hennes private adresse. Arbeidsgiveren hadde også åpnet brevet og lest innholdet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble vist til at A selv arbeidet i politiet og at hennes arbeidsgiver på et tidligere tidspunkt var blitt informert om at A var anmeldt for et straffbart forhold. Det var således intet brudd på taushetsplikten og dessuten var det en uaktsom (og ikke straffbar) feilføring som var årsaken til at arbeidsgivers adresse ble benyttet i stedet for A`s private adresse.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 517/15-123 - 13.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKNING

A anmeldte ansatte i politiet og påtalemyndigheten for at de antakeligvis hadde overvåket ham. A hadde også tidligere trodd dette fordi han hadde fått så høy mobiltelefonregning. A opplyste at han hadde vitner til dette, men at de ikke ville vitne for ham.

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 295/15-123 – 20.10.2015

TESTKJØRING AV TJENESTEBILER

Spesialenheten mottok fra et politidistrikt flere anmeldelser opprettet av ATK-senteret etter at flere polititjenestepersoner i sivile kjøretøy hadde passert automatiske trafikkontroller/fotobokser i for høy hastighet. Kjøringen var en organisert utprøving av flere kjøretøy i regi av Politiets fellestjenester i forbindelse med vurdering av innkjøp til politietaten. ATK-senteret var ikke forhåndsvarslet, og besluttet å anmelde hastighetsoverskridelsene.

Det ble opptatt vitneavhør og innhentet aktuelle dokumenter som gjaldt testkjøringen.

Det var ikke tvilsomt at de angjeldende bilene på tidspunktet for testkjøringen var å regne som utrykningskjøretøy siden bilene var gitt midlertidige godkjenninger som dette. Spørsmålet var om utrykningskjøringen var nødvendig, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, jf. vegtrafikkloven § 11. Spesialenheten kunne vanskelig se at testingen av politiets kjøretøy falt inn under det som i instruksen for utrykningskjøring er beskrevne situasjoner for når utrykningskjøring kan skje. Det var derfor ikke anledning for sjåførene å fravike vegtrafikkloven §§ 4-9, herunder bestemmelsen om hastighet.

Det var i forbindelse med testingen utarbeidet dokumenter hvor det blant annet var opplyst at førerne skulle vurdere komfort, plass/volum, fremkommelighet og kjøreegenskaper. Videre ble det kjørt i utrykning i forbindelse med en “transportetappe”, for å teste understell, stabilitet og hvordan sjåførene opplevde bilene under utrykning i kurver m.m.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot førerne av kjøretøyene idet det ikke var sannsynlig at de hadde opptrådt med nødvendig grad av skyld. Testkjøringen fremsto å ha vært planlagt og kommunisert på slik måte at sjåførene ikke kunne bebreides for at de som ledd i testingen kjørte i utrykning og over tillatt hastighet. Det var ikke opplysninger om at kjøringen hadde skjedd i strid med vegtrafikkloven § 3 om at enhver skal kjøre hensynsfullt og aktpågivende.

Saken ble henlagt mot sjåførene uten etterforsking.

Spesialenheten mente vegtrafikklovens bestemmelser ikke gir anledning til å kjøre i utrykning i forbindelse med testing av kjøretøy, og at det var kritikkverdig av Politiets fellestjenester å legge opp til utrykning som del av testingen.

Det syntes å være behov for nærmere regelverk vedrørende politiets gjennomføring av testing av kjøretøy, og saken ble sendt til administrativ gjennomgang.

 

Sak 82/15-123 - 20.10.2015

ETTERFORSKING AV PÅKJØRSEL BAKFRA

Spesialenheten fikk oversendt sak der tjenestemann A hadde kjørt inn i en forankjørende bil ført av B. B hadde stanset for bilen foran som sto stille foran en rundkjøring. B fikk brist i et ribbein, som følge av påkjørselen.

Politibetjent A ble avhørt som mistenkt og B ble avhørt som vitne.

Spesialenheten mente at politibetjent A ikke hadde opptrådt så aktpågivende og varsomt som han skulle ha gjort etter vegtrafikkloven § 3. Skyldkravet om uaktsomhet var oppfylt fordi han burde ha forholdt seg annerledes og enten holdt lavere hastighet og/eller begynt å bremse på et tidligere tidspunkt. A var også klar over de vanskelige kjøreforholdene og at det var biler foran ham.

A ble ilagt forelegg på kr 5 000.

Forelegget er vedtatt.

 

Sak 641/14-123 - 21.10.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

A anmeldte en ansatt i politiet for brudd på taushetsplikt. A hadde ”hørt dette fra flere hold”. Blant annet hadde en bekjent av A blitt bedt av politimannen om ”å holde seg borte fra” adressen som A bodde på.

Spesialenheten etterforsket saken og foretok et utdypende avhør av A. Det aktuelle vitnet ble også avhørt.

Sakens opplysning viste at vitne ble anmodet av politimannen om å holde seg borte fra en konkret adresse. Det var imidlertid fordi politimannne hadde observert vitnet der ved flere anledninger og fordi det skjedde kriminelle handlinger der. Det var således ikke gitt personlige opplysninger om A selv om han var bosatt på adressen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 657/15-123 - 23.10.15

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN

A anmeldte ansatte i politiet for å ha krysset heltrukken dobbel sperrelinje og skiltet svingforbud for å komme over på en Kafeteria på andre side av E16. A lå bak tjenestebilen og kjørte videre og snudd på et sted hvor det var lovlig. Så kjørte han tilbake til Kafeteriaen og kontaktet sjåføren. Sjåføren var i uniform og erkjente at han haddes svingt over vegen av ”gammel vane”. A ringte stedlige politi og varslet om hendelsen.

Politiet opprettet straffesak og oversendte saken til Spesialenheten.

Etterforskingen viste at det var en arrestforvarer fra et annet politidistrikt som hadde gjennomført en fangetransport til et fengsel. Han erkjente forholdet og forklarte at han ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom siden han både hadde oversett skiltingen på stedet og gjeldende vegmerking som forbød ham å svinge til venstre og krysse møtende kjørefelt.

Arrestforvareren ble ilagt et forelegg på kr 4 200.

Forelegget er vedtatt.

 

Sak 557/14-123 - 23.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt idet han blant annet ble holdt med halsgrep slik at han ikke fikk puste.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og en domfellelse mot broren hans.

Sakens dokumenter viste at A var etterlyst av politiet og skulle pågripes. Han ble funnet gjemt i et skap på soverommet til søsteren og forsøkte å rive seg løs fra politiets grep. Broren tok også armen rundt halsen til en kvinnelig politibetjent og dro henne bort. Inne på stue oppsto det håndgemeng, og to politibetjenter og A ramlet over et bord som knuste. Den kvinnelige politibetjenten fikk skulderen ut av ledd i fallet. A løp ut på verandadøren, men ble innhentet av den ene politibetjenten. Politibetjenten fikk bare til å koble et halsgrep da de gikk i bakken og ville endre dette. Imidlertid var A ”helt vill” og noen sekunder senere kom broren og sparket politibetjenten i hodet med stor kraft. En annen patrulje ankom og politiet pågrepet A og broren hans. I ettertid ble begge domfelt i saken. 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde brukt unødvendig og uforsvarlig makt i saken. Videre ble ikke maktbruken ansett som uforholdsmessig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 100/15-123 - 23.10.2015

ETTERFORSKING AV MISBRUK AV MAKT

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt for mye makt mot ham under en pågripelse. Han hadde ikke gjort noe galt, men ble redd da politiet kom. Han løp derfor av gårde, men motsatte seg ikke selve pågripelsen. Han var 15 år og spedbygd. Likevel ble han kaset i bakken av flere politimenn og de satt seg på ham og festet håndjernene. Han lå på steiner og fikk blåmerker og skrubbsår. Han ble satt i arresten til tross for sin unge alder.

Spesialenheten avhørte A for utfyllende forklaring. To politimenn og en politiadvokat ble avhørt som mistenkt.

Politimennene forklarte at flere gjerningsmenn hadde begått et grovt ran av tre ungdommer.  Spor på åstedet ført til en adresse som var kjent for politiet. To mistenkelig personer ble pågrepet og ransvåpenet og ransutbytte ble funnet. A og en venn kom gående mot adressen, men begynte å løpe da de så at politiet var der. De ble tilropt og bedt om å stanse, men de løp i hver sin retning. A ble innhentet av en politibil og forsøkt stanset ved to anledninger. Han løp videre, men løp seg til slutt ”fast” inne på en parkeringsplass. Den ene politimannen klarte å ta krokspenn på ham, og den andre fikk tak rundt livet hans. Sammen snudde de A rundt på magen og fikk festet håndjernene. De så da at han var en yngre gutt.

Politiadvokaten forklarte at A var siktet for et alvorlig straffbart forhold og at det forelå fare for bevisforspillelse. Barnevernet kunne ikke ta hånd om gutten og de forsøkte å varsle moren. A ble innsatt i arresten på morgenen og fikk forsterket tilsyn. En etterforsker tok raskt tak i saken hans. Forsvarer ble oppnevnt og han ankom arresten. A satt i arresten i ca. 4 timer.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke at det var bevismessig holdepunkt for at det hadde skjedd en straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 379/15-123 - 28.10.2015

ANMELDELSE FOR LØGN OG FALSKE BESKYLDNINGER

A anmeldte lensmann B for løgn og falske beskyldninger i forbindelse med etterforsking av en brann og tyveri av As bil. I følge A hadde lensmann B løyet i tingretten og lagmannsretten. A mente at B hadde laget en fantasihistorie om hva om A hadde gjort den natten huset brant, selv om A faktisk lå og sov. A mente også at noen måtte ha tuklet med bevisene som ble lagt frem i retten.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, og det ble opptatt forklaring fra A.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at lensmann B hadde utført tjenesten i forbindelse med den aktuelle straffesaken på slik måte at det kunne medføre straffansvar.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

 

Sak 357/14-123 - 28.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte de tjenestemennene som stanset, ransaket hans bil, pågrep ham, lenket ham fast i politibilen og tok urinprøve av ham på politistasjonen. Politiet hadde ment at han var påvirket av marihuana. I følge A ble det ikke funnet noe på ham og urinprøven var negativ.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg. To tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt. Flere tjenestepersoner ble avhørt som vitner.

Patruljen meldte om at de hadde stanset A grunnet mistanke om bruk av narkotika. Det var funnet fragmenter av marihuana i bilen. Politiadvokat X hadde godkjent bruk av urinprøve. Urinprøven var negativ. Det ble ikke opprettet straffesak fordi politibetjenten hadde oppfattet Riksadvokatens rundskriv slik at det ikke skulle opprettes sak ved negative resultater etter tegn- og symptomtest. Tjenestemannen viste også til at det ikke var praksis for å opprette sak selv om det var ransaket og tatt urinprøve av mistenkte.

Spesialenheten la til grunn at tjenestemennene oppfattet at B A var påvirket av narkotika og at det derfor var grunnlag for bruk av tegn- og symptomtest. Ransakingen skjedde med bakgrunn i at tjenestemennene mente de observerte narkotika i bilen.

Spesialenheten kunne ikke se at det var grunnlag for å lenke fast A under transporten til arresten. Verken politiloven eller politiinstruksen gir anvisning på bruk av slikt middel i tillegg til bruk av håndjern. Beslutningen om fastlenking ble truffet etter en forsvarlighets- og forholdsmessighetsvurdering, og kunne ikke lede til straffansvar.

Det var grunnlag for å ransake A selv om urintesten ikke indikerte bruk av narkotika.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ vurdering fordi det var behov for å informere mannskapene om at det ikke er adgang til å fastlenke personer under transport. Videre skulle det ha blitt opprettet straffesak, og det var behov for rutiner for å sikre notoritet om tvangsbruk.

 

Sak 129/15-123 - 28.10.2015

VEGTRAFIKKUHELL UNDER UTRYKNING

Spesialenheten fikk oversendt sak der en tjenestebil under utrykning hadde kollidert med en annen bil i et kryss. Det ble materielle skader på begge bilene.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter vedrørende ulykken. Tjenestemann A ble avhørt som mistenkt. Tre personer ble avhørt som vitner.

Tjenestemann A forklarte at hun kjørte uniformert ambassadepatrulje. Hun kjørte med blålys, men ikke sirener. Hun anslo at hun ut i krysset kjørte ca. 35-40 km/t. Hun oppdaget ikke den andre bilen før hun hadde passert trafikklyset og var kommet inn i krysset. Bilen kjørte over fartsgrensen. Føreren av denne bilen benektet overfor Spesialenheten at han hadde kjørt fort, og mente at A hadde kjørt i høyere hastighet enn det hun hadde forklart.

Spesialenheten viste til vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 om at utrykningskjøretøy kan fravike fartsbestemmelsene. Vegtrafikkloven § 3 om aktsom kjøring kan ikke fravikes.

Etterforskingen etterlot usikkerhet om hastigheten til de to involverte kjøretøyene, og det var tvil om politibetjent A hadde handlet i strid med aktsomhetsnormen.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 598/14-123 - 28.10.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte tjenestemenn for å ha plaget ham og gjort det vanskelig for ham å leve. A opplyste at han har røyket marihuana og blitt tatt for dette flere ganger. Han har ikke klart å betale alle bøtene, og dette har skapt vanskeligheter for ham. A nevnte også en pågripelse av ham hvor han var mistenkt for voldtekt. Politiet hadde ransaket boligen hans og tatt flere beslag. De hadde også sprayet med noe som var vanskelig å få bort. A forsto ikke hvorfor politiet anklaget ham.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet og det ble gjort søk i politiets straffesaksregister. A var registrert med mange overtredelser av narkotikalovgivningen.

Arrestasjonen av A hadde sitt utspring i en anmeldelse fra en kvinne som mente å være voldtatt. Under en kjøretur med fornærmede i området der voldtekten skulle ha skjedd, påtraff de A, og han ble pågrepet. Senere etterforsking viste at A kunne knyttes til hendelsen via DNA-funn på fornærmede. Det var berammet hovedforhandling i saken.

Spesialenheten viste til bestemmelsene om ransaking og belag i straffeprosessloven, og det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 214/15-123 - 29.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte tjenestemenn for ulovlig ransaking av hans og Bs leilighet som de leide. Politiet tok seg inn i leiligheten om morgenen og vekket A og B. Politiet spurte hva de gjorde i leiligheten og de måtte vise legitimasjon.  Politiet opplyst at de hadde tatt en fyllekjører som hadde nøkkel til leiligheten og som hadde fortalt at han bodde der. Politiet hadde brukt nøkkelen for å komme inn i leiligheten.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at de hadde stanset en bilfører. De hadde tatt seg inn i A og Bs leilighet ved bruk av nøkkel. I leiligheten påtraff de A og B. De kjente ikke bilføreren. Oppdraget ble avsluttet etter at utleieren hadde opplyst at bilføreren tidligere hadde leid leiligheten og at bilføreren ikke hadde levert tilbake alle nøklene.

Hva gjaldt politiets opptreden på stedet under ransakingen var den beskrevne oppførselen ikke av en slik karakter at det ga holdepunkter for at det var begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Spesialenheten opprettet ny sak hvor spørsmålet om eventuell kompetanseoverskridelse i forbindelse med ransakingen ville bli nærmere undersøkt.

 

Sak 455/15-123 - 30.10.2015

ETTERFORSKING AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Tjenestemann A var mistenkt for å ha formidlet opplysninger til X om at Y var godt kjent i politiets registre for det meste med en rekke dommer og bøter, og at han kjørte uten gyldig førerkort. A bekreftet også overfor X at Y var varetektsfengslet siktet for drap.

Spesialenheten tok beslag i teledata. Politibetjent A ble avhørt som mistenkt.

Spesialenheten fant det bevist at A hadde brudd straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten og at han hadde videreformidlet opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 23. Det var heller ikke tvilsomt at A, på bakgrunn av sin lange erfaring som tjenestemann, visste at opplysningene han ga var taushetsbelagte.

A ble ilagt forelegg på kr 18 000.

Forelegget er vedtatt.

 

Sak 39/15-123 - 30.10.2015

ETTERFORSKING AV AVFYRING AV SKARPT SKUDD

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at politibetjent A utilsiktet hadde løsnet et skudd i politiets garasje og at skuddet hadde truffet et brannslukkingsapparat. Noe senere oversendte politidistriktet rapporter fra to tjenestemenn om hendelsen og hvordan de vurderte denne. De mente at hendelsen nok var uaktsom, men at den ikke var egnet til å volde fare for andre.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte politibetjenten som mistenkt. Videre ble det innhentet aktuelle dokumenter om politiets bæring av våpen og gjeldende regler for både politiets egen og sivile skytebanene i distriktet. Grunnleggende sikkerhetsregler for politiets behandling av våpen ble også innhentet.

Etterforskingen viste at A hadde gått inn i politiets garasje sammen med en kollega. De stilte seg på hver side av den tjenestebilen de skulle bruke. A trakk pistolen sin og siktet på et pulverapparat som var festet i bagasjerommet på en annen politibil som stod parkert med bakluken åpen ca. 8 meter foran ham. Han trykket på avtrekkeren og avfyrte et skudd. A mente å tørrklikke med pistolen og hadde glemt at den var ladet med skarp ammunisjon.

Spesialenheten fant at As handling innebar uaktsom omgang med skytevåpen og at handlingen var egnet/skikket til å fremkalle fare for andre, jf. straffeloven § 352. Dette gjaldt primært kollegaen hans, men også andre personer som kunne vært i garasjen eller tilfeldigvis var på vei inn i denne. Siden A ikke hadde ment å avfyre skudd hadde han ikke kontrollert dette.

A ble ilagt et forelegg på kr 10 000.

Forelegget er vedtatt.


 


September


Sak 589/14-123 - 01.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

A anmeldte en politimann B for ulovlig bruk av makt i forbindelse med at hun ble transportert til arresten. Politimannen som satt i baksetet på politibilen med henne hadde presset hodet hennes hardt bakover ved å holde rundt halsen og/eller presse med armen mot haken hennes. Han hadde også holdt benene hennes fast. Dette ble gjort selv om hun hadde håndjern på og hendene var bak på ryggen. A mente at selv om hun hadde motsatt seg pågripelsen hadde politimannen brukt unødvendig mye makt mot henne.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A for vold og trusler mot offentlig tjenemann og for å ha hindret og/eller forulempet ham.

Sakens dokumenter viste at A og en annen person (C) hadde hindret politiet i å pågripe en ettersøkt person. C hadde angrepet en politimann og ble da sprayet med pepperspray. A hadde slått til denne politimannen i ansiktet med knyttet neve og dyttet ham. Deretter hadde hun fremsatt trusler.

Politimann B ankom stedet og skulle innbringe A til arresten. Hun motsatte seg dette og måtte føres med makt bort til og inn i politibilen. Hun presset benet mot bildøren slik at den ikke kunne lukkes. Inne i bilen brukte hun kneet mot B, var meget aggressiv og gjorde mye fysisk motstand. Samtidig fremsatte hun trusler og forulempet tjenestemennene. B presset da hodet hennes mot nakkestøtten ved å holde venstre underarmen mot haken henne og samtidig holde det ene benet. Politimannen i førersettet vippet deretter seteryggens så lang tilbake at A ikke klarte å bruke benene.  A ble innsatt i arrest og løslatt etter avhør senere samme dag. Noen måneder senere ble hun domfelt og det ble da kommentert at politimannen ikke hadde brukt mer makt enn det som var påkrevet i situasjonen.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at B hadde brukt unødvendig og uforholdsmessig mye makt mot A. Det ble vist til politiloven § 6 om politiets lovlige bruk av makt og straffeloven § 48 tredje ledd om bruk av makt som en nødvergehandling mot personer som motsetter seg politiets pågripelse.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 52/15-123 - 01.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG

A anmeldte ansatte i politiet for å tatt beslag i bilen hans uten grunn. A opplyste at han hadde vært edru i lang til og bare hadde brukt bilen til å kjøre til/fra butikken.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaker mot A og politiets redegjørelse av saksgangen i forvaltningssaken mot A.

Sakens dokumenter viste at A var anmeldt for å ha kjørt uten førerkort åtte ganger.

Politiet har i straffesaker anledning til å ta beslag i gjenstander som blir brukt til straffbare handlinger. Videre har politiet i medhold av vegtrafikklovens bestemmelser anledning til å nedlegge bruksforbud i motorvogner.

Spesialenheten det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 392/15-123 - 02.09.2015

ANMELDELSE FOR HASTIGHETSOVERSKRIDELSE

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at det forelå opplysninger om at en politihøgskolestudent kunne ha kjørt i 150 km/t i en skiltet 100 km/t sone.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte to passasjerer som vitner. Politihøgskolestudenten ble avhørt som mistenkt.

Den ene passasjeren opplyste at han satt i baksetet og så at speedometernålen passerte 140 og nærmet seg 150 km/t. Han sa fra til sjåføren, som umiddelbart bremset ned. Den andre passasjeren opplyste at han satt i framsetet og ikke så hvor fort de kjørte. Bilens speedometer ble testet med hensyn til avvik til reell hastighet.

Spesialenheten fant bevismessig grunnlag for at det var kjørt i 120 km/t. Fordi det var usikkerhet om hvilken hastighet det hadde blitt kjørt i ble det lagt inn en stor sikkerhetsmargin.  Politistudenten fikk et forelegg på kr 3 600 subsidiært 5 dagers fengsel, samt 2 prikkers belastning på førerkortet.

Forelegget er vedtatt.

 

Sak 649/14-123 - 03.09.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten. A ble oppringt av en journalist som opplyste at politiadvokat B hadde sagt at A var under etterforsking i en konkret sak. I følge A var journalisten kjent med alle sakens detaljer.

Spesialenheten avhørte A og journalisten. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt. Videre ble aktuelle dokumenter fra saken innhentet fra politiet, samt artikkel og video fra nettavisen.

Brudd på taushetsplikten er straffbar i henhold til straffeloven § 121. Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten plikter å hindre at andre får adgang til opplysninger vedkommende har fått i tjenesten om noens personlige forhold, jf. politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Unntak gjelder ved utlevering av opplysninger til allmennheten, jf. politiregisterloven § 34, jf. politiregisterforskriften 9-8.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat B hadde videreformidlet taushetsbelagte opplysninger om A til journalisten. De opplysningene som fremkom i videoopptaket og artikkelen i avisen var ikke av slik karakter at de hadde bidratt til identifisering av A, hans arbeidssted eller hans stilling. Artikkelen fremsto for øvrig å bygge på informasjon fra flere personer.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 25/15-123 - 03.09.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORSKET EN STRAFFESAK

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha rykket ut etter en melding om et alvorlig straffbart forhold og for ikke å ha etterforsket en anmeldelse A deretter innga i samme sak. I stedet ble han selv pågrepet, satt i arrest og ilagt et besøksforbud ovenfor samme person som hadde vært voldelig mot A.

Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken hvor A hadde anmeldt to personer, og kopi av straffesaken hvor A selv hadde blitt anmeldt.

Sakens dokumenter viste at det hadde vært flere sammenstøt/trefninger med angivelig straffbare forhold mellom de berørte partene og at politiet hadde iverksatt tiltak og etterforsket disse hendelsene så langt det lot seg gjøre.

Det var ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 667/14-123 - 03.09.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiinspektør B for maktmisbruk, dårlig behandling av sak, fremstilling av urealistiske scenarier og manglende respekt for motpartens juridiske rettigheter. Politiinspektør B hadde bedt om besøksforbud mot A etter ønske fra X. A mente politiet ikke kunne ilegge besøksforbud uten etterforsking og kun basert på at noen følte seg utrygge. A opplevde politiets opptreden som belastende.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter.

X tok kontakt med politiet og ba om besøksforbud mot sine foreldre, bror og søster fordi de jevnlig tok kontakt med henne. Hun ønsket ikke kontakt fordi de hadde truet med å sende henne tilbake til Iran. X hadde oppholdt seg på krisesenter som følge av dette.

Politiinspektør B besluttet å ilegge besøksforbud. Besøksforbudet ble senere sendt til retten for rettslig prøving. 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiinspektør B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 172/15-123 - 03.09.2015

ETTERFORSKING FOR Å HA SPARKET TIL EN ARRESTANT

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha sparket til en arrestant inne i cellerommet på en politibil. A gikk hjemover med kjæresten den aktuelle kvelden og så at en person ble påsatt håndjern og plassert i politibilen. Dørene til celledelen bak i politibilen ble lukket, men etter litt rev den ene politimannen opp døren igjen og sparket til arrestanten. Stedet var opplyst og de observerte hendelsen skrått bakfra på ca. 15-20 meters avstand.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal om hendelsen og kopi av politiets arrestjournal for vedkommende. A ble avhørt for utfyllende forklaring og de to politibetjentene som hadde utført arrestasjonen ble avhørt som mistenkt.

Sakens dokumenter viste at politiet hadde fått melding fra en kiosk i byen om at det var en beruset person der som bråket og nektet å forlate stedet. Politiet rykket ut og vedkommende var ufin i språket, kraftig beruset og nektet å etterkomme politiets pålegg. Han måtte dras ut av kiosken og over til politibilen. Etter at han ble plassert i cellerommet sparket han gjentatte ganger i døren og ropte høyt. Den ene politimannen hoppet da inn i celledelen for å kontrollere arrestanten og satte foten fremfor seg for å hindre arrestanten i å sparke. Den andre politimannen stod klar til å bistå kollegaen. Han var sikker på at kollegaen ikke sparket arrestanten.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemannen sparket arrestanten. A observerte hendelsen på avstand og må ha hatt en viss vinkel til det som skjedde i celledelen på politibilen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 502/14-123 - 03.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte to tjenestepersoner for unødvendig maktbruk, usann rapportering, legemskrenkelse og påføring av fysiske og psykiske skader. Maktbruken hadde skjedd i forbindelse med ufrivillig blodprøvetaking.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter.

Politiet hadde mottatt melding om mulig promillekjøring. Føreren var A, og hun nektet å blåse i alkometer. Hun ble tatt med til legevakt for blodprøvetaking. Prøvetakingen ble gjennomført med tvang. Blodprøven viste senere at hun hadde en promille på 2,08.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vektlagt meldingen til operasjonssentralen og patruljens egne observasjoner av A som ga mistanke om promillekjøring. Politiet har etter vegtrafikkloven § 22a hjemmel til å foreta foreløpig utåndingsprøve. A nektet å medvirke, og politiet har da hjemmel til å fremstille vedkommende for blodprøve. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 367/14-123 - 03.09.2015

ETTERFORSKING AV VEGTRAFIKKUHELL MELLOM POLITIBIL OG LASTEBIL

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at en av deres politibiler hadde kollidert med en lastebil i en uoversiktlig og krapp sving.  Det var ikke personskader, men store materielle skader på politibilen. Lastebilen var kun skadet på stigtrinnene til førerhytten og på eksospotten som fulgte rett etter stigtrinnene.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte føreren av lastebilen og føreren av politibilen. Begge ble avhørt som mistenkte. Politiet målte vegbredden på stedet og avfotograferte dette.

Sjåføren av politibilen forklarte at han møtte lastebilen midt i høyre svingen og at lastebilen lå for langt inn i kjørefeltet hans. Tjenestemannen svingte til høyre og ned i grøften, men ble likevel truffet av lastebilen. Han ble stående i klem mellom en tilliggende fjellskrent på passasjersiden og lastebilen som stod helt inntil førerdøren hans. Han kom seg derfor ikke ut av politibilen før lastebilen ble flyttet. Av den grunn fikk han ikke merket opp eller fotografert lastebilens plassering i veibanen. Han fotograferte politibilen i grøften med høyre fremhjul inn i et utspring på fjellknausen. Veien var mer enn 5,5 meter på stedet og hadde lastebilen holdt tilstrekkelig til høyre hadde ulykken vært unngått.

Sjåføren av lastebilen forklarte at han kanskje ikke holdt helt til høyre i veien, men at ulykken skyldtes politibilens høye fart i svingen. Dersom føreren av politibilen hadde kjørt i den hastigheten han skulle, ville de ha klart å vike for hverandre.

Det ble videre opplyst at forsikringsselskapet til lastebilen hadde erkjent erstatningsansvar ovenfor staten v/Forsvarets bilskadekontor.

Spesialenheten la til grunn at veien på stedet var grusbelagt, smal og at svingen uhellet skjedde i en skarp sving. Begge førerne var kjent på stedet og visste at den vanskelige svingen ga liten fri sikt fremover. Det var uklart i hvilken hastighet kjøretøyene hadde hatt i svingen og deres nøyaktige plassering rett for sammenstøtet. Det var sannsynlig at sjåføren av lastebilen hadde ligget for langt til venstre i vegbanen, men det var uklart hvor tett lastebilen ble stående inntil politibilen. Sjåføren av lastebilen mente tjenestemannen hadde kjørt for fort inn i svingen og at han kjørte ut i grøften etter at de hadde kjørt inn i hverandre.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 586/14-123 - 03.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to tjenestepersoner som stanset ham på gaten. A var sammen med en bekjent. Politiet ransaket dem begge, og deretter ble begges leiligheter ransaket. I følge A fant politiet ingen ting. Ransakingen på gaten ble foretatt mens både huseier og flere familiemedlemmer var til stede. Dette har skadet As forhold til huseieren og familien oppfattet hendelsen negativt.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter.

Politiet kontrollerte A og den bekjente pga. måten de kommuniserte på. Politiet mistenkte at de handlet narkotika. As bekjent var i besittelse av hasj. Jourhavende jurist besluttet ransaking av deres bopeler. A bodde på andre siden av gaten der de ble stanset. Det ble ikke gjort funn i boligene.

Politiet kan gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. politiloven § 7 nr. 3. Politiet kan i slike tilfeller blant annet visitere personer. Foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff, kan det besluttes ransaking.

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 611/14-123 - 04.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte namsmannen, ansatte ved politistasjonen og tjenestemenn som var involvert i saken til X og henne selv. A anførte at hun ble slått av politiet slik at hun fikk skader på rygg, mage, albue og nese. Hun måtte senere opereres for skadene. Vedlagt anmeldelsen lå opplysning om at A hadde blitt pågrepet av politiet fordi hun ikke hadde fjert seg fra eiendommen etter begjæring fra namsmannen. Hun hadde fått vondt i ryggen etter at politiet hadde sittet på henne. Hun hadde hatt vondt i ryggen også tidligere, men det hadde blitt verre etter hendelsen.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter. A ble avhørt.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at A hadde opptrådt så truende mot politiet at det var grunnlag for å bruke makt for å ta i fra henne steinen hun holdt i og deretter kontrollere henne fordi hun gjentatt ganger spyttet og sparket. Hun hadde også tidligere samme dag uttalt seg truende om hva som kunne skje hvis namsmannen oppsøkte henne. Det var ikke bevist at politiet benyttet mer makt enn det som var nødvendig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 646/15-123 - 04.09.2015

ETTERFORSKING AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Et av politiets særorgan underrettet Spesialenheten om at de hadde mottatt en e-post fra forsvareren til en siktet person. Innholdet i e-posten og vedleggene til denne ”viste” at en ansatt i påtalemyndigheten hadde utlevert opplysninger til en journalist og mottatt en uberettiget fordel tilbake. Forsvareren hadde snakket med klienten om dette og de stilte seg uforstående til innholdet i e-postene. De mente at noen var ute etter å skade dem og/eller den ansatte i påtalemyndigheten.

Særorganets egen dataavdeling hadde undersøkt e-postene og avdekket at disse med all sannsynlighet ikke stammet fra den ansatte i påtalemyndigheten, da de var forfalsket.

Spesialenheten fant på bakgrunn av innholdet i e-postene og særorganets egen undersøkelse at det ikke var sannsynelig at det hadde skjedd en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 549/14-123 og sak 203/15-123 - 08.09.2015

ANMELDELSE FOR RASISME OG UNØDIG MAKTBRUK

A og B anmeldte politiet for vold og rasisme. Politiet tok kontakt med A og B mens de satt i bilen utenfor Bs bopel. A hadde forut for dette stått ved hushjørnet og ventet på B. Politiet tok kontakt med dem. Situasjonen utartet seg slik at politiet anvendte makt mot A og B. Det ble også bedt om forsterkninger. Hendelsen ble delvis filmet, og opptaket ble vist på nett-tv. A og B anførte at politiet hadde stanset dem fordi de var mørkhudede. Politiet hadde uttalt at det var mange nigerianere i området som drev med narkotika.

Spesialenheten avhørte fire tjenestepersoner som mistenkt. Politiets dokumenter ble innhentet, samt reportasjen som ble vist på nett-tv. Det ble opptatt forklaring fra A og B.

Tjenestepersonene avviste at de hadde stanset A og B på grunn av deres hudfarge. De oppfattet As oppførsel som påfallende. Hans opptreden sammenholdt med opplysninger fra operasjonssentralen var bakgrunnen for at de tok kontakt. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å betvile at det var saklig grunn for å ta kontakt med A. Det var videre ikke grunn til å betvile at Bs opptreden ga grunnlag for politiet til å be om hennes personalia. Det var ikke bevis for at politiets kontakt var rasistisk motivert.

A og B nektet å etterkomme politiets pålegg, og de satte seg til motverge. Det oppsto håndgemeng mellom tjenestemennene, A og B på grunn av A og Bs egen opptrenden. Det var ikke bevist at politiets maktbruk i situasjonen gikk lenger enn det som var nødvendig.

Vilkårene for å innbringe A og B i 4 timer etter politiloven § 8 nr. 1 og nr. 3 var til stede. De ble løslatt etter ca. 3 timer.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 807/14-123 - 08.09.2015

ANMELDELSE FOR FALSK ANMELDELSE

A anmeldte tjenestemann B for falsk anmeldelse for å ha gjort en “drapsgest” mot henne. I følge A hadde ikke dette skjedd.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter.

Tjenestemann B hadde anmeldt A for “drapstrussel ved håndbevegelse som indikerer kutt av strupe”. A forklarte i avhør at han ikke hadde sett B den aktuelle dagen, og at han hadde rett til å gå tur i om det der B bodde.

Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 540/14-123 - 08.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte ansatte i politiet for å ha ransaket boligen hennes uten at hun var til stede og uten at det var grunnlag for det. A hadde lånt en lett motorsykkel som stod utenfor boligen, men politiet hadde ringt eieren og bedt henne hente motorsykkelen. Deretter hadde de gått inn i boligen gjennom en ulåst verandadør og ransaket.

Spesialenheten innhentet politiets straffesaksdokumenter og kopi av vaktjournalen om hendelsen.

Saksdokumentene viste at politiet hadde sett at den lette motorsykkelen var begjært avregistrert.  De ringte til eieren og fikk da forklart at hun ikke hadde samtykket til at sykkelen skulle være hos A. Deretter kom hun og hentet sykkelen tilbake etter at politiet hadde tatt kjennemerkene i beslag. Politiet opprettet straffesak for brukstyveri av motorsykkelen og jourhavende jurist besluttet at det skulle ransakes på adressen hvor den ble funnet for å lete etter bevis.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 154/15-123 - 08.09.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG ADFERD

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig å ha anholdt ham, bedt om legitimasjon på grunn av hans etniske opprinnelse.

Spesialenhetene innhentet kopi av politiets vaktjournal om oppdraget.  Det var ikke opprettet straffesak mot A.

Sakens dokumenter viste at politiet lette etter tre personer som hadde stukket av fra en bil som det var funnet narkotika i. A ble påtruffet noe senere i samme område og stanset for kontroll. Han ble tatt med i politibilen og kjørt til den patruljen som hadde observert gjerningsmennene. De så at A ikke var en av disse og han ble da kjørt tilbake til stedet han ble stanset.

Spesialenheten fant ikke at det var sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Politiet hadde i medhold av politiloven anledning til å anholde/innbringe personer som påtreffes i nærheten av et åsted, og kan pågripe personer som kan mistenkes for å ha begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

 

Sak 404/15-123 - 08.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en ikke navngitt tjenestemann for å ha gitt ham et forenklet forelegg som tilsvarte at han fikk tre prikker selv om A ikke hadde noen prikker. A ønsket å få forelegg senket til et nivå som ikke ga prikker.

A ble informert om Spesialenhetens mandat og at han måtte henvende seg til politidistriktet dersom han ønsket å påklage forelegget.

Spesialenheten er ikke et alminnelig klageorgan eller kontrollorgan for politiet, og enheten har ikke mandat til å endre ilagt forelegg.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

 

Sak 668/14-123 - 09.09.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politiet som hadde bortvist en gruppe rumenere fra en strand. Det var tillatt å overnatte på parkeringsplassen. A var i kontakt med politiet og spurte hvorfor de oppførte seg slik mot rumenerne, og opplyste også hvorfor rumenerne var på stedet og ikke kunne reise videre før vedkommende med førerkort hadde kommet.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Politiet mottok melding om forsøpling og ulovlig camping på parkeringsplassen. Politibetjent B forklarte til Spesialenheten at han anså oppholdet som ulovlig camping. Personene på stedet ble bedt om å avvikle campingen og forlate stedet. Personene ryddet opp, men politiet måtte forhindre den ene mannen i å kaste en madrass i sjøen. Pålegget om å forlate stedet ble utsatt til neste dag fordi ingen hadde tillatelse til å kjøre bilen.

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 783/14-123 - 09.09.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

A klaget på politibetjent B, og mente at As henvendelse ikke kunne behandles som en klagesak. A kom i konflikt med X om salg av en madrass. X ønsket ikke likevel å kjøpe madrassen av A. Politibetjent B, som var ektefellen til en annen dame på stedet, ankom. Han var i sivil. Etter hvert viste han sitt politiskilt og ba A ta med madrassen. A skjønte ikke hva B hadde der å gjøre som politi.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Han forklarte at han ble oppringt av sin ektefelle fordi det var oppstått krangel i forbindelse med kjøp av en madrass. Damene beskylte hverandre for svindel. Den ene kvinnen ville ringe politiet. B mente på bakgrunn av sin erfaring at det ikke var grunn til å ringe politiet, og at kvinnen sannsynligvis ville bli bedt om å ta med madrassen, reise fra stedet og inngi anmeldelse på et senere tidspunkt. Kvinnen ba B vise at han faktisk arbeidet i politiet, og han viste frem sitt tjenestebevis. Han ba kvinnen forlate stede. Han kunne ikke be den andre kvinnen om det samme siden hun bodde i huset. B forklarte til Spesialenheten at han kun ga råd om hva politiet kom til å svare og at han ikke mente å skremme kvinnen. Han mente han ikke var i tjeneste på dette tidspunktet, og at han ikke hevdet politimyndighet.

Saken ble vurdert etter straffeloven § 124 om misbruk av stilling.

Det var ulike forklaringer om Bs opptreden, men selv om man skulle legge As forklaring til grunn var det ikke grunnlag for å hevde at B rettsstridig hadde benyttet sin stilling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 760/14-123 - 09.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, LEGEMSKRENKELSE MV.

A anmeldte politiet i forbindelse med en pågripelse. A og to andre filmet politiets arbeid. A fikk beskjed om å legge fra seg mobiltelefonen og tjenestemannen forsøkte også å ta den i fra A. Tjenestepersonen tok også ned i As lomme. Politiet ville ikke opplyse tjenestenummer. A og en av vennene ble lagt i bakken av politiet, og det ble tilkalt forsterkninger. De ble tatt med til politistasjonen hvor de ble strippet. Ved løslatelsen ble det tatt fingeravtrykk og gjort forsøkt på å ta DNA.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter, politiets oppdragslogg og tingrettens dom mot A.

En patrulje hadde stanset en person på gaten som solgte illegale sigaretter. A og vennene kontaktet patruljen og ville ha deres tjenestenummer og sa at det ikke var lov for politiet å stanse personer på gaten. A filmet vedkommende som var stanset, og han fikk beskjed om å stanse med dette. A etterkom ikke pålegget, og politiet forsøkte å ta fra ham mobiltelefonen. A og vennene satte seg opp mot politiet og de ble til slutt lagt i bakken og påsatt håndjern. A ble ilagt forelegg. Han vedtok ikke dette, og saken ble behandlet i tingretten. Tingretten uttalte at det er tillat å filme politiets tjenestehandlinger forutsatt at personvernet blir hensyntatt. I denne saken mente tingretten at filmingen var ulovlig og at politiet kunne pålegge opphør.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 505/14-123 - 09.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Rådmann A klaget over politiadvokat Bs opptreden. B hadde oppsøkt en bolig for psykisk utviklingshemmende og klaget på bråk. Han hadde vist politiskiltet, kjeftet på ansatte og tatt seg inn i en brukers leilighet, truet brukeren med glattcelle og tatt fra brukeren hammeren. B er nabo til boligen.

Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt. Y ble avhørt som vitne.

Spørsmålet var om politiadvokat B hadde misbrukt sin stilling.

B hadde trådt inn i tjenesten og utøvd politimyndighet ved å legitimere seg som politi og frata brukeren hammeren. Handlingen ligger innenfor politiloven § 7 om håndhevelse av offentlig ro og orden. Imidlertid mente Spesialenheten at B hadde hevdet politimyndighet i eget forhold i strid med politiinstruksen § 5-3. Videre var opprettholdelse av ro og orden en oppgave som faller utenfor de oppgavene som tilligger en politijurist, selv om politiadvokater er tillagt politimyndighet.

Spesialenheten mente at B kunne kritiseres, men at hans opptreden under tvil ikke var rettsstridig.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten. 

 

Sak 715/14-123 - 10.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for manglende sikring av bevis og henleggelse av straffesak. A mener han var blitt feildiagnostisert som paranoid schizofren. I følge A hadde han fått sin pc og telefon hacket, og fått drapstrusler og feilaktig informasjon lagt opp på pc-skjermen. Han tok vare på mye av dette på en USB-stick. Han ble også overvåket. A tok kontakt med politiet og overleverte USB-sticken. I stedet for å ta i mot hans anmeldelse, leverte politiet USB-sticken til hans arbeidsgiver/HMS-avdelingen v/ vedkommende som A mente hadde trakassert ham. A ble senere transportert til politistasjonen, og vedkommende leverte USB-sticken til politiet. A fikk heller ikke da inngi anmeldelse, men ble i stedet kjørt til legevakten. Da A fikk tilbake USB-sticken fra politiet, var innholdet slettet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Politiet fikk melding fra et flyselskap om at A var på gjesteparkeringen. En patrulje reiste til stedet og var i kontakt med flyselskapets lege. Legen skulle ta seg av A. A ble senere kjørt til politistasjonen. Det var ønske om å fremstille ham for legevakten. Legen la USB-sticken i safen vedHMS-avdelingen inntil den ble tatt med til politiet da legen fulgte A til politistasjonen.

Det var ingen konkrete holdepunkter i anmeldelsen eller i dokumentene som sannsynliggjorde at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 626/14-123 - 10.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet som brøt seg inn i bilen hans som sto parkert, og tok med seg et prøvekjennemerke som lå på dashbordet. Også prøvekjennemerket som var montert foran på bilen ble tatt med. Dette til tross for at årsavgiften var betalt.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Statens vegvesen oversendte kopi av registreringsforholdet på årsprøvekjennemerket og annen dokumentasjon. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Politibetjent B bekreftet at han hadde skrevet Melding om inndratt/innlevert kjennemerke, og at dette skyldtes manglende betaling av årsavgift. B kunne ikke huske den konkrete hendelsen fordi han daglig foretar avskiltinger og fordi det hadde gått lang tid siden hendelsen. B benektet at han noen gang hadde brutt seg inn i låste biler for å ta skilter. Imidlertid ville han ha tatt skiltene hvis de lå synlig i bilen i en ulåst bil, men det hadde han foreløpig ikke opplevd.

Politiet kan inndra kjennemerker dersom det ikke er betalt årsavgift.

Det var usikkert om bilen var låst, og selv om dette skulle være tilfellet da politiet tok seg inn i bilen, er dette alene ikke tilstrekkelig til å konstatere overtredelse av straffeloven § 116 om ulovlig ransaking.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 817/14-123 - 10.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

A anmeldte politiet i forbindelse med forhold knyttet til tvangssalg av hennes eiendommer og for å ha bidratt til at NAV og et forsikringsselskap hadde svindlet henne etter en yrkesskade i 2006. I følge A ble politiet observert utenfor hennes eiendom. De ropte og banket. Da de ikke fant noen, gikk de til naboen og spurte om A. I følge A var det ikke rettskraftig avgjort at eiendommen skulle tvangsselges.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 706/14-123 - 10.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

Spesialenheten mottok seks likelydende e-poster med anmeldelse av innsatsleder B. E-postene var signert med ulike fornavn. Anmeldelsene viste til en artikkel i en avis som omhandlet X, som var kastet ut at sitt hjem av politiet. X hadde nektet å betale kommunale avgifter fordi hun ikke anså seg som en del av det norske samfunnet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Politiet bisto under en planlagt utkastelse av X. Det var ca. 30 personer på stedet da politiet ankom. X nektet å slippe inn namsmannen, og politiet tok seg inn i huset og pågrep henne. Det ble opprettet anmeldelse mot X for hindring av offentlig tjenestemann.

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse, jf. politiloven § 2 nr. 5. Tjenestemennene hadde hjemmel til å gripe inn ved utkastelsen og det forelå ingen opplysninger i saken som tilsa at politiets håndtering av oppdraget ga grunnlag for ytterligere undersøkelser fra Spesialenhetens side.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 761/14-123 - 11.09.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

A anmeldte politiadvokat B for misbruk av stilling. Anmeldelsen hadde sin bakgrunn i sak er A var anmeldt for trusler mot barneverntjenesten.

Spesialenheten gjennomgikk politiets dokumenter i saken.

Spesialenheten har ikke kompetanse til å endre påtaleavgjørelser som politiet har truffet i straffesaker. Det er videre utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets arbeid. Advokat Xs anmodning om dokumenter burde ha blitt fulgt opp på et tidligere tidspunkt, men det var ikke sannsynlig at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 708/14-123 - 11.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for en rekke forhold. Blant annet hadde politiet vekket henne på bopel ved å rope til henne fra gaten. Da hun åpnet døren satte en tjenestemann foten innenfor døren og ga beskjed om at hun skulle undertegne papirer han hadde med. A har videre opplyst at hun ikke hadde mottatt tilbakemelding fra politiet på hennes anmodning om begrunnelse for hvorfor hun ikke var varslet om morens dødsfall. Hun hadde også blitt ilagt besøksforbud uten å bli informert om sine rettigheter. Ved to anledninger hadde politiet fjernt et ark som A hadde plassert utenfor inngangsdøren sin. Politiet hadde heller ikke besvart hennes søknad om å få henge opp et ark med logo på egen inngangsdør. A hadde også flere andre anførsler.

Spesialenheten gjennomgikk politiets dokumenter i saken.

A var mistenkt for legemsfornærmelse. Hun ble ilagt besøksforbud, og besøksforbudet ble forkynt for henne. Det fremgikk av besøksforbudet hva det innebar, fremgangsmåten for å bringe besøksforbudet inn for retten og konsekvensene av å bryte forbudet. Besøksforbudet ble senere opphevet fordi vedkommende som skulle beskyttes, døde.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 646/14-123 - 11.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUD

A anmeldte en tjenestemann som pågrep henne. A var anmeldt for å kjøre i beruset tilstand. Hun hadde planer om å kjøre inn i en fjellvegg, men ble stanset av politiet. Hun var nyoperert i skulderen, og klarte derfor ikke med en gang å åpne bildøren da politiet ba henne om å åpne. Politiet knuste vinduet og dro henne ut av bilen. Armen ble brukket bak på ryggen og hun ble påsatt håndjern selv om hun flere ganger sa at hun var nyoperert. Først senere klarte hun å overbevise politiet om at hun var skadet. Hun ble da kjørt til lege. A mente maktbruken var unødvendig siden hun ikke hadde motsatt seg politiets pålegg.

Spesialenheten gjennomgikk politiets dokumenter i saken.

Politiet fikk meldinger om at A kjørte i åpenbar beruset tilstand og at hun gjentatt ganger kjørte inn i et hus, tilsynelatende med vilje. Bilen sto stille da politiet påtraff A, men kjørte da hun så politiet. Hun stanset etter kort tid. Politiet måtte knuse et vindu for å pågripe henne. A ble deretter kjørt til legevakten. I følge politiets anmeldelse av A oppfattet de det slik at A ikke ønsket å snakke med politiet. Grunnet bekymring om at hun igjen ville kjøre, valgte politiet å knuse bilruten med batong. A gjorde motstand og ble dratt ut av bilen. Jurist besluttet at hun skulle tas med til lege for blodprøvetaking. A erkjente til politiet at hun kjørte med i ruspåvirket tilstand. 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet kan benytte makt i henhold til politiloven § 6. Med bakgrunn i mistanken om promillekjøring og hennes opptreden/kjøring forut for pågripelsen var det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i deres håndtering av A.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 853/14-123 - 14.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A og B politiet for ikke å ha etterforsket en anmeldelse fra dem. Politiadvokat X hadde i sin henleggelsesbeslutning anklaget dem for å ha inngitt falsk anmeldelse og derigjennom misbrukt rettssystemet. A og B tilskrev politiet og ba dem trekke tilbake anklagen. I stedet fastholdt politiet anklagen. A og B mente at politiet ved saksbehandlingen hadde dekket over forfalskning av deres signaturer og at de forfalskede dokumentene hadde blitt benyttet overfor Statens kartverk for at en person skulle få eiendommen overført til seg.  Det var også uriktig, slik politiadvokat X hadde lagt til grunn, at dette var en sivil sak om et arveoppgjør, som følgelig ikke kunne behandles som en straffesak.

Spesialenheten gjennomgikk politiets dokumenter i saken.

A og B anmeldte sin bror for mislighold i forbindelse med arveoppgjør. Anmeldelsen ble henlagt av politiet. Henleggelsen ble påklaget, og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 771/14-123 - 14.09.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN MV.

Barneverntjenesten innga anmeldelse for brudd på taushetsplikten. A hadde opplyst til barnevernet at hun hadde fått besøk av sitt barns farfar (C ) og tjenestemann B. I følge A hadde B søkt i politiets registre og videreformidlet informasjon om A til C.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Det ble opptatt tre vitneforklaringer. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Samtaledata ble innhentet, samt informasjon om registersøk som politibetjent B hadde utført i politiets register. Også aktuelle dokumenter fra politiet ble innhentet.

De søkene som var registrert var ikke knyttet til tjenstlig behov slik politiregisterforskriften § 8-3 annet ledd setter som vilkår for bruk av registret. Søkene var imidlertid strafferettslig foreldet allerede da anmeldelsen ble inngitt. Det ble ikke funnet bevist at B hadde truet eller presset A, eller Bs kontakt med A i forbindelse med et besøksforbud som var utstedt mot C utgjorde et straffbart forhold.

Etterforskingsresultatet talte ikke med styrke mot at det var begått en straffbar handling, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 513/14-123 - 15.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte flere politiadvokater for grov uforstand i tjenesten. A mente at selv om all etterforsking for å hindre bevisforspillelse var foretatt, ble det fortsatt begjært varetektsfengsling av ham begrunnet i bevisforspillelsesfare.  Tingrettens kjennelse om fortsatt fengsling ble påanket av A. Politiadvokaten gjorde seg skyldig i grov uforstand i tjenesten fordi han visste at det ikke var bevisforspillelsesfare. Da lagmannsretten ba politiet kommentere bevisforspillelsesfaren, innrømmet i følge A, politiadvokaten at det ikke var fare for bevisforspillelse.

De tre politiadvokatene ble avhørt som mistenkt. Det ble avhørt et vitne og innhentet politiets dokumenter i saken.

Det var ikke holdepunkter for at politiadvokat nr. 1 hadde unnlat å undersøke om det forelå bevisforspillelsesfare. Det var heller ikke slik at hans skjønnsutøvelse hadde vært så vidt mangelfull at det kunne medføre straffansvar.

Det var ikke bevist at politiadvokat nr. 2 opptrådt straffbart under fengslingsmøtet i retten. Hun hadde hatt begrenset tid til å sette seg inn i saken og hadde også uført noen undersøkelser knyttet til fengslingsvilkårene forut for rettsmøtet.

Det var videre ikke funnet bevist at politiadvokat nr. 3 hadde handlet straffbart i forbindelse med påtegningen til lagmannsretten da han ba om at As anke måtte kastes.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 690/14-123 - 15.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B for å ha unnlatt å oversende As klage på henleggelse av straffesak til statsadvokaten.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter.

A anmeldte en rådmann for grov uforstand i tjenesten, og politiadvokat B henla saken som intet straffbart forhold anses bevist. A påklaget henleggelsen. Han fikk beskjed om at klagen var til behandling hos politiadvokat B. Etter at A anmeldte politiadvokat B til Spesialenheten ble henleggelsesgrunnen endret til henleggelse på grunn av kapasitet. Avgjørelsen ble påklaget av A, og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 755/14-123 - 15.09.2015

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

A anmeldte politibetjent B for unødig maktbruk i forbindelse med pågripelse og transport til arresten. I følge A ble håndjernene påsatt for stramt, og de ble ikke løsnet selv om han ba om det. A mente også at transporten tok for lang tid.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Politiet reiste til en adresse etter melding om at A var beruset og ønsket å komme seg inn i boligen. A ble påtruffet, og han var unnvikende og ønsket ikke å besvare politiets spørsmål. Han kastet en klump fra seg på bakken. Politiet antok at dette var hasj. A ble påsatt håndjern og ransaket. Det ble ikke gjort flere funn. A var ufin og lite medgjørlig. I cellebilen skallet han til en politimann. A ble lagt på gulvet i cellebile. Han hylte og gjorde motstand. På grunn av As motstand og fordi politiet ikke hadde fått satt på lås på håndjernene ble de stramme. A fikk beskjed om at han måtte være rolig for at håndjernene kunne løsnes. Håndjernene ble løsnet da A roet seg. A ble fremstilt for lege og deretter satt i arresten. Under visitasjonen ble det funnet formentlig amfetamin.

Politiet kan anvende makt når den er nødvendig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6. Videre kan håndjern benyttes etter politiinstruksen § 3-2. Politiets bruk av makt ved pågripelse må også vurderes i forhold til straffeloven § 48 tredje ledd.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 10/15-123 - 15.09.2015

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE

A anmeldte politibetjent og barnevernet for falsk anklage ved at hun ble anmeldt for vold mot offentlig tjenestemann etter at politiet bisto barnevernet med å hente hennes mindreårige sønn hjemme hos A.

Spesialenheten innhentet tingrettens dom.

I følge tiltalen mot A hadde hun veivet med armene og slått etter en politibetjent med knyttet hånd. Hun ble av tingretten frifunnet. Dommen var avsagt under dissens. Rettens formann stemte for domfellelse mens flertallet la til grunn at A hadde veivet med armene, men mente det var tvil om formålet med veivingen. Faktum i saken viste at A ikke hadde rettet seg etter politiets anvisninger da de bisto barnevernet. Politiet hadde tatt tak i henne og eskortert henne ut av rommet. Hun ble påsatt håndjern fordi det oppsto et basketak.

Politiet kan anvende makt når den er nødvendig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6. Videre kan håndjern benyttes etter politiinstruksen § 3-2. Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde benyttet ulovlig makt. Det var heller ikke holdepunkter for at politiet hadde skrevet uriktige rapporter etter hendelsen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 717/14-123 - 15.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Han hadde kjøpt flere lovlige softgun-våpen og en bue. Han ble stanset av politiet på vei hjem, ble påsatt håndjern og tatt med til politistasjonen. Han ble fratatt våpnene. Politiet ransaket boligen hans. A viste til at ingen av våpnene var registreringspliktige og at han aldri hadde opptrådt på slik måte at politiet kunne gjennomføre ransaking og ta beslag. Da han noen dager senere skjøt på blink med luftpistol, kom politiet tilbake. De tok fra ham luftpistolen.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter som gjaldt brudd på våpenloven.

Politiet mottok melding om at en mann var observert på bussen med en pistol. Politiet reiste ut og påtraff A. Han hadde en softgun, to luftpistoler og flere kniver i sekken. A opplyste at han skulle vise våpnene til en kamerat. A ble sikkerhetsvisitert og tatt med til lensmannskontoret. A fremsto som ruset. Han ble kjørt hjem av politiet og det ble ransaket på bopelen. Det ble der funnet en softgun, en plombert revolver og buer med piler. Det var også flere kniver og skarpe gjenstander i huset, og mange hull i veggen som A forklarte var kulehull. A samtykket ikke til at våpnene ble destruert, men at politiet kunne oppbevare våpnene så de ikke ble ødelagt. A ble ilagt forelegg for bæring av våpen på offentlig sted.

Noen dager senere fikk politiet melding om at A var observert på sin veranda med en våpenliknende gjenstand. Han var maskert. Politiet orienterte ham om at han måtte påregne besøk av politiet når han opptrådte slik.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart. Politiet kan gripe inn for å stanse eller avverge lovbrudd, jf. politiloven § 7. Ransaking kan foretas når vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt. Videre kan det tas beslag etter straffeprosessloven § 203.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 23/15-123 - 18.09.2015

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

A anmeldte politiet for manglende oppfølging/håndtering av henvendelser fra X, som over flere år var blitt utsatt for vold og psykisk terror av sin bror. A innga anmeldelsen på vegne av X.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter. Spesialenheten forsøkte forgjeves å komme i kontakt med X. A opplyste til Spesialenheten at hun ikke lenger hadde kontaktinformasjonen til X og hun i ettertid hadde mottatt opplysninger om X som tilsa at hun ikke var til å stole på og at saken bare var tull fra Xs side.

På bakgrunn av opplysningene i saken, manglende kontakt med X og As opplysninger, var det ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 808/14-123 - 18.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet for voldtekt og legemsbeskadigelse. A mente at hun feilaktig var blitt anmeldt for å ha kastet et kjede i ansiktet på en securitasvakt. Hun ble fraktet i håndjern med belte av to menn, og holdt mede i armer og ben mens fremmedlegemer ble ført inn i kroppens åpninger. Da hun senere lå på glattcelle ble hun beordret til å ta av seg alle klærne foran tre mannlige polititjenestemenn.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter. A ble kontaktet for utdypende forklaring, men nektet å forklare seg. 

En vekter ved lufthavnen kom til passboksen og ba om assistanse fordi en kvinnelig passasjer kastet ting rundt seg og var uregjerlig. Politibetjenten tok kontakt med damen, som var A. Hun var ikke villig til å lytte til politiet. Hun forsøkte å komme seg unna, og luktet alkohol. Politibetjent bendte hennes arm bak på ryggen mens han ringte etter forsterkninger. Hun ble påsatt håndjern og ført til et venterom. Der ble hun lagt ned på en benk fordi hun forsøkte å sparke for å komme seg fri. Hun ble deretter transportert til politiarresten.  

På bakgrunn av opplysningene i saken var det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 99/15-123 - 18.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking i sitt hjem og på sin arbeidsplass. A mente at vilkårene for ransaking ikke var oppfylt. A anmeldte også brudd på taushetsplikt i forbindelse med gjennomføring av avhør.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter.

Politiet rykket ut til As bolig etter gjentatte klager om trafikk av narkomane til leiligheten. Politiet forsøkte å komme i kontakt med personene i leiligheten. De snakket med to damer som kom fra leiligheten. De fremsto ruset. Damene ville ikke svare på spørsmål. Politiet tok seg etter hvert inn i leiligheten ved bruk av døråpningsutstyr. Det var ingen person i leiligheten. Det kunne tyde på at A hadde forlatt leiligheten via et vindu. Leiligheten ble gjennomsøkt av narkotikahund, og det ble funnet større mengder narkotika og brukerutstyr. Beslutningen om ransaking var gitt av politiadvokat, og omfattet ransaking av person, bopel og arbeidsplass. A ble pågrepet. De to kvinnene som politiet hadde snakket med ble avhørt.

Politiet kan gjennomføre ransaking i medhold av straffeprosessloven. Det var ikke holdepunkter for at politiet ulovlig hadde ransaket boligen og arbeidsplassen. Spesialenheten kunne ikke se hvordan avhørene av de tre siktede i saken kunne medføre brudd på taushetsplikt.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 61/15-123 - 18.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

A og B anmeldte flere forhold knyttet til at de i 2008 ble pågrepet og senere straffet. Det var også anmeldelse for manglende etterforsking av en voldshendelse i 2010 og anmeldelse 2013 av svindel og innbrudd. De mente også at politiet ikke hadde undersøkt omstendigheter rundt en regning fra Telenor, med den følge at de var blitt påført unødige kostnader.

Spesialenheten gjennomgikk anførslene opp mot dokumentasjon i saken. Det var ikke sannsynlig at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Deler av de anmeldte forholdene var også foreldet ved inngivelsen av anmeldelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 757/14-123 - 21.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE, MEDVIRKNING TIL TYVERI OG DOKUMENTFALSK

A anmeldte politiet for legemskrenkelse. Tjenestemennene hadde kommet bort til ham da han sto og fylte bensin på sin motorsykkel. Tjenestemennene var aggressive og ba ham tømme lommene. Da A skulle gi fra seg det han hadde i lommene, slo de ham men batong slik at armen brakk. Han ble deretter tatt med til arresten. Motorsykkelen ble brakt inn til Viking. Der ble den stjålet. A mente også at politiet hadde gjort seg skyldig i dokumentfalsk i forbindelse med forkynning av innkalling til soning.

Spesialenheten har innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

En patrulje observerte A mens han satt på en motorsykkel og fylte bensin. Han sølte noen liter bensin på seg selv, på motorsykkelen og på bakken. Ansatte ved bensinstasjonen kom for å dempe brannfaren ved å strø på bark. A virket ustabil og hadde ikke førerkort. A romsterte i lommene på slik måte at det var påfallende. Han ville ikke vise hva han hadde i lommene. Det viste seg at han holdt en lighter med tommelen på tennmekanismen. Politiet oppfattet det slik at han forsøkte å tenne lighteren, og han ble lagt i bakken fordi han ikke ville gi fra seg lighteren. Jurist besluttet at A skulle pågripes.

Opplysningene ga ingen holdepunkter for at politiet hadde brukket As arm. Det var videre ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet kan gripe inn for å ivareta enkeltpersoners sikkerhet og for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. politiloven § 7. I slike tilfeller kan politiet visitere og anholde personer. Videre kan pågripelse skje i medhold av straffeprosessloven. Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette undersøkelser på bakgrunn av de øvrige anførslene.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 786/14-123 - 21.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE, MEDVIRKNING TIL TYVERI OG DOKUMENTFALSK

A anmeldte politiet i forbindelse med at politiet hadde rykket ut til hans bolig i et ordensoppdrag. Politiet mente A ikke etterkom pålegg om å skru ned musikken. A ble innbrakt til arresten. Under hovedforhandlingen avga tjenestemennene forklaring for retten, og A mente de bevisst ga falsk informasjon og bevisst demonstrerte og viste uriktig hvordan pepperspray brukes. A anmeldte også at han ved en annen episode var blitt nektet legetilsyn i arresten.

Spesialenheten har innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Politiet rykket to ganger ut til As bopel grunnet høy musikk. Senere samme natt kom det ny melding om det samme, og politiet rykket ut igjen. A var ruset og aggressiv. På grunn av tidligere pålegg ble det besluttet å innbringe A. Under innbringelsen kom A med trusler. Tjenestemennene avga forklaring for tingretten. A ble domfelt.

Om den andre hendelsen fremgår at A fikk tilsyn hver halve time i tillegg til kameraovervåkning av cellen, jf. arrestforskriften § 2-5 annet ledd.

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 28/15-123 - 22.09.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT MV.

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten ved å ha uttalt at A luktet vondt da de påtraff hverandre på et utested. B hadde også spurt A om hvor mye kokain han hadde på seg og at A skulle være klar over at B hadde nok på A til å få ham satt inn i lang tid. Bs samboer hørte hva B sa. A trodde også andre kunne ha hørt Bs uttalelser. I følge A fremsto B som overstadig beruset.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Flere personer ble avhørt som vitner.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt.

Spesialenheten la til grunn at politibetjent B og A snakket sammen på puben og at det utenfor puben oppsto en verbal konfrontasjon mellom dem. Etterforskingsresultatet etterlot imidlertid usikkerhet knyttet til hva og ble sagt og av hvem. Sett hen til de strenge beviskravene i strafferetten fant Spesialenheten det ikke tilstrekkelig bevist at B hadde forholdt seg som anmeldt. Det var også tvil om uttalelsene omfattes av Bs taushetsplikt fordi B hadde begrenset kunnskap om A og fordi det ikke var registrert opplysninger om A i politiets systemer.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling. 

 

Sak 852/14-123 - 22.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking og trakassering av As sønn. A hadde blitt stanset av politiet for å ha båret en ølboks på offentlig sted. Han ble tilsnakket av politiet på en ufin måte og ransaket. Politiet fant valiumstabletter som var foreskrevet av lege, men som As sønn ikke kunne fremvis resept for. Politiet reiste hjem til As sønn, hvor også A bodde. De tok seg inn i boligen uten å ringe på. De gjennomgikk sønnens rom.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet. Det var ikke opprettet sak mot As sønn fordi politiet på bopelen fikk se resepten. Spesialenheten forsøkte flere ganger, uten å lykkes, å komme i kontakt med As sønn for avhøre ham om hendelsen. A opplyste til Spesialenheten at hun ikke likevel ønsket saken forfulgt.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet har etter politiloven § 7 adgang til blant annet å visitere personer for å stanse eller avverge lovbrudd. Det ble lagt til grunn at politiet, på bakgrunn av funnet av medisinene, ønsket å bringe klarhet i om As sønn hadde resept.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 118/15-123 - 22.09.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA OPPRETTET STRAFFESAK ETTER FØRERKORTBESLAG

A tok kontakt med politiet v/ B og spurte hvordan det gikk med straffesaken og beslaget av hans førerkort. Utover en melding i politiets oppdragslogg om at A var blitt stanset mistenkt for kjøring i påvirket tilstand, fant B ingen opplysninger om førerkortbeslaget i politiets systemer. Hun fant heller ingen straffesak mot A som omhandlet forholdet og førerkortet var ikke på førerkortkontoret. B utstedte en midlertidig kjøretillatelse for A. B varslet politidistriktet om forholdet, og saken ble oversendt Spesialenheten.

Spesialenheten avhørte flere tjenestepersoner som mistenkt. Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

Det var på det rene at det ikke ble utfylt skjema for midlertidig beslag av førerkort for A. Spørsmål om opprettholdelse av beslaget ble heller ikke forelagt påtalemyndigheten slik vegtrafikkloven foreskriver. Det ble heller ikke opprettet straffesak mot A, og den gjennomførte utvidede blodprøven ble ikke sendt til Folkehelseinstituttet for analyse.

Politibetjent X, som eldste mann på patruljen, og som var den som hadde kontakten med A skulle ha fulgt opp saken. Spørsmålet var om han hadde opptrådt straffbart. Det var ikke tvilsomt at de materielle vilkårene for det midlertidige førerkortbeslaget og tvangsmiddelbruken mot A var til stede. De påfølgende formelle feilene i sakshåndteringen var likevel alvorlige.  Etterforskingen avdekket ikke hvorvidt politibetjent X forsettlig hadde tilsidesatt sine tjenesteplikter eller om det var en forglemmelse.

På grunn av uklarhetene i sakens faktum ble saken henlagt mot politibetjent X etter bevisets stilling. For de øvrige mistenkte ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 210/15-123 - 22.09.2015

ANMELDELSE FOR INNBRUDD OG HÆRVERK

A og B anmeldte politiet for hærverk og innbrudd i deres bolig. De fikk telefon fra politiet om at politiet hadde brutt seg inn i deres bolig fordi As sønn var anholdt med fire gram kokain og hadde oppgitt A og Bs adresse som sin adresse. I følge anmeldelsen hadde politiet hatt flere razziaer hos As sønn, og politiet visste at han ikke hadde adresse hos dem. En av naboene hadde også opplyst til politiet at As sønn ikke bodde på adressen.

Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

Ransakingsbeslutningen var gitt av påtalemyndigheten. As sønn var folkeregistrert på adressen og opplyste også selv til politiet at han bodde der.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 271/15-123 - 22.09.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

A anmeldte politibetjent B for trakassering. A anførte at han til stadighet ble plaget av politiet og tatt med til politistasjonen uten at han hadde gjort noe galt.

Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

I forbindelse med etterforsking av et ran forsøkte politiet å komme i kontakt med A. A ble avhentet fordi han unnlot å møte til avhør og han ble formelt etterlyst. A ble siktet for medvirkning til ran, og det ble gjort nye forsøk på å hente ham til avhør. Han ble til slutt pågrepet.

Det var ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 425/15-123 - 23.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten fordi han var ilagt besøksforbud mot sin mor på bakgrunn av et falskt skriv. Skrivet kunne under enhver omstendighet uansett ikke anses som ny begjæring om besøksforbud fra moren.

Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

A ble ilagt besøksforbud mot sin mor. Beslutningen ble opprettholdt av tingretten. Anke over tingrettens kjennelse ble forkastet av lagmannsretten. Advokat X sendte begjæring om nytt besøksforbud fra As mor. Brevet var signert moren. Politiet ila nytt besøksforbud. I brev fra As mor til politiet fremgikk at hun sto ved sitt ønske om at sønnen ble ilagt besøksforbud.

Det var ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 800/14-123 - 24.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet for ulovlig bruk av makt og misbruk av stilling. A mente at politiet uprovosert utøvet vold mot ham selv om han samarbeidet og satte seg frivillig inn i politibilen. Politiet knuste brillene og mobilen hans. A oppsøkte legevakten dagen etter og ble sykmeldt i tre dager.

Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

Spesialenheten la til grunn at A satte seg kraftig til motverge i forbindelse med politiets lovlige kontroll av ham. A motsatte seg å bli med politiet og nektet å etterkomme pålegg om å gi fra seg telefonen. Som følge av As opptreden mente Spesialenheten at politiet hadde anledning til å anvende makt mot ham for å få gjennomført tjenestehandlingen, jf. politiloven § 6. I tingrettens dom var det uttalt at A hadde all oppfordring til å samarbeide med politiet, ikke minst da han forsto at han var rette vedkommende med hensyn til patruljens oppdrag.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 159/15-123 - 25.09.2015

VURDERING AV HENDELSE DER EN ARRESTANT SKADET FINGEREN UNDER OPPHOLD I ARRESTEN

Et politidistrikt oversendte sak der A skadet fingertuppen på høyre pekefinger under et opphold i arresten. Det kunne synes som at han hadde fått fingertuppen i klem mellom celledøren og karmen da døren skulle lukkes.

Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Fire tjenestepersoner ble avhørt som mistenkte og to personer ble avhørt som vitner.

Spesialenheten la til grunn at A over tid hadde oppført seg utagerende og fremsatt grove trusler mot tjenestemennene. Det var ikke tvil om at han var ute etter fysisk å gå til angrep på de tilstedeværende. Spesialenheten la til grunn at A ved et uhell fikk skadet fingeren da døren ble lukket. Etter Spesialenhetens mening skjedde dette da A forsøkte å nå frem til tjenestemennene som trakk seg ut av cellen, eller forsøkte å hindre celledøren i å bli stengt. Tjenestemennene kunne ikke klandres.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 


August

 

Sak 849/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED UTLEGGSFORRETNING

A anmeldte saksbehandler B hos namsmannen i forbindelse med hennes tjenesteutøvelse i to utleggssaker mot A. A mente at B hadde tatt ulovlig beslag i As penger. Han mente også at politiet hadde opptrådt klart lovstridig.

Spesialenheten gjennomgikk den dokumentasjon som A oversendte. A hadde påklaget utleggsforretningen til tingretten. Tingretten hadde ikke tatt As klage til følge.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som ga grunnlag for å mistenke straffbar tjenesteutøvelse. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 851/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR FALSK REGISTRERING AV ANMELDELSE

A anmeldte et politidistrikt for falsk registrering av anmeldelse. I følge bekreftelse på anmeldelse var saken registrert som legemsfornærmelse. A viste til at han hadde anmeldt grov legemsbeskadigelse.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 449/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. A viste til at han ikke hadde mottatt bekreftelse på anmeldt forhold og ikke blitt underrettet om påtaleavgjørelsen. As opprinnelig anmeldelse var rettet mot Statens sivilrettsforvaltning, og A anførte at deres vedtak måtte oppfattes som en straffbar handling mot A.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 409/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte et politidistrikt for brudd på taushetsplikten ved å sende “rundt injurierende dokumenter om meg i skadehensikt”.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 231/15-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE

A anmeldte sjef for felles kriminalenhet i et politidistrikt. Anmeldelsen fremsto å knytte seg til tjenestemannens brev til A vedrørende As anmeldelse av Spesialenheten for politisaker. Det var i brevet opplyst at A ved flere anledninger hadde anmeldt Spesialenheten for forhold som langt på vei var knyttet til de samme anførslene som var fremsatt i As nye anmeldelse. Det var videre opplyst i brevet at det ikke var holdepunkter for at ansatte i Spesialenheten hadde begått straffbare handlinger og saken var ansett avsluttet. 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 329/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT TIL FØLGE KLAGE OVER PÅTALEVEDTAK

A anmeldte assisterende riksadvokat B og førstestatsadvokat C for ikke å ha tatt As klager over tre henleggelsesavgjørelser fra Spesialenheten til følge.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 262/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR FALSK HENLEGGELSESBESLUTNING

A anmeldte påtaleansvarlig B ved et politidistrikt for falsk henleggelsesbeslutning. A hadde anmeldt en kommune i forbindelse med det han mente var ulovlig myndighetsutøvelse.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 201/14-123 - 03.08.2015

ANMELDELSE FOR FALSK PÅTALEAVGJØRELSE

A anmeldte statsadvokaten for falsk påtaleavgjørelse mot X. A viste til at statsadvokaten hadde nektet å ta hensyn til As og hans fars politiforklaringer. A mente dette var straffbart.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 29/15-123 - 04.08.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

A anmeldte politimester B for trakassering. Politimester Bs brev til A var et svar på As klage over manglende svar på henvendelser til politiet. I brevet var det opplyst at politiet vurderte As anførsler til ikke å oppfylle kriteriene for å iverksette etterforsking.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 323/15-123 - 04.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen fremsto å knytte seg til politiadvokat Bs henleggelse av As anmeldelse av en person som utredet As forsikringskrav etter en vannlekkasje.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 203/15-123 - 04.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte B for grov uforstand i tjenesten i det A omtalte som “sak om svensken”. A viste til at han hadde purret og ventet på seriøs saksbehandling. Han mente B opptrådte ondsinnet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 60/15-123 - 04.08.2015

ANMELDESE FOR TYVERI AV PENGER OG PARFYME

En person anmeldte ansatte i et politidistrikt for tyveri av 23 000 NOK og 550 SKR, samt en flaske parfyme. Han hadde blitt arrestert for smugling og han hadde ved innsettelse i arresten ikke opplyst politiet om pengene. Pengene hadde han gjemt i et dynetrekk han hadde med seg.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot vedkommende. De viste at han etter innsettelse hadde blitt overført til et annet politidistrikt før han ble innsatt i et ordinært fengsel. Han satt i varetekt i flere uker og fikk pådømt straffesaken under veis. Det var flere dager etter løslatelsen at vedkommende anmeldte politiet for tyveri av pengene og parfymen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det hadde skjedd et straffbart forhold. Forklaringen om at pengene lå i et dynetrekk og at han ikke fortalte om kontantene til politiet var lite troverdig og tapet av pengene ble meldt lenge etter at de angivelig var blitt borte.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 126-15-123 – 05.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV HÅNDJERN OG INNSETTELSE I ARREST

A anmeldte ansatte i politiet for å ha lenket hendene hans til hverandre med strips og for å ha satt ham i drukkenskapsarrest til tross for at det ikke var grunnlag for det.

Spesialenheten avhørte ham for utfyllende forklaring.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Det fremgikk av sakens dokumenter at politiet ble kontaktet av A`s kone. Hun hadde låst seg inne på badet fordi hun var redd for ektefellen. Ved politiets ankomst var A meget beruset og datteren hans og et barn på 4 år gråt. Ektefellen viste opptak og bilder på mobiltelefonen av tidligere hendelser hvor A hadde opptrådt truende og slått henne.

A var hissig og ville blant annet ikke etterkomme politiets pålegg om å slutte å drikke alkohol og å holde seg i ro.

Av nevnte grunner ble det besluttet å innbringe A til arresten og det ble da funnet nødvendig å bruke strips på håndleddene hans.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det var ikke beviser for at maktbruken var unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 309/14-123 – 06.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV POLITIARREST

To advokater anmeldte et politidistrikt for ulovlig bruk av politiarrest fordi klientene deres hadde sittet i arresten ut over de 48 timene som var forskriftsbestemt. Dette hadde også gjentatt seg i andre tilfelle og politiet brøt således nevnte forskriftsbestemmelse bevisst.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet dokumentasjon fra politidistrikt om oppholdet og øvrig dokumentasjon om hvordan politidistriktet skal forholde seg i slike tilfelle.

Politiets arrestjournal og øvrige loggføring viste at de siktede hadde blitt overført til fengselsopphold så snart det var ledig kapasitet. Politidistriktet hadde utarbeidet egne rutiner for hva de skulle gjøre med ”oversittere” og hvordan de løpende skulle prøve å skaffe fengselsplasser til disse personene. Daglig ble listen med navnene på de personene som hadde sittet i politiarresten i mer enn 48 timer oversendt til fengselsmyndighetene og øvrige myndigheter for å dokumentere at det er for få varetektsplasser i Norge. Dessuten var de siktede mistenkt for å ha begått alvorlige straffbare forhold.

Spesialenheten viste til at hovedregelen i forskriften er at overføring skal skje innen nevnte tidsfrist, men at regelen også gjør unntak for situasjoner hvor dette ikke er praktisk mulig. Spesialenheten fant at unntaksregelen kom til anvendelse i saken.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 51/15-123 - 06.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte ansatte i politiet for grov uforstand i tjenesten fordi de hadde ødelagt døren til en leilighet og deretter forlatt stedet uten å sikre døren. A anmeldte saken grunnet forsikringsoppgjøret.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og avhørte en beboer i bygården som vitne.

Vitnet opplyste at det hadde vært to personer der i kjeledress og at det hadde legitimert seg som politi. Hun visste ikke hvordan politiets ID kort egentlig så ut, men det hadde stått ”Politiet” på kortene deres. Kjeledressene de brukte så imidlertid annerledes ut enn som det ordinære politiet brukte.

Politiet opplyste at de ikke hadde vært i leiligheten på det aktuelle tidspunkt. Opplysningene i saken kunne tyde på at noen hadde utgitt seg for å være politi. Spesialenheten fant ikke at det var begått straffbar handling fra ansatte i politiet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 256/15-123 - 06.08.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brutt opp og ødelagt hans inngangsdør, og for unødig voldsbruk ved bruk av håndjern. A opplyste at han om kvelden ble oppsøkt av politiet på grunn av en bekymringsmelding. Politiet brøt opp døren til As leilighet. A husket ikke annet enn at han fikk sterke smerter i ryggen og at en tjenestemann satt i hans seng med skitne bukser. A opplyste at han ble tatt med til sykehus.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og straffesaksdokumenter.

Politiet ble kontaktet av en person som var bekymret for at A kunne ligge død i leiligheten. En patrulje reiste til stedet og tok seg inn i leiligheten. A var ikke i boligen. As pårørende innga savnetmelding. A ble senere funnet på sykehuset. Det var ingen opplysninger om at det var politiet som hadde kjørt ham til sykehuset.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Ved vurderingen ble det også lagt vekt på at forholdet syntes å være foreldet da A innga anmeldelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 305/14-123 – 07.08.2015

ANMELDELSE FOR SEKSUELL HANDLING

A anmeldte en politimann for å ha befølt henne på bystene og for å ha lagt henne i en slik stilling at hun fikk hendene sine ned i skrittet hans. Forholdet hadde skjedd i baksetet på en politibil under en transport.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte en ansatt på en barnevernsinstitusjon som vitne og vedkommende politimann som mistenkt. Det ble også innhentet kopi av politiets vaktjournal for det aktuelle oppdraget.

Sakens dokumenter viste at A sannsynligvis hadde vært ruset av narkotika og at hun tidligere samme dag hadde forsøkt å ta livet sitt. Forut for dette hadde hun gått rundt med en stor kniv for å forsvare seg.

A motsatte seg å bli med politiet til legevakten hvor hun skulle vurderes for tvangsinnleggelse. Hun hadde gjort stor fysisk motstand og politiet satte håndjern på henne. En politikvinne kjørte patruljebilen og den ansatte fra barnevernsinstitusjonen satt foran i passasjersetet. Den mistenkte politimannen satt bak i bilen og forsøkte å kontrollere A slik at hun ikke skulle skade seg selv eller andre. Selv om politimannen forsøkte å holde henne i ro hadde hun sparket og spyttet over noe tid. På legevakten ble vilkårene for tvangsinnleggelse funnet å være til stede og A ble deretter kjørt til en psykiatrisk institusjon. På veien dit hadde A fortsatt med sin utagerende opptreden. Politimannen benektet å ha befølt A på brystene og plassert hendene hennes i skrittet sitt, men forklarte at det var en kamp i baksetet på bilen og at han under dette kan ha kommet bort i brystene hennes.  Den ansatte fra barnevernsinstitusjonen hadde ikke observert noen ureglementert opptreden.

Siden etterforskingsresultatet med særlig styrke viste at det ikke hadde skjedd en straffbar handling ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 95/15-123 – 07.08.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE NOTORITET OM HENVELDELSE

A anmeldte en ukjent ansatt ved et politidistrikt for å ha unnlatt å registrere en henvendelse fra A. A var på politistasjonen sammen med sin kjæreste og en venn. Der snakket de med en kvinnelig ansatt. A husket ikke navnet til kvinnen, men ga en grundig beskrivelse av henne. A forklarte kvinnen om saken og kvinnen noterte ned opplysningene. Kvinnen opplyste at hun ville loggføre opplysningene. I ettertid hadde A behov for å dokumentere at hun hadde vært på politistasjonen. Opplysningen skulle hun benytte i en rettssak vedrørende samværstvist. A var i kontakt med politiet, og fikk da opplyst at det ikke var gjort noen notater/loggført noe etter besøket på politistasjonen.

Spesialenheten var i kontakt med politiet, og fikk opplyst at det var gjort undersøkelser i politidistriktet i forsøk på å identifisere kvinnen. Alle aktuelle ansatte, også de i permisjon, var blitt spurt.

Spesialenheten viste til at det var gjort en rekke undersøkelser, og kunne ikke se at det kunne gjøres ytterligere for å finne kvinnen. Det ble også vist til at manglende notoritet/nedtegning om As møte hos politiet uansett ikke kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 420/15-123 – 10.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDLER

A anmeldte politiet for maktmisbruk og ulovlig ransaking og beslag. A mente at politiet, som ledd i etterforskingen av 22. juli-saken, urettmessig ransaket hjemme hos A og i en oppbevaringsboks som han disponerte. A mente også at politiet urettmessig hadde tatt beslag i eiendeler som tilhørte ham.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra etterforskingen av 22. juli-saken. Advokat X ble avhørt som vitne etter at A hadde opphevet Xs taushetsplikt.

Spørsmålet i saken var om politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med ransakingen, og saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 og nr. 3.

Politiet kan foreta ransaking hos andre enn mistenkte etter straffeprosessloven § 192 annet ledd nr. 3. Ut fra opplysningene i saken var vilkårene for slik ransaking oppfylt. Det ble likevel stilt spørsmål ved at det var opplyst at A hadde samtykket til ransakingen til tross for at det ikke var forelå samtykke. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke dette nærmere ettersom forholdet fant sted høsten 2011 og må anses å ha vært foreldet allerede da anmeldelsen ble inngitt.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 691/14-123 - 11.08.2015

ANMELDELSE AV ETTERFORSKING AV STRAFFESAK

A anmeldte politiet for brudd på tjenesteplikter. A mente politiet hadde begått flere alvorlige feil i etterforskingen av sak mot hennes eks-mann for voldtekt. A var fornærmet i saken.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av politiets straffesaker som blant annet omhandlet voldtekt.

Spesialenheten fant ikke at politiets kontakt, metoder mv. i forbindelse med avhørene av A innebar straffbar tjenesteutøvelse. A var blitt gjort kjent med sine rettigheter og plikter, og bistandsadvokat var til stede under avhørene.

A hadde avgitt to politiforklaringer. Hun sendte flere brev til politiet der hun gikk bort i fra sine tidligere forklaringer. Vektingen av de enkelte bevis i straffesaken en del av påtalemyndighetens og domstolens bevisvurdering. Både påtalemyndigheten og domstolen hadde i saken tatt As endrede forklaringer opp til vurdering. Saken gjaldt overtredelse av straffeloven § 219, med ubetinget offentlig påtale. Politiet hadde således plikt til å etterforske saken selv om A hadde trukket anmeldelsen.

Det var videre ikke opplysninger i saken som tilsa at det fra politiets side var opptrådt straffbart i forbindelse med ransakingen av As bopel, eller at politiet hadde innhentet opplysninger som var i strid med taushetsplikten. Saksbehandlingstiden var heller ikke av slik lengde at grensen for straffansvar var overtrådt.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 832/14-123 – 12.08.2015

ETTERFORSKING AV POLITIETS OPPTREDEN I FORBINDELSE MED FORSØK PÅ SELVDRAP

Politiet opprettet anmeldelse etter at en person (A) hadde forsøkt å ta livet mens han var pågrepet og skulle uttransporteres. A hadde fått avslag på sin søknad om opphold i landet flere år tidligere, men hadde likevel unnlatt å reise fra Norge.

Spesialenheten overtok videre etterforsking og påtalemessig behandling av saken.

Sakens dokumenter viste at A møtte hos politiet og ble underrettet om at han var pågrepet og at han skulle uttransporteres dagen etter. Patruljen kjørte han hjem slik at han skulle få pakket sakene sine. Politibetjentene fotfulgte ham i leiligheten, men plutselig åpnet A et vindu på terrassen og kastet seg ut med hodet først. Den ene politibetjenten fikk tak i As ben, men A tok da tak i vinduskarmen nedenfor og dro seg nedover. Etter litt klarte ikke politibetjenten å holde A lenger, og han falt ca. 9 meter ned og ble liggende urørlig på gressplenen. Ambulanse og andre politipatruljer kom raskt til stedet og A ble fraktet til sykehus og operert.

Stedet ble sperret av og politiet foretok åstedsundersøkelse. De avhørte også to vitner til hendelsen.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at noen av politibetjentene hadde handlet straffverdig. A hadde opptrådt rolig og adekvat og det var heller ingen andre opplysninger om at han var suicidal. Tjenestepersonene hadde fulgt A tett og det var ikke grunnlag for å følge ham enda tettere eller bruke håndjern.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 806/14-123 - 12.08.2015

ETTERFORSKING FOR Å HA KJØRT AV VEGEN UNDER UTRYKNING

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at en politibetjent hadde kjørt ut av vegen under utrykning. De hadde opprettet anmeldelse på forholdet. Operasjonssentralen hadde gitt tillatelse til å kjøre utrykning og to patruljer ble dirigert til stedet. Det var kraftig regnvær. I en lang venstrekurve mistet den ene patruljebilen veggrepet så mye at den kom utenfor asfaltdekket med høyre hjulpar. Bilen fikk sleng mot høyre, og etter ca. 17 meter med skrensespor veltet den over på høyre side.

Spesialenheten fant at vilkårene for å kjøre utrykning var til stede. Politibetjenten hadde da anledning til å overtre gjeldende skiltregler og blant annet kjøre med høyere tillatt hastighet enn skiltet på stedet.  Imidlertid er fører av utrykningskjøretøy likevel bundet av grunnregelen i vegtrafikkloven § 3 om å være ”aktpågivende og varsomt”.

Politibetjenten hadde ca 250-300 meter før ulykkesstedet kjørt forbi en personbil. Sjåføren opplyste i avhør at politibilen bare hadde kjørt litt fortere enn ham selv.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjenten hadde begått en straffbar handling. I henhold til sikker rettspraksis ligger terskelen for når det skal reageres mer straff noe høyere for sjåfører som kjører utrykning. Man må da ta med i vurderingen det behovet som forelå for raskt å komme fram til oppdraget og se dette i forhold til gjeldende kjøreforhold og trafikksituasjonen for øvrig.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 632/14-123 - 12.08.2015

ANMELDELSE FOR TYVERI AV FØRERKORT OG URETTMESSIG FRIHETSBERØVELSE

A anmeldte tjenestemenn ved et politidistrikt for “tyveri av førerkort og for urettmessig frihetsberøvelse for å forhindre rettens gang”.  A vedla flere dokumenter til sin anmeldelse.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak, oppdragslogg, utskrift fra autosys, BOT, melding om inndragning av førerkort og vedtak om tilbakekall av førerkort.

Politiet fattet vedtak om tilbakekall av retten til å føre motorvogn fordi han ikke oppfylte helsekrav. A ble stanset av Statens vegvesen. Han hadde da ikke gyldig førerkort. Han opptrådte truende og ustabilt. Det ble besluttet at A skulle fremstilles for lege. En patrulje tok med seg nøkler og førerkort til politihuset. A ble besluttet innlagt og transportert til sykehus. Saken mot A ble senere henlagt på grunn av tvil om As tilregnelighet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

 

Sak 782/14-123 - 17.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten fordi politiet henla en sak om forsøk på ildspåsettelse av As bolig uten å etterforske saken og uten å underrette A om saksavgjørelsen.

Spesialenheten innhentet dokumenter fra politidistriktet. To polititjenestepersoner ble avhørt som vitner. Påtaleleder B ble avhørt som mistenkt.

Spørsmålet i saken var om politidistriktet eller om politileder B kunne holdes strafferettslig ansvarlig ved at saken ble besluttet henlagt utenfor straffesak. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 og straffeloven § 324.

Påtalemyndigheten må av hensyn til en mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse og fornuftig bruk av ressurser foreta prioriteringer mellom ulike typer saker og kriminalitetsområder. Nærmere om prioriteringene fremgår blant annet av Riksadvokatens årlige prioriteringsskriv. Ildspåsettelser og andre alvorlige forbrytelser var i 2013 prioritert.

Spesialenheten la til grunn at det var sakens totale bevissituasjon sammenholdt med hensynet til politidistriktets saksprioritering og ressursbruk som medførte at saken ble henlagt. Det tilligger ikke Spesialenheten å overprøve skjønnsutøvelsen ved påtalemyndighetens avgjørelser. Selv om saken kunne ha blitt underlagt ytterligere etterforsking, var det ikke bevismessige holdepunkter for at vurderingen av saken var av slik kvalifisert klanderverdig karakter at politileder B kunne holdes strafferettslig ansvarlig. Det var heller ikke opplysninger som tilsa at andre tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart.

A var registrert som fornærmet. Fordi saken feilaktig ble kodet som undersøkelsessak og dette ikke senere ble endret, ble det ikke generert automatisk underretning til A om avgjørelsen. Han ble heller ikke underrettet på annen måte. Det var klart at han skulle ha blitt underrettet, og den manglende underretningen gjorde at han ikke fikk anledning til å påklage henleggelsen. Denne feilen var likevel ikke av slik art at det kunne medføre straffansvar.

Saken ble sendt til administrativ vurdering med sikte på å gjennomgå rutiner i politidistriktet for koding av saker.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 688/14-123 - 17.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med ransaking av hennes bolig. A var ikke hjemme, og leste i en nettavis at politiet hadde hatt razzia i en navngitt by. I artikkelen var venninnes hund avbildet. A ble ikke kontaktet av politiet i etterkant av ransakingen. Hun og venninnen fant leiligheten ulåst og med brytemerker på dørkarmen. Inne i leiligheten var hunden etterlatt uten tilgang til vann, og med et stramt halsbånd. Det var fra leiligheten borttatt medisiner, en pc og kr 6 500.

Spesialenheten innhentet dokumenter fra politidistriktet. A og hennes venninne ble avhørt som fornærmet. Politibetjentene C og D ble avhørt som mistenkt. Kontoutskrifter fra As konto ble gjennomgått.

Politiet gjennomførte ransaking hos A og tok beslag i en tablettknuser, pulverrester, en pc, minnepenner og 14,5 tabletter. Politiet hadde brutt opp inngangsdøren for å komme inn. Politiet hadde i lengre tid mottatt anmeldelser fra tollvesenet mot A for innførsel av syntetisk narkotika. Politiet tok kontroll på hunden som var i boligen og satte den inn i politibilen under ransakingen. Etterpå ble den satt tilbake i leiligheten. Døren ble lukket på slik måte at den gikk i lås. Det ble ikke funnet penger i leiligheten. Det var for politiet ikke kjent hvordan pressen hadde blitt kjent med saken, og politiet klaget i ettertid på pressens behandling fordi omtale av saken hadde blitt lagt ut på nettet nærmest samtidig med politiets aksjon.

A ble av Spesialenheten avhørt på nytt om pengene hun mente var stjålet, idet kontoutskrifter ikke samsvarte med hennes forklaring om uttak og innskudd. Hun forklarte da at hun i første avhør hadde husket feil om hvorfor hun hadde pengene.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde handlet kvalifisert klanderverdig, og la vekt på tjenestepersonenes forklaringer om hvordan de hadde låst døren etter ransakingen og at de ikke hadde funnet penger. Det ble også sett hen til As endrede forklaring om uttak av kontanter.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 119/15-123 - 19.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE, RANSAKING OG BESLAG

A anmeldte ansatte i politiet for måten de hadde gått frem på i forskjellige straffesaker mot ham. Han mente også at politiet ikke hadde anledning til å ta beslag i private/personlige opplysninger.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogger om hendelsene og kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

Sakens dokumenter viste at A`s tidligere kjæreste ved flere anledninger hadde anmeldt ham og bedt om politiets hjelp fordi A fulgte etter henne og sendte henne mange skremmende og/eller plagsomme meldinger på mobiltelefonen eller andre sosiale medier. A hadde blant annet fulgt etter henne da hun var på vinterferie. As opptreden ble til slutt så omfattende ovenfor fornærmede at han ble varetektsfengslet og deretter domfelt for dette .

Spesialenheten fant at ansatte i politiet ikke hadde begått en straffbar handling ved deres behandling av straffesakene mot A. Politiet kan ta beslag i det som ”antas å ha betydning som bevis” og det var grunnlag for å pågripe og ransake hos A. Domstolen hadde også behandlet saken og avgjort at A hadde begått en eller flere straffbare handlinger.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 26/15-123 - 18.08.2015

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING OG TILBAKEHOLDELSE AV BEVIS

A anmeldte ansatte i politiet for manglende objektivitet og grundighet i etterforskingen av en overgrepssak hvo to av hans barn var fornærmet. Videre for at han urettmessig ble siktet i saken, og for å ha unndratt dokumenter fra saken slik at statsadvokaten ikke fikk se dokumentene.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak.

Barneverntjenesten anmeldte A for overgrep mot sønnen X. Politiet iverksatte etterforsking, også opp mot mulig overgrep av As datter Y. A ble siktet for overgrep, og saken ble oversendt statsadvokaten med forslag om tiltale for overgrep mot sønnen og henleggelse i forhold til datteren. Riksadvokaten besluttet at hele saken skulle henlegges etter bevisets stilling.

Saken ble begjært gjenopptatt, noe som ble avvist av politiet. Det var etter henvendelser fra A til statsadvokaten og Riksadvokaten også besvart at det ikke var grunn til å foreta ytterligere undersøkelser.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken var endelig behandlet av Riksadvokaten, og har i etterkant blitt vurdert på nytt av politiet og statsadvokaten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 139/15-123 - 20.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG SAKSBEHANDLING

A anmeldte namsfogden for å ha forfalsket saken hans slik at den ble nektet fremmet.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter og namsfogdens begrunnede vedtak. Det fremgikk at As sak ble nektet fremmet fordi det ikke forelå et alminnelig tvangsgrunnlag og fordi de saksøkte selskapene hadde forretningsadresse i utlandet.

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at det hadde skjedde en straffbar tjenestehandling og henla saken uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 212/15-123 – 20.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANG OG TYVERI

A anmeldte flere ansatte i politiet for å ha stanset ham mens han kjørte bil, holdt ham tilbake og fremstilt ham for lege, samt for å ha stjålet bilen hans.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg om hendelsen og kopi av politiets straffesak mot A for å ha hindret en offentlig tjenestehandling.

Sakens dokumenter viste at politiet hadde stanset A i en rutinekontroll. Det forelå avskiltingsbegjæring på bilen grunnet ikke betalt årsavgift. A nektet å oppgi personalia og ville ikke ta ned vinduet slik at politiet fikk snakke med ham. Det samme skjedde med passasjeren, men politiet klarte til slutt å få åpnet døren.

Politiet oppfattet sjåføren som psykotisk og han ble fremstilt for lege, som tvangsinnla A på psykiatrisk sykehus. Bilen ble avskiltet og NAF tauet inn bilen.

Spesialenheten fant at politiet ikke hadde begått en straffbar handling og henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 98/15-123 - 20.08.2015

ANMELDELSE FOR Å HA BRUTT SEG INN I BOLIG

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brutt seg inn boligen hans og for å ha trakassert ham. Det var to politibetjenter som hadde kommet opp på balkongen hans og banket hardt på vinduet. Da han åpnet døren, presset de seg inn og påla ham å slå av TVen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

En nabo av A hadde meldt om bråk i leiligheten hans. Melder var usikker om det var husbråk eller om det var for høy lyd på TV-apparatet. Han ønsket ikke selv å konferere A med dette fordi han hadde opptrådt aggressivt ved tidligere anledninger.

Patruljen kontaktet A og han opptrådte kverulerende mot dem. Han kom også med skjellsord og viste fingeren. A fikk pålegg om ikke å bruke TVen med høy lyd om natten.

Spesialenheten henla saken uten etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling i tjenesten.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 635/15-123 - 20.08.2015

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING OG TILBAKEHOLDELSE AV BEVIS

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig pågripelse på bopel. A opplyste at han ble påsatt håndjern, kastet på glattcelle og nektet livsviktige medisiner. Han var mistenkt for promillekjøring. I følge A brukte han ca. 1000 tabletter i måneden. Etter hvert ble han så dårlig at han ble innlagt på sykehus. Han ble hentet tilbake av politiet og satt i arresten neste dag.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A og kopi av vaktjournalen. A ble avhørt.

A var mistenkt for å kjøre motorvogn i påvirket tilstand. En patrulje oppsøkte A på bopel rett etter kjøringen og vurderte at han var påvirket av alkohol. Undersøkelse av bilen var forenlig med at han nylig hadde kjørt bilen, og et vitne bekreftet å ha sett A kjøre. Det ble besluttet utvidet blodprøve av A. Han ville ikke opplyse om hvilke av de mange medisinene i boligen som politiet skulle ta med. A var sint og oppfarende, og ble påsatt håndjern.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 125/15-123 - 21.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG BRUK AV MAKT  

A anmeldte ansatte i politiet for å ha sparket ham i ryggen uten grunn og deretter pågrepet ham.  Deretter kjørte de hjem til ham og ransaket huset hans. Politiet tok beslag i tre våpen og slengte disse inn i politibilen slik at de ble skadet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Politiets dokumenter viste at de hadde mottatt melding fra en ambulanse som hadde påtruffet en person (A) som stod på ”alle fire” på en gangvei. A var utagerende og ville ikke bli undersøkt. En patrulje rykket ut og tjenestepersonene mente at A var psykisk syk. Plutselig slo A til den ene politimannen i ansiktet. Han ble pågrepet og i den forbindelse fremkom at han hadde flere våpen registrert på seg. Etter å ha konferert med jourhavende jurist ble det besluttet å opprette en forvaltningssak om inndragning av As våpenkort.  Av den grunn dro politiet til A`s bopel og tok med seg våpnene.

A fremstod som psykisk syk i arresten og ble noe senere fremstilt for lege. Han ble deretter tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 253/15-123 - 21.08.2015

ETTERFORSKING AV POLITIETS BRUK AV SPIKERMATTE

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at de hadde brukt spikermatte for å stanse en forfulgt bil. Bilforfølgelsen hadde gått gjennom flere politidistrikt. Gjerningspersonen hadde ranet til seg bilen. Tidvis skjedde forfølgelsen i hastigheter opp imot 200 km/t på E18 og det var forkjellige patruljer som fulgte etter på avstand. 

Politiet opprettet stoppost på en lang, rett strekning på en riksvei. Den forfulgte bilen kjørte i høy hastighet over spikermatten, men unnlot å stanse. Den fortsatt videre mot stopposten ca. 500 meter etter i samme hastighet. Rett før stopposten tok den forfulgte bilen igjen en annen bil og prøvde å passere denne. Den forfulgte bilen kjørte inn i bakskjermen på denne bilen før den traff bil nr. 2 etter politibilen på stopposten. Bil nr. 2 ble truffet så hardt at den ble dyttet ca. 20 meter ut på et jorde. Den forfulgte bilen traff så to andre biler på stedet.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. De hadde brukt spikermatten og etablert stopposten i henhold til gjeldende instruksverk. Det var heller ikke holdepunkter for at politiet hadde tilskyndet eller presset sjåføren i den forfulgte bilen til å kjøre så fort som han gjorde.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

Sak 277/14-123 - 24.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN UNDER RANSAKING MV.

En motorsykkelklubb anmeldte politiets opptreden under ransaking av klubbens lokaler. Klubben følte seg trakassert og forfulgt av politiet over lengre tid. Det ble anført at politiet ikke hadde adgang til å ransake en avlåst hybel tilhørende et klubbmedlem og at det ikke var anledning til å innbringe og å bruke håndjern på fem av medlemmene. Medlemmene ble også signalert til tross for at de ikke var mistenkt for straffbare handlinger. Saken gjaldt tyveri av motorsykkel og siktelsen var rettet mot en annen navngitt person.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, oppdragslogg og arrestlogg. To tjenestepersoner ble avhørt som vitner.

Personer som treffes på eller ved et sted der det må antas å være begått en forbrytelse umiddelbart forut, kan innbringes og holdes tilbake i inntil 4 timer, jf. politiloven § 8 nr.4. Spesialenheten stilte spørsmål ved om vilkårene for innbringelse var til stede. Det var ikke opplysninger som ga grunn til å tro at motorsykkelen hadde vært i klubbens lokaler rett forut for ransakingen. Det var imidlertid ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt straffbart ved å innbringe personene, under selve innbringelsen eller ved visitasjonen. Det var videre ikke grunnlag for at ransaking av hybelen innebar en straffbar handling sett hen til beslutningen fra tingretten.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 213/15-123 - 24.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKNING

A anmeldte politiet for ulovlig overvåkning og ulovlig samarbeid med en advokat som var oppnevnt som bobestyrer etter As fars dødsfall. I følge A hadde Riksadvokaten, advokater og andre erkjent at hun var overvåket. Det var også gjennomført sabotasjer på hoteller i utlandet hvor hun hadde oppholdt seg. Politiet hadde ransaket hennes bolig fordi hun hadde truet med å skyte namsmannen. A ble domfelt for brudd på våpenloven.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter og eldre saker hvor A hadde anmeldt samme forhold (trakassering og forgiftning) ved tidligere anledninger. De ble også gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt uten etterforsking. 

 

Sak 80/15-123 - 24.08.2015

ANMELDELSE FOR TRUSSLER OG PRESS I ET AVHØR

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha satt ham i arresten til tross for at han hadde klaustrofobi. Deretter ble han tatt med i avhør hvor han tilsto et straffbart forhold han ikke hadde begått.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets oppdragslogg.

Det fremgikk av sakens dokumenter at A satt i arresten i 1 time og 20 minutter før han ble tatt med til avhør. Der erkjente han å ha brutt et besøksforbud ved å ringe fornærmede ca. 40 ganger i løpet av kort tid.

I ettertid ble A ilagt et forelegg på bot for å ha brutt besøksforbudet og han vedtok dette.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 401/15-123 - 25.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG JAKT

A anmeldte x for ulovlig jakt. X var ansatt i Statens naturoppsyn, og A viste til at han hadde begrenset politimyndighet.

I følge Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2006 IV pkt. 2 faller det utenfor Spesialenhetens mandat å etterforske mulige straffbare forhold begått av personer som etter politiloven § 20 tredje ledd er gitt politimyndighet til f.eks. å drive jakt, naturoppsyn, selv om handlingen er begått under utøvelse av politimyndighet.

Saken ble avvist.

 

Sak 58-15-123 - 25.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG SAKSBEHANDLIG

A anmeldte en ansatt i politiet for ulovlig saksbehandling ved å nekte ham tillatelse til erverv av våpen. Avslaget var blant annet begrunnet i en rettspsykiatrisk erklæring fra 1994. A mente at han hadde dokumentert at han for tiden var frisk.

Sakens dokumenter viste at politiet hadde avslått søknaden fordi A hadde søkt om et våpen som ikke ble brukt av DFS og fordi han ikke hadde dokumentert aktivt medlemskap i et skytterlag. Det var derfor ikke nødvendig å innhente opplysninger om A`s helsetilstand.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 536/14-123 - 25.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politimann B for uten grunn å ha tatt hendene bak på ryggen hans, sparket benene unna ham og samtidig dyttet ham i ryggen. Dette medførte at A landet på hodet og pådro seg en hjernerystelse slik at han ble sykemeldt i flere dager. Politimann B hadde også kalt ham for drittunge, tosk og rævhøl. A ringte til moren sin, som kjørte ham til legevakten.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte en kollega av B, et vitne på stedet og A`s mor som vitner. Det ble videre avklart at en venn av A ikke hadde sett hendelsen. B ønsket ikke å avgi forklaring som mistenkt til Spesialenheten, og viste til sin tidligere anmelde av A for å ha forulempet ham som offentlig tjenestemann og for ikke å ha etterkommet politiets pålegg om å forlate stedet.

Etterforskingen ga ikke bevismessig grunnlag for at politimann B hadde legemskrenket A. Sakens opplysning viste at politimannen ble oppsøkt av A. A var beruset. A hadde dratt B i jakken og i armen og uttalt ”Blir du aldri sint du da?” B hadde oversett dette, men sagt at han var opptatt fordi han snakket med en vakt på stedet. Noe senere oppsøkte A politimannen på nytt og fortsatte da med å dra ham i klærne og smådytte ham. Politimann B sa da klart i fra at dette måtte opphøre og at A ellers ville ”…erte på seg et problem”. A forsatte med sin opptreden og politimannen foretok ifølge ham selv og kollegaen en kontrollert nedleggelse av A. Under dette kom A`s hode ned i bakken, men det hadde vært lettere kontakt.  A kom noe senere tilbake til politimann B sammen med moren sin. Etter en kort diskusjon ble A kjørt til legevakten og dagen etter til sykehuset. A hadde et lite merke i pannen og det ble påvist hjernerystelse.

A ble ilagt forelegg på kr 7 000. A vedtok boten.

Spesialenheten stilte spørsmål ved om det var nødvendig og forholdsmessig å bruke så vidt mye makt mot en yngre beruset person for å få ham til å slutte med sin plagsomme opptreden. As opptreden var ikke alvorligere enn at det ville bli avgjort med en bot og det hadde ikke vært store ordensmessige utfordringer på stedet som tilsa at politiet måtte bruke slike midler for å forhindre et stort ordensproblem. 

Spesialenheten mente Bs opptreden/maktbruk var kritikkverdig, og saken ble sendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang.

Det var ikke bevismessig dekning for at politimann B hadde kalt A for drittunge, tosk og rævhøl.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 66/15-123 - 25.08.2015

ANMELDELSE MOT PÅTALEMYNDIGHETEN FOR Å HA UNNLATT Å ETTERFORSKE SAK OG FOR Å HA MANIPULERT BEVIST

A anmeldte påtalemyndigheten for ikke å ha etterforsket saken hans godt nok og for å ha manipulert faktum. Som følge at dette mente han at han ble urettmessig domfelt til 3 års fengsel i en sedelighetssak.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter.

As sak var behandlet både i tingrett og i lagmannsrett (med lagrette/jury). Han var funnet skyldig i henhold til tiltalen begge ganger og lagmannsretten hadde dessuten opprettholdt fengselsstraffens lengde. A hadde hatt forsvarer i begge rettsinstanser. A hadde i ettertid brakt saken inn for Gjenopptakelseskommisjonen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 721/14-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENETEN

A anmeldte politiet for manglende oppfølging av straffesak hvor hun var fornærmet. A ble utsatt for drapsforsøk av sin daværende samboer og A anmeldte dette til politiet. Politiet ila samboeren besøksforbud og A fikk voldsalarm. Etter dette gjorde ikke politiet mer med saken. Senere la samboere ut nakenbilder av A på nettet. Dette er også anmeldt.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter. Det ble opptatt utdypende forklaring fra A.

As samboer benektet As anførsler mot ham. Hans mor ønsket å vitne til fordel for sønnen siden hun hadde vært til stede. A innga diverse bevis som hun selv hadde sikret. Hun hadde ikke vært hos lege, men hadde selv fotografert blåmerker.

Spesialenheten fant ikke bevismessig dekning for at ansatte i politiet hadde begått straffbar handling ved deres behandling/unnlatelse i saken selv om saken ideelt sett burde ha vært etterforsket og påtaleavgjort raskere.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

Sak 673/14-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE FOR ÆREKRENKELSE, TRUSLER M.V.

A anmeldte to tjenestepersoner for ærekrenkelse ved å ha fremsatt usanne opplysninger om ham. Han mente også at de hadde angrepet hans privatliv, kommet med trusler og tatt seg inn på hans eiendom. Dette skulle ha skjedd i forbindelse med at politiet ba ham flytte bilen som sto til hinder for trafikken.

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg.

Det var ingen indikasjoner på at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med at de påtalte As parkering.

Saken ble henlagt uten etterforsking.  

 

Sak 659/14-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en tjenesteperson for ikke å overprøve Statens vegvesens beslutning om å gi ham kjøreforbud som følge av mørk frontlyspære. A mente det ikke er korrekt at politiet ikke kan overprøve slike beslutninger.

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen.

I henhold til vegtrafikkloven § 36 nr. 1 c kan politiet eller regionvegkontoret forby bruken av motorvogn dersom kjøretøyet ikke er i forsvarlig stand. Klage inngis til Vegdirektoratet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.  

 

Sak 572/14-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en tjenesteperson for grov uforstand i tjenesten. A hadde vært på et utested, og sto utenfor og snakket med en dame. Damen uttalte at hun syntes den ene politimannen på stedet var kjekk. A gikk bort til tjenestemannen og fortalte at damen syntes han var kjekk. A fikk etter hvert beskjed om å forlate sentrum. Han gjorde ikke dette, og ble påsatt håndjern og tatt med til arresten. Han fikk senere forelegg for ikke å ha etterkommet pålegg. A opplyste at han hadde vært beruset.

Spesialenheten innhentet kopi av sakens dokumenter.

I følge politiets anmeldelse var A beruset og aggressiv. Han nektet å etterkomme pålegget om å forlate sentrum. A vedtok ikke forelegget, og ble dømt i tingretten.

Det var ingen konkrete holdepunkter som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i sin håndtering av A.

Saken ble henlagt uten etterforsking.  

 

Sak 600/14-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte en politipatrulje som hadde pågrepet ham. A hadde drukket og var beruset, og slapp ikke inn på utestedet. Han husket ikke hva som skjedde, men ble lagt i bakken av dørvakten på stedet. Politiet kom og satte på ham håndjern. Han ble tilbudt å bli kjørt hjem, men ønsket å ta drosje. Han kjeftet på politiet. A ble bortvist fra sentrum. Han ble lagt i bakken og på nytt påsatt håndjern. Telefonen og hånden ble skadet.

Spesialenheten innhentet kopi av sakens dokumenter.

Av politiets anmeldelse av A fremgikk at A ble lagt i bakken av to dørvakter. Han strittet i mot, og ble på satt håndjern av politiet. Han hadde blod i ansiktet, revnet bukse og skade på mobiltelefonen. Politiet kjørte ham til stedet hvor nattbussen hadde påstigning, og han ble bortvist fra sentrum. A ble utagerende og to tjenestemenn måtte til for å få kontroll på ham. Han ble lagt inn i politibilen og kjørt til arresten. Patruljen anmeldte ham for vold og forulemping av offentlig tjenestemann.

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde benyttet mer makt enn det som var nødvendig og forholdsmessig for å få kontroll på A. A ble senere domfelt for vold og forulemping av offentlig tjenestemann.

Saken ble henlagt uten etterforsking.  

 

Sak 112/15-123 - 26.08.2015

ANMELDELSE MOT RIKSADVOKATEN, STATSADVOKATEMBETE OG POLITIDISTRIKT FOR ULOVLIG BESLAG

A anmeldte at det var tatt ulovlig beslag i verdipapirene hans og krevde erstatning med en milliard kroner for tapet han hadde lidt.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter og kontaktet A for utfyllende forklaring. Han opplyste at han kun hadde oversendt opplysningene ”til orientering” og at han ikke hadde ment å anmelde noen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling og henla saken uten etterforsking.

 

Sak 607/14-123 – 27.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

A anmeldte to ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt. Han hadde blitt pågrepet for ordensforstyrrelse og for ikke å ha etterkommet politiets pålegg om å forlate stedet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Videre ble A kontaktet for fremleggelse av eventuelle legeerklæringer.

Sakens dokumenter viste at dørvaktene på et utested hadde kontaktet politiet fordi A kranglet/var i slåsskamp. Ved ankomst observerte politiet at A slo en annen person. Vaktene opplyste at personen nettopp hadde slått A. Ingen ville anmelde hverandre og begge ble bortvist av politiet. Noe senere så politiet at A på nytt var involvert i en krangel /slåsskamp i samme område. A nektet å bli med til arresten og flere politifolk måtte ta ham inn i politibilen. A forsøkte å sparke politiet og politibilen. På vei til arresten truet han politimennene på livet og spyttet en politimann i ansiktet. To politimenn måtte holde ham fast fordi han ikke ville sitte i ro.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde brukt mer makt enn det som var nødvendig og forholdsmessig. 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 591/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR VOLD

A anmeldte politiet for vold mot ham under en trafikkontroll. A ble stanset av politiet. Han opplyste at han brukte medisiner, og viste frem dosetten med tablettene. Det ble en amper stemning og tjenestemennene la ham mot panseret. A motsatte seg håndjernpåsettet. Han ble deretter lagt ned på bakken slik at han ble våt. Etter at tjenestemennene sjekket at opplysningene han hadde gitt var korrekte, fikk han dra fra stedet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det var i oppdragsloggen notert at politiet hadde stanset A. Han ble bedt om å fremvise førerkort og medikamentene han brukte. Det er beskrevet at han “gikk i frø” og angrep patruljen. Han roet seg etter hvert. A hadde asbergers syndrom. Han ble dimittert uten at det ble opprettet anmeldelse.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll, jf. vegtrafikkloven § 10. Videre kan det benyttes makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning dette er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6. Det fremkom av As anmeldelse at han hadde satt seg fysisk til motverge.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 773/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha nektet/utestengt ungdommer fra et åpent møte. Politiet la kun vekt på arrangørens opplysninger om at ungdommene kom til å lage bråk, i stedet for å faktisk selv vurdere/se om ungdommene bråket.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Det fremkom at arrangøren hadde sendt en bekymringsmelding til politiet hvor det ble informert om et seminar som organisasjonen skulle holde. Organisasjonen hadde i det siste vært plaget med at ungdommer med et annet syn laget “kvalme” under arrangement. De ønsket politiets bistand.

Av politiets oppdragslogg fremkom at politiet fikk melding fra arrangøren og fra en ansatt ved hotellet hvor arrangementet ble avholdt, at 20-30 ungdommer demonstrerte utenfor. Ungdommene ønsket å komme inn i lokalet. Politiet ankom stedet og påla ungdommene å flytte seg fra inngangen. De ble gitt et område på parkeringsplassen hvor de kunne oppholde seg/demonstrere.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til politiets oppgaver, jf. politiloven § 2 og at politiet i medhold av politiloven § 7 kan gripe inn for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden, og i den forbindelse kan forby opphold på bestemte steder, avvise eller bortvise personer. 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 663/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR SKJULT OVERVÅKNING

A anmeldte politiet skjult overvåkning av hans eiendom. Han viste til at to nettverk som hadde navene “Politiet” og “Politiet _RPT” hadde kommet opp på listen over nettverk i området.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av påstanden om at politiet drev skjult overvåkning av A.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 647/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE M.M.

A anmeldte politiet for urettmessig pågripelse og for å ha blitt ilagt forelegg. Han hadde mistet husnøklene og forsøkte å få hjelp fra naboene til å kontakte låsesmed. De ville ikke hjelpe. Han fikk til slutt låne telefon og ringte til politiet. Politiet ville ikke hjelpe med å kontakte låsesmed, men de foreslo at han kunne knuse et vindu. A gjorde dette. Etter en stund kom politiet. A fikk pålegg om å være rolig og legge seg. Etter kort tid kom politiet tilbake. Han ble påsatt håndjern og transportert til arresten.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets anmeldelse av A og politiets oppdragslogg.

Det fremkom at nabo hadde ringt politiet fordi A var beruset og laget bråk i bakgården. Klokken var da 23.44. Kort tid etter ringte A selv til politiet og ba om bistand til låsesmed. Han fikk opplyst at det ikke fantes døgnbemannet låsesmedtjeneste. Politiet mottok ny melding om at A laget bråk, og politiet reiste til stedet. A fikk pålegg om å være rolig. Etter kort tid mottok politiet ny melding om bråk, og A ble innbrakt.

Politiet kan innbringe og sette i arrest berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 9. Det fremkom av politiets anmeldelse av A at A var synlig beruset. Han ble ilagt forelegg for overtredelse av straffeloven § 350 for forstyrrelse av ro og orden og nattero. A vedtok senere forelegget.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet ved innbringelsen av A eller påtalemyndigheten ved ileggelse av forelegg hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 596/14-123 – 28.08.2015

ETTERFORSKING AV MULIG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at en pågrepet person (A) hadde opplyste at andre beboere i samme blokka hadde mottatt en etterretningsrapport fra politiet med taushetsbelagt informasjon om ham og flere andre personer. A fortalte også at etterretningsdokumentet plutselig hadde dukket opp inne i en perm han oppbevarte inne leiligheten sin. Han mente det var utleier som hadde lagt det der og at dette ble delt ut til andre beboere for å få kastet ham ut fra blokka. Samboeren hans fortalte det samme til politiet. Vaktmesteren på stedet opplyste at han var ukjent med dette. Politiet snakket også med flere naboer i blokka og disse hadde heller ikke sett eller hørt om etterretningsdokumentet. 

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte tre ansatte i politidistriktet, samt utleier. De ble innhentet diverse informasjon fra politiet som kunne belyse saken.  

Etterforskingen viste at politiet hadde opprettet etterretningsdokumentet som ledd i deres arbeid mot fem kriminelle personer. De fem personene var navngitt og opplistet med ”rulleblad”, og fotografier av disse var inntatt i dokumentet. Dokumentet ble deretter delt ut til flere tjenestemenn i aktuelle og nærliggende politidistrikt. Det fremkom videre at A nylig hadde vært hos politiet i avhør og politiet nylig hadde gjort beslag av amfetamin i en bil som stod utenfor blokka A bodde i og at han ble knyttet til dette. Noen dager senere hadde politiet ransaket A`s leilighet og da hadde de funnet samme etterretningsrapporten en gang til. Politiet tok også beslag i en PC tilhørende A og gjenfant dokumentet også der. Det hadde blitt skannet inn og lagret der noen uker tidligere.

Etterforskingen avdekket ikke hvordan etterretningsdokumentet hadde kommet ut fra politiets besittelse. Noen i politiet kunne ha levert det ut, det kunne ha blitt forlagt et sted av politiet eller noen kunne ha stjålet det fra politiet.

Saken ble henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsmannen.

 

Sak 798/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR FORHOLD UNDER TRANSPORT OG MANGLENDE SVAR PÅ KLAGE

A anmeldte politiet for at det ikke var sikkerhetsbelte i bilen som ble brukt da han ble transportert til arresten. Videre var det så kaldt i bilen at han hadde “frosten i seg” i 14 dager etter turen. A sendte klage til lensmannen, men mottok ikke svar til tross for flere henvendelser om saken. A sendte deretter klage til politimesteren, men A mente politimesteren bagatelliserte kjøreturen.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

A ble pågrepet grunnet forsøk på ildspåsettelse. Det var ikke gjort noteringer i politiets oppdragslogg om at han hadde frosset under kjøreturen. Hendelsen hadde skjedd i desember 2012. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, ville uansett være foreldet, jf. straffeloven § 66 først ledd, jf. § 67.

Det var videre ikke sannsynlig at lensmannen hadde opptrådt straffbart ved ikke å besvare As henvendelser. Imidlertid bemerket Spesialenheten at klager over politiets tjenesteutøvelse skal behandles etter Justisdepartementets instruks for behandling av henvendelser om kritikkverdige forhold utført i tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Spesialenheten forutsatte at politidistriktet har etablerte rutiner om oppfølging av slike klager.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

Sak 798/14-123 – 28.08.2015

ANMELDELSE FOR FORHOLD UNDER TRANSPORT OG MANGLENDE SVAR PÅ KLAGE

A anmeldte politiet for at det ikke var sikkerhetsbelte i bilen som ble brukt da han ble transportert til arresten. Videre var det så kaldt i bilen at han hadde “frosten i seg” i 14 dager etter turen. A sendte klage til lensmannen, men mottok ikke svar til tross for flere henvendelser om saken. A sendte deretter klage til politimesteren, men A mente politimesteren bagatelliserte kjøreturen.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

A ble pågrepet grunnet forsøk på ildspåsettelse. Det var ikke gjort noteringer i politiets oppdragslogg om at han hadde frosset under kjøreturen. Hendelsen hadde skjedd i desember 2012. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, ville uansett være foreldet, jf. straffeloven § 66 først ledd, jf. § 67.

Det var videre ikke sannsynlig at lensmannen hadde opptrådt straffbart ved ikke å besvare As henvendelser. Imidlertid bemerket Spesialenheten at klager over politiets tjenesteutøvelse skal behandles etter Justisdepartementets instruks for behandling av henvendelser om kritikkverdige forhold utført i tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Spesialenheten forutsatte at politidistriktet har etablerte rutiner om oppfølging av slike klager.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

Sak 395/14-123 - 28.08.2015

UNDERRETNING OM MULIG UNDERSLAG

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om at de manglet kr 3 000 etter at en bot hadde blitt oppgjort med kontanter i politivakten på et tjenestested. I konvolutten til økonomikontoret lå det aktuelle forelegget og en gjenpart av selve betalingen, men ikke kontantene.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte lederen av tjenestestedet som vitne og den sivilt ansatte som hadde mottatt pengene som mistenkt.

Lederen av tjenestestedet forklarte at penger skal legges i safen og overleveres personlig til deres egen ”postmann” slik at han kunne levere pengene videre til rette mottaker på økonomikontoret. Etter hendelsen hadde de imidlertid endret rutinene slik at kontanter uansatt skulle settes direkte inn på konto av vedkommende som mottok pengene.

Den sivilt ansatte forklarte at hun hadde mottatt kr 3 000 i betaling for en bot. I henhold til gjeldende rutiner hadde hun skrevet dette inn i kvitteringesblokken. Den hadde tre gjenparter; en til betaleren, en skulle følge pengene, og den siste skulle bli igjen i kvitteringsblokka. Dette hadde hun også gjort i foreliggende sak og hun hadde lagt alt sammen i en konvolutt og stilet denne til økonomikontoret. Hun hadde også stiftet igjen konvolutten for at innholdet ikke skulle komme på avveie. Hun hadde ikke blitt opplært til å levere konvolutten personlig til deres interne ”postmann”. Hun hadde derfor sendt konvolutten med pengene sammen med annen intern post, og således ikke levert den personlig.

Spesialenheten fant at det kunne være flere personer som hadde hatt anledning til å stjele pengene. Det var lite sannsynelig at den sivilt ansatte hadde laget en kvittering med sin egen underskift på, for detter å underslå pengene hun hadde mottatt. Siden etterforskingsresultatet med særlig styrke viste at mistenkte ikke hadde begått en straffbar handling, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 558/14-123 – 31.08.2015

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON

A anmeldte politibetjent B for korrupsjon. Saken hadde sitt utgangspunkt i at A hadde anmeldt X, som var oppnevnt som hjelpeverge for As mor. A var uenig i Xs disposisjoner. Anmeldelsen av X ble forelagt lensmannskontor Z fordi det A mente at det lokale lensmannskontoret var å betrakte som inhabile fordi politibetjent Bs datter var gift/samboer med Xs sønn. Saken ble likevel etterforsket av B. Spesialenheten forsto A slik at hun mente at politibetjent B hadde unnlatt å etterforske anmeldelsen mot X på grunn av sin knytning til X.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Med bakgrunn i sakens opplysning/dokumenter var det ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke grunnlag for å mistenke politibetjent B for å ha mottatt eller gitt noen en utilbørlig fordel i egenskap av sin stilling. Politiets henleggelse var opprettholdt av statsadvokaten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 303/14-123 – 31.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Advokat A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten. X ble knivstukket og drept i sitt hjem og Y ble varetektsfengslet siktet for drapet. Det var i anmeldelsen anført at X i flere år var utsatt for grov vold fra Y og at forholdene var anmeldt til politiet. Sakene var blitt henlagt grunnet tvil om Ys tilregnelighet. Y var tidligere blitt ilagt kontaktforbud, og X ønsket at det på nytt ble ilagt slikt forbud. Dette ble imidlertid ikke gjort, og advokat A ba om at Spesialenheten undersøkte hvorfor Y ikke ble ilagt kontaktforbud, hvilke vurderinger som var gjort av Xs anmodninger om beskyttelse og hvilke vurderinger som var gjort om gjentakelsesfaren.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet. Politibetjent B og politiadvokat C ble avhørt som mistenkt. To tjenestepersoner ble avhørt som vitner.

Spesialenheten kunne ikke se at de mistenkte tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar i forbindelse med spørsmålet om besøksforbud. Det kunne synes som om kommunikasjonssvikt var en årsak til at det ikke ble tatt stilling til besøksforbudet og at det ble vurdert at de opplysningene som forelå i saken ikke var tilstrekkelig til å beslutte besøksforbud. Avhøret av X kunne ha dannet grunnlag for en slik beslutning, og det var uheldig at avhøret ikke ble skrevet ut tidligere.

Opplysningene i oppdragsloggen viste at politiet hadde fulgt opp og iverksatt adekvate tiltak mot X og Y.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 527/15-123 – 31.08.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politibetjent B for grov uforstand i tjenesten. A ble avhørt av B etter at hans søster hadde anmeldt ham for sjikane. Under avhøret ble han ikke informert om sin rett til bistand fra advokat. Politibetjent B hadde sagt at advokat var unødvendig i saken. A har opplyst at han kjente til denne rettigheten fra tidligere. A uttalte til politibetjent B at han holdt tilbake opplysninger i saken, og at han ønsket å forklare disse for retten. Imidlertid ble saken avgjort ved påtaleunnlatelse, og kom aldri opp for domstolen. A var senere i kontakt med B og ba om å få komme med opplysningene han hadde holdt tilbake. B uttalte da at tilleggsopplysningene ikke ville ha avgjørende betydning for avgjørelsen av straffesaken.

Etter påtaleinstruksen § 8-1 annet ledd skal mistenkte gjøres kjent med retten til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg på ethvert trinn i saken. Opptreden i strid med dette innebærer imidlertid ikke uten videre straffansvar. Videre vises det til at A hadde anledning til å påklage påtaleunnlatelsen som var gitt.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

Juli

Sak 147/15-123 - 02.07.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING

A har, ved sin advokat, anmeldt et politidistrikt for straffbare forhold i forbindelse med etterforskingen av en sak. Anførslene var knyttet til ulovlig tilbakehold av saksdokumenter for forsvarer og bruk av uriktig og/eller mangelfull rapport. Det var gjennomført kommunikasjonskontroll i saken, og mange dokumenter var klausulerte.

Spesialenheten gjennomgikk aktuelle dokumenter og sakshistorikk.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i tilknytning til utlevering av dokumenter til forsvarer, og at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av A og hans forsvarers anførsler. Det ble videre ikke funnet sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved de opplysningene som var gitt i anmeldelsen av A og i forbindelse med fengslingskjennelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Saken er hos Riksadvokaten til klagebehandling.

 

Sak 272/15-123 - 03.07.2015

ANMELDELSE AV BYFOGDEMBETE

A anmeldte Oslo byfogdembeter for å bedrive avtalt spill med en utbygger for å få kastet A ut av sitt leieforhold.

Oslo Byfogdembeter er ikke del av politiet eller påtalemyndigheten, og saken ble avvist i medhold av påtaleinstruksen § 34-5 tredje ledd.

 

Sak 196/14-123 - 06.07.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN, UNØDIG MAKTBRUK OG VOLDSOMHET

A anmeldte politiet for brudd på reglene om tjenesteutførelse og maktbruk fordi han under soning i fengsel ble oppsøkt av politiet, som ved bruk av makt tok DNA-prøve av ham. Den ene tjenestemannen holdt hodet hans og presset dette bakover samtidig som en annen tjenestemann tvangsåpnet As kjeve.

A var domfelt til fengsel i 2 år og 6 måneder, hvor av 1 år betinget. Økokrim besluttet registrering av As DNA-profil. Til tjenestemennene som skulle ta prøve opplyste A at han trodde politiet allerede hadde materialet fra ham og at han ønsket å gjennomgå hjemmelsgrunnlaget før han eventuelt samtykket. Det ble avtalt at prøvetakingen skulle utsettes. A ble ca. 2 uker senere på ny oppsøkt av tjenestemenn for å ta DNA-prøven. A hadde ikke fått satt seg inn i hjemmelsgrunnlaget. Det endte med at prøven ble tatt med tvang.

Politiet kan beslutte registrering av DNA-profil i medhold av straffeprosessloven § 160a. Dersom vedkommende nekter kan materialet tas med tvang når dette kan skje uten fare eller betydelig smerte, jf. straffeprosessloven § 158. Videre kan politiet benytte makt i medhold av politiloven § 6.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 365/14-123 - 08.07.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE MV.

Fire personer anmeldte to tjenestepersoner for ulovlig frihetsberøvelse, bruk av farlig hund, fornærmelig opptreden og ulovlig ransaking. Politiet hadde arrestert en graffitikunstner, og flere beboere på adressen ble vekket av roping og bjeffing, og gikk ut for å se hva som skjedde. De ble møtt av en hysterisk tjenestemann som ropte at de måtte vike unna fordi hunden hans kunne gå til angrep. Hunden bet en av dem i jakkeermet. Tjenestemannen tok også frem batongen, løp mot dem og ropte at de var dumme i hodet. En av dem ble pågrepet for å ha hindret politiets arbeid.

Spesialenheten innhentet fra politidistriktet aktuelle saksdokumenter, herunder oppdragslogg og arrestlogg. Tre tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt og tre andre tjenestepersoner ble avhørt som vitner. Etterforskingen var rettet mot at X ble holdt i arresten utover 4-timersregelen i politiloven § 8 annet ledd.

Spesialenheten la til grunn at politiet mottok melding om pågående skadeverk og flere patruljer rykket ut. Selv om gjerningspersonen ble pågrepet, ønsket politiet å bruke hund for å søke etter eventuelle andre gjerningspersoner. Det var ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt straffbart.

Politiet har adgang til å innbringe personer etter politiloven § 8 dersom vedkommende ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted. X ble innsatt kl. 03.56 og løslatt kl. 08.58. 4-timersfristen var da løpt ut. 

Det var ikke grunnlag for at oversittingen var forsettlig, jf. straffeloven § 117. Det var videre ikke grunnlag for at straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten var overtrådt. Det ble vist til at oversittingen var kortvarig. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Idet det var usikkerhet om hvem som hadde hatt ansvaret for å løslate X og årsaken til oversittingen, ble saken mot to av arrestforvarerne henlagt etter bevisets stilling for overtredelse av straffeloven § 223. 

 

Sak 462/14-123 - 09.07.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte tjenestemenn for brudd på taushetsplikten og/eller grov uforstand i tjenesten. A var oppnevnt som forsvarer for X, som var siktet for brudd på våpenloven. A reagerte på at politiet hadde gitt detaljerte opplysninger om saken til media, og at allmennheten hadde fått vite mer i saken enn hun som forsvarer for X. Av avisartikkelen fremkom at politiet hadde gjort et stort beslag av narkotika, og bilder var lagt ut på Facebook. A var ikke kjent med at X var siktet for narkotikaovertredelse i saken.  

Spesialenheten innhentet fra politidistriktet aktuelle saksdokumenter, samt avisartiklene.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om taushetspliktbrudd og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten mente at opplysningene som var gitt i avisartiklene og på politiets Facebookside uten hinder av taushetsplikten kunne gis til allmennheten, og at videreformidlingen av opplysningene under enhver omstendighet ikke kunne innebære straffbart brudd på taushetsplikten. Det ble vist til Riksadvokatens rundskriv om informasjon til allmennheten om straffesaker.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 217/15-123 - 10.07.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORKET SAKER

En person anmeldte ansatte i tre forskjellige politidistrikt for ikke å ha etterforsket de anmeldelsene han hadde inngitt mot helsedepartementet, en kommune og statens innkrevingssentral.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter som viste at helsemyndigheten hadde inndratt vedkommendes autorisasjon flere år tidligere. Dette var da blitt anmeldt til Spesialenheten, og Spesialenheten hadde behandlet de samme forholdene i tidligere saker. Ut i fra sakens dokumenter var det heller ikke sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling i behandling av saken mot kommunen eller statens innkrevingssentral.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 49/15-123 – 09.07.2015

UTRYKNINGSKJØRING MED VEGTRAFIKKUHELL

A og B, som hadde vært passasjerer i en bil som ble forfulgt av politiet, anmeldte sjåføren av politipatruljen for brudd på vegtrafikkloven og for grov uforstand i tjenesten. A og B mente at tjenestemannen hadde forsøkt å presse bilen de satt i av veien og at han bevisst hadde kjørt inn i bilen etter at bilen hadde kjørt av veien. A, som satt i passasjersetet foran, var da på vei ut av bilen og fikk benet i klem under påkjørselen slik at benet måtte amputeres. A og B mente også at politiet ikke ga A nødvendig førstehjelp så raskt som mulig fordi de først pågrep B, som hadde rømt fra bilen.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet kopi av politiets dokumenter mot de tre personene som hadde vært i bilen. Sjåføren hadde nektet å forklare seg til politiet i straffesaken mot ham og ville heller ikke forklare seg til Spesialenheten. Sjåføren er i ettertid blant annet domfelt for å ha kjørt i påvirket tilstand og for ikke å ha stanset for politiets kontroll.

Spesialenheten avhørte A og B som vitner og sjåføren av politibilen som mistenkt. Tjenestemannens kollega og lederen av politiets operasjonssentral ble avhørt som vitner. Tre personer som hadde sett bilforfølgelsen avga forklaring, og det samme gjorde en ambulansemedarbeider og en brannmann.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og kopi av lydloggen. Meteorologisk institutt avga uttalelse om værforholdene og Statens vegvesen avga uttalelse om bilenes tekniske tilstand. Det ble også innhentet sakkyndig uttalelse om politibilens hastighet i kollisjonsøyeblikket.

Tjenestemennene forklarte at den forfulgte bilen kunne knyttes til en hendelse hvor det antakeligvis hadde vært løsnet skudd eller lignende, og at bilen kunne knyttes til en kjenning av politiet. Sjåføren av bilen unnlot å stanse for kontroll selv om dette ble varslet av politiet ved bruk av blålys og lyshorn. Innledningsvis lå politibilen tett opptil bilen for å observere, men avbrøt dette da det var for trafikkfarlig. Det var tidvis glatt vegbane. To vitner forklarte at bilforfølgelsen passerte noe over fartsgrensen på stedet, og at politibilen lå like bak den forfulgte bilen.

Etter noe tid kastet A og B jekker, hjulkryss etc. og sprayet med brannslukningsapparat mot politibilen mot politibilen. Dette pågikk over en lengre strekning.

Politiets vaktjournal og lydlogg viste at patruljen og operasjonssentralen hadde løpende kontakt om forfølgelsen. De diskuterte trafikk- og kjøreforholdene, og konkludert med at forfølgelsen ikke var så risikofull at den måtte avbrytes.

Den forfulgte bilen fikk sladd, kjørte i roten på et stort tre og en stor stein, og snurret over mot høyre og landet omtrent vinkelrett i vegbanen. Deretter fortsatte bilen over vegbanen, snurret og ble stående med fronten mot kjøreretningen. Sjåføren av politibilen forklarte at han så bilen ”hoppe” opp i luften, og trodde den skulle velte over på siden og fortsette fremover i kjøreretningen. Han svingte derfor ut mot høyre grøftekant og bremset for å unngå sammenstøt. Imidlertid beveget den forfulgte bilen seg annerledes enn han trodd, samt at det var mye glattere på vegen enn tidligere på strekningen. Like før sammenstøtet forsøkte A å forlate bilen og fikk benet i klem da politibilen kjørte inn i passasjersiden. Operasjonssentralen ble varslet om sammenstøtet og at det var behov for ambulanse.

B løp ut av bilen og ble etter kort tid innhentet av sjåføren i politibilen. Samtidig løp den andre tjenestemannen frem til den forfulgte bilen. Også sjåføren hadde stukket av. B fikk nødvendig førstehjelp.

Spesialenheten vurderte saken som mulig brudd på vegtrafikklovens 3.

Det ble innledningsvis vist til vegtrafikkloven § 11 hvor fører av utrykningskjøretøy kan fravike vegtrafikkloven §§ 4- 9, såfremt det etter trafikkreglenes § 2 nr. 4 er ”nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten”. Vegtrafikkloven § 3 om hensynsfull og aktpågivende kjøring gjelder uansett. Det ble videre vist til Politidirektoratets rundskriv om utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy og Høyesteretts uttalelse om aktsomhetsnormen ved utrykningskjøring.

Spesialenheten mente det var grunnlag for politipatruljen å kontrollere bilen og å oppta forfølgelse da sjåføren av bilen unnlot å stanse. Det ble ikke funnet bevismessig grunnlag for at politipatruljen forsøkte å presse bilen av veien under forfølgelsen. Av politiets loggføringer og lydlogg fremkom opplysninger om kjøreforholdene, trafikkforholdene og om bilens kjøreadferd under forfølgelsen. Det var også loggført at patruljen og operasjonssentralen diskuterte forsvarligheten av forfølgelsen og at det ikke var grunnlag for å avbryte forfølgelsen.

Spesialenheten la til grunn at det ble vanskeligere kjøreforhold da forfølgelsen gikk over på veg som ikke var saltet. Sjåføren av politibilen forklart at han ikke forutså den forfulgte bilens bevegelse, og at det var så glatt på stedet at han ikke klarte å bremse eller svinge unna. Basert på øvrige vitneforklaringer og opplysninger fra Meteorologisk institutt la Spesialenheten til grunn at det var meget glatt på stedet.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at sjåføren av politibilen hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3. Spesialenheten kunne ikke se at det i vurderingen av tjenestemannens kjøring kunne legges vesentlig vekt på at A var i ferd med å ta seg ut av bilen for å løpe fra stedet. Det var etter Spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at tjenestemannen unnlot å bruke sine muligheter til å unngå å ramme den forfulgte bilen. Det var videre ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved først å pågripe passasjer B før de hjalp A. Det ble relativt raskt varslet om behov for ambulanse og det ble gitt førstehjelp etter kort tid.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Henleggelsen er påklaget til Riksadvokaten.

 

Sak 57/15-123 - 10.07.2015

ANMELDELSE FOR BEDRAGERI

A anmeldte politiet for bedrageri ved at det krevde ham for ytterligere kr 500 etter å ha plombert to våpen han ikke lenger hadde rett til inneha. I brevet fra politiet var det opplyst at kostnaden ved plombering ville bli kr 1000.

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter.

På bakgrunn av sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling. Det viste seg at regningen fra børsemaker ble høyere enn antatt, og det var ikke en straffbar handling å kreve inn dette beløpet i ettertid. Hadde politiet hatt kunnskap om prisøkningen ville de ha krevde inn kr 1500 i forskudd før de sendte våpnene til plombering.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 132/15-123 - 10.07.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORSKET SAKER OG FOR OVERVÅKNING

A anmeldte politiet for ikke å ha etterforsket flere av de anmeldelsene han hadde inngitt. Han hadde anmeldt navngitte og ikke navngitte personer for forulemping og personforfølgelse, blant annet ved at han ble beskyldt for å være pedofil. Politiet hadde ikke etterforsket disse sakene, og hadde i stedet å overvåke ham.

Spesialenheten gjennomgikk As brev til politiet og politiets uttalelse om hvorfor hans henvendelser ikke hadde blitt behandlet som anmeldelser i straffesaker.

Politiet viste til at innholdet i brevene tyder på at de var skrevet av en person som kunne være psykisk syk og trengte legehjelp. Med hjemmel i politilovens § 12 hadde de kontaktet As fastlege og deretter gitt relevant informasjon til helsevesenets tipstelefon. Basert på helsevesenets tilbakemeldinger, ble det besluttet å avvente formell opprettelse av straffesaker. Saksforholdet i brevene var uansett av slik karakter at politiet ikke ville ha etterforsket disse.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.  

 

Juni

Sak 399/14-123 – 03.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING M.M.

A anmeldte tjenestemann B for ulovlig ransaking og usaklig innhenting av DNA og fingeravtrykk. A var anmeldt for å ha medvirket til innbrudd.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Fra politidistriktet ble korresponderende straffesaksdokumenter innhentet, og det ble foretatt søk i politiets straffesaksregister.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 116 om ulovlig ransaking og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Straffeprosessloven §§ 199-201 gir regler om gjennomføring av ransaking. Det kan innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre DNA-analyse av den som med skjellig grunn kan mistenkes for et straffbart forhold som etter loven kan medføre frihetsstraff, jf. straffeprosessloven § 158 første ledd. Det kan benyttes tvang i medhold av tredje ledd.

Det forelå rettslig beslutning som ga politiet tillatelse til å innhente DNA fra A. Siden det forelå slik beslutning, fant Spesialenheten at politiet også hadde hjemmel til å ta seg inn i boligen for å søke etter A. Det var ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B hadde ransaket As bolig. Det var heller ikke holdepunkter for at politiet hadde forskjellsbehandlet A ved kun å innhente DNA og fingeravtrykk av ham. Tilsvarende inngrep ble også besluttet for de tre øvrige siktede i straffesaken.   

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 75/15-123 - 04.06.2015

ANMELDELSE FOR Å HA FORETATT EN ULOVLIG FORKYNNELSE

A anmeldte an sivilt ansatt i politiet for å ha kontaktet ham ved flere anledninger og presset på for å forstå forkynnelser ovenfor ham.

Spesialenheten gjennomgikk kopi av en e-post fra politiets tjenestemann til A. Der fremkom at politiet hadde flere saker som skulle forkynnes for A og at han burde kontakte politiet for å avtale hvordan forkynningene skulle gjennomføres.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med sine forsøk på å foreta forkynninger overfor A.

 

Sak 523/14-123 – 05.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet for fysisk og psykisk vold. A hadde en uavklart somatisk sykdom som hadde blusset opp for tre år siden, og hadde på grunn av dette det vanskelig psykisk og i en lengere tid vært suicidal.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg. Ambulansearbeiderne B og C ble avhørt som vitner.

Politiet ble av AMK bedt om å bistå med å få en jente ut i ambulansen. Hun var funnet hjemme av sin mor, og hadde hatt en del sovetabletter rundt seg.

Ambulansearbeider B forklarte at de hadde blitt møtt av As mor. De forsøkte å overbevise A om at hun måtte bli med til sykehuset for en sjekk. A ønsket ikke å bli med. AMK tilkalte politiet for å be om bistand til å ta med A, da det ble vurdert at hun for egen sikkerhets skyld måtte undersøkes. Tjenestepersonene var rolige og forsøkte å overtale A. A ble sint, sparket og bet da politiet tok tak i henne for å følge henne til ambulansen. As mor ble fortvilet og ba tjenestemennene slippe A. B forklarte at tjenestemennene hadde opptrådt rolig og eksemplarisk, og at det ikke var riktig at A hadde blitt slengt i bakken, slik As mor hevdet. Ambulansearbeider C forklarte i hovedsak det samme som B.

Politiet skal etter politiloven § 2 nr. 5 eter anmodning yte andre offentlige myndigheter, herunder helsepersonell, bistand under tjenesteutøvelsen. Politiet skal også hjelpe eller sørge for hjelp til syke, jf. politiloven § 12. Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutøvelsen, jf. politiloven § 6. Spesialenheten kunne ikke se at det ble benyttet mer makt mot A enn det som var nødvendig og forsvarlig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 181/15-123 - 05.06.2015

ANMELDELSE FOR Å HA BESLAGLAGT ET FØRERKORT OG IKKE LEVERE DET TILBAKE

A anmeldte en ansatt i påtalemyndigheten for å ha opprettholdt beslag av hans førerkort og for ikke å ha levert det tilbake da beslagsperioden var utløpt. A var tatt for hastighetsoverskridelse som i tillegg til en bot ga to prikker på førerkortet. A mente at tre av de seks prikkene han hadde på førerkortet fra før ikke skulle regnes med fordi de var foreldet etter 3 års-regelen. Han mente det derfor ikke var grunnlag for å ta beslag i førerkortet hans. Dessuten hadde ikke påtalemyndigheten fått forlenget fristen for å holde førerkortet tilbake.

Spesialenheten innhentet politiets straffesaksdokumenter mot A.

Politimannen som stanset A for å ha kjørt for fort, fikk på telefon bekreftet at A var registrert med seks prikker fra før. Det nye forholdet ga grunnlag for to nye prikker og gjeldende praksis tilsa at førerkortet skulle beslaglegges i 6 måneder. A samtykket ikke til dette, og politiet fikk tingrettens tillatelse til å holde førerkortet beslaglagt inntil en konkret dato. I god til forutfor utløpet av denne fristen begjærte politiet ytterligere forlengelse, og tingretten fastsatte dato for å behandle saken. Det var A selv som fikk denne datoen utsatt til etter at fristen i den første beslagsperioden var utløpt.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var A selv som hadde fått utsatt tingrettens behandling av politiets begjæring om forlenget beslagsperiode, og det var da ingen plikt for politiet til å utlevere førerkortet i den mellomliggende perioden. Videre fremgår av forskrift om prikkbelastning at alle prikkene som vedkommende hadde registrert på tidspunktet for det nye bruddet ble begått, skal telles med selv om det nye forholdet ikke ville bli rettskraftig avgjort før på et senere tidspunkt.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 76/15-123 - 05.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORSKET EN SAK

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha iverksatt etterforsking på bakgrunn av hans anmeldelse, og for ikke å ha mottatt underretning om at saken var henlagt.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det fremgikk av anmeldelsen at A mente at arbeidsgiveren hans hadde begått flere straffbare forhold innen bygg- og anleggsnæringen. En tjenestemann i politiet hadde gjennomført et møte med Arbeidstilsynet hvor det fremgikk at de også hadde saken til behandling og hadde oversendt saken til behandling i Forliksrådet. På denne bakgrunn ble saken henlagt som straffesak i politiet.

I følge påtaleinstruksen § 17-2 skal det straks gis skriftlig underretning om innstilling av strafforfølgning. Videre skal det opplyses om klageadgang, klagefrist mv.

Det fremkom ikke av sakens dokumenter at A hadde mottatt slik underretning. Forholder var imidlertid ikke så klanderverdig at det medførte straffansvar for politiet.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 861/14-123 – 08.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

A anmeldte et politidistrikt for manglende notoritet, kontroll og objektivitet knyttet til politidistriktets håndtering av våpensak. A anmeldte også brudd på taushetsplikt overfor Konfliktrådet/barneverntjenesten.

Spesialenheten opptok forklaring fra A, og innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

I henhold til beslutning om inndragning av våpen og tilbakekall av våpenkort, ble A oppsøkt på bopel. I følge politiets anmeldelse lå det to våpen i A bil. Våpnene var ikke i futteral og ikke adskilt. To våpen som ble funnet i As våpenskap var ikke registrert på As våpenkort. Politiet tok beslag i våpnene. A påklaget avgjørelsen om at han ikke kunne ha våpen.

Politiet besluttet ransaking hos A med bakgrunn i mistanke om overtredelse av straffeloven § 390a. Det forelå ransakingsbeslutning fra tingretten. Politiet tok beslag i to våpen tilhørende A. A påklaget beslutningen om beslag, og viste til at våpnene var produsert i 1865 og var pyntegjenstander. Tingretten mente det ikke var sannsynlig at våpnene var skytevåpen etter våpenloven, og politiets opprettholdelse av beslaget ble ikke tatt til følge.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart eller at ytterligere etterforsking ville lede til nye bevis for straffbare tjenestehandlinger. Det ble særlig vektlagt at saken om våpnene hadde vært underlagt domstolsbehandling i to instanser, og at beslaget var blitt opphevet av retten.

Om innhenting av opplysninger om A fremgikk at barneverntjenesten var i kontakt med politiet vedrørende innhenting av opplysninger om A og hans familie. Politidistriktet opplyste om en hendelse i 2010 hentet fra politiets oppdragslogg. Det var ikke for Spesialenheten kjent at det var gitt tilsvarende opplysninger til Konfliktrådet.

Politiet har en samarbeidsplikt med andre offentlige myndigheter, blant annet med “sosialmyndigheten”, og skal underrette om forhold av antatt interesse for deres virksomhet. Politiets samarbeidsplikt med barnevernet er regulert i lov om barneverntjenester § 6-4 annet ledd.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 840/13-123 – 09.06.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN M.M.

A og B anmeldte politioverbetjent C for grov uforstand i tjenesten og utilbørlig opptreden ved å ha skjelt ut et vitne, for å ha gitt uttrykk for private meninger og for å ha uttalt seg på fritiden på vegne av politietaten.

C ble avhørt som mistenkt. D, E og F ble avhørt som vitner. Videre ble kopi av politiets saker innhentet.

Spesialenheten fant ikke å betvile Ds forklaring om at politibetjent C hadde opptrådt upassende overfor henne på telefon, og mente Cs uttalelser innebar avvik fra god politiopptreden, jf. politiinstruksen § 5-2. Spesialenheten mente politibetjent C opptrådte kritikkverdig, men at hans opptreden ikke var utilbørlig, jf. straffeloven § 325 første ledd nr. 3.

Cs uttalelser i et FAU-møte ble gitt utenfor tjenesten, og det var ikke opplysninger som tilsa at han hadde trådt inn i tjenesten. Spesialenheten fant det ikke bevist at C hadde overtrådt straffeloven § 325 første ledd nr. 5. Det var ikke holdepunkter for at C hadde bistått i etterforskingen, men anmeldelsen av C viste imidlertid at hans opptreden hadde bidratt til at publikum stilte spørsmål ved politidistriktets håndtering av habilitetsspørsmålet og til å så tvil om C likevel deltok i etterforskingen. Spesialenheten bemerket at når man velger å uttale seg i relasjon til en sak, må man være seg bevisst ikke å blande roller, samt ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke den tillit stillingen krever.

Et eventuelt straffansvar ville uansett være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 901/13-123 - 09.06.2015

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE OG MAKTMISBRUK

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig pågripelse etter å ha oppsøkt politiet i en gjenforeningssak. Selv om A var utvist fra landet hadde han med seg papirer som viste at UDI hadde innvilget ham midlertidig oppholdstillatelse. Etter pågripelsen kjørte politiet ham hjem for å hente klær, men da de ankom garasjen på politistasjonen ville en tjenestemann på nytt ha nøklene hans til boligen. A mente det var unødvendig og nektet å gi fra seg nøkkelen. Han holdt hendene sine over lommen. Nøklene ble da tatt fra ham ved bruk av makt. 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av vaktjournalen. En polititjenestemann ble avhørt som vitne.

Politiets vaktjournal viste at ansatte ved utlendingskontoret undersøkte As status i datasystemet og at det der fremkom at han var varig utvist fra Norge. En påtalejurist besluttet derfor at han skulle pågripes. Etter ca. 25 minutter ringte As advokat og opplyste at det var gitt midlertidig utsettelse av utvisningsvedtaket fordi saken skulle prøves av domstolen. Påfølgende undersøkelser viste så at dette var riktig.  A ble derfor besluttet løslatt etter å ha vært pågrepet i ca. 55 minutter. Det ble samtidig besluttet at han skulle anmeldes for å ha brukt vold mot tjenestemennene.

Politiets anmeldelse mot A viste at han fysisk hadde motsatt seg å gi fra seg nøklene og at han deretter gjorde stor fysisk motstand ved å sparke og slå. Det var flere tjenestemenn som måtte bistå med å sette på ham håndjern. A skallet blant annet mot ansiktet til en politibetjent mens han slo en annen i ansiktet. I ettertid ble han ilagt bot for dette selv om det ble konstatert at pågripelsen skyldtes en feil.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, idet pågripelsen ikke skulle ha funnet sted og fordi det ikke forelå skriftlig dokumentasjon i om dette.

A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 804/14-123 – 09.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA BEHANDLET SEDELIGHETSSAK

A anmeldte en politiadvokat for ikke besørget tilstrekkelig fremdrift i en sedelighetssak hvor datteren var fornærmet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjennomgikk disse.

Saksdokumentene viste at politiet pågrep siktede og foretok ransaking og beslag av flere gjenstander i mai 2013. Det ble gjennomført flere dommeravhør og innhentet uttalelser fra psykiater og sykehus. Videre ble det sikret innhold fra fornærmedes og siktedes e-post konti, Facebook, dropbox m.m og innholdet på disse ble gjennomgått. Det ble foretatt flere vitneavhør og nye avhør av fornærmede og siktede. Etter ca. 2 år var saken ferdig etterforsket og Statsadvokaten tok ut tiltale mot siktede for seksuell omgang med mindreårig.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde handlet straffbart. Det ble vist til at det ikke forelå klare brudd på en eller flere saksbehandlingsregler og at sakens dokumenter ikke viste klare pålegg om ferdigstillelse fra overordnet hold. Videre ble det vektlagt at etterforskingen hadde vært relativt omfattende.

Saken ble etter dette henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 465/14-123 – 09.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

A anmeldte flere ansatte i politiet for brudd på taushetsplikten. A opplyste at under ransaking hos hans foreldre hadde en tjenestemann uttalt seg nedlatende om A til As foreldre. Hendelsen under ransakingen ble under en fest omtalt av datteren til den ene tjenestemannen.

Spesialenheten opptok utfyllende forklaring fra A og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Flere vitner ble avhørt og politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Vitner opplyste at de hadde mottatt informasjon om politiets aksjon via venner og bekjente. De viste også til at det var et lite sted. De avviste at de hadde fått informasjon fra politiet/den mistenkte tjenestepersonene.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B hadde overtrådt straffeloven § 121 om taushetsplikt.

Saken ble etter dette henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 5/15-123 - 10.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OG USØMMELIG OPPTREDEN UNDER BISTAND I BARNEVERNSAK

A anmeldte ansatte i politiet for å ha truet og brukt makt mot en mindreårig gutt som skulle overføres til barnevernet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot et av guttens familiemedlem.

Sakens dokumenter viste at politiet bistod barnevernet med å overføre gutten fra hjemmet fordi hans mor hadde blitt pågrepet av politiet. A var en nabo som hadde kommet til stedet under avhentingen. Han ble flere ganger bedt av politiet om å forlate stedet og slutte å filme av hensyn til gutten. A sluttet ikke med filmingen og ble derfor fratatt telefonen. Gutten ville ikke bli med barnevernet frivillig, og etter lang tids forsøk på overtale ham, ble han ført ut i bilen ved at han ble tatt i armene. Etter dette fikk A tilbake mobiltelefonen sin.

Det ble vist til at politiet har en alminnelig bistandsplikt overfor andre offentlige etater, herunder barneverntjenesten, jf. politiloven § 2. Videre plikter enhver å rette seg etter politiets pålegg, jf. politiloven § 5

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd, og saken ble henlagt. Henleggelsen er påklaget til Riksadvokaten.

 

Sak 666/14-123 - 10.06.2015

ANMELDELSE FOR Å HA BLITT FORFULGT AV POLITIET

A anmeldte ansatte i politiet for at de flere ganger hadde stanset ham for kjøring uten gyldig førerkort.  A hadde et tysk førerkort fra 1991 som han mente var gyldig i Norge.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal.

Sakens dokumenter viste at A hadde blitt stanset på bakgrunn av meldinger fra politiet, blant annet for mistanke om promillekjøring. I en annen sak kunne ikke A vise førerkortet sitt til politiet fordi han hadde mistet det.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiets hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 583/14-123 - 10.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ HANDLEPLIKT OVERFOR SYKE/RUSEDE PERSONER

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha tatt hånd om en tidligere ektefelle og far til felles barn (B) som var så psykisk ustabil at han tente på en leilighet og selv brant inne.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter om brannen. Tre personer ble avhørt som vitner og to politibetjenter ble avhørt som mistenkt.

Sakens dokumenter viste at B`s datter tilkalte politiet fordi faren sa at han skulle tenne på leiligheten. Han hadde deretter gått og kjøpt en kanne med bensin. De to politibetjentene som ankom stedet hadde en lengre prat både med datteren og faren om det som hadde skjedd og faren bedyret at han ikke ville gjøre alvor av truslene. Han og datteren hadde kranglet og uttalelsen om brannen var noen han hadde sagt i sinne. Han var beruset, men forklarte at han var en fornuftig mann som ikke ville gjøre noe så dumt. Politiet ble med opp i leiligheten og så at det var kastet en madrass og andre gjenstander ut på gulvet. De tok også beslag i en kanne med bensin. Politibetjentene snakket mer med faren og vurderte ham som ikke så ustabil at det var grunnlag for innbringelse eller fremstilling for lege. Konflikten hadde sin bakgrunn i forholdet til datteren, og siden hun hadde forlatt leiligheten, mente politibetjentene at faren var over.  Ca 1 time etter at patruljen forlot stedet ble det meldt om brann i leiligheten og B ble funnet død under slukningsarbeidet.

Politiet kan innbringe berusede personer, jf. politiloven § 9, og syke personer, jf. politiloven § 12. For å kunne innbringe i medhold av § 12, må det være “åpenbar grunn til å frykte” at personen vil være til skade for seg selv eller andre.

Det var Spesialenhetens vurdering at tjenestepersonene hadde bruk relativt lang tid på stedet og på å skaffe seg rimelig grunnlag for beslutningen om ikke å innbringe A eller fremstille ham for lege.

Det var ikke bevismessig grunnlag for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Henleggelsen er påklaget til Riksadvokaten.

 

Sak 79/15-123 – 10.06.2015

ANMELDELSE FOR DÅRLIG SIKRING AV VEG

A anmeldte ansatte i politiet for dårlig sikring av et ulykkessted på E6 fordi en bil fra Statens vegvesen hadde stått parkert i vegbanen rett etter en sving. Etter at A hadde passert ulykkesstedet ble han innhentet av en politibil og stanset. Han ble avkrevd vognkort og førerkort, og bussen han kjørte ble også kontrollert siden den var påsatt prøvekjennemerke.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Førere av utrykningskjøretøy har anledning til å fravike gjeldende trafikkregler når det er et tjenestelig behov for dette og andre vegfarende må være beredt på at spesielle omstendigheter kan oppstå ved trafikkulykker.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 140/14-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Politiet ransaket As bopel i forbindelse med en straffesak A ikke var involvert i. Politiet fremviste ransakingsbeslutning som omfattet Xs rom. Imidlertid hadde politiet også ransaket As rom.

Spesialenheten avhørte flere tjenestemenn som mistenkt. Relevante dokumenter fra politidistriktet ble innhentet.

Politiets begjæring om ransaking mot flere personer ble innvilget. En av de siktede var registrert med flere adresser, herunder den adressen hvor det var gjennomført ransaking. Denne adressen var klubblokalet til en motorsykkelklubb.

Politiadvokat B opplyste at det var begjært tredjemannsranskaing og at tingretten hadde samtykket til dette.

Spesialenheten viste til at det var begjært ransaking i medhold av straffeprosessloven § 192 annet ledd, som ga politiet adgang til å ransake hos andre den mistenkte.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 805/13-123 – 10.06.2015

ANMELDELSE FOR UNDERSLAG AV LØSØRE

Et politidistrikt meldte om mulig underslag av penger tilhørende A. A ble pågrepet og overført til utlendingsinternat. Han hadde kr 500 i Euro og kr 2 000 i NOK da han ble pågrepet. I verdiskjemaet som ble skrevet ved innsettelsen var det notert at han hadde NOK 272, to mobiltelefoner og en lommebok. A undertegnet på skjemaet. Da han tre uker senere skulle uttransporteres, nektet A å medvirke til uttransporten fordi han mente han ikke hadde fått tilbake alle pengene sine. Spesialenheten mottok senere melding fra samme politidistrikt om at pengene var gjenfunnet etter at to ansatte på nytt hadde gjennomgått As lommebok. Det ble da funnet NOK 1972 og 500 Euro i de små lommene i lommeboken.

Spesialenheten besluttet etterforsking. A ble avhørt for utfyllende forklaring. Kopi av politiets oppdragslogg ble innhentet. To tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt og flere tjenestepersoner ble avhørt som vitner.

A forklarte at kontrolløren tok kr 750 i bot fra hans lommebok for å ha reist med toget uten billett. Han hadde 500 i euro og kr 2 000 i NOK før dette skjedde. Politiet overtok lommeboken hans da han ble pågrepet. Han forsto ikke hva slags skjema han undertegnet. Han og en tjenestemann gikk gjennom lommeboken forut for uttransporteringen, og de fant da ikke de pengene som A mente manglet.

De mistenkte kunne ikke huske hendelsen, men forklarte at de har som prosedyre å telle opp eventuelle penger mens den pågrepne ser på. De opplyste at det var mange ansatte som både før og etter verdiregistreringen hadde hatt tilgang til As verdigjenstander.

Med bakgrunn i sakens opplysning mente Spesialenheten det var lite sannsynlig at pengene hadde ligget i As lommebok hele tiden. Det var flere mulige gjerningspersoner enn de to var mistenkt i saken, og etterforskingsresultatet talte i mot at det var de to mistenkte som hadde begått handlingen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.  

 

Sak 196/15-123 - 11.06.2015

ANMELDELSE FOR TYVERI AV TELEFON M.M

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha rykket ut på hans henvendelse til politiets nødtelefon. Han anmeldte også politiet for å ha tatt beslag i telefonen hans.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Sakens dokumenter viste at A hadde ringt politiets nødtelefon, men at operatøren mente han ikke var i en nødsituasjon. Operatøren mente at A bare ville kjefte og klage på politiet og ba ham slutt fordi han sperret linjen. A fortsatte imidlertid å ringe, og disse oppringningene ble brutt av politiet. A ble også forklart at de ville beslaglegge telefonen hans om han fortsatte. I ettertid viste det seg at A hadde ring politiet til sammen 81 ganger i løpet av ca. en time. Politiet rykket ut og tok beslag i mobiltelefonen. Han ble også anmeldt for å ha hindret en offentlig tjenestehandling.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at A hadde blitt utsatt for straffbare tjenestehandlinger. Telefonen ble beslaglagt i straffesak opprettet på grunnlag av gjentatte oppringninger og misbruk av politiets nødnummer.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 248/15-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE

A anmeldte ansatte i politiet for falske beskyldninger, trusler og avvisning av samtaler fra ham. De ansatte hadde flere ganger vært frekke i kjeften, kuttet samtaler med ham og gjort seg utilgjengelige.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Det var opprettet anmeldelse mot A. Saken var henlagt grunnet tvil om As tilregnelighet. En annen sak gjaldt at politiet hadde mottatt en rekke nødmeldinger fra A. Han var ikke i nød, og ville kjefte på politiet. Han fikk beskjed om at han ikke fikk ringe fordi han sperret nødlinjen for andre personer. A ringte fra to telefoner samtidig. Politiet gjenkjente numrene, og avsluttet oppringningene uten å si noe. Jourhavende jurist besluttet til slutt at As telefoner skulle beslaglegges. Telefonene ble tatt i beslag og A ble anmeldt for å ha hindret offentlig tjenestemann.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 763/14-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte/innga klage på tjenestemann B etter en episode under en klassetur i Berlin der både A og Bs barn deltok. B var reiseleder. Det hadde oppstått håndgemeng mellom noen av guttene, og de voksne hadde iverksatt avhør. B ledet prosessen. Guttene ble satt på et venteværelse og fikk ikke snakke sammen. De fikk heller ikke spise, sove eller gå på do. Hver og en ble tatt inn til avhør gjennomført av B, og forklaringene ble nedtegnet. Guttenes foreldre ble ikke kontaktet. As sønn var den siste som ble avhørt. Klokken var da 04:00. A mente B hadde benyttet sin politimyndighet og politikompetanse på avhør av 15-åringer mot deres vilje, og at dette var ulovlig frihetsberøvelse.

Spesialenheten kunne ikke se at B hadde opptrådt i tjenesten under turen, og saken falt utenfor Spesialenhetens kompetanseområde.

Saken ble avvist.

 

Sak 857/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B for å ha holdt tilbake opplysninger for tingretten og bevisst villedet retten i forbindelse med håndtering av hans våpen. A ble pågrepet på bopel fordi han hadde ringt X og kommet med uttalelser om Xs sexliv. A mente at flere, herunder politiadvokat B, var klar over at påstanden som A hadde kommet med vedrørende X var korrekt. Han mente politiadvokat B hadde holdt tilbake opplysninger i saken overfor tingretten. Han mente også at B hadde holdt tilbake opplysninger om at våpnene var antikke våpen som ikke var registreringspliktige.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførslene i anmeldelsen. Begjæring om ransaking ble forelagt tingretten. Det var lite trolig at ytterligere etterforsking ville avdekke at politibetjent B hadde holdt tilbake opplysninger for retten. Det var videre ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar i forbindelse med politiets og rettens behandling av spørsmål om opprettholdelse av våpenbeslaget. Våpnene ble av retten besluttet utlevert.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 696/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiadvokat B for å ha opptrådt straffbart i forbindelse med håndteringen av straffesaken mot A og X. Saken mot X var henlagt, og A mente denne avgjørelsen åpenbart var uriktig.

Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt. Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet og flere vitner ble avhørt.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiadvokat Bs henleggelse av X hadde vært påvirket av at Xs far var polititjenestemann.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 531/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte/klaget over politiets behandling av anmeldelser hun og andre hadde inngitt. A mente at hennes juridiske rettigheter ikke var ivaretatt. A viste til at anmeldelsene var henlagt uten etterforsking og manglende underretning fra politi- og påtalemyndighet.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Hun forklarte seg om flere konkrete forhold som hun hadde anmeldt til politiet. Sakene var henlagt etter bevisets stilling.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at sakene hadde vært behandlet av statsadvokaten. At besøksforbudet var trukket tilbake av politiet var beklagelig, men ikke straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 593/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte flere tjenestepersoner for overdreven maktbruk og feil bruk av håndjern under pågripelse av ham. A ble kontaktet av en patrulje fordi han opptrådte upassende overfor andre som oppholdt seg på bussholdeplassen. A kjente seg ikke igjen i påstanden. I følge A ble han lagt i bakken med rå kraft. Han slo hodet i fortauskanten, fikk kutt i øyebrynet og oppskrapet legg. Håndjernene ble påsatt så stramt at han begynte å miste blodomløpet i hendene.

Spesialenheten innhentet korresponderende straffsaksdokumenter, oppdragslogg og arrestlogg.

A ble innbrakt mistenkt for overtredelse av straffeloven § 350 og for å ha nektet å opplyse personalia. Han ble ilagt forelegg for disse forholdene.

Straffeloven § 333 oppstiller en straffesanksjonert plikt til å oppgi personalia til politiet når dette etterspørres i tjenestesammenheng. Videre plikter enhver å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Politiet kan innbringe en person som på offentlig sted forstyrrer ro og orden, jf. politiloven § 8 nr. 1. Politiet kan anvende makt i tjenesten i medhold av politiloven § 6, herunder håndjern, jf. politiinstruksen § 3-2 tredje ledd.

Spesialenheten fant at politiet hadde hjemmel til å anvende makt mot A, og at det ikke var rimelig grunn til å foreta nærmere undersøkelser av den konkrete maktanvendelsen. Det ble vist til As uttalelse om at muligens kunne ha blitt utsatt for vold på et tidligere tidspunkt før politiet ankom. 

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 707/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for at et kikkertsikte var blitt borte etter at politiet hadde tatt det i beslag. Kikkertsiktet satt på en rifle som politiet beslagla. Ved utlevering til ny eier fulgte ikke kikkertsiktet med.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Verken i beslagsrapporten eller på fotografiene tatt av våpenet fremgikk det at det var påmontert kikkertsikte.

Spesialenheten fant ingen holdepunkter som sannsynliggjorde at tjenestemann i politidistriktet hadde begått en straffbar tjenestehandling i forbindelse med beslaget av våpenet.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 775/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

A anmeldte politiet for at en beslaglagt nøkkel var blitt borte. Nøkkelen var blitt beslaglagt etter støy fra en russebuss, og nøkkelen var knyttet til en aggregattilhenger som var leid ut av As firma. A hadde henvendt seg til politiet og fått beskjed om at politiet skulle sende nøkkelen i posten. I følge A hadde ikke konvolutten vært tilstrekkelig emballert slik at nøkkelen hadde falt ut under forsendelsen.

A ble gjort kjent med muligheten å sende klage til politidistriktet. 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 90/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet legemskrenkelse i forbindelse med at politiet ransaket boligen. Ransakingen gjaldt As sønn. A stanset tjenestemennene fordi han ønsket å se den skriftlige ransakingsbeslutningen. Han ble da bokset i nyren. Mens tjenestemennene gjennomførte ransakingen ble A holdt “i arrest” i egen stue i ca. 30 minutter. Han fikk ikke gå på toalettet eller på kjøkkenet for å ta blodtrykksmedisiner.

Spesialenheten avhørte to tjenestemenn som mistenkt. Videre ble aktuelle dokumenter innhentet fra politidistriktet.

Det forelå beslutning om ransaking hos As sønn. Tjenestemennene forklarte at beslutningen ble lest opp for A og at A ble værende i 1. etasje mens tjenestemennene ransaket. A satte seg foran en pc, hørte på musikk og røykte. De avviste at de hadde benyttet makt mot A.

Etterforskingen underbygget ikke As anklager, og etterforskingsresultatet ga ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 22/15-123 – 16.06.2015

ANMELDELSE AV INNBRUDD OG ULOVLIG OVERVÅKING

A anmeldte ansatte i politiets sikkerhetstjeneste for innbrudd og tyveri av to mikrokameraer som de tidligere hadde utplassert hos ham i overvåkningsøyemed.

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynelig at det hadde skjedd en straffbar handling. A var usikkert på om det faktisk hadde vært et innbrudd og han hadde ingen begrunnelse for hvorfor PST skulle stå bak en slik handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 122/15-123 - 13.05.2015

ANMELDELSE FOR Å HA OPPBEVART BESLAG PÅ BOPEL

Et politidistrikt orienterte Spesialenheten om at de i forbindelse med et annet oppdrag hos en tjenestemann hadde funnet en eske med fenghetter som kunne stamme fra et belag foretatt i 1983.

Spesialenheten gjennomgikk saken fra 1983 og funnet gjort hos tjenestemannen.

Spesialenheten fant det lite sannsynlig at en etterforsking i dag om hva som hadde skjedd i 1983, eller i årene etter, ville føre til et faktum som kunne brukes som bevis i en eventuell straffesak eller personal. Dessuten var et eventuelt straffbart forhold foreldet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 53/15-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA RYKKET UT

Etterlatte anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha rykket etter to telefonhenvendelser fra en person som opplyste at han hadde drept et menneske. Fordi politiet ikke rykket ut til åstedet hadde drapsmannen partert liket og forøvrig maltraktert det i stor grad.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og gjennomgikk lydlogger av samtalene.

Sakens dokumenter og lydloggene viste at drapsmannens første samtale med politiet ble avbrutt ved at han la på etter kort tid. I den andre samtalen opplyste han å ha drept et menneske, men ble på direkte spørsmål usikker på om det han hadde sagt var sant. Samtalen sluttet med at han opplyste å ha røyket ”litt sigaretter og dens slags” før han benektet å ha drept noen. Han opplyste å være i tullehumør. Også i den tredje samtalen erkjente han først å ha drept noen for deretter å benekte dette. Da politiet rykket ut ble det klart at vedkommende hadde tatt livet av en person.

Spesialenheten fant ikke at det var sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling ved ikke å rykke ut etter de to første samtalene.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 126/14-123 – 17.06.2015

ETTERFORSKING AV EN TIDLIGERE TJENESTEMANNS RELASJON TIL EN KVINNE

Spesialenheten fikk fra et politidistrikt opplyst at et lensmannskontor hadde blitt kontaktet av en kvinne som hadde fått gjeldsordning. Under samtalen opplyste hun at hun hadde hatt et seksuelt forholdt til en politimann (A). Kvinnen hadde truffet tjenestemannen mens han var i tjeneste. A hadde også dukket opp hos henne som tjenestemann i forbindelse med bråk med kvinnens ekskjæreste. Forholdet mellom kvinnen og A hadde utviklet seg til et seksuelt forhold.

Kvinnen ble avhørt som fornærmet. Det ble opptatt fire vitneforklaringer og A ble avhørt som mistenkt. Aktuelle dokumenter ble innhentet.

A og kvinnen ga til Spesialenheten ulike forklaringer om innholdet i deres kontakt. As innrømmelse av å ha sendt kvinnen tekstmeldinger med seksualisert innhold og kvinnens øvrige opplysninger ga ikke tilstrekkelig bevis for at A og kvinnen hadde hatt seksuell omgang. Det ble vist til at det er strenge beviskrav i strafferetten og at straffskyld må være bevist utover enhver rimelig tvil.

Det ble lagt til grunn at As kontakt med kvinnen hadde blitt etablert i forbindelse med at han deltok i tjenesteoppdrag der kvinnen hadde vært involvert, og at han var godt kjent med hennes problemer og utfordringer. Spesialenheten mente at A måtte kritiseres for å ha sendt kvinnen meldinger med seksualisert innhold på sin fritid.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 292/15-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED BISTAND I BARNEVERNSAK MV.

Politiet bisto i 2006 barneverntjenesten med å hente X. A og B, som er Xs tante og mormor, ble anmeldt for hindring av tjenesteoppdrag. Anmeldelsen mot dem ble senere henlagt etter bevisets stilling. Henleggelsen er oppretthold av statsadvokaten.

 A og B anmeldte barneverntjenesten. Denne anmeldelsen ble av politiet henlagt i 2008, og er opprettholdt av statsadvokaten.

A og B har til Spesialenheten anført at politiet, til tross for at det foreligger nye opplysninger, ikke er villig til å endre begrunnelsen for henleggelsen mot dem. De mente at saken skulle vært henlagt som intet straffbart forhold i stedet for etter bevists stilling. De mente også at saken mot barneverntjenesten måtte gjenåpnes, og at påtaleansvarlig hadde ignorert deres anførsel. 

Det var ikke sannsynlig at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 361/14-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE I FOR MISBRUK AV STILLING

A anmeldte politibetjent B for misbruk av stilling. A og B var tidligere kjærester og hadde et barn sammen. A opplyste at B dominerte henne psykisk, og at han hadde løyet i forbindelse med konflikten om samvær med barnet, om barnets helse og i barnevernssaken. To sykepleiere som hadde vært sentrale i forbindelse med barnevernets inngripen var gift med politimenn, og B kjente den ene politimannen. A anførte også at B hadde sjekket henne og venner i politiets registre.

Spesialenheten gjennomgikk dokumenter innsendt fra A.

Bs opptreden overfor A da de var kjærester og under konflikten knyttet til felles barn falt utenfor Spesialenhetens mandat. Eventuelle overtredelser for urettmessig bruk av politiets registre lå minst 5 år tilbake i tid, og ville mest sannsynlig være foreldet. Det var ikke holdepunkter for at B hadde begått straffbare tjenestehandlinger eller på annen måte hadde misbrukt sin politistilling i forbindelse med barnevernssaken.   

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 134/15-123 - 17.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha tatt beslag i bilnøkler som tilhørte farens bil. Bakgrunnen var at bilen hadde blitt brukt i forbindelse med kjøring i påvirket tilstand og sjåføren hadde gjort dette uten tillatelse fra bilens eier. A mente videre at bileier skulle blitt informert om hendelsen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal om hendelsen og kopi av politiets straffesak mot vedkommende sjåfør.

Sakens dokumenter viste at det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det var ikke grunnlag for politiet til å beslaglegge bilnøklene idet sjåføren ble pågrepet av politiet og dimittert senere samme dag. Bilen hadde i mellomtiden stått parkert i nærheten av åstedet. Det var heller ikke opplysninger som tilsa at sjåføren ikke hadde hatt tillatelse til å bruke bilen. Dessuten hadde bileierens sønn selv kontaktet politiet og hadde da blitt informert om hendelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 155/15-123 - 17.06.2015

ANMELDELSE FOR SAKSBEHANDLINGSFEIL

A anmeldte ansatte i et politidistrikt for saksbehandlingsfeil i to saker han hadde anmeldt. Begge sakene var først henlagt av politiet, men senere omgjort av statsadvokaten etter klage fra A. I den ene saken ble begrunnelsen for henleggelsen endret, og i den andre saken ble henleggelsen opphevet og saken returnert til politiet for videre etterforsking. 

Spesialenheten gjennomgikk politiets saksbehandling og fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en feil som kunne belegges med straff. Den ene saken var for øvrig ikke ferdig etterforsket hos politiet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 712/14-123 - 18.06.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte en politibetjent for å ha bortvist ham fra en forretning hvor han skulle kjøpe en TV.

Spesialenheten innhentet en overvåkingsvideo fra stedet og politiets vaktjournal om hendelsen.

Det fremkom at forretningen hadde annonsert salget av TV`ene og tatt forbehold om at det bare var ett TV apparat til hver kunde. Dette var grunnen til at de hadde nektet A å kjøpe flere apparater og A hadde dessuten vært kranglete med vekteren som påtalte forholdet. Butikkpersonalet tok derfor kontakt med politiet. Politibetjenten hadde hørt begge partenes forklaringer før han hadde besluttet å bortvise A.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 394/14-123 – 18.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte en ikke navngitt politibetjent for å ha dyttet ham. A og en kamerat hadde vært ute på byen. De oppsøkte politistasjonen for å anmelde en dørvakt for å ha tatt kvelertak på As kamerat. De fikk ikke inngi anmeldelse fordi politiet vurderte dem som for beruset. A og kameraten var ikke enig i politiets vurdering. De ble fulgt ut av politistasjonen av en tjenestemann. Tjenestemannen dyttet A med stor kraft i brystkassen slik at han falt bakover og på bakken.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Videre ble aktuelle dokumenter og bildeopptak fra overvåkningskameraet innhentet.

Bildeopptaket viste at politibetjent B gikk frem og snakket/diskuterte med A. Etter kort tid dyttet/skjøv han A i brystet med begge hendene slik at A gikk bakover og snublet over en aviskasse. A reiste seg umiddelbart.

Spesialenheten viste til at maktanvendelsen overfor A objektivt sett var å anse som en legemsfornærmelse. Spørsmålet var om maktanvendelsen var lovlig.

Politiet kan anvende makt i medhold av politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Videre har enhver plikt til å rette seg etter politiets pålegg, jf. politiloven § 5.

A unnlot å rette seg etter politiets pålegg om å fjerne seg fra politistasjonen. Han opptrådte ufint og ble stående å diskutere med politiet. Maktanvendelsen var i nedre område for straffeloven § 228, og medførte ikke straffansvar for politibetjent B.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 331/14-123 – 18.06.2015

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK UNDER PÅGRIPELSE

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt for mye makt mot ham i forbindelse med at han ble pågrepet. A mente at han bare hadde vært inne på et NAV-kontor for å låne toalettet og at han ikke skjønte hvorfor han ble pågrepet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Sakens dokumenter viste at politiet hadde blitt tilkalt av ansatte på et hotell fordi A nektet å forlate stedet og dessuten hadde vært truende og voldelig mot en ansatt. Politiet rykket ut og A ble påtruffet på hotellets uteområde. Han nektet å forlate stedet og var dessuten oppfarende mot politiet. En annen politipatrulje ankom stedet og A gikk da inn på et tilliggende NAV kontor.  To politibetjenter tok tak i armene hans og A satt seg kraftig til fysisk motverge og dyttet blant den ene politibetjenten inn i en billettautomat som veltet. Etter litt ble han påsatt håndjern og innsatt i arresten. Han nektet å forklare seg og ble løslatt etter noen timer. A ble bøtelagt for overtredelsen, men saken ble senere henlagt fordi det forelå tvil om han var strafferettslig tilregnelig.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde begått en straffbar handling og henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 65/15-123 - 18.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig ransaking ved å presse seg inn i samboerens leilighet for å forkynne et besøksforbud ovenfor ham.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

Det fremgikk av politiets anmeldelse av A at de oppsøkte samboerens bolig for å forkynne et besøksforbud ovenfor ham. Imidlertid ville han ikke komme utendørs, og samboeren brøt hele tiden inn i arbeidet ved å blande seg inn i samtalen og til stadighet gjenta at de ikke fikk komme inn. I stedet for å ta A med ut i snøen i bare sokkene, tok politibetjentene seg inn i leiligheten ved å presse seg forbi de to som stod og blokkerte døråpningen. A ville ikke høre på hva som stod i besøksforbudet og konsekvensen av at han brøt dette, og samboeren blandet seg fortsatt inn i samtalen. A undertegnet til slutt forkynningsdokumentet. Begge ble anmeldt for å ha hindret politiets utførelse av tjenestehandling.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble særlig vist til politiinstruksens bestemmelse om at politiet har anledning til å gå inn i private hus for å foreta forkynnelser selv ovenfor andre personer enn de som faktisk bor der.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist

 

Sak 846/14-123 – 18.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE

A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse. Han mente det ikke hadde vært fare for bevisforspillelse/gjentakelsesfare, og at pågripelsen ble brukt for å avhøre ham som siktet i saken til tross for at han tidligere hadde opplyst at han ikke ønsket å avgi forklaring. A viste også til tingrettens dom hvor det var uttalt at det åpenbart ikke forelå noen rettslig grunnlag for å pågripe A og at pågripelsen fremsto som en klar overreaksjon.

Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt. Videre ble aktuelle dokumenter innhentet fra politidistriktet.

Spesialenheten viste til straffeprosesslovenes bestemmelser i kapittel 14 om pågripelse.

Politiadvokat B forklarte seg om bevissituasjonen i saken på tidspunktet for pågripelsen. Selv om det kunne stilles spørsmål ved Bs vurdering, kunne det ikke konstateres at han hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. A påklaget henleggelsen, og Riksadvokaten besluttet ytterligere undersøkelser i saken for endelig avgjørelse.

 

Sak 17/15-123 - 18.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å FÅTT TILGANG TIL FORSVARER M.V

A anmeldte ansatte i politiet for at hun ble avhørt som mistenkt i en straffesak hvor hun var uskyldig. Hun anmeldte også det forhold at hun ikke hadde fått kontaktet forsvarer.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av vaktjournalen.

Det fremkom av sakens dokumenter at A ble pågrepet av politiet for å ha utvist vold mot sitt eget barn på 3 år. Forut for avhøret fikk hun kontakte sin forsvarer, som var oppnevnt av tingretten.  A ønsket ikke at forsvareren skulle være til stede under avhøret.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 670/14-123 - 18.06.2015

VURDERING AV ET POLITIDISTRIKTS HÅNDTERING AV PERSON SOM SENERE BLE FUNNET DØD

Spesialenheten mottok oversendelse vedrørende mistenkelig dødsfall. En patrulje hadde fulgt avdøde hjem grunnet beruselse og/eller sykdom. Det ble antatt at avdøde hadde vært død i flere dager. Funn på stedet tydet ikke på straffbar handling. Spesialenheten innhentet kopi av politiets lydlogg og oppdragslogg.

Politiet hadde vært i kontakt med avdøde i en butikk. Patruljen hadde vært i kontakt med AMK grunnet hans beruselse og/eller sykdom, før de fulgte ham hjem. Legens vurdering var at oppgitt inntak ikke ville være “prekært farlig”, men at avdøde ville bli trøtt. Avdøde ble senere funnet sittende død i en stol i sitt hjem.

Det var ikke holdepunkter for at tjenestemennene hadde gjort seg skyldige i straffbar tjenestehandling i forbindelse med håndteringen av avdøde. Det var usikkert om avdøde hadde inntatt medikamenter etter at han hadde kommet hjem.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 88/15-123 - 19.06.2015

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt uforholdsmessig mye vold mot henne ved flere anledninger. A konkretiserte to hendelser.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og kopi av straffesaker hvor hun var involvert.

Sakens dokumenter viste at det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått straffbare handlinger. Politiet hadde bistått helsevesenet i deres arbeid ovenfor A og A hadde dessuten blitt fremstilt for lege, som ikke hadde opplyst noe om at hun var utsatt for vold.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 689/14-123 - 19.06.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politibetjent B for å ha kalt A “dum”, og at det var dumhet og useriøst det A drev med. B nektet også å opplyse sitt tjenestenummer. A anmeldte politibetjent B også for brudd på taushetsplikten ved å ha ringt As kone og opplyst at A var etterlyst av politiet.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

Politiet skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, jf. politiinstruksen § 5-2. Ikke en hvilken som helst upassende opptreden vil være straffbar etter straffeloven § 325 nr. 3.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for nærmere å avklare As påstander, idet det beskrevne forholdet uansett ikke nådde opp til terskelen for straffansvar. Når det gjaldt anførselen om taushetspliktbrudd forsto Spesialenheten det slik at politibetjent B var i kontakt med As kone med spørsmål om hvor A befant seg. Det ble ikke funnet sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 489/14-123 - 19.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Barneverntjenesten anmeldte en ansatt i politiet for brudd på taushetsplikten. Under en samtale med en far som var fratatt omsorgen for sønnen sin hadde faren opplyst å ha fått opplysninger om gutten fra samboeren som var ansatt i politiet.

Spesialenheten avhørte politiansatte B som mistenkt. Den ansatte i barnevernet og guttens far ble avhørt som vitner.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at den ansatte i politiet hadde brudd taushetsplikten. Hun hadde opplyst til samboeren at sønnen ”var kommet til rette” etter at han hadde rømt fra barnevernet og vært borte i flere dager. Selv om dette var en opplysning hun hadde fått i tjenesten, er det unntak i loven for at ellers taushetsbelagt informasjon kan gis til ”den opplysningen direkte gjelder”. Selv om faren midlertidig var fratatt vergeansvaret for sønnen, var det likevel naturlig at han falt innenfor denne personkretsen. 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, fordi det ikke tillå B å informere om at sønnen var kommet til rette. Dessuten burde hun, som samboer med guttens far, ha avstått fra å informere om opplysninger hun hadde mottatt på arbeidsplassen.  

 

Sak 182/15-123 – 19.06.2015

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt makt mot henne i forbindelse med at de pågrep en annen person i samme leilighet. A åpnet døren og nektet politiet å komme inn ved å holde opp hånden og lukke igjen døren. En politibetjent tok henne da i nakken og dyttet henne bakover. Idet han tok tak i A tok hun ham i brystet for å hindre politiet å komme inn.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal og gjennomgikk denne.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble særlig vist til at det forelå beslutning om pågripelse og at A i den forbindelse hadde søkt å hindre politiet. Den beskrevne maktbruken var i seg selv ikke av en slik karakter at den ga grunn til å etterforske saken.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 111/15-123 - 19.06.2015

ANMELDELSE AV MAKTMISBRUK UNDER PÅGRIPELSE

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt for mye makt i forbindelse med at han ble pågrepet. A opplyste at han først ble pågrepet av en vekter uten at det var grunn til dette. Deretter slo politiet ansiktet hans i bakken da de satte på ham håndjern.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets vaktjournal om hendelsen.

Et vitne hadde observert at A tok med seg et lekehelikopter fra en butikk uten å betale. Vitnet og kameratene hans fulgte etter A og varslet en ansatt, som tilkalt vekter. A nektet for tyveriet og slang posen med helikopteret i veggen. Deretter angrep han vekteren med slag og spark. Vekteren slo og dyttet tilbake og da falt A i bakken og slo hodet. En sivil politikvinne og flere andre personer hjalp vekteren med å holde A i bakken inntil patruljen ankom og fikk satt håndjern på ham.

Politiet har anledning til å benytte makt i tjenesten, herunder håndjern, i medhold av politiloven § 6 og politiinstruksen § 3-2.

Etter dette fant Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. De eventuelle skader som A ble påført skjedde med all sannsynlighet under den forutgående slåsskampen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 828/14-123 - 19.06.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte ansatte i politiet for å ha trakassert henne over flere år. Selv om hun hadde vært rusfri i store deler av disse årene hadde politiet nærmest forfulgt henne.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og kopi av vaktjournalen som omhandlet A.

Sakens dokumenter viste at politiet hadde oppsøkt A i forbindelse med opprettholdelse av ro og orden, ved ordinær kriminalitetsbekjempelse og for å bistå barnevernet.

Spesialenheten fant ut i fra sakens opplysning det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 803/14-123 - 22.06.2015

ANMELDELSE FOR FEILPARKERING

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha parkert rett foran et fotgjengerfelt slik at A ikke ble oppmerksom på en jente som kom ut bak bilen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

Saksdokumentene viste at politibetjenten, som kjørte en sivil UP bil, hadde sluppet av datteren sin og deretter kjørt frem til fotgjengerfeltet for å se henne over vegen. Under dette kom en bil bakfra og kjørte forbi på venstre side uten å stanse for fotgjengeren. Politibetjenten fulgte etter bilen og fikk stanset denne ved bruk av blålys. A ble anmeldt for sin kjøreadferd og ilagt bot.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politibetjenten hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 725/14-123 - 22.06.2015

ANMELDELSE FOR MANIPULERING OG FORFALSKING

A anmeldte politiet for manipulering og forfalsking av fakta i forbindelse med politidistriktets behandling av As anmeldelse av X. As anmeldelse var kodet som “falsk anklage, diverse”, og anmeldelsen ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A reagerte sterkt på kodingen av saken og henleggelsen. A hadde vært kontakt med politidistriktet angående saken, men han hadde ikke mottatt svar på konkrete spørsmål.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Spesialenheten var enig i at koding av saken ikke var spesielt dekkende for det anmeldte forholdet, men at dette ikke alene kunne begrunne etterforsking eller straff. Det var videre uforholdsmessig å iverksette korrupsjonsetterforsking på bakgrunn av As spekulasjoner.

Saken ble henlagt uten etterforsking. As klage over henleggelsen er til behandling hos Riksadvokaten.

 

Sak 616/14-123 - 22.06.2015

ANMELDELSE FOR ÆREKRENKELSE

A anmeldte politiet for ærekrenkelse. A opplyste at han ble oppringt av politiet med spørsmål om han hadde til hensikt å kidnappe sine barn fra skolen. A oppfattet spørsmålet som en straffbar ærekrenkelse.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Politiet var kjent med at det kunne være en konfliktpreget situasjon knyttet til samvær med barna, og var i kontakt med A for å avverge en mulig uheldig og eventuell straffbar handling.

For at ærekrenkelse etter straffeloven kap. 23 skal påtales av det offentlige kreves det at fornærmede krever påtale og at påtale finnes påkrevd av allmenne hensyn. Ærekrenkelser er i praksis ikke gjenstand for etterforsking av politiet, og straffebestemmelsene er ikke videreført i ny straffelov. På denne bakgrunn iverksetter Spesialenheten gjennomgående ikke etterforsking i saker om ærekrenkelse. Det var på bakgrunn av sakens opplysning heller ikke holdepunkter for at politiet hadde overtrådt andre straffebud i sin kontakt med A.

Saken ble henlagt uten etterforsking. As klage over henleggelsen er til behandling hos Riksadvokaten.

 

Sak 615/14-123 - 23.06.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

A anmeldte politibetjent B for misbruk av stilling. Politibetjent B er samboer med As tidligere samboer X. A og X hadde en pågående tvist om samvær med felles datter. I forbindelse med at A skulle hente datteren på skolen for å gjennomføre samvær, kom en politibetjent B kjørende i tjenestebil. Bs kollega C kom ut av bilen og spurte A hvorfor han var på skolen. Etter ca. 15 minutter kom ytterligere en politibil. A, politiet og ansatte ved skolen gjennomførte deretter et “meklingsmøte” på rektors kontor. Den ene politiansatte påtok seg meklerrollen. A fikk opplyst at X ikke ønsket at samvær skulle gjennomføres. A mente saken ikke var en politisak. Det var ingen grunn til at politiet skulle komme, og han følte seg sjikanert og trakassert.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Flere personer ble avhørt som vitner, og aktuelle dokumenter fra politidistriktet ble innhentet.

Spesialenheten la til grunn at politibetjent B reiste til skolen i uniformert tjenestebil for å forsikre X om at A ikke var på skolen. Han hadde på forhånd informert overordet uten å ha møtt innvendinger. A ønsket å hindre konfrontasjon mellom X og A foran deres datter. Det forelå ikke tilstrekkelig bevis for at politibetjent B hadde forsøkt å hindre samværet mellom A og datteren.

Spørsmålet var om Bs bruk av politimyndighet var rettsstridig. En politimann må ikke hevde politimyndighet i egne forhold, jf. politiinstruksen § 5-3. Spesialenheten mente politibetjent B ikke hadde overholdt § 5-3, og at han ved dette opptrådte uriktig. Hans opptreden ble ikke ansett å være straffbar.

Saken ble henlagt etter bevists stilling. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

Det var grunnlag for å rette kritikk mot Bs opptreden, og saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.  

 

Sak 149/15-123 – 23.06.2015

ANMELDELSE FOR Å HA UNNLATT ETTERFORSKING AV STRAFFBARE FORHOLD

A anmeldte politiet for å ha unnlatt etterforsking av straffbare forhold. I følge A hadde hun i minst 5 år vært utsatt for tyverier, hacking, overvåkning og innbrudd. Hun hadde flere ganger anmeldt forholdene, men samtlige saker var henlagt. A mente politiet ikke tok henne på alvor, og at politiet måtte iverksette etterforsking mot X.  

I følge politiets straffesaksregister står A registrert som fornærmet i 15 saker i perioden november 2011 til juli 2014. I de fleste sakene er X registrert som mistenkt. X døde i november 2014.

Politiets henleggelser kan påklages, og fornærmede skal i underretning om innstilling av straffeforfølgning informeres om klageadgang og klagefrist, jf. påtaleinstruksen § 17-2. A hadde anført at hun ikke hadde mottatt slike underretninger, og i følge politiets straffesaksregister hadde ikke A påklaget henleggelsene.

Spesialenheten mente det måtte forutsettes at politidistriktet har etablert adekvate rutiner for underretning om henleggelser, at det fremsto som underlig dersom politiet hadde unnlatt å sende underretninger til A i et så vidt stort antall.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 444/14-123 – 23.06.2015

KLAGE OVER MANGLENDE TILBAKEMELDING OVER KLAGE PÅ POLITITJENESTEMANN

A opplyste at politiet hadde unnlatt å besvare to klageskriv fra ham over en tjenestemanns utøvelse av tjenesten. Han ba Spesialenheten ta affære.

Klagen ble oppfattet som en purring på sen klagebehandling ved politidistriktet, og Spesialenheten avviste klage idet den falt utenfor enhetens mandat.

Saken ble avvist.

 

Sak 204/14-123 – 23.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA SENDT UT BEKREFTELSE PÅ ANMELDELSE

A anmeldte politiet for ikke å ha sendt ut bekreftelse på mottatt anmeldelse. Anmeldelsen ble inngitt i juni 2013.

Det fremkom av politiets straffesaksregister at både A og hans far var registrert som fornærmede, og at begge hadde fått tilsendt bekreftelse på anmeldt forhold.

Saken ble henlagt uten etterforsking. A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 464/14-123 – 24.06.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA SENDT UT BEKREFTELSE PÅ ANMELDELSE

A anmeldte politibetjent B for vold i forbindelse med pågripelse. A opplyste at i forbindelse med at han ba om å få vite hvorfor han var pågrepet, ble påsatt håndjern så hardt at det det gjorde vondt. A ga uttrykk for at han ikke ønsket å bli med politiet, og ble da løftet opp og slengt inn i tjenestebilen. Han slo i den forbindelse venstre side av ansiktet. A fikk senere opplyst at han var mistenkt for å ha sparket en politimann.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

Spesialenheten fant ikke konkrete holdepunkter for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Både huseieren og leietakeren opplyste at A hadde vært utagerende og slått huseieren. Han nektet å bli med inn i politibilen og han sparket en tjenestemann i ansiktet. A hadde drukket betydelig mengder alkohol og husket lite av hendelsen.

Saken ble henlagt uten etterforsking. A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 438/14-123 – 25.06.2015

ANMELDELSE FOR ØDELEGGELSE AV BEVIS M.M.

A anmeldte to politibetjenter for trakassering og ødeleggelse av bevis i forbindelse med avhør etter påstått ulovlig fotografering. A opplyste at han tok bilde av en bil som stanset halvveis ut i et fotgjengerfelt. Da passasjeren spurte hvorfor han tok bilde, hadde A pekt på fotgjengerfeltet og løftet pekefingeren for å vise at det ikke var lov å stanse der. Han hadde ikke gjort seg opp noen mening om hva han skulle bruke bildet til, men hadde noen ideer. A hadde vanskeligheter med å forstå at passasjeren skulle ha blitt skremt. Passasjeren fulgte etter ham og anklaget ham for ulovlig fotografering, og ville ta ham med til politiet. A tok bilde av bilens registreringsnummer for å vite hvem som ville anmelde ham. Passasjeren tok kontakt med politiet, og A ble stanset. Politiet ønsket å se bildene. Ved senere gjennomgang oppdaget A at fem bilder som dokumenterte bilen og passasjerens identitet var slettet.  

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

I politiets oppdragslogg var det nedtegnet at A hadde opplyst at han hadde det som hobby å ta bilder av personer som parkerte ulovlig. A ble av politiet orientert om at hans adferd kunne anmeldes som skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. A ble dimittert og passasjeren ble informert om muligheten til å anmelde forholdet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbar tjenestehandling. Etter politiloven § 7 nr. 3 kan politiet gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd.  

Saken ble henlagt uten etterforsking. A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 331/14-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for ikke å ha etterforsket en sak skikkelig og for ikke å ha underrettet ham eller datteren om at deres anmeldelse var mottatt og om beslutningen om henleggelse av saken. Anmeldelsen gjaldt systemsvikt og mangelfulle rutiner ved innleggelse av datteren ved et navngitt sykehus.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

Saken ble av politiet henlagt på grunn av mangel på bevis. A påklaget henleggelsen. Politiet ble av statsadvokaten bedt om å foreta ytterligere undersøkelser knyttet til As anførsler. Politiets undersøkelser kunne ikke nærmere avklare hvem som hadde eventuelt hadde tatt i mot verdier fra As datter i forbindelse med innleggelsene. Det var ikke registrert at hun hadde hatt verdier som hun ønsket oppbevart av sykehuset. Ved siste innleggelse hadde hun hatt kr 2 000 i lommen, som hun ikke ønsket å gi fra seg til oppbevaring. Hun hadde fått beholde pengene. Det var heller ikke registrert tapsmelding(er). Saken ble på ny henlagt på grunn av mangel på bevis. Henleggelsen er opprettholdt av statsadvokaten.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt uten etterforsking. A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 331/14-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for ikke å ha etterforsket en sak skikkelig og for ikke å ha underrettet ham eller datteren om at deres anmeldelse var mottatt og om beslutningen om henleggelse av saken. Anmeldelsen gjaldt systemsvikt og mangelfulle rutiner ved innleggelse av datteren ved et navngitt sykehus. As datter mente at hun i forbindelse med innleggelser var blitt fratatt verdier som hun ikke hadde fått tilbake.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet.

Saken ble av politiet henlagt på grunn av mangel på bevis. A påklaget henleggelsen. Politiet ble av statsadvokaten bedt om å foreta ytterligere undersøkelser knyttet til As anførsler. Politiets undersøkelser kunne ikke nærmere avklare hvem som eventuelt hadde tatt i mot verdier fra As datter i forbindelse med innleggelsene. Det var ikke registrert at hun hadde hatt verdier som hun hadde ønsket oppbevart av sykehuset. Ved siste innleggelse hadde hun hatt kr 2 000 i lommen. Hun Hadde ikke ønsket å gi fra seg pengene for oppbevaring, og hadde fått beholde pengene. Det var heller ikke registrert tapsmelding(er). Saken ble på ny henlagt på grunn av mangel på bevis. Henleggelsen er opprettholdt av statsadvokaten.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Mai

Sak 114/15-123 – 05.05.2015

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE M.V. SAMT FOR SKADEVERK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to tjenestepersoner for å ha trengt seg inn i leiligheten hans og tatt beslag i noen sjeldne frø han hadde liggende til planting. A hadde vært utenfor leiligheten fordi alarmen hadde gått i boligen. Så kom politiet og pågrep ham. Han fikk ikke madrass på cellen selv om han var der hele natten.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

Politiets vaktjournal viste at politiet mottok melding om en person som gikk rundt en bolig hvor alarmen hadde gått. Patruljen oppsøkte A og oppfattet ham som påvirket av rusmidler. Inne i leiligheten ble det funnet diverse brukerutstyr for hasj, og A innrømmet bruk av hasj. Det ble tatt beslag i noen klumper hasj og noen frø som politiet antok ble brukt til dyrking. Urinprøve av A på politistasjonen og ga positivt utslag. A ble satt på celle og fikk utdelt et pledd. Dagen etter fikk han et forelegg på kr 7000 for bruk av hasj og besittelse av 7 gram.

På bakgrunn av sakens opplysning fant ikke Spesialenheten at det var sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten opprettholdt anmeldelsen.

 

Sak 834/14-123 – 05.05.2015

ANMELDELSE FOR BRUK AV PSYKISK VOLD

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha nektet å lytte til hans side av saken og for å forhåndsdømme ham. Samme person skulle også ha nektet å ta imot en anmeldelse fra A.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

Det fremgikk av politiets dokumenter at A den aktuelle dag ble kjørt til legevakten for psykiatrisk vurdering. Etter dette ble han pålagt å oppholde seg i boligen og å møte til en bekymringssamtale hos politiet påfølgende dag.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 46/15-123 – 05.05.2015

ANMELDELSE AV PLAGSOM OPPTREDEN I TJENESTEN M.M.

A anmeldte politiet for de siste 15 årene å ha engasjert naboer til å plage henne. Hun opplyste at politiet kan ha gitt naboene narkotika som betaling for å gjøre dette. A mente også at politiet hadde utsatt hennes sønn for grov vold og tvang.

Spesialenheten innhentet politiets saker mot As sønn og gjennomgikk Spesialenhetens tidligere vedtak hvor A hadde anmeldt politiet for å ha begått tilsvarende straffbare forhold mot sønnen.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 600/13-123 – 05.05.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Han mente politiet ikke hadde hjemmel til å ransake og at politiet hadde rotet i leiligheten.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politiførstebetjent B ble avhørt som mistenkt. Videre ble politiets oppdragslogger innhentet.

Det fremkom at politiet hadde fått melding om at en mann befant seg på taket av en 6 etasjer høy blokk. Han fremsto beruset og det var frykt for at han var suicidal. Politiet og ambulanse reiste til stedet. Politiet kom i kontakt med A på taket/takterrassen, og han ble der påsatt håndjern før han ble tatt med innendørs. A fremsto ruset, men opplyste at han hadde lovlig foreskrevne medikamenter. Tjenestemennene vurderte at det var tale om psykiatri, ikke narkotikasak. Før tjenestemennene tok med A ut til ventende ambulanse, låste de seg inn i leiligheten for å forsikre seg om at alt var i orden og at det ikke var noe i leiligheten som kunne forvolde skaden. B opplyste at dette var vanlig praksis i slike saker, og viste til politiloven § 7. Tjenestemennene tok av A håndjernene da de var innendørs.

Senere samme dag ringte A flere ganger til politiet og uttrykte misnøye med at de hadde ransaket leiligheten. Han opplyste også at det satt en person på taket og dinglet med bena. Politiet mottok også en melding fra en annen nabo som uttrykte bekymring for As psykiske helsetilstand.

Spesialenheten fant ikke at politiet ved bruk av håndjern mot A på taket eller ved gjennomgang av leiligheten hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til politiinstruksen § 3-2 om bruk av håndjern, og at det var behov for å se til at det ikke var noe i leiligheten som kunne medføre fare/skade, eks. at det sto på kaffetrakter, vindu var åpent, dyr til stede etc. Det ble bemerket at det for tjenestemennene var ukjent hvor lenge A ville være borte fra leiligheten.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde rotet i leiligheten, slik A hadde anført. Bilder A hadde lagt frem viste at leiligheten var full av klær og utstyr i slike mengder at gulvet ikke var synlig. Politiet hadde i etterkant av ransakingen varslet andre instanser, som ønsket hjemmebesøk hos A, grunnet fare for brann som følge av at han hadde mye ting i leiligheten.  

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 735/14-123 – 06.05.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte en politibetjent for å ha tatt seg inn i leiligheten hans uten at det var grunnlag for dette. As advokat hadde snakket med politibetjenten mens han var i leiligheten og hadde heller ikke fått en forklaring på hvorfor han var der.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A og kopi av vaktjournalen for aktuelle dag. A og advokaten ble kontaktet for utfyllende forklaring. To politibetjenter og to sivile personer ble avhørt.

Politiet hadde bistått As tidligere kjæreste med å hente diverse klær fra leiligheten hans fordi hun var redd for å gjøre dette alene. Hun var alene inne i leiligheten og hentet tingene sine mens moren stod utenfor døren og ventet med politibetjentene. Etter dette aksjonerte politiet mot leiligheten fordi de oppdaget at A var påvirket av narkotika. Inne i leiligheten fant de pulverstoff, og en venn av A hadde klargjort en sigarett med hasj. Begge ble pågrepet.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at det hadde skjedd en straffbar handling. Det ble vist til at politibetjenten hadde anledning til å ransake på ”fersk gjerning og ferske spor”, jf. straffeprosessloven § 198.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 745/14-123 - 06.05.2015

IKKE OVERHOLDT VIKEPLIKT UNDER UTRYKNING

Spesialenheten ble underrettet om at en patrulje under utrykning hadde kollidert i et vegkryss.

Spesialenheten iverksatte etterforsking og avhørte føreren begge førerne. Tjenestemannen som var passasjer i politibilen ble avhørt som mistenkt.

Tjenestemannen forklarte at han kjørte ut i det firearmede vegkrysset på rødt lys fordi de kjørte utrykning. Han varslet dette ved bruk av blålys og sirener. Han kjørte veldig sakte da han skulle krysse kjørefeltet hvor de fikk trafikk fra høyre, og var nesten over på andre siden da han ble truffet av den andre bilen.

Sjåføren av den sivile bilen forklarte at hun kjørte på grønt lys inn i krysset og at det plutselig kom en bil fra venstre rett ut foran henne i kjørefeltet hun befant seg i. Hun skulle rett over krysset og hverken hørte eller så noen varsling fra det som viste seg å være en politibil under utrykning.

Spesialenheten fant at føreren av politibilen var skyld i trafikkulykken og ila ham et forelegg på kr 5000 subsidiært 7 dagers fengsel. Det ble vist til det særlige ansvar fører av utrykningskjøretøy har ved passering av lyskryss hvor de selv har rødt lys mens andre kjøretøy forholder seg til grønt lyssignal. Dette gjelder selv om man varsler kryssingen ved bruk av lyd eller lyssignal, da disse ikke alltid blir oppfattet at andre førere. Det hadde også vært vanskelig for den andre føreren å oppdage politibilen for den var skjult bak flere biler som stod til venstre for hennes eget kjørefelt og ventet på å kunne svinge inn i gaten som politibilen kom ut fra. Føreren av politibilen kunne av samme grunn ikke ha forvisset seg om at det var klart fra høyre før han kjørte ut i vegbanen hvor den andre føreren kom kjørende. Politimannen vedtok ikke forelegget og saken er sendt til domstolen for avgjørelse.

 

Sak 85/15-123 - 07.05.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN – SITTET FOR LENGE PÅ GLATTCELLE

A anmeldte politiet for å ha holdt ham for lenge på glattcelle. A ble stanset i politikontroll på grensen mellom Norge og Sverige. Han ble pågrepet og fraktet til arresten, hvor han ble løslatt etter 2 døgn og tre timer. Tre dager senere ble han på nytt pågrepet og satt på glattcelle. A mente at han i uke 49 hadde tilbrakt til sammen 120 timer på glattcelle, noe som var i strid med norsk lov.

Spesialenheten innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter mot A, samt politiets oppdragslogger og arrestlogger.

Av forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 fremgår at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn, med mindre det av praktiske grunner ikke er mulig. Manglende kapasitet er ikke i seg selv tilstrekkelig til å begrunne manglende oppfyllelse av vilkåret om overføring av til fengsel av praktiske grunner, jf. riksadvokatens midlertidige retningslinjer.

As første opphold i arresten var innenfor arrestforskriftens rammer. Det andre oppholdet overskred fristen med ca. ett døgn.

Spesialenheten fant etter en konkret vurdering ikke bevismessig grunnlag for at oversittelsen utgjorde et straffbart forhold.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 360/14-123 - 07.05.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte tidligere politibetjent B for brudd på taushetsplikten. A og B ble kjent via Bs jobb i politiet. B avhørte blant annet A i forbindelse med sak om proformaekteskap. A og B var kjærester en tid. Våren 2014 sendte B brev til As bror i Pakistan og kom med opplysninger om A som broren og As øvrige familie ikke var kjent med. A mente også at B hadde gitt opplysninger om henne til sin ektefelle. Opplysningene var av slik karakter at A mente de kunne true hennes liv.

Spesialenheten opptok forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. As søster og Bs ektefelle ble avhørt som vitner. Spesialenheten gjennomførte ransaking på Bs bopel. Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politiet.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten.

Spesialenheten fant det bevist at A hadde gitt opplysninger til As bror. B bestred ikke at han gjennom sitt arbeid i politiet hadde mottatt opplysninger om A. Han anførte imidlertid at opplysningene ikke var omfattet av taushetsplikten fordi de samme opplysningene senere var gitt ham i blant annet personlige samtaler med A. Etter at B hadde sluttet i politiet hadde han og A flere ganger snakket om det som hadde hendt henne i Pakistan. 

Spesialenheten var ikke enig i Bs anførsel, og kunne ikke se at de opprinnelige taushetsbelagte opplysningene hadde fått en annen status fordi A også hadde fortalt B det samme etter at han hadde sluttet i politiet. Det ble vist til at taushetsplikten også gjelder etter at tjenestepersonen har avsluttet tjenesten, jf. straffeloven § 121 tredje ledd og straffeprosessloven § 61a tredje ledd. Spesialenheten kunne videre ikke se at noen av unntaksbestemmelsene i straffeprosessloven §§ 61b-61c kom til anvendelse. Det var videre ikke grunnlag for at B hadde vært i unnskyldelig rettsvillfarelse som kunne lede til frifinnelse.

B ble ilagt forelegg på kr 7 000. B har vedtatt forelegget.

 

Sak 121/15-123 - 07.05.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to tjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten. A ble stanset utenfor sitt hjem og forevist beslutning om pågripelse og ransaking mistenkt for ruspåvirket kjøring. Tjenestemennene ba om førerkort og husnøkkel. A anmeldte tjenestemennene for at de lot ham få kjøre bilen for å parkere den, til tross for mistanken mot ham. Den ene tjenestemannen satt i passasjersetet mens A parkerte bilen. A trakk senere anmeldelsen mot tjenestemennene.

Spesialenheten innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter mot A, samt kopi av politiets oppdragslogg.

Beslutningen om pågripelse og ransaking var begrunnet i erverv av narkotika, ikke kjøring i påvirket tilstand. Videre viste kliniske undersøkelse av A senere samme dag at A ikke var å oppfatte som ruspåvirket.  

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 699/13-123 - 07.05.2015

ANMELDELSE FOR INNBRUDD, TYVERI, BRUK AV HURTIGTEST OG UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte tjenestemann B for innbrudd, tyveri, bruk av hurtigtest og utilbørlig opptreden. A viste til flere hendelser hvor B var involvert.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Det ble opptatt flere vitneavhør og innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter i flere saker og oppdragslogger som omhandlet A.

A mente B hadde begått taushetsbrudd i forbindelse med funn av lynlåspose på As arbeidsplass. Opplysninger om rushistorikk og testresultat er i utgangspunktet taushetsbelagte opplysninger, jf. straffeprosessloven § 61a. Det ble ikke funnet bevist at B hadde brutt taushetsplikten. Det ble vektlagt forklaring fra et vitne. Det anmeldte forholdet skulle ha skjedd for fem år siden. Et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven §§ 121, 324 og 325 ville i dag være foreldet jf. straffeloven § 66, jf. 67. Uavhengig av om det var A selv som ønsket å avgi urinprøve ved bruk av hurtigtest for å renvaske seg, eller om det var B som foreslo dette, kunne Spesialenheten ikke se at vilkårene for bruk av hurtigtest i straffeprosessloven § 157 var oppfylt.

Spesialenheten har i saken redegjort for regelverket ved bruk av hurtigtest. Spørsmålet om bruk av hurtigtest ble ikke forelagt påtalemyndigheten. På bakgrunn av korrespondanse internt i politidistriktet fremsto det for Spesialenheten at det ikke var tilstrekkelig tydelige rutiner i politidistriktet ved bruk av slik tester. Spesialenheten fant det således ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Spesialenheten mente vilkårene for husransaking ikke var oppfylt. Det ble vist til at det å påtreffe en person som fremstår som ruset på annet enn alkohol, ikke i seg selv er tilstrekkelig til å berettige ransaking på bopel med hjemmel i “ferske spor”, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2. Rusen kan skyldes inntak som har funnet sted timer i forveien og på annet sted enn på bopel. Spesialenheten fant ikke beslutningen om ransaking så kvalifisert klanderverdig at straffeloven § 325 kom til anvendelse.

Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at B hadde stjålet kr 20 000 fra A i forbindelse med ransaking av As bopel. Det ble vektlagt at A opplyste at det ikke var avlåst mellom etasjene. Personer som oppholdt seg i utleieenheten i første etasje hadde også tilgang til andre etasje.

Anførselen om forstyrrelse av privatlivets fred og trakassering, kunne ikke føre frem. Påtalemyndigheten hadde ved denne anledningen besluttet ransaking hos A. A nektet å slippe patruljen inn, og B knuste en rute for å kunne gjennomføre ransakingen.

Saken ble delvis henlagt som foreldet og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten har opprettholdt henleggelsen.

 

Sak 133/15-123 - 17.05.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE

A anmeldte ansatte i politiet for legemsbeskadigelse i forbindelse med pågripelse av ham i et parkeringshus. A lå på sykehuset med brukket arm.

Spesialenheten innhentet kopi av politiet oppdragslogg og kopi av politiets straffesaksdokumenter som omhandlet hendelsen. Området for hendelsen var ikke videoovervåket. Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A, også via hans advokat, men A besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser.

Politiet ønsket å stanse A for kontroll. Han stanset ikke, og politiet fulgte ham i bil og ved bruk av politihelikopter. A kjørte til slutt inn i et parkeringshus hvor han ble stanset. A ble tatt ut av bilen ved at en tjenestemann tok tak i hanss venstre arm og dro ham ut av bilen. A klaget over smerter i skulderen etter pågripelsen, og han ble kjørt til legevakten. Han ble senere kjørt til sykehus for ytterligere kontroll. A hadde kjørt uten førerkort, bilen var meldt stjålet og han var tydelige ruset.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med pågripelsen av A. Det var nødvendig for politiet å få A raskt ut av bilen.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 837/14-123 - 12.05.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE M.M.

A anmeldte politiet for falske anklager om at han var ruset. Dette førte til at hans førerkort ble beslaglagt. A anmeldte også politiet for å ha nektet å ta i mot anmeldelse og unnlate å utlevere førerkortet. A opplyste at tjenestemenn hadde tatt tak i armen hans og ledet ham ut av politihuset. Han ble ikke lagt i bakken, men de var hardhendte slik at han fikk vondt i ryggen og muskelsmerter. Han måtte oppsøke lege. A opplyste at han ikke hadde mulighet til å innhente epikrisen fra legen.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

A møtte hos politiet for å få tilbake sitt beslaglagte førerkort fordi det var gått tre uker og en dag siden politiet hadde tatt førerkortet i beslag. A fikk ikke utlevert førerkortet, og ble så ufin og sjikanerende at han ble geleidet ut av tre tjenestepersoner. Senere samme dag ringte A for å anmelde de tre tjenestepersonene som hadde banket ham opp på politivakten. Han ønsket også å anmelde politiet for å ha stjålet førerkortet hans. A møtte senere samme dag på politivakten og fikk da utlevert skjema for forenklet anmeldelse.

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Saken ble henlagt uten etterforsking.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd fordi politiet burde ha sikret videoopptaket. A anmeldte legemskrenkelsen samme dag som hendelsen angivelig fant sted, og uavhengig av politiets egen oppfatning av hendelsen, skulle de ha sikret opptaket.   

 

Sak 120/15-123 – 12.05.2015

ANMELDELSE FOR BRUK AV PEPPERSPRAY M.M.

A anmeldte en ansatte i politiet for unødig bruk av makt under en pågripelse. A forklarte at han hadde stått med hendene ned langs siden fordi han hadde en sigarett i den ene hånden og filteret til denne i den andre hånden. Dette var årsaken til at han stod med knyttede never. Han benektet å ha opptrådt aggressivt mot politipatruljen. Likevel ble han sprayet i ansiktet med pepperspray før han i det hele tatt rakk å reagere og løfte hendene over hodet. A husket ikke mer fra hendelsen.

Spesialenheten avhørte A for utfyllende forklaring og innhentet politiets straffesaksdokumenter.

Av politiets saksdokumenter fremkom at politiet hadde mottatt melding om at en person befant seg på verandaen til melderen. Personen forlot stedet og melder fulgte etter for å observere hvor han gikk. Etter litt snudde personen seg og jagde melder tilbake til boligen.

Politiets patrulje ankom stedet og påtraff A. Han ville ikke overgi seg frivillig og var aggressiv mot patruljen. Etter litt sprayet en politibetjent ham i ansiktet med pepperspray. A gjorde mye fysisk motstand mot pågripelsen og politibetjenten brukte peppersprayen en gang til. En annen patrulje ankom stedet og sammen fikk de satt håndjern på A. Ved innsettelse i arrest fant de noe amfetamin på A. Han ble senere samme dag kjørt til en psykiatrisk institusjon. I ettertid vedtok A et forelegg for besittelse av narkotika.

Spesialenheten viste til politiloven § 6 om bruk av makt under tjenesteutførelsen og våpeninstruksen § 17 om bruk av pepperspray. Det ble ikke funnet bevismessig grunnlag for at politibetjenten hadde brukt urettmessig makt mot A. A hadde ikke villet overgi seg frivillig og han opptrådte aggressivt. Det var således grunnlag for bruk av makt, herunder pepperspray.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 145/14-123 – 12.05.2015

ANMELDELSE FOR UNDERSLAG AV PENGER

A anmeldte to politibetjenter for å ha underslått ca. 3000 kr fra ham i forbindelse med at han ble pågrepet og transportert til fengselet.

Spesialenheten etterforsket saken og innhentet kopi av politiets sak mot A og kopi av vaktjournalen for aktuelle dag. A og hans advokat ble avhørt for utfyllende forklaring. De to tjenestemennene ble også avhørt.

Tjenestemennene forklarte at de hadde mottatt As verdisaker og at de på veien til fengselet stanset ved et apotek for å kjøpe medisiner til A. De tok en norsk seddel for å betale med, men apoteket hadde ikke den aktuelle medisinen slik at pengene ble lagt tilbake i lommeboken. A var med på dette og så hva som skjedde. Ved ankomst til fengselet ble verdisakene overlevert til ansatte der, men det gjøres ingen opptelling og finnes intet kvitteringssystem for dette. Det var først på et senere tidspunkt i fengselet at det ble oppdaget av pengene var borte.

Det var flere ansatte i fengselet som kunne ha tatt pengene etter at verdisakene ble overlevert fengselet. Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemennene hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 429/14-123 – 13.05.2015

ANMELDELSE FOR ÆREKRENKELSE

A anmeldte politiadvokat B for ærekrenkelse. A opplyste at han hadde mottatt et brev fra B hvor han påsto at A var paranoid, psykisk ustabil og alkoholiker. A mente også at B hadde brutt EMK art. 5.

Spesialenheten forsøkte flere ganger å komme i kontakt med B. B besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser. Saken fremsto å være knyttet til en våpensak. Spesialenheten innhentet kopi av saken.

Politiadvokat B hadde sendt forhåndsvarsel til A om tilbakekall av våpenkort. I brevet var det referert til opplysninger mottatt fra As sønn om at A hadde forsøkt å skyte seg i hodet, at han hadde kommet med drapstrusler, at han fremsto som ustabil, mer eller mindre paranoid og at han brukte mye alkohol.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 701/14-123 - 13.05.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte en ansatt i politiet for å ha slått ham med knyttet neve i skrittet. Politimannen var ikke i tjeneste.  Spesialenheten etterforsket på eget initiativ om det var grunnlag for politimannen å gripe inn i saken hvor hans egen kjæreste var blitt seksuelt antastet av A.

A hadde kjørt politimannens kjæreste hjem i drosje om natten og mente at det ikke hadde skjedd noe i spesielt i bilen. Noe senere på natten skulle han hente kvinnen på nytt, men ble i stedet møtt av en mann som legitimerte seg som politi og beskyldte ham for å ha befølt kjæresten hans på brystene og i skrittet. Han ble beordret ut av drosjebilen og måtte legitimere seg. Han viste drosjeløyve og vognkort. Politimannen hadde deretter slått ham med knyttet neve i skrittet og dyttet ham inn i bilen.

Spesialenheten innhentet politiets straffesak hvor kvinnen hadde anmeldt A. Videre ble politimannen avhørt som mistenkt. Han benektet å ha slått drosjesjåføren i skrittet, men erkjente å ha sikret seg hans personalia slik at kjæreste kunne anmeldte A som kjent gjerningsmann. Politimannen valgte å bistå kjæresten fordi han ikke trodde saken ville ha blitt prioritert.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politimannen hadde slått A i skrittet og dyttet ham inn i bilen. Kjæresten hadde observert hva som skjedde mennene imellom og forklarte at A satt seg inn i drosjen igjen uten at kjæresten slo og/eller dyttet ham.

Spesialenheten fant det kritikkverdig at politimannen hadde trådt inn i en sak hvor hans egen kjæreste var involvert, men fant ikke at forholdet var så graverende at det var straffbart. Politimannen hadde ikke foretatt noe tvangsmessig inngrep ovenfor A, men sikret seg rett personalia som var viktig med tanke på at kjæresten ville anmelde ham for seksuelt krenkende opptreden.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 47/15-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE FOR I STRAFFESAK IKKE Å HA GITT MELDING TILBAKE TIL FORSVARER

En advokat hadde på vegne av sin klient anmeldt en person for å ha avgitt falsk forklaring i et rettsmøte. Advokaten tok noen måneder senere kontakt med politiet for å få opplyst hvor saken stod og fikk da kun vite at saken var ferdig etterforsket. Advokaten ba om en mer utfyllende tilbakemelding og satt en konkret frist for oppfyllelsen av dette. Politiet besvarte ikke henvendelsen innen fristen.

Spesialenheten foretok undersøkelser i politiets registre.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar tjenestehandling. Det ble vist til at manglende svar på henvendelser kan påklages til politimesteren og at uenighet om etterforsking og/eller påtalemessig behandling kan påklages til statsadvokaten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 555/14-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE BRUK AV SKILT MED RØD L PÅ POLITIETS KJØRETØY UNDER TRAFIKKONTROLL

En avis skrev om bil fra Utrykningspolitiet (UP) som brukte L-skilt, jf. trafikkopplæringsforskriften § 3-2 annet ledd, i sammenheng med trafikkontroll. I følge artikkelen var flere bilister stanset av politipatruljen i sivil. Det ble opplyst at patruljen hadde kjørt saktere enn øvrig trafikk.

Spesialenheten avhørte to tjenestepersoner som mistenkt.

Tjenestemennene forklarte at det har vært praksis i UP å kamuflere biler, for eksempel ved bruk av takgrind og klistremerker. De benyttet L-skiltet for ikke å bli gjenkjent. De hadde vurdert om bruken av skiltet var uetisk eller regelstridig, og hadde kommet til at det ikke var dette. Tjenestemennene avviste at de hadde kjørt ekstra sakte for å provosere noen til å kjøre forbi.

Spesialenheten viste til at bestemmelsen i trafikkopplæringsforskriften om at L-skilt ikke skal være på når kjøretøy benyttes til annet enn øvelseskjøring, også gjelder for politiet. Det måtte forventes at særlig tjenestemenn i UP har kjennskap til trafikklovgivningen. Under hensynet til at uriktig bruk av L-skilt i praksis ikke blir straffesanksjonert, var det ikke grunnlag for å straffe tjenestemennene. Det var videre ikke grunnlag for å straffe tjenestemennene for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

Forholdet var kritikkverdig. Selv om fremgangsmåten ikke hadde karakter av provokasjon, reiste det spørsmål om bruken av skiltet skulle ha vært brakt frem for overordnede til avklaring. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i UP, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.  

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 123/15-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE FOR Å HA UNNLATT EN TJENESTEHANDLING

A anmeldte flere ansatte i politiet for at de hadde tilbakekalt hans rett til å føre motorvogn og for å ha unnlatt å forlegge vedtaket for namsmannen i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven. A mente videre de kontoransatte ikke hadde hjemmel til å tilbakekalle førerkortet siden han ikke gjort noe straffbart. A krevde også erstatning for økonomisk tap som følge av tapet av førerretten. Vedlagt anmeldelsen var politiets vedtak i saken.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Grunnlaget for politiets vedtak var opplysninger fra Fylkesmannen om at A ikke lenger fylte de fysiske vilkårene for å føre motorvogn og for å ha kjøreseddel.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten har oppretthold henleggelsen.

 

Sak 768/14-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking i 2002/2003. A opplyste at det var borttatt diplomer, attester og flere bilder fra leiligheten.

Spesialenheten fikk av politidistriktet opplyst at det var registrert tre saker hvor A var involvert – 2004. 2005 og 2015. Det forelå ingen opplysninger om at det var gjennomført ransaking eller tatt beslag i disse sakene.

Det var ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

A har påklaget avgjørelsen.

 

Sak 73/15-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG TILSTEDEVÆRELSE PÅ PRIVAT EIENDOM

A anmeldte politiet for ulovlig tilstedeværelse på hans eiendom. Han opplyste at det hadde kommet fire uniformerte tjenestepersoner på gården hans. De hadde hindret ham i å hente parkeringsbeviset sitt i garasjen mens Mattilsynet ringte hans sønn. A viste til at politiet og Mattilsynet også tidligere hadde kommet på gården, og A anførte at politiets opptreden måtte stanses da ingen har tilgang til hans gård uten skriftlig tillatelse eller ransakingsbeslutning.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg og tingrettens avgjørelse mot A hvor A var domfelt for trusler og vold mot Mattilsynets ansatte i forbindelse med tidligere tilsyn.

Det fremgikk at Mattilsynet ba politiet om bistand i et uanmeldt tilsyn fordi A tidligere hadde opptrådt truende. Mattilsynet og politiet var på stedet ca. kl. 10 og var ferdig med oppdraget ca. kl. 11.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke ble ansett sannsynlig at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til at Mattilsynet skal føre tilsyn, jf. dyrevelferdsloven, og at politiet skal bistå dersom tilsynsmyndigheten ber om dette, jf. dyrevelferdsloven § 32 femte ledd.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å vurdere om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 823/14-123 – 18.05.2015

ANMELDELSE FOR HÆRVERK, ULOVLIG RANSAKING OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

A anmeldte politiet for hærverk, ulovlig ransaking og grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at Mattilsynet og politiet kom til gården. A mente at de hadde ødelagt et gjerde og ulovlig tatt seg inn garasjen og fjøset.

Spesialenheten innhentet politiets sak mot A og tingrettens avgjørelse.

Mattilsynet ba politiet om bistand fordi A hadde jaget dem bort fra gården i forbindelse med at planlagt og avtalt tilsyn på gården. Tilsynet var avtalt med As sønn. Da politiet og Mattilsynet ankom, hadde A stengt gårdsvegen med en port og hengelås. Tjenestepersonene tok seg over gjerdet. Det ble ikke skadet. De snakket en stund med A, og han tillot etter hvert at Mattilsynet kunne gjennomføre tilsynet.

A ble senere domfelt for trusler og vold mot Mattilsynets ansatte.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke ble ansett sannsynlig at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til at Mattilsynet skal føre tilsyn, jf. dyrevelferdsloven, og at politiet skal bistå dersom tilsynsmyndigheten ber om dette, jf. dyrevelferdsloven § 32 femte ledd.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å vurdere om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 854/14-123 – 20.05.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en person i politiet for å ha utgitt seg for å være politiutdannet og ha stilling som rådgiver. Forholdet skulle ha skjedd i tingretten i forbindelse med en barnefordelingssak mellom A og hennes tidligere ektefelle. Den politiansatte hadde da et nærstående forhold til A`s tidligere ektefelle.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var begått en straffbar handling og viste til at det anmeldte forholdet ikke skjedde som ledd i en tjenestehandling.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 16/15-123 – 21.05.2015

ANMELDELSE FOR UTTALELSER AV SEKSUELL KARAKTER I FORBINDELSE MED TRAFIKKONTROLL

A anmeldte en tjenestemann for, i forbindelse med en trafikkontroll, å ha beskyldt henne for å være ruset og for å ha uttalt et seksuelt ord mot henne.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Polititjenestemann B ble avhørt som mistenkt. Videre ble kopi av politiets dokumenter innhentet.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til opplysninger om at A hadde en påfallende kjøremåte og at bilen hun kjørte var i dårlige teknisk stand. As opptreden ga grunnlag for mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Det at B som svar på As spørsmål om andre forhold som kunne gi store pupiller, blant annet opplyste “opphisselse”, er ikke et forhold som rammes av straffeloven § 325 nr. 3 om utilbørlig opptreden.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 822/14-123 – 21.05.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

To brødre anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha behandlet straffesaker som de hadde anmeldt mot moren sin. Dette hadde medført at de ikke fikk gjennomført utdannelsen sin og at de hadde tapt konsentrasjon og psykisk styrke.

Spesialenheten undersøkte saksforholdet gjennom politiets saksbehandlingssystem.

Det fremgikk at politidistriktet hadde opprettet og behandlet flere straffesaker mot moren og at det var flere saker hvor også guttenes far var involvert.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 483/14-123 – 27.05.2015

ANMELDELSE FOR GROVT TYVERI

A ble pågrepet mistenkt for feil personalia. Ved innsettelsen i arresten ble det registrert kr 18 260 i kontanter. A ble to dager senere overført til fengsel for varetekt. Kr 18 260 ble da utkvittert i forbindelse med transportoppdraget. Pengene ble talt opp og overlevert til ansatte i fengselet. Ved innsettelsen i fengselet ble det innkvittert kr 10 900. Ved løslatelsen ca. 1 måned senere ble det oppdaget at det manglet penger. Det ble iverksatt interne undersøkelser ved politistasjonen, men det ble ikke avdekket hvordan pengene hadde blitt borte.

Fengselet opplyste at det i noe tid hadde foregått uregelmessigheter knyttet til verdisaker og penger tilhørende innsatte i fengselet. En ansatt hadde i en annen sak innrømmet tyveri av penger og vedkommende hadde sagt opp sin stilling ved fengselet.

Det var ikke bevismessig dekning for at ansatte i politiet hadde tatt pengene.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.  

 

Sak 4/15-123 - 27.05.2015

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt unødvendig makt mot ham under en pågripelse. A viste til at han ikke hadde gjort noe ulovlig.

Spesialenheten innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter mot A.

I følge politiets anmeldelse av A var han mistenkt for å ha slått en annen person og hadde fått pålegg om å forlate stedet. Like etter påtraff politipatruljen ham idet han forsøkte å komme seg inn på et utested. Pålegget ble gjentatt, men noe senere ble A påtruffet på nytt utenfor det samme utestedet. Politiet anholdt ham og opplyste at forholde ville ble anmeldt og at de nå kom til å kjøre ham hjem.

Ved fremkomst kalte A politibetjentene for ”Fittetryner” og ”Kukksugere”. Videre inviterte han de på slåsskamp før han løp av gårde. Han ble innhentet, påsatt håndjern og deretter innsatt i arresten.  A uttalte også at han forstod hvorfor noen ønsket å drepe politimenn.

Spesialenheten fant etter dette ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble vist til politiloven § 6 gir politiet anledning til å anvende makt i forbindelse med tjenesteoppdraget, herunder benytte håndjern, jf. politiinstruksen § 3-2. Det var ingen opplysninger som tilsa at maktbruken mot A hadde vært unødvendig og uforsvarlig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 470/14-123 - 28.05.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG TRUENDE ADFERD

A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten og for å ha stirret på ham.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av aktuelle dokumenter.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for overtrekdelse av straffeloven § 121. Brevet som B sendte til X var i hovedsak sitat fra lovtekst vedrørende våpenlovens bestemmelser om utlån. Spesialenheten kunne ikke se at det ut fra brevet fremkom at A var uskikket til å ha våpen, idet formuleringen i brevet var generell.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A har påklaget avgjørelsen.

 

Sak 860/14-123 - 28.05.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politibetjent B for å ha unnlatt å sikre bevis og for å ha fremmet uriktige/falske påstander om As oppbevaring av våpen.  

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av aktuelle dokumenter.

Spesialenheten konstaterte at A var uenig i deler av Bs beskrivelse i anmeldelsen vedrørende funnet av våpnene og nøklene til våpenskapet. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å gi føringer for politiets etterforsking og sikring av bevis. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A har påklaget avgjørelsen.

 

 

April

Sak 836/14-123 – 16.04.2015

 

ANMELDELSE FOR SKREMMENDE, PLAGSOM OG HENSYNSLØS ADFERD

A anmeldte politiet for å ha blitt presset opp i høy hastighet av en sivil politipatrulje slik at dette skapte farlige situasjoner i trafikken. Hendelsen inntraff på E6.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Av dokumentene fremkom at politipatruljen kom fra et kurs og kjørte mot Oslo. De kjørte en sivil bil tilhørende Politihøgskolen. En Mercedes kom i høy fart bakfra og la seg tett opptil bilen i venstre kjørefelt og blunket med fjernlysene. I ettertid viste det seg at det var A som var sjåfør. Han kjørte fordi samtidig som han viste fingeren. A foretok deretter flere farlige forbikjøringer i høy hastighet. Politiet kjørte etter og målte As hastighet til 160 km/t. Operasjonssentralen ble varslet om kjøringen. A ble senere stanset av politiet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Under kjøring i politiets tjeneste kan politiet fravike vegtrafikklovens § 4-9. Det var ikke holdepunkter for at politiet skapte farlige trafikksituasjoner.

 

 

Sak 430/14-123 – 16.04.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte en tjenestemann for legemskrenkelse. A opplyste at politiet hadde kommet hjem til hans bopel grunnet krangling. Politiet tillot ikke A å gå på toalettet og en tjenestemann tok tak i ham. A hadde da trampet på tjenestemannens fot. A ble deretter påsatt håndjern.

Spesialenheten innhentet straffesaken mot A, samt tingrettsdom hvor A ble domfelt for vold mot offentlig tjenestemann.

Det fremkom av sakens opplysning at A hadde fått pålegg om å bli på soverommet til tjenestemennene hadde snakket med de øvrige beboerne. A etterkom ikke dette og gikk på toalettet. Dette fikk han lov til. Deretter kom han ut og fortsatte å være aggressiv mot tjenestemennene. Han motsatte seg håndjernpåsettet og sparket til tjenestemannen. Deretter skallet A tjenestemannen i brystet slik at tjenestemannen datt bakover. A sparket også tjenestemannen i forbindelse med at de skulle ta ham med ut av huset.

Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6. Det kan videre benyttes håndjern på personer når det er grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold, jf. politiinstruksen § 3-2, tredje ledd.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemannen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A kom som direkte resultat av As aggressive opptreden og voldsbruk mot tjenestemannen.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 219/15-123 – 23.04.2015

ANMELDELSE MOT ANSATT I KRIMINALOMSORGEN

A sonet på tidspunktet for anmeldelsen dom i X fengsel. Han anmeldte en ansatt i Kriminalomsorgen grunnet avslag på søknad om prøveløslatelse.

Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelse av ansatte i Kriminalomsorgen, jf. påtaleinstruksen § 34-1.

 

Saken ble avvist, jf. påtaleinstruksen § 34-5 tredje ledd.

 

 

 

Sak 268-14-123 –  23.04.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte flere personer i politiet for at de hadde gjort en for dårlig jobb i forbindelse med deres utrykning til åstedet for en vegtrafikkulykke. A ble påkjørt av en personbil, men politiet forstod ikke hvordan ulykken hadde skjedd. A måtte i ettertid selv etterforske saken og påvise det riktige hendelsesforløpet. Det var føreren av bilen som hadde kommet i motsatt kjøreretning og svingt over veien rett foran ham for så å kjøre inn i gate som var steng for innkjøring fra denne siden.  Politiet hadde feilaktig lagt til grunn at bilen hadde kommet ut i fra denne gaten og at A ikke hadde stanset for trafikk fra høyre. A måtte selv finne navnet på føreren av bilen og be om at politiet etterforsket saken. Politiet opprettet straffesak og ila bilføreren bot for overtredelse av vegtrafikkloven.

Spesialenheten etterforsket saken og avhørte blant annet en politikvinne som mistenkt i saken. Hun forklarte at de på åstedet forholdt seg til det A fortalte om årsaksforløpet til ulykken og at derfor ikke gjorde noe for å undersøke riktigheten av dette.

Spesialenheten fant at de politiansatte i noen grad var å bebreide for at det ikke ble gjort ytterligere undersøkelser på åstedet. Det ble vist til usikkerheten som forelå om hendelsesforløpet. Det likevel ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemennene hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. Det var videre ikke bevismessig grunnlag for at den ene tjenestemannen med vitende og vilje hadde nedtegnet feil opplysninger om hendelsesforløpet i politiets rapport.

Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 og straffeloven § 120 som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 151/14-123 – 23.04.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

A anmeldte at politiet hadde utlevert taushetsbelagte opplysninger. Foreldrene til As tidligere kjæreste hadde benyttet bekjentskaper i politiet for å innhente opplysninger om ham fra strafferegistret, biltilsynet og folkeregisteret.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. A oversendte lydopptak av telefonsamtale mellom X og A. Y og X ble avhørt som vitner. Artikkel fra media om hovedforhandling i en trafikksak ble innhentet.

X opplyste at han og ektefellen hadde mottatt mange opplysninger om A fra As søster. X benektet å ha mottatt opplysninger fra politiet. Han erkjente at han til A hadde sagt at noe av opplysningene kom fra politiet, men dette var for å beskytte søsteren som hadde kommet med opplysningene.  Av lydopptaket som A innga til Spesialenheten fremgikk at A selv kom med opplysninger til X.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde gitt taushetsbelagte opplysninger til X.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

 

 

Sak 64/15-123 – 23.04.2015

ANMELDELSE FOR TYVERI

A anmeldte at to tjenestepersoner for å ha stjålet gjenstander fra hans hjem til en samlet verdi av 25 000 kr.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A.

Det fremkom at påtalejurist besluttet ransaking hos A grunnet mistanke om overtredelse av straffeloven § 227 og § 390a, og det ble samme dag utferdiget forelegg mot A for overtredelse av bestemmelsene. Tjenestemennene reiste til As bopel for å forkynne forelegget og et besøksforbud, samt for å ransake etter datautstyr som kunne relateres til straffesaken. De tok beslag i en pc, ekstern harddisk, to minnepinner og syv minnebrikker.

A fikk senere utlevert minnepinnene og seks av minnebrikkene. Det ble besluttet inndragning av pc, harddisk og tre minnebrikker.

Straffeloven § 257 forutsetter at gjerningspersonen har handlet forsettlig og i vinnings hensikt.  Sakens opplysning viste at politiet hadde rettslig og faktisk grunnlag for å beslaglegge de aktuelle gjenstandene som var knyttet til straffesak mot A. Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

A påklaget henleggelsen. Henleggelsen ble oppretthold av Riksadvokaten.

 

 

 

Sak 848/14-123 – 23.04.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politiet for at de ikke tar hensyn til hans diagnose og helserelaterte utfordringer. I følge A har politiet oppsøkt ham når andre har hatt “meninger” om A, men ikke når han selv har bedt om hjelp. Han anførte at dersom dette skyldes diagnosen, er dette diskriminerende.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogger vedrørende A fra de siste to årene. Loggene omfatter bekymringsmeldinger om A fordi han var oppfattet å opptre truende. Ingen av meldingene hadde ført til politimessige tiltak. Av politiets straffsaksregister fremgikk at siste sak hvor A var registrert som fornærmet var fra 2011. Den siste sak hvor A var registrert som mistenkt/siktet var fra 2013 hvor A ble ilagt forelegg for telefonsjikane.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt diskriminerende eller for øvrig ha oversett hans helsetilstand eller henvendelser.

 

Saken ble henlagt idet det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

A påklaget henleggelsen. Henleggelsen ble oppretthold av Riksadvokaten.

 

 

Sak 100/14-123 – 24.04.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiets utlendingsenhet for behandlingen hun fikk ved innsettelse og opphold ved et utlendingsinternat. A ble stanset i passkontroll fordi hun hadde vært i Norge 1 måned for lenge. A ble lovet at kontrollen skulle gjennomføres raskt til at hun kunne rekke flyet til Paraguay. Hun rakk likevel ikke flyet, og fikk ikke varslet familien om at hun var stanset av politiet og transportert til utlendingsinternatet. Hun ble presset til å kle av seg foran flere mannlige ansatte. Hun nektet, og ble lagt i gulvet med makt for å bli avkledd. Hun valgte i stedet å kle av seg selv.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Politiførstebetjent B, konsulent C og transportledsagerne D og E ble avhørt som vitner.

A ankom utgående passkontroll på samme tidspunkt som gaten til flyet hun skulle ta, stengte. Hun rakk ikke flyet. A hadde til politiet opplyst at hun hadde rotet seg bort på flyplassen. A hadde vært 1 måned for lenge i Schengenområdet. Søk i DUF viste at A ikke var registrert med søknader om oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. A ble tatt med til politiposten for ytterligere kontroll. Hun ble der møtt av sin kjæreste. Hun opplyste å ha klaustrofobi, og døren til venterommet ble stående åpen. UDI ble kontaktet, og det ble besluttet at hun ikke skulle utvises, men bortvises etter utlendingsloven § 17d. A ble transportert til utlendingsinternatet. Det ble ikke observert maktbruk mot A i forbindelse med visitasjonen annet enn at hun ble holdt i armene i forbindelse med at hun ble ledet inn til sikkerhetsavdelingen. Visitasjonen ble foretatt av to kvinnelige betjenter, og det var ingen mannlige tjenestepersoner til stede.

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 608/14-123 – 28.04.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten. A ble i 1998 domfelt for utuktig handling mot en mindreårig jente. Frem til sommeren 2013 arbeidet A ved X barnehage hvor hans samboer var daglig leder. A hadde politiattest som ga ham tillatelse til å arbeide i frivillig organisasjon.  A og samboeren trodde attesten også var gyldig for As arbeid i barnehagen.  A ble i 2013 informert om at han ikke kunne arbeide i barnehagen. Foreldrene ble innkalt til orienteringsmøte. A mente politibetjent B ringte flere av foreldrene og uttalte at de måtte ta barna ut av barnehagen fordi det skjedde noe farlig der. Bs opptreden medførte hysteri blant foreldrene og personforfølgelse av A.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.  Fra Kripos ble det innhentet oversikt over As bruk av flere politiregistre. Det ble opptatt flere vitneavhør og B ble avhørt som mistenkt.

B hadde vært på besøk i barnehagen sammen med politibetjent X, og X fortalte B i ettertid at han hadde gjenkjent A. B, som var misfornøyd med flere forhold i barnehagen, valgte å ta ut sitt barn fra barnehagen. Hun rådførte seg med sin overordnede om hvordan hun skulle opptre ovenfor barnehagen som privatperson. B fikk flere henvendelser fra andre foreldre om hvorfor hun hadde tatt sitt barn ut av barnehagen, men oppga ikke årsaken. A opplyste selv sin samboer om sin tidligere domfellelse og at han ikke kunne arbeide i barnehagen. I etterkant engasjerte B seg i saken som privatperson/forelder.

Det var ikke holdepunkter for at B hadde gitt taushetsbelagt informasjon til personer utenfor politiet. Det kunne ikke legges til grunn annet enn at politibetjent Bs opplysninger til andre foreldre om saken var basert på redegjørelse som As samboer hadde gitt, og ikke opplysninger som B hadde fått gjennom sitt arbeid i politiet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Saken er påklaget til Riksadvokaten.

 

 

Sak 869-14-123 – 28.04.2015

ANMELDELSE FOR SEKSUELL TILNÆRMELSE

A anmeldte en tjenestemann for seksuell tilnærmelse i forbindelse med at hun ble etterforsket for bruk av narkotika og kjøring i påvirket tilstand.

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for utdypende forklaring. Hennes advokat opplyst at A ønsket å trekke anmeldelsen.

Spesialenheten innhentet politiets straffesak mot A.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 821-14-123 - 28.04.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA GJENNOMFØRT BESØKSORDNING

A anmeldte en politijurist og en etterforsker for ikke å ha etterkommet tingrettens slutning i en fengslingskjennelse om at A skulle få ha besøk av sin ektefelle.

Spesialenheten innhentet kopi av fengslingskjennelsene og e-postkorrespondanse i saken.

Politiadvokaten hadde i e-post utdypet årsaken til at ektefellen ikke fikk besøke A. Det ble vist til at det i slutningen åpenbart var en feilskrift da det sto at As ektefelle skulle få besøke ham. I kjennelsens premisser sto det angitt at A skulle få ha besøk av sin mor og datter. Hans ektefelle var ikke nevnt. Besøk av moren og datteren var også i samsvar med det påtalemyndigheten hadde samtykket til under rettsmøtet.

Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for at det var begått straffbar tjenestehandling. Sett i sammenheng med tingrettens tidligere kjennelse og partenes forklaringer var det sannsynlig at det var feilskrift i slutningen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten oppretthold henleggelsen.

 

Sak 45/15-123 – 29.04.2015

ANMELDELSE AV GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

A kom med fly til en flyplass i Norge og tok en runde i taxfree-butikken. Han ble der oppsøkt av politibetjent B, som fratok ham passet og ransaket hans bagasje uten å gi noen forklaring. A ble tvunget til å tømme lommene og fikk ikke tilbake passet. Han ble senere beskyldt for å ha stjålet fra butikken. Selv da politibetjent B forsto at A ikke hadde stjålet, ville han ikke gi tilbake passet. A fikk etter noe tid tilbake passet og ble bedt om å forlate stedet. Han fikk ingen unnskylding.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. X ble avhørt som vitne. Det ble fra politidistriktet opplyst at det ikke var notert noe om hendelsen i politiets oppdragslogg eller i politiets saksbehandlingssystem. Det ble fra taxfreebutikken opplyst at bildeopptak slettes automatisk etter syv dager.

Saken ble vurdert etter straffeloven § 116 om ulovlig ransaking, straffeloven § 325 første ledd nr.1 om grov uforstand i tjenesten, straffeloven § 325 første ledd nr. 3 om utilbørlig opptreden og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.

En butikkansatt hadde observert en eldre og yngre mann som hun mistenkte for å stjele parfyme. Hun så at den eldre mannen tok flere parfymeflasker og la disse i en pose han hadde med. Hun så også at han kvittet seg med flaskene da politiet ankom. Hun observerte ikke at den yngre mannen tok noe, men han opptrådte på slik måte at hun fikk inntrykk av at han forsøkte å avlede henne fra å følge med på den eldre mannens bevegelser. Spesialenheten fant på bakgrunn av vitnes forklaring at grunnvilkåret for ransaking var oppfylt, og at også vilkårene for at politiet selv kunne beslutte ransaking på fersk gjerning eller ferske spor var til stede.  

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for at A ble ransaket inne i butikken, men at det skjedde i tollsonen. Dette ble underbygget av forklaring fra tjenestemannen og vitnet, i tillegg til at A selv ikke helt kunne huske hvor ransakingen skjedde.

Det forelå ikke notoritet om gjennomføringen av ransakingen ved føring i politiets oppdragslogg eller opprettelse av straffesak. Spesialenheten mente at det kunne bebreides politiet ikke å ha besørget notoritet. Det ble ikke ansett å foreligge straffbar overtredelse, men saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Mars

 

Sak 805/14-123 – 27. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte/kritiserte politiet for å ha henlagt hans anmeldelse, for tidsbruken og for manglende begrunnelse. Også statsadvokaten ble kritisert for å ha opprettholdt anmeldelsen.

 

Det fremgikk at As anmeldelse var henlagt grunnet manglende etterforskingskapasitet. A påklaget henleggelsen til statsadvokaten, som opprettholdt politiets henleggelse.

 

Spesialenheten fant ingen konkrete holdepunkter som sannsynliggjorde at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Det ble også vist til at A hadde uttømt sin klagemulighet.

 

Saken ble henlagt idet det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

 

Sak 529/14-123 – 27.03.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE M.M.

A anmeldte politiet for legemskrenkelse i forbindelse med ransaking. Hun og foreldrene mente at politiet hadde lagt henne i bakken fordi hun hadde tatt et steg mot politiet. Dette mente de var unødvendig og uakseptabelt. Det ble vist til at A var liten og sped, og hadde traumatiske opplevelser fra kontakt med politiet fra tidligere. Det ble også anmeldt at A ikke hadde fått inngi anmeldelse mot sin tidligere kjæreste og at As far ikke hadde fått svar fra politiet på hans henvendelse. Faren anmeldte også at han hadde mottatt brev fra politiet i konvolutt hvor limet var tørket, slik at brevet kunne åpnes av andre.

Spesialenheten innhentet straffesaken mot A, samt tingrettsdom hvor A ble domfelt for omfattende trakassering av sin tidligere kjæreste og hans familie. 

Det fremkom av sakens opplysning at tingretten hadde besluttet ransaking hos A for å ta beslag i mobiltelefon, pc etc. grunnet As gjentatte trakassering av sin ekskjæreste. Tjenestemennene møtte As mor, og hun fikk lese beslutningen. Hun opplyste at A var innendørs. A fikk også lese beslutningen. Hun rev den i stykker etter å ha lest den. Hun var ufin i språkbruken, spyttet mot en av tjenestepersonene samtidig som hun gikk mot vedkommende. Hun ble da tatt tak i av de to andre tjenestepersonene, og A gjorde motstand. Hun ble påsatt håndjern fordi hun ikke ville roe seg. Hun fikk deretter sitte på sofaen sammen med sin mor. A fortsatte å komme med ukvemsord mot tjenestepersonene.

Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6. Det kan videre benyttes håndjern på personer når det er grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold, jf. politiinstruksen § 3-2, tredje ledd.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A kom som direkte resultat av As opptreden.

 

Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at hun ikke hadde fått lov å inngi anmeldelse av ekskjæresten, eller farens anførsler om at han ikke hadde fått svar fra politiet og mottatt brev i konvolutt med uttørket lim. Politiet hadde registrert As anmeldelse av ekskjæresten, og A hadde også vært til avhør i den forbindelse. Videre hadde A også sendt brev/klage til politiet på samme tid som faren hadde sendt sitt brev. A hadde fått svar. Politiet hadde oppfattet at farens brev gjaldt merknader til straffesaken, og brevet var lagt på saken.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten.

 

 

Sak 340/14-123 – 27. mars 2015

VURDERING AV POLITITJENESTEMENNS TJENESTEUTØVELSE I FORBINDELSE MED AVSKILTING AV RUSSEBUSS

 

Et politidistrikt X ba Spesialenheten vurdere om det skulle iverksettes etterforsking av tjenestemenn ved politidistriktet i forbindelse med avskilting av en russebuss. Vedlagt påtegningen fulgte rapport fra en tjenestemann. Det var i rapporten vist til at en tjenestemann (A) ved operasjonssentralen hadde besluttet avskilting av bussen etter å ha mottatt melding om bussens tilstand fra en privatperson (B), som hadde vært sjåfør på bussen og som mente å ha et pengekrav mot eierne av bussen. Det var også i rapporten anført at A feilaktig hadde ført i oppdragsloggen at Statens vegvesen v/trafikkstasjonen hadde anmodet politiet om avregistrering av bussen fordi den hadde unnlatt å møte til kontroll for mangler.

Spesialenheten fikk oversendt oppdragslogg for den aktuelle datoen. A ble avhørt som mistenkt, og det ble avhørt to vitner.

A var på det aktuelle tidspunkt operasjonsleder og mente at han hadde hjemmel til selv å beslutte midlertidig kjøreforbud. Han erkjente at han burde ha formulert seg annerledes i loggen, og at han burde ha ringt Statens vegvesen direkte og ikke uten videre lagt til grunn opplysningene fra B. Han stolte på opplysningene fra B fordi de har et godt forhold som både er tjenesterelatert og privat.

Saken ble for A vurdert etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten mente at det ikke var hjemmel for å nedlegge midlertidig kjøreforbud for russebussen etter vegtrafikkloven § 36 nr. 5 annet ledd. Et eventuelt bruksforbud måtte ha vært ilagt etter § 36 nr. 1 og forskrift om kontroll av kjøretøy langs vei. Spesialenheten mente det kunne stilles flere spørsmål ved As håndtering av de opplysninger han mottok fra B. Selv om A hadde erfaring fra trafikktjeneste, arbeidet han på det aktuelle tidspunktet som operasjonsleder, og Spesialenheten mente at ileggelse av bruksforbud for motorvogn måtte anses å ligge på siden av de oppgaver som er tillagt stillingen som operasjonsleder. I tillegg trakk Spesialenheten frem at A ikke selv hadde kontrollert bussen, og at han baserte sin avgjørelse utelukkende på muntlige opplysninger fra B. Spesialenheten mente at A, i stedet for å treffe en avgjørelse på et så vidt spinkelt grunnlag, skulle ha sendt ut en patrulje for å kontrollere bussen eller innhentet dokumentasjon fra vegmyndighetene.

Spesialenheten fant at A måtte bebreides for sin handlemåte, men at hans opptreden ikke var tilstrekkelig klanderverdig til at det var utvist grov uforstand i tjenesten. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 402/14-123 – 27. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG RANSAKING

 

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten og politiinstruksen § 6-3 annet ledd. I følge A skulle B ha mottatt opplysninger fra en student ved Politihøgskolen om at A hadde tilbudt en student 2 000 kr for å skrive en fagoppgave for ham. Politibetjent B skulle ha fortalt dette til sin samboer C, og hun rapporterte forholdet til Politihøgskolen.

 

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

 

A tok videreutdanning ved Politihøgskolen. Han ble av faglærer konfrontert med opplysningene. Studenten som hadde blitt tilbudt penger fra A hadde fortalt om dette til sin praksisveileder politibetjent B. A erkjente å ha uttalt seg som beskrevet, men at det hele var ment som en spøk.

Politibetjent B erkjente at han hadde viderebrakt opplysningene til sin samboer som gjennomførte samme etterutdanning som A.

 

Politiets taushetsplikt om opplysninger utenfor behandling av straffesak er regulert i politiloven § 24, jf. politiinstruksen § 5-5. Spesialenheten fant ikke at opplysningene B hadde viderebakt til sin samboer var undergitt lovbestemt taushetsplikt. Dessuten gjennomførte hun samme etterutdanning som A og underrettet Politihøgskolen.

 

Politistudenter som gjør seg skyldig i fusk eller forsøk på dette kan utvises eller bortvises for inntil ett år. Det følger av politiinstruksen § 6-3 annet ledd første punktum at en polititjenestemann som får kunnskap om at en annen polititjenesteperson “har begått en ulovlig handling i tjenesten”, uten opphold skal melde dette til sine foresatte. Forsettlig unnlatelse er straffbar etter straffeloven § 324.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent Bs unnlatelse var av en slik karakter at den rammes av nevnte bestemmelse.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

 

 

Sak 415/14-123 – 27.03.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politibetjent B for unødig voldsbruk under pågripelse av ham. A opplyste at B hadde spent ben på ham slik at han falt og slo ansiktet i grusen. Han ble påført skrubbsår. Han opplyste også at B satte seg oppå ham og uttalte “skal du smake peppern?”

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A.

Politiet hadde fått melding om at en bil hadde kjørt inn i en annen bil på en parkeringsplass. Melder hadde tatt bilnummeret. Bilen tilhørte A, og patruljen reiste til hans bopel for å se etter bilen. A og kjæresten C kranglet høylytt innendørs. De kom begge ut etter at politiet hadde tatt kontakt. Begge fremsto ruset. C var aggressiv og hysterisk. B opptrådte truende, og måtte legges i bakken. Begge ble påsatt håndjern og pågrepet. C innrømmet at det var hun som hadde kjørt bilen.  Hun forklarte i politiavhør at B var veldig ufin mot tjenestemennene og yppet til bråk. Han begynte å kle av seg og skulle slåss med den ene tjenestemannen. 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt slik A hadde beskrevet i anmeldelsen. Det ble særlig sett hen til Cs forklaring hvor hun ikke nevnte at politiet hadde spent ben på A eller utøvet vold mot ham.

Spesialenheten bemerket at politiet kan benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd, og kan benytte håndjern i medhold av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 341/14-123 – 27.03.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte to tjenestemenn for unødvendig maktbruk mot ham. Han opplyste at han hadde vært på 17. mai-feiring og skulle hjem ca. kl. 0200. Det var ingen drosjer ledig og han gikk derfor bort til politiet og spurte om de kunne kjøre ham hjem. Dette var ment som en spøk. Politiet ville ikke kjøre ham, og han ble bedt om å forlate stedet og også opplyse personalia. Han ble deretter lagt hardt i bakken og påsatt håndjern. Han fikk skrubbsår og hevelser i ansiktet som følge av politiets maktbruk. A opplyste at han var beruset, men ikke overstadig.

Spesialenheten innhentet politiets saker mot A.

Det fremgikk at A hadde kommet bort til politiet og blandet seg inn i deres tjenesteoppdrag. Han fikk flere pålegg om å gå, men fortsatte å oppholde seg ved politiet. Han nektet også å opplyse personalia. Tjenestemennene tok tak As armer for å lede ham mot politibilen. A satte seg da til motverge og satte blant annet fart fremover slik at han landet på magen. Han gjorde motstand på bakken og ble påsatt håndjern. Håndjernene ble fjernet da A roet seg.

A ble på nytt gitt flere pålegg om å forlate stedet og å opplyse personalia. Han etterkom ikke pålegg, og var også ufin mot politiet. Det ble besluttet å innbringe ham.

Det ble vist til at enhver plikter straks å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5, og unnlatelse av dette er straffbart, jf. § 30 nr. 1. Videre oppstiller straffeloven § 333 en straffesanksjonert plikt til å oppgi personalia til politiet. Politiet kan innbringen en person som ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted, jf. politiloven § 8 nr.2.

 

Politiet kan benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6.

 

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at tjenestemennene har handlet på et vis som kan lede til straffansvar. Maktbruken mot A eksilerte som følge av hans egen opptreden.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 431/14-123 – 27.03.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING, ULOVLIG RANSAKING M.M.

A anmeldte politiet i forbindelse med en politiaksjon mot deres bolig. Politiet hadde knust en rute og de hadde ikke ville erstatte skaden. A anførte at politiet hadde opptrådt trakasserende og uhøflig i forbindelse med aksjonen og det etterfølgende erstatningskravet, samt at det var gjennomført ulovlig ransaking. Vedlagt anmeldelsen fulgte svarbrev fra politiet vedrørende kravet om erstatning.

Det var fra politiet opplyst at As sønn hadde ringt politiet for å få hjelp til å fjerne en kvinne. De var begge berusede. Han ringte sener og fortalte at han hadde kastet ut kvinnen. Da patruljen ankom, var kvinnen borte, og de fikk ikke kontakt med As sønn. Utendørs fant patruljen en genser, klokke og truse. Det ble satt i gang leteaksjon etter kvinnen med bistand av helikopter og hundepatrulje.  Det ble gjort flere forsøk på å komme i kontakt med As sønn. Til slutt ble det besluttet å knuse en rute for å ta seg inn i boligen. Inne i huset lå As sønn og sov. Politiet avviste kravet om erstatning for ruten idet de pliktet å gjøre undersøkelser for å finne kvinnen, samt at dersom As sønn hadde vært tilgjengelig, ville hele episoden vært unngått.

Spesialenheten viste til at politiet blant annet har som oppgave å beskytte personer og yte hjelp i faresituasjoner, jf. politiloven § 2. Videre kan politiet ta seg inn i bolig for å ettersøke bortkomne, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet, jf. § 12 tredje ledd.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var videre ikke tale om ransaking av boligen, men et polisiært tiltak for å lete etter kvinnen. Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at politiet hadde behandlet A arrogant og nedlatende i forbindelse med deres krav om erstatning for ruten.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 413/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

 

A anmeldte to polititjenestemenn for utilbørlig opptreden i forbindelse med at A av politiet ble hentet ut av en buss. Ifølge A hadde hun under bussturen bedt noen ungdommer om å dempe seg, og var også høyrøstet i forbindelse med en telefonsamtale hun hadde på bussen. A opplyste at hun frivillig gikk ut av bussen, at hun av politiet ble stilt opp mot bussen og ransaket og deretter påsatt håndjern og kjørt til legevakten. A følte seg ydmyket av hendelsen.

 

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg for hendelsen, og mottok fra politidistriktet ytterligere oppdragslogger der A var omhandlet.

 

Av oppdragsloggen fremgikk at politiet fikk melding om en krakilsk person på en buss. Melder var en passasjer som ringte på vegne av sjåføren. En patrulje dro til stedet og meldte senere til operasjonssentralen at A var tatt med til legevakten og at det gikk mot tvangsinnleggelse.

 

Spesialenheten viste til at politiet etter politiloven § 2 nr. 1 blant annet skal beskytte person og opprettholde offentlig orden og sikkerhet. Av samme bestemmelse nr. 2 fremgår at politiet skal yte borgerne hjelp når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og nødvendig. Etter politiloven § 12 skal politiet hjelpe syke personer.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemennene som rykket ut på oppdraget hadde opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar, og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

Sak 228/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A innga anmeldelse av polititjenestemenn som skulle ha forsøkt å trenge seg inn i As bolig. Det fremgikk av anmeldelsen av politiet oppsøkte As adresse for å forkynne dokumenter for As sønn. Ifølge A forsøkte en av tjenestemennene å trenge seg inn i boligen da A nektet å åpne døren. A opplevde hendelsen som skremmende.

 

Spesialenheten fikk av politidistriktet oversendt logg for det aktuelle oppdraget, og A ble avhørt for nærmere opplysninger om det anmeldte forholdet.

 

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens mening ikke sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar handling i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Det ble vist til at politiinstruksen § 8-7 nr. 1 gir politiet adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus dersom det skal forkynnes stevning eller avgis annen tjenstlig meddelelse.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 398/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR TJENESTEFORSØMMELSE

 

A anmeldte et politidistrikt for tjenesteforsømmelse. Anmeldelsen knyttet seg til at politiet hadde tatt en DNA-test av A som ikke kunne gjenfinnes i straffesaken mot ham, og at A hadde mottatt en sms fra en person der det fremgikk at personen hadde venner i politiet.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra straffesaken mot A.

 

Etter Spesialenhetens mening var anmeldelsen knyttet til DNA-testen strafferettslig foreldet. Anmeldelsen inneholdt videre ingen opplysninger som ga holdepunkter for at politiet hadde gitt opplysninger om A til uvedkommende.

 

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 313/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

A meldte om mulig brudd på taushetsplikten begått av ansatte i politiet. A hadde blitt konfrontert av en bekjent om to forhold han hadde på “rullebladet”. Vedkommende påsto å ha fått informasjonen av noen bekjente. A mente at opplysningene var så detaljerte at de måtte ha kommet fra noen i politiet.

 

Det ble tatt utdypende forklaring fra A. B ble forsøkt avhørt som vitne, og det ble innhentet oversikt fra Kripos over ansatte som hadde søkt på A i politiets saksbehandlingssystem og straffesaksregister.

 

Spesialenhetens undersøkelser viste at ingen ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde gjort søk i den aktuelle tidsperioden. B ønsket ikke å avgi forklaring for Spesialenheten, og A støttet hennes beslutning. Det var ikke mulig for Spesialenheten å gjennomføre andre etterforskingsskritt siden B ikke ville oppgi etternavnet til ”Gry og Peter”.

 

Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 592/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR SJIKANERING OG FORFALSKING AV STRAFFESAKSDOKUMENTER

 

A anmeldte flere tjenestemenn for sjikanering og forfalsking av straffesaksdokumenter. I anmeldelsen var det redegjort for flere hendelser knyttet til politiets håndtering av anmeldelser A hadde inngitt og anmeldelser mot A.

 

Spesialenheten viste til at anmeldelsen knyttet seg til forhold som tidligere var vurdert av Spesialenheten, og at nye forhold ikke ga holdepunkter for at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

 

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 220/14-123 – 26. mars 2015

 

ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE

 

En person (A) anmeldte en tjenestemann (B) for legemskrenkelse. Hendelsen fant sted i forbindelse med innlåsing av A. Ifølge A ble han uten forvarsel angrepet av B, og deretter lagt hardt i bakken, samt slått i nakke og rygg.

 

Spesialenheten innhentet kopi av vaktjournal med beskrivelse av hendelsen, inkvireringsjournal, rapporter fra tjenestepersoner og overvåkingsvideo. Det ble avhørt ett vitne.

 

Av innhentede journaler fremgikk at A hadde gått til angrep på en tjenestemann etter å ha blitt anmodet om å gå til sitt rom for innlåsing. Av Bs rapport fremgikk at A nektet å etterkomme pålegg om å bli låst inn, at han gikk mot B og deretter dyttet B. B la A i bakken. Av rapport etter samtale med A fremgikk at A hevdet å ha blitt angrepet av B slik at A fikk varm kaffe over seg. Deretter ble han lagt i bakken, og ble slått i nakke og rygg mens en annen tjenestemann satt oppå ham.

 

Overvåkingsvideoen viste gangen utenfor cellene. Opptaket viste A gående mot cellen og at B kom gående bak ham, deretter at A gikk inn på cellen og at B låste døren. Etter et par sekunder åpnet B døren, gikk inn på cellen og lukket døren.

 

Spesialenheten viste til at verken videoen eller vitner ville kunne bringe på det rene hva som faktisk skjedde inne på cellen, og at A og B hadde gitt ulike forklaringer på hva som fant sted. As forklaring alene ga ikke tilstrekkelig bevis for at B hadde opptrådt straffbart.

 

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

 

Sak 576/14-123 – 23.03.2015

TRAFIKKUHELL MED MATERIELL SKADE

Spesialenheten fikk oversendt sak hvor politibetjent A hadde kjørt av vegen i forbindelse med at hun skulle kjøre etter en bil som patruljen ønsket å kontrollere. Tjenestebilen kom ut på veiskulderen for deretter å komme over i motgående kjørefelt og ut i grøften på motgående side. Tjenestebilen ble påført store skader. Det oppsto ikke personskader.

Politibetjent A ble avhørt som mistenkt og politibetjent B, som var passasjer, ble avhørt som vitne.

Det fremgikk at de kjørte patrulje og møtte en “kjenning” av politiet i bil. Vedkommende var kjent for å kjøre uten gyldig førerkort og for narkotikamisbruk og omsetning. Patruljen besluttet å kontrollere vedkommende. Siden de måtte snu, mistet patruljen bilen ut av syne en periode. B uttalte “gi på” da de fikk øye på bilen. A forklarte at hun økte hastigheten til mellom 50-70 km/t. Fartsgrensen på stedet var 30 km/t. Ved inngangen til svingen fikk hun en dårlig inngang, og bilden fortsatte over veibanen og ned i skråningen på andre siden. A var ikke kjent på stedet, og kjente ikke til den krappe svingen.

Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31. Det ble vist til at politiet også under utrykningskjøring er budet av aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3. Hvordan aktsomhetsnormen skal anvendes på politikjøretøy i utrykningssituasjon beror på en konkret vurdering der det må foretas en avveining mellom behovet for å få gjennomført tjenesteoppdraget og hensynet til trafikksikkerheten.

Etter en samlet vurdering fant Spesialenheten ikke tilstrekkelig bevis for at As kjøring innebar brudd på vegtrafikkloven § 3. Det ble hensyntatt at det kun oppsto materielle skader og at det for sivilister ikke reageres med straffansvar for liknede hendelser.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 530/14-123 – 26. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE OG INNSETTELSE I ARREST

 

A anmeldte politiet i forbindelse med at han i 2006 ble arrestert. Av anmeldelsen fremgikk at A ble hentet av politiet i sitt hjem. Han fikk beskjed om at han ville settes i arrest, og fortalte da til politiet at han led av panikkangst. Han ble ikke hørt, og han falt om. Etter noen timer våknet han opp på sykehus. Det ble gjort undersøkelser av ham og dagen etter ble han hentet av politiet og fikk beskjed om at han skulle settes i arrest. Tanken på arrest medførte at han falt om i gangen på sykehuset, og han ble værende der til observasjon. Som følge av hendelsen måtte han gå i terapi. A anførte at hendelsen kunne ha kostet ham livet og at han har mistet respekten for politiet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten var uansett foreldet. Saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 621/14-123 – 25. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR LEGEMSKRENKELSE

 

En person (A) anmeldte tre tjenestemenn for unødvendig maktbruk. Av anmeldelsen fremgikk at tjenestemennene pågrep ham på bopel for å sende ham til et psykiatrisk sykehus. Han samarbeidet med politiet, men ble likevel dratt ut til politibilen. Han ble videre kjørt til fastlegen og slept bortover et fortau og gjennom legens venteværelse. Etter å ha blitt undersøkt av lege ble han av politiet kjørt til sykehuset. A anførte at politiet skulle ha håndterte oppdraget på en mer smidig måte.

 

Spesialenheten innhentet oppdragslogg for det aktuelle oppdraget. Av oppdragsloggen fremgikk at politiet mottok melding fra en person som uttrykte bekymring for A, som var psykisk ustabil og slet med depresjoner. En patrulje oppsøkte A, som lå på gulvet inne i boligen. Politiet oppfattet A som veldig syk og tok ham med til fastlegen og deretter til sykehuset.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Spesialenheten viste til at politiet etter politiloven § 2 nr. 1 blant annet skal beskytte person og opprettholde offentlig orden og sikkerhet. Av samme bestemmelse nr. 2 fremgår at politiet skal yte borgerne hjelp når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og nødvendig. Etter politiloven § 12 skal politiet hjelpe syke personer.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemennene som rykket ut på oppdraget hadde opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar, og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

Sak 447/14-123 – 25. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

En person (A) anmeldte tjenestemann for å ha blitt utsatt for avhør uten at hans rettigheter ble ivaretatt. Av anmeldelsen fremgikk at A ble stoppet i trafikkontroll, og at denne kontrollen utviklet seg til et avhør der han ble spurt om hvor han hadde vært, hvor han skulle og hvor han bodde. Han ble holdt igjen selv om han blåste grønt i alkometer.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Når politiet som ledd i tjenesteutøvelsen forlanger å få oppgitt en persons navn, stilling og bopel, har vedkommende plikt til å oppgi dette. Det er tilstrekkelig at tjenestemannen etter en rimelig vurdering på stedet har kommet til at han bør be om opplysningene for å ivareta tjenesten.

 

Saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 580/14-123 – 25. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

En person (A) anmeldte to tjenestemenn for å ha fremprovosert en straffbar handling som resulterte i at A ble bøtelagt. Av anmeldelsen fremgikk at A en natt kom kjørende på moped og at en bil begynte å følge etter ham. A følte seg utrygg, og kjørte derfor av veien ved et busstopp og krysset et fortau slik at bilen bak ikke skulle følge etter. Deretter kjørte han hjem. Hjemme ble han oppsøkt av politiet som opplyste at de hadde fulgt etter ham på grunn av manglende baklys. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det tilligger ikke Spesialenheten å overprøve politiets skjønnsutøvelse og det ble derfor ikke funnet grunn til å undersøke nærmere bakgrunnen for patruljens vurdering om ikke å gjøre tegn eller stanse A på et tidligere tidspunkt.

 

Saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

Sak 498/14-123 – 25. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte en tjenestemann ved operasjonssentralen for uttalelser han kom med på samband under et oppdrag som endte med at As hunder ble avlivet av politiet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. De forhold som var omhandlet i anmeldelsen var vurdert av Spesialenheten i en tidligere sak. Spesialenheten hadde også sendt brev til politimesteren vedrørende operatørens uttalelser.

 

Saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

A har påklaget avgjørelsen.

 

Sak 548/14-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to tjenestemenn for ikke å ta i mot hans anmeldelser og for å “gjøre alt” for å domfelle A. Han var også kritisk mot politidistriktet, bevisvurderingen i domstolen, påvirkning av vitner etc.

Spesialenheten innhentet lagmannsrettens dom mot A. Der fremgikk at A var domfelt for voldtekt. Saken var behandlet av lagrette. 20 vitner var avhørt, og A var representert ved advokat. I følge politiets straffesaksregister var A på ny tiltalt for flere voldtekter.

Spesialenheten viste til at politiet skal registrere anmeldelser i samsvar med gjeldende regler, jf. påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at manglende registering av anmeldelse nådde opp til terskelen for straffansvar. Når det gjaldt straffesaken mot A ble det vist til at tiltalen bygget på omfattende etterforsking. Saken var behandlet i to rettsinstanser og A var representert ved advokat.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 178/14-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE

A anmeldte politiet for å ha brukket benet hans. Han husket ikke hvor det skjedde, men opplyste at han satt i en park da politiet kontaktet ham og spurte om han drev med narkotika. De ønsket å se i lommene hans, noe han nektet. Han ble deretter lagt i bakken, og han kjente smerte i benet. På legevakten ble det konstatert at benet var brukket. A opplyste til Spesialenheten at han ikke ønsket at politiet ble tiltalt og straffet.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet politiets oppdragslogger.

Det fremgikk at politiet fikk melding om at A ikke var ønsket på et en fest. Han hadde vært ufin og sparket i ting. Han var blitt fulgt hjem en gang, men hadde kommet tilbake. En patrulje fjernet A noen 100 meter fra festen. Det var flere registreringen i politiets oppdragslogg om A, hvor han var beruset og ringte politiet og AMK gjentatte ganger. Det var ingen registeringer som samsvarte med hendelsen i anmeldelsen. 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Med bakgrunn i sakens opplysning var det ikke sannsynlig at ansatte ved politidistriktet hadde brukket As ben.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 388/14-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED RAZZIA M.M.

A anmeldte en rekke tjenestepersoner for tortur over mange over overfor henne selv og sønnen. Hun anmeldte også ulovlig barnefordeling på bestillingsoppdrag fra As eksmann, samt razzia. Hun opplyste at politiet hadde opptrådt straffbart ved to anledninger i mai 2014.

Spesialenheten var i kontakt med politidistriktet, som opplyste at det ikke var gjort notater vedrørende A i mai 2014. Det var registrert hendelser om A i april 2014, men disse samsvarte ikke med anmeldelsen.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Tidligere anmeldelser fra A ble gjennomgått. Disse omhandlet i hovedsak samme forhold og det var ikke fremkommet nye opplysninger.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 497/14-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR TORTUR OG UNØDIG TRANSPORT

A anmeldte politiet for å ha transportert ham fra fengselet til politistasjonen for å ta bilder og fingeravtrykk av ham. Han samtykket ikke til dette, og mener han ble utsatt for tortur og unødvendig transport.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg.

Det fremgikk at Kripos hadde bedt om signalering av A. Han ble hentet og transportert til politistasjonen. Siden det ikke forelå beslutning, ble han kjørt tilbake til fengselet uten at signaleringen ble gjennomført.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at signaleringen ikke ble utført siden A ikke samtykket og det ikke forelå rettslig beslutning. Selv transporten kunne fremstå unødvendig, men det var ikke sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som avviste klagen fordi den var for sent fremsatt.

 

 

Sak 522/14-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG SIGNALERING M.M.

A anmeldte politiet for å ha tatt bilder og fingeravtrykk av ham uten hans samtykke og med tvang. Han anførte at det ikke forelå hjemmelsgrunnlag.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg og rettens beslutninger/kjennelser.

Det fremgikk at politiet hadde bedt om rettens beslutning om å gjennomføre signalering av A fordi han ikke samtykket. Tingretten besluttet at signalering kunne gjennomføres. A påanket beslutningen, og lagmannsretten avviste hans anke. Han ble deretter hentet av politiet og det ble gjennomført signalering av ham mot hans vilje.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at det forelå rettslig beslutning om at A skulle signaleres.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 456/14-123 – 24.03.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK M.M.

A anmeldte et politidistrikt for at politiet hadde angrepet henne i hennes hjem. Hun opplyste at hun var redd fordi det hadde kommet underlig informasjon på datamaskinen. Deretter hadde datamaskinen slått seg av. Hun ringte politiet, og en patrulje ankom. Siden politiet ikke hadde ringt på ved hoveddøren til leilighetskomplekset, turte hun ikke åpne. Politiet tok seg etter en tid inn i leiligheten hennes. Hun opplyste at tjenestemennene angrep henne. A opplyste også om flere hendelser der hun mente politiet hadde opptrådt straffbart.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg. Det fremgikk at politiet hadde vært på adressen etter melding fra A og hennes tante. Tanten var bekymret for As psykiske helsetilstand. Politiet ankom, men A nektet å åpne. Etter en tid ble ambulanse tilkalt, og politiet tok seg inn i boligen. A var rolig. Hun ble tatt med til legevakten. Hun ble dagen etter, med bistand fra politiet, transportert til psykiatrisk avdeling. A hadde til politiet i forbindelse med anmeldelse av tyveri, opplyst at hun var høyesterettsdommer og arbeidet med en viktig sak. 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at ansatte ved politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 617/14-123 – 24. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR TRAKASSERING

 

A anmeldte en tjenestemann for verbal trakassering. Av anmeldelsen fremgikk at A har en diagnose som i seg selv er veksthemmende, og at A bruker medisiner som også kan være veksthemmende. A ble stanset i trafikkontroll og var passasjer i sin egen bil. Bilen ble ført av As samboer. A opplyste til tjenestemannen at hun var eier av bilen og hadde førerkort. Tjenestemannen skal da ha svart «du ser ikke gammel nok ut til å ta heis alene». A opplevde dette krenkende.

 

Spesialenheten mente at tjenestemannens uttalelse var upassende, men at den ikke var av en karakter som kunne føre til straffansvar. Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

 

Sak 105/14-123 – 23. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG RANSAKING

 

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Av anmeldelsen fremgikk at A og hans kone ble pågrepet mistenkt for narkotikaforbrytelser, og at det i den forbindelse ble ransaket i deres hjem med to mindreårige barn til stede. Det ble også ransaket påfølgende dag. Deretter avsa tingretten beslutning om ransaking, og politiet ransaket ytterligere to ganger. I anmeldelsen ble det anført at den siste ransakingen ville krevd ny beslutning fra retten.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra straffesaken mot A, og avhørte to tjenestemenn som mistenkte. Det ble også innhentet oppdragslogg knyttet til den siste ransakingen.

 

Spesialenheten mente at en beslutning om ransaking har saklige begrensninger som også omfatter tidsrommet fra beslutningen treffes og til den faktisk effektueres. Spesialenheten kunne imidlertid ikke se at en beslutning om ransaking kun kan benyttes ved ett tilfelle. Dersom politiet har fått en slik beslutning, må ransaking kunne gjennomføres i flere omganger. Det var på det rene at politiet i den foreliggende saken ikke hadde begått noen forsettlig overtredelse av straffeloven § 116. Det ble vist til at det ble foretatt en vurdering av om tingrettens beslutning kunne brukes. Spesialenheten kunne heller ikke se at en eventuell feilvurdering av rekkevidden av den rettslige beslutningen kunne karakteriseres som kvalifisert klanderverdig og lede til straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 584/14-123 – 23.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte tjenestemann B for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at A og hennes sønn ble nektet å bli med et fly. A og sønnen ble tatt med ut av flyet etter anmodning fra flykapteinen. A var kranglete og ble tatt med til politistasjonen på flyplassen. Hun anførte blant annet at B hadde brukt makt mot henne, vært ufin, satt henne på glattcelle uten grunn og nektet henne bagasjen og medisiner.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Det fremgikk at A hadde nektet å etterkomme Bs pålegg om å bli med inn i politistasjonen. Hun viste til at hun ikke hadde fått med all sin bagasje fra flyet. B forklarte henne at noen ville komme med bagasjen når den var lastet av flyet. A etterkom fortsatt ikke pålegg, og B tok tak i hennes arm, førte den bak ryggen i høyden med bukselinningen, og førte henne til inkvireringsskranken. Hun ble deretter satt i arrest. Bagasjen ankom kort tid etter, og hun ble løslatt. A satt i arresten mellom 15-30 minutter.

Spesialenheten viste til at politiet kan anvende makt i medhold av politiloven § 6. Den maktbruk som ble benyttet var ikke uforholdsmessig. Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anførsler.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

 

 

Sak 762/13-123 – 20.03.2015

ANMELDELSE I SAMMENHENG MED ETTERFORSKING OG IRETTEFØRING AV SAK AVGJORT MED DOM I 1994 

A anmeldte ansatte i etterforskingsledelsen i “Flydroppsaken” fra 1993, samt Moss politikammer. A anførte at politiet i 1993 i Nederland lurte ham i en “politifelle” og at etterforskingsledelsen løy under behandlingen av saken i lagmannsretten om at de ikke kunne finne et vitne som forsvaret ønsket ført. A anmeldte også Moss politikammer for å ha tatt beslag i en telefon som inneholdt viktige bevis for saken.

A ble i 1994 dømt til fengsel i åtte år og seks måneder for blant annet medvirkning til oppbevaring av amfetaminholdig pulver på hotell i Nederland og innførsel av amfetamin med fly fra Nederland til Norge. A anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men trakk anken.

Spesialenheten fant på bakgrunn av anmeldelsen og innholdet i sakens dokumenter ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at A under etterforskingen selv avga forklaringer som underbygget riktigheten av tiltalen. Spørsmålet om bruk av ulovlige etterforskingsmetoder ble tatt opp av lagmannsretten.

De anmeldte forhold ligger langt tilbake i tid og anses som foreldet. Det ble videre lagt til grunn at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i sammenheng med behandlingen av begjæring om gjenåpning av Flydroppsaken, vil belyse eventuelle forhold som kan begrunne gjenåpning.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 582/14-123 – 19.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG ULOVLIG RANSAKING M.M.

A anmeldte tjenestemenn for ulovlig ransaking, grov uforstand i tjenesten og falsk forklaring. Hun viste til at politiet hadde ransaket hennes bolig uten ransakingsbeslutning. Hun var ikke kjent med om det forelå gyldig ransakingsbeslutning gjeldende hennes leietaker. A opplyste at leietakeren disponerte kjelleren og at de hadde felles inngang og kjøkken. Leietakeren brukte ikke resten av huset, men hun kunne ikke utelukke at han hadde vært inne på rommene da hun var bortreist. A opplyste videre at leietakeren var hennes tidligere samboere over mange år og at de hadde felles barn. A mente politiet hadde ødelagt eiendeler og rotet i forbindelse med ransakingen. Blant annet var safer boret opp. Hun krevde skadeverket erstattet.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet og opptok utdypende forklaring fra A.

Det fremgikk at tingretten hadde besluttet ransaking hos leietakeren og politiet hadde tatt div. beslag. Leietakeren ble varetektsfengslet undergitt brev- og besøkskontroll.

Spesialenheten viste til straffeprosessloven § 192 om ransaking og § 197 om hvem som kan beslutte ransaking.

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Selv om leietakeren ikke formelt disponerte resten av boligen, hadde han tilgang til hele huset. A hadde selv forklart at hun ikke kunne utelukke at leietakeren hadde vært/brukt rommene.

Det var ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiet ved gjennomføringen av ransakingen hadde begått straffbart skadeverk. Ei heller at tjenestemennene kunne straffes for falsk forklaring. Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking med bakgrunn i As anførsel knyttet til politiets beslagshåndtering.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 467/14-123 – 19. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte en politiadvokat for justismord. A anførte at hun var uskyldig dømt for oppbevaring av narkotika.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A var domfelt for forholdet og As anke ble forkastet av lagmannsretten.

 

Saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

 

 

Sak 527/14-123 – 19. mars 2015

 

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte ansatte ved et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Av anmeldelsen fremgikk at As ektemann ble pågrepet og siktet for å ha utøvd vold mot henne. Ektefellen ble løslatt tre dager etter pågripelsen og ilagt besøksforbud mot A. A ble av politiet anbefalt å ta inn på krisesenter. Hun anførte i anmeldelsen at det er galt at hun må sitte på institusjon mens gjerningsmannen går fri. Spesialenheten ble bedt om å vurdere om politidistriktet hadde brutt loven ved å løslate ektefellen.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i politidistriktets straffesak mot As ektefelle.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemenn i politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at varetektsfengsling er et inngripende tvangsmiddel som bare skal benyttes dersom det er tilstrekkelig grunn for det, og det kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig tiltak. Avgjørelsen av om det skal begjæres varetektsfengsling er overlatt til påtalemyndighetens skjønn.

 

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 332/14-123 – 19.03.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha etterlatt hans stedatter B i hjelpeløs tilstand. Stedatteren ble funnet død. Hun hadde hatt en historikk knyttet til psykiatri, og dødsfallet var mest sannsynlig selvdrap. A mente politiet, som var godt kjent med A, hadde etterlatt henne i hjelpeløs tilstand idet de måtte ha sett at hun trengte legehjelp.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak. Tjenesteperson C ble avhørt som mistenkt. 

Det fremkom at tjenestepersonene C og D hadde vært i kontakt med B i forbindelse med at Bs venn hadde ringt politiet fordi B hadde låst ham inn på badet. Vennen ønsket at politiet skulle bortvise B fordi han syntes det var utrygt at hun var i leiligheten. Tjenestemennene har opplyst at de oppfattet B som adekvat. Hun var sløv, men gjorde greit rede for seg. Hun ble ikke vurdert å være psykotisk. Hun viste heller ikke tegn til å være suicidal. Hun fikk tilbud om å bli kjørt hjem, men ønsket ikke dette. C opplyste at han hadde arbeidet operativt i 19 år, og var kjent med både B og liknende tilfeller. Han ville ha gjort de samme vurderinger på ny dersom han kom i samme situasjon og type oppdrag igjen. Han erkjente ikke straffansvar.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten og straffeloven § 324 om forsettlig tjenesteunnlatelse.

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonene hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til deres vurderinger av B som tilsa at hun ikke trengte bistand slik politiloven § 12 og politiinstruksen § 12-3 foreskriver.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 378/14-123 – 06.03.2015

ANMELDELSE FOR RASISTISK OPPTREDEN OG TRUSLER

A anmeldte B for rasistisk opptreden og trusler. De hadde kommet i klammeri fordi B mente at A hadde skadet bilen hans. Bilene hadde stått parkert ved siden av hverandre. A ringte politiet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg og var i kontakt med A.

Det fremkom at B ikke var i tjeneste og at han ikke hadde utført tjenestehandlinger. Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen, jf. påtaleinstruksen § 34-1.

Saken avvises.

 

 

 

Sak 614/14-123 – 17.03.2015

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON, INHABILITET, FOR IKKE Å TA I MOT ANMELDELSER M.M.

A anmeldte et politidistrikt for korrupsjon og inhabilitet ved å ta i mot falske anmeldelser og for ikke å ta i mot anmeldelser fra A pga inhabilitet og frykt for kommunes ledelse.

Spesialenheten hadde i tidligere anmeldelse fra A innhentet aktuelle dokumenter. Søk i strasak viste at det var registrert fire anmeldelser fra A i 2014. A var ikke registrert med anmeldelser mot seg.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at ansatte ved politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 174/15-123 – 17.03.2015

ANMELDELSE FOR FALSK FORKLARING OG FALSK ANMELDELSE

A anmeldte polititjenesteperson B for falsk anmeldelse og falsk forklaring for tingretten ved at hun anmeldte og forklarte at A hadde sparket henne.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet, samt politiets oppdragslogg og avgjørelsene fra tingretten og lagmannsretten.

Spesialenheten fant ikke å iverksette etterforsking. B opplyste for tingretten at hun ble sparket i ansiktet av A, noe tingretten også fant bevist.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 337/14-123 – 16. mars 2015

 

VURDERING AV POLITIDISTRIKTS TJENESTEUTØVELSE – HÅNDTERING AV OPPLYSNINGER OM TRUSLER MV.

 

A ble drept av sin tidligere samboer. Gjennom føre nyhetsoppslag fremkom det opplysninger om at A forut for drapet skulle ha hatt kontakt med politiet og blant annet uttrykt frykt for samboeren. På bakgrunn av disse opplysningene besluttet Sjefen for Spesialenheten at det skulle opprettes sak for å undersøke kontakten mellom politiet og A.

 

Spesialenheten innhentet oppdragslogg og kopi av politiets straffesak som gjaldt drapstrusler mot A.

 

Tre måneder før drapet anmeldte A samboeren for trusler og tyveri. Av anmeldelsen fremkom at A hadde flyttet fra samboeren, men at han flere ganger besøkte henne. Ved et av besøkene skulle samboeren ha borttatt blant annet pass, fødselsattest og vitnemål tilhørende A. I forbindelse med et annet besøk skulle samboeren ha forsøkt å få A til å undertegne et dokument. Da A ikke ville undertegne skulle samboeren ha uttalt at han hadde venner som kunne drepe A. A ringte etter hvert politiet. Av politiets oppdragslogg fremgikk at de begge ble tatt med til politistasjonen for megling og at det blant annet ble inngått midlertidig samværsavtale for sønnen. Dagen etter reiste A til krisesenter med sønnen. Tre måneder senere ble A funnet drept i en hytte, og samboeren erkjente drapet. I referat fra møte mellom politiet og As etterlatte fremgikk at det fra politiets side ble orientert om at sikkerheten til fornærmede alltid blir vurdert der det foreligger anmeldelse om drapstrusler, og at A ikke ble vurdert som alvorlig truet blant annet fordi hun bodde på krisesenter, barnevernsvakten hadde fått i stand en midlertidig samværsavtale og partene var i dialog via familievernkontoret.

 

Etter gjennomgangen av saken var det etter Spesialenhetens mening ikke forhold ved politiets håndtering av saken som kunne lede til straffansvar. Det ble blant annet sett hen til politiets vurdering av trusselbildet og at det i tre måneder forut for drapet ikke var kontakt mellom A og politiet.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 281/14 -123 – 13. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR OVERTREDELSE AV VEGTRAFIKKLOVEN

 

A anmeldte en polititjenestemann for å ha kjørt utrykning på en måte som medførte at møtende kjøretøy måtte vike for politibilen. Vedlagt anmeldelsen fulgte en artikkel fra VGs nettsider med tittelen «Politiets dristige forbikjøring». Til artikkelen fulgte også en video av kjøringen som fører av den møtende bilen hadde tatt.

 

Spesialenheten innhentet kopi av relevante dokumenter fra politidistriktet. Det fremgikk at en patrulje ble beordret til å kjøre utrykning til en skole der en elev hadde truet med kniv. Videoopptaket viste at politiets uniformerte patrulje foretok en forbikjøring og var i den forbindelse over i motgående kjørefelt. Politibilen var i ferd med å svinge tilbake i eget kjørefelt da den møtte bilen hvis fører filmet. Føreren bremset opp og svingte bilen utenfor veibanens høyre skulder.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med de forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Det ble blant annet vist til at politiet under utrykningskjøring kan fravike trafikkreglene.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 390/14-123 – 13. mars 2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Et politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten for vurdering. Det var opplyst at i forbindelse med forberedelse av straffesak mot A hadde bildeopptaket fra arresten blitt gjennomgått. Opptaket viste at A sparket arrestforvarere B kraftig i kneet og at B sparket tilbake. Sparket var ikke omhandlet i politiets rapporter. Det ble bedt om at Spesialenheten vurderte om Bs spark representerte et straffbart forhold.

 

Arrestforvarer B ble avhørt med status som mistenkt. Bildeopptaket fra arresten og straffesaksdokumentene mot A ble gjennomgått.

 

Det fremgikk av bildeopptaket at A strittet i mot, skrek og måtte holdes nede av flere tjenestemenn i forbindelse med ransakingen av ham. I forbindelse med at buksen ble dratt av A, fikk han benet fri og sparket arrestforvarer B i venstre kne. B sparket da A umiddelbart i leggen med innsiden av foten. Arrestforvarer B haltet kort tid etter ut av cellen. B erkjente ikke straffskyld. Han forklarte at han sparket tilbake i refleks pga. redsel og smerte. Bs kne hovnet opp og han måtte ha tilrettelagt tjeneste i flere uker.

 

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 første ledd om legemsfornærmelse og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenheten bemerket at en tjenestemann ikke bør reagere slik B gjorde, og viste til Rt. 1992 s. 1283 hvor Høyesterett uttalte at “Som utgangspunkt må det stilles særlig krav til at polititjenestemenn viser selvbeherskelse under deres tjenesteutførelse. Selvbeherskelse er både en yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal ha”. Høyesterett la i avgjørelsen vekt på at en tjenestemann må gis et visst, men meget begrenset spillerom for menneskelige reaksjoner på en kraftig provokasjon.

 

Arrestforvarer B gjengjeldte As legemsfornærmelse med en legemsfornærmelse, og i mange tilfeller vil et slikt forhold bli straffri etter reglene om provokasjon, jf. straffeloven § 228 tredje ledd.

 

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak nr. 105-14 123 23.03.2015 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING 

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Av anmeldelsen fremgikk at A og hans kone ble pågrepet mistenkt for narkotikaforbrytelser, og at det i den forbindelse ble ransaket i deres hjem med to mindreårige barn til stede. Det ble også ransaket påfølgende dag. Deretter avsa tingretten beslutning om ransaking, og politiet ransaket ytterligere to ganger. I anmeldelsen ble det anført at den siste ransakingen ville krevd ny beslutning fra retten.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra straffesaken mot A, og avhørte to tjenestemenn som mistenkte. Det ble også innhentet oppdragslogg knyttet til den siste ransakingen.

 

Spesialenheten mente at en beslutning om ransaking har saklige begrensninger som også omfatter tidsrommet fra beslutningen treffes og til den faktisk effektueres. Spesialenheten kunne imidlertid ikke se at en beslutning om ransaking kun kan benyttes ved ett tilfelle. Dersom politiet har fått en slik beslutning, må ransaking kunne gjennomføres i flere omganger. Det var på det rene at politiet i den foreliggende saken ikke hadde begått noen forsettlig overtredelse av straffeloven § 116. Det ble vist til at det ble foretatt en vurdering av om tingrettens beslutning kunne brukes. Spesialenheten kunne heller ikke se at en eventuell feilvurdering av rekkevidden av den rettslige beslutningen kunne karakteriseres som kvalifisert klanderverdig og lede til straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 495/14 -123 – 13. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte et politidistrikt og en politiadvokat fordi politiet ikke bidro til at han fikk behandling for en øyeskade.

 

Spesialenheten innhentet oppdragslogg for det aktuelle forholdet. Av loggen fremgikk at A ved to anledninger ble fremstilt fra fengsel til øyepoliklinikk. I kontakt med As advokat fikk Spesialenheten opplyst at A hadde fått tilbud om operasjon av øyet, men at han hadde takket nei fordi det hadde gått for lang tid.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med de forhold som var beskrevet i anmeldelsen.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 585/14-123 – 13.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN FOR TORTUR M.M.

A anmeldte en rekke tjenestepersoner for tortur over mange seg selv og sin sønn, samt ulovlig barnefordeling på bestillingsoppdrag fra As eksmann.

Spesialenheten innhentet aktuelle saker vedrørende A og politiets oppdragslogger.

Det fremgikk at A var ilagt besøksforbud mot sin sønn og at politiet hadde forkynt besøksforbudet. Hun hadde brutt besøksforbudet ved å forsøke og komme i kontakt med sin sønn på fotballtrening. Hun ble pågrepet og løslatt etter avhør.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Tidligere anmeldelser fra A ble gjennomgått. Disse omhandlet i hovedsak samme forhold og det var ikke fremkommet nye opplysninger.

 

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 175/14 -123 – 12. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR TRUSLER

 

A anmeldte to tjenestemenn for å ha truet ham med fengsel. Ifølge A førte dette til redsel og angstanfall, som igjen ledet til at han inntok tabletter, alkohol og narkotika.  Han har etter dette slitt med dødsangst og dyp redsel for politiet.

 

Spesialenheten mottok oppdragslogg for det aktuelle forholdet, og innhentet ytterligere oppdragslogger knyttet til A, samt kopi av dokumenter fra straffesaker mot ham.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med de forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Eventuelle utsagn om at A kunne havne i fengsel ville ikke kunne anses som en straffbar trussel etter straffeloven § 127. Det ble også vist til at A på det aktuelle tidspunktet var registrert med en rekke straffesaker hos politiet.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 503/14 -123 – 12. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

 

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å registrere hennes anmeldelse mot en advokat. A hevdet at advokaten hadde brutt straffeloven regelmessig i flere år, at han hadde opprettet en konto i As navn og at hun betaler skatt av advokatens inntekt.

 

I As anmeldelse av advokaten til politiet fremgår at advokaten ble hennes verge etter kjennelse fra tingretten. Spesialenhetens undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at det var registrert tre saker der A sto oppført som fornærmet. Det fremsto som uklart om disse anmeldelsene knyttet seg til de anmeldelser A mente ikke var registrert. Spesialenheten fant ikke grunn til å undersøke dette nærmere ettersom det under enhver omstendighet ikke var sannsynlig at tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med de forhold som var beskrevet i anmeldelsen.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 418/14 -123 – 12. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte en ansatt ved en politistasjon for grov uforstand i tjenesten. Det fremgikk av anmeldelsen at A har blitt forfulgt og truet daglig av politiet. En kveld ble han påsatt håndjern og plassert på glattcelle etter at han hadde lagt seg utenfor inngangsdøren til et overnattingssted han var nektet adgang til. Neste morgen fikk han opplyst at han var pågrepet fordi han var etterlyst for soning av en promilledom. Han anførte også at en lege som ga ham en psykiatrisk diagnose, hadde kontakt med politiet.

 

Spesialenheten innhentet oppdragslogg og arresttiltak vedrørende A. Av oppdragsloggen fremgikk at politiet fikk melding fra overnattingsstedet om at A var kastet ut etter at han hadde forsøkt å gå til angrep på en ansatt. Politiets søk på A viste at han hadde vært etterlyst siden 2011 for soning av dom. Politiet fikk kontroll på A og han ble tatt med til legevakt for sjekk før innsettelse i arrest. Han ble innsatt i arrest og etter noen timers opphold der på nytt fremstilt for legevakt. Legen besluttet at A skulle tvangsinnlegges.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet kan innbringe personer som på offentlig sted forstyrret ro og orden. Det ble også vist til at A var etterlyst for soning av dom.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 333/14-123 – 11.03.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG IKKE-TJENSTLIG SØK I REGISTRE

Et politidistrikt informerte Spesialenheten om at X, som var blitt pågrepet, hadde forklart at hans tidligere samboer A hadde gitt ham informasjon fra politiets registre og informasjon til kriminelle. A arbeidet som sivilt ansatt i politiet i 2000-2009 og fra november 2013 til juni 2014.

Spesialenheten avhørte A som mistenkt. Det ble også opptatt forklaring fra X. Videre fikk Spesialenheten bistand fra PIT for å undersøke As søkeaktivitet.

A innrømmet at hun hadde søkt på X i forbindelse med at de ble kjærester. Dette skjedde i 2005 eller 2006. Hun nektet for å ha søkt på personer for X eller gitt ham informasjon fra politiets registre. Hun innrømmet å ved tre anledninger ha gjort ikke-tjenstlige søk på personer i perioden 2013-2014.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.

Spesialenheten fant det bevist at A hadde gjort tre ikke-tjenstlige søk i perioden 2013-2014. Det var ikke bevist at hun hadde opplyst innholdet til andre. På bakgrunn av det lave antall søk, ble forholdet ikke ansett å være så graverende at det måtte reageres med straff. Søket av X i 2005 eller 2006 var foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Politidistriktet påklaget henleggelsen, og Riksadvokaten besluttet å omgjøre Spesialenhetens henleggelse til vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid.

 

 

 

Sak 627/14-123 – 11. mars 2015

ETTERFORSKING AV FUNN AV GJENSTANDER OG DOKUMENTER TILHØRENDE POLITIET I EN SØPPELKONTEINER PÅ SJUSJØEN

 

Onsdag 17. september 2014 mottok Spesialenheten, fra en journalist i TV2, en bag innholdende dokumenter og andre gjenstander som ble antatt å stamme fra politiet. Journalisten oppga at hans kilde hadde funnet tingene i en søppelcontainer på Sjusjøen i mai 2014. Informasjon i materialet pekte mot at tingene hadde vært i polititjenesteperson As besittelse.

Spesialenheten har med bistand fra Kripos gjennomgått materialet. Det er innhentet forklaringer fra A og flere vitner.  A har under etterforskingen vært siktet for underslag og for å ha utvist grov uforstand i tjenesten.

Blant tingene som ble funnet i søppelcontaineren er ting som har tilhørt A og hans familie, og ting som A har bragt med seg hjem fra sin arbeidsplass i politiet. A har i politiet blant annet hatt som oppgave å sikre og fremskaffe informasjon fra beslaglagte mobiltelefoner og PCer. Han har forklart til Spesialenheten at han, for å utvikle egne ferdigheter, har tatt meg seg ting hjem for eksperimentering og læring. Blant telefonene som ble funnet i søppelcontaineren var det en telefon som hos politiet var besluttet destruert i straffesak. Videre har A forklart at han har tatt med hjem telefoner som var tatt hånd om av politiet som hittegods og som skulle destrueres. 

A har forklart at han hadde ryddet ut av sitt hjemmekontor og at tingene var plassert på en tilhenger som stod utenfor huset hans. Hans hensikt var å bringe tingene til destruksjon. En venn, som han hadde lånt tilhengeren av, hentet imidlertid hengeren og tømte den for innhold uten at A på forhånd ble kontaktet.

Spesialenheten anser det ikke bevist at A har bragt ting ut fra sitt arbeidssted i vinnings hensikt.  Selv om A kan kritiseres for å ha bragt gjenstander ut fra politistasjonen uten formell godkjenning fra overordnede, og for at han ikke fulgte opp på grundigere vis da han ble klar over at tingene var kastet i en åpen søppelcontainer, har Spesialenheten ikke funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at A har utvist grov uforstand i tjenesten.

Saken er henlagt etter bevisets stilling. Politimesteren er anmodet om å følge opp saken.

 

 

 

Sak 816/14 -123 – 10. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte flere tjenestemenn ved et politidistrikt for drapsforsøk fordi det var fastsatt for høyt påleggstrekk i hans trygdeutbetalinger.

 

Spesialenheten hadde tidligere behandlet As anmeldelse mot tjenestepersonene for trekk i hans trygdeutbetalinger og kommet til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. As nye anmeldelse ga ikke grunnlag for en annen vurdering av saken.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 781/14 -123 – 10. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte to politidistrikt for forfølgelse og ulovlig overvåking. Forfølgelsen skulle bestå i at politiet plager, skremmer og sverter ham, samt nekter ham bevegelsesfrihet. A anførte at politiet er skyld i at han i løpet av fire år ikke har kommet i arbeid og at politiet har tatt kontroll over alle hans kommunikasjonsmidler.  

 

Spesialenheten gjorde undersøkelser i politiets straffesaksregister. A var ikke registrert som mistenkt eller siktet i straffesaker.

 

Spesialenheten mente at det ikke forelå opplysninger som tilsa at politiet forfulgte eller overvåket A. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 256/14-123 – 09.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD

A anmeldte politiet for ikke å ha behandlet hans begjæring om besøksforbud og for sen oversendelse til retten etter at påtalemyndigheten hadde besluttet å ikke ilegge besøksforbud. A mente at påtalemyndigheten ved sen saksbehandling/trenering i realiteten fratok ham mulighet til å prøve begjæringen for domstolen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak hvor A hadde anmeldt B.

Det fremkom at A hadde begjært besøksforbud mot B 30. januar 2014. Påtalemyndigheten avslo begjæringen 22. april 2014. I følge A ba han 5. mai 2014 om at påtalemyndigheten sendte saken til retten for avgjørelse. Den 6. juni 2014 var saken enda ikke oversendt retten.

Spesialenheten viste til bestemmelsen som regulerer besøksforbud, straffeprosessloven § 222a, hvor det fremgår at beslutning om ikke å ilegge besøksforbud skal være skriftlig. Videre at beslutningen kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte, og at påtalemyndigheten snarest og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet er fremsatt, skal sende saken til retten.

Det er ikke satt frist for påtalemyndighetens behandling av besøksforbud, men Spesialenheten bemerket at for at adgangen til å få prøvd avslaget skal være reell, må det forventes at påtalemyndigheten behandler begjæringen nok så raskt.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at grensen for straffansvar var overtrådt, men mente saken var egnet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

 

 

 

Sak 327/14-123 – 09.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN  

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at politiet oppsøkte ham på bopel. De ba om at A fremskaffet nøkler til en bod i kjelleren. A kunne ikke dette siden han ikke hadde tilgang til boden. Politiet fikk se nøklene hans, og forlot deretter boligen.

Spesialenheten var i kontakt med As advokat, som opplyste at politiet ikke hadde ransaket As leilighet. Det var ikke registrert straffesak mot A i strasak, men det var opprettet straffesak mot andre for overtredelse av narkotikalovgivningen. Det fremkom av politiets anmeldelse at narkotikahund hadde markert i kjellerboden tilhørende A. Det ble der funnet en større mengde kokain. Politiet snakket med A om hans bruk av boden og tilgang til denne. A hadde ikke nøkler til boden. Boden ble ransaket grunnet forhold hos As nabo.

Det var på det rene at politiet ikke ransaket As leilighet og at politiet ikke var på adressen grunnet forhold knyttet til A. I følge straffeprosessloven § 192 annet ledd nr. 3 kan politiet ransake hos andre. Det fremkom ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A har påklaget henleggelsen.

 

 

 

Sak 868/14 -123 – 4. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR TJENESTEFORSØMMELSE

 

A anmeldte et politidistrikt for å ha oppfordret A til ikke å anmelde et alvorlig forhold, unnlatt å ta imot og registrere As anmeldelse, henlagt en straffesak til tross for sterke bevis og for å ha henlagt saken igjen uten å vurdere nye bevis. Saken knytter seg til at det ble hugget en rekke trær på As eiendom uten hennes samtykke.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter fra relevante straffesaker.

 

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens mening ikke sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått straffbare handlinger. Det ble blant annet vist til at politiets henleggelse var vurdert av statsadvokaten ved to anledninger uten at det ble funnet grunn til å returnere saken for ytterligere etterforsking.

 

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

A har påklaget henleggelsen.

 

 

 

Sak 544/14-123 – 03.02.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG KJØRING AV SNØSCOOTER M.M.

Statens Naturoppsyn anmeldte flere brudd på naturmangfoldloven. I denne forbindelse fremkom mistanke om at politibetjent A hadde kjørt ulovlig med snøscooter og lånt bort politiets snøscooter og uniformsjakke.

A ble avhørt som mistenkt. Lensmann B ble avhørt som vitne. Videre ble kopi av politiets sak innhentet.

A forklarte at han kjører opplys i fjellet med snøscooter. Dette tilligger hans tjeneste. Siden lensmann B ikke kunne bli med på turen, tok han med siviIperson X av sikkerhetshensyn. Sivilisten hadde med seg noe materiale for å hjelpe en annen sivilist. Tjenestemannen godtok dette, og politiet pleide å gjøre slike tjenester når de likevel skulle kjøre inn i fjellet. A bekreftet at han hadde lånt ut politiets snøscooter til X under oppsynsturen siden X ikke hadde egen snøscooter. X hadde også fått låne en dress/jakke med politiets logo under kjøringen. Politimyndigheten ble utøvd av tjenestemannen selv.

Spesialenheten viste til at politiet i medhold av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag har anledning til å benytte snøscooter i oppsynsøyemed. Det var ikke grunn for å betvile at de hadde vært på oppsynsoppdrag selv om de også hadde tatt med utstyr. Spesialenheten fant ikke at A hadde opptrådt grovt uforstandig i tjenesten ved å ta med utstyret.

Når det gjaldt utlånet av snøscooteren og dress/jakke bemerket Spesialenheten at det er viktig at personer som ikke har politimyndighet ikke utad fremstår som politi. Spesialenheten fant imidlertid ikke at utlånet nådde opp til grensen for straffansvar.

Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, men henblikk på gjennomgang av retningslinjer for bistand fra sivile personer ved oppsynsoppdrag.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 472/14 -123 – 3. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

A anmeldte tjenestemenn ved et politidistrikt for brudd på taushetsplikt. Av anmeldelsen fremgikk at A var siktet for brudd på vegtrafikkloven og at straffesaken ble omtalt i pressen. Det ble vist til at det i artikkelen var publisert et bilde fra straffesaksdokumentene og at disse er underlagt taushetsplikt.

 

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter straffesaken mot A og den aktuelle avisartikkelen.

 

Spesialenheten viste til at en tiltalebeslutning er tilgjengelig for pressen når denne er forkynt for tiltalte. Tiltalebeslutningen ble forkynt for A fire dager før artikkelen i avisen ble publisert. Spesialenheten mente at de uttalelser som ble gitt fra politiet om saken var opplysninger som uten hinder av taushetsplikten kunne gis til pressen. Blant annet under henvisning til pressens kildevern, mente Spesialenheten at det var liten mulighet for å bringe på det rene hvem som kunne ha utlevert fotografiet fra straffesaken til pressen.

 

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224.

 

 

 

Sak 283/14 -123 – 2. mars 2015

ANMELDELSE AV POLITIET FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

A anmeldte politiet for uberettiget pågripelse, bruk av håndjern og for å ha kjørt ham bort fra stedet han oppholdt seg. Det var i anmeldelsen vist til at A og hans venner ville hjelpe en jente som var slått ned og lå på bakken. A begynte å filme, noe han også fortalte politiet. Politiet tok hans mobiltelefon og sa at det var ulovlig å filme. A viste politiet sitt presse-ID og sa at han kunne være vitne i saken. Dette var ikke politiet interessert i, og A fortalte da til politiet at han hadde bevis for politiets ulovlige opptreden. A ble påsatt håndjern og plassert i politibilen. Han ble også visitert og deretter kjørt bort og satt av et kvartal unna. Han fikk igjen telefonen, men ikke lommeboken. Denne måtte han selv hente på politistasjonen.

 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter i voldssaken mot den fornærmede jenta, og kopi av politiets vaktjournal for hendelsen. Polititjenestemann B ble avhørt som mistenkt.

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for at B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til Bs forklaring om hvordan han oppfattet situasjonen og om de avgjørelser han traff under tjenesteoppdraget. Spesialenheten mente det var grunnlag for politiet til midlertidig å beholde telefonen til A fordi As telefonbruk forstyrret politiets arbeid. Telefonen kunne også ha inneholdt bevis i saken til den fornærmede jenta. As øvrige opptreden hindret Bs utførelse av tjenesteoppdraget, og A etterkom heller ikke politiets pålegg om å gå bort fra stedet. Det var derfor grunn til å anholde A. As opptreden ga grunn for bruk av håndjern og visitasjon. Bortkjøringen av A over en så vidt kort strekning ble heller ikke ansett som straffbar opptreden.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.    


 

Februar

 

Sak 499/14-123 – 27.02.2015

VURDERING AV TJENESTEUTØVELSE MOT A

A klaget på uverdig politiarbeid knytte til to hendelser hvor han ble pågrepet av politiet. A anførte at politiets anmeldelse av ham for overtredelse av våpenloven var uriktig. Videre at den andre aksjonen mot ham var “ekstremt stort og sterkt” i forhold til det politiet hadde av bevis mot ham. A mente også at politiet hadde ransaket hytten hans uten ransakingsbeslutning. Han ble dagen etter løslatt og satt tynnkledd på gaten uten penger, legitimasjon og telefon. A anførte også at politimesterens behandling av hans klage innebar en straffbar handling.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet vedrørende A.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politimesterens behandling av klagen innebar en straffbar handling, selv om det i brev fra politimesteren ikke ble vist til de korrigeringer som fremkom av en tjenestemanns rapport og at As innsigelser knyttet til løslatelsen av ham ikke var undergitt nærmere vurderinger. Det var videre ikke sannsynlig at tjenestemenn ved politidistriktet hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med de forhold som var beskrevet i As klage. Det var ingen holdepunkter for at maktbruken mot A lå utenfor de rammer som er fastsatt i politiloven § 6.

Spesialenheten mente det var grunnlag for at saken ble behandlet ferdig i klagesporet. Saken ble sendt til politimesteren etter påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd for videre behandling.

 

Sak 44/14-123 – 27.02.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A ba Spesialenheten gjøre undersøkelser av politiets opptreden i en sak om legemsbeskadigelse med skytevåpen og brann. Det ble vist til at det gikk svært lang tid fra meldingen om det straffbare forholdet ble mottatt ved politidistriktet og frem til politiet rykket inn på den berørte eiendommen.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet vedrørende gjerningsmannen X, kopi av politiets oppdragslogg og lydlogg fra politiets samband. A ble avhørt som fornærmet og politibetjent B ble avhørt som vitne.

Politiet skal forebygge kriminalitet, beskytte person og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, jf. politiloven § 2 og politiinstruksen § 2-2. Pågår det dødelig vold mot noen, eller det er overhengende og umiddelbar fare for slik vold, plikter tjenestemannen i utgangspunktet å gå til øyeblikkelig aksjon. Det ble vist til Politiets beredskapssystem. Er ikke situasjonen så alvorlig og prekær tilsier politiets taktikk en mer defensiv tilnærming.

Det vil være politiets situasjonsforståelse der og da som er styrende for hvilke tiltak som skal velges.

Det ble kun få minutter etter at første melding kom inn til politiet, opplyst at A var i sikkerhet. Det ble i løpet av kort tid tatt grep for å fremskaffe mest mulig ressurser og det ble jobbet kontinuerlig for å pågripe X. Spesialenheten kunne ikke se at det var grunnlag for å bebreide politiet for de vurderinger som ble gjort og gjennomføringen av aksjonen.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 310/14-123 – 24.02.2015

ANMELDELSE FOR TYVERI

A anmeldte politiet for tyveri av smykker i forbindelse med at hun ble innsatt i arrest.

Spesialenheten mottok flere oversendelser fra A. Politiets oppdragslogg , utskrift fra arrestjournal, oversikt over arresttiltak, rapport fra arrestforvarer B og utskift av verdiprotokoll ble innhentet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at det forelå noe usikkerhet om A var i besittelse av smykker da hun ble innsatt i arresten. Det var videre ikke rimelig grunn til å etterforske om tjenestemenn ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med registreringen av eiendeler fratatt A under inkvireringen i arresten.

Saken ble sendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for vurdering av behovet for å gjennomgå regelverket og rutiner for registering av eiendeler ved innsettelser i arrest.  

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 550/14-123 – 03.02.2015

ANMELDELSE FOR FALSK VITNEFORKLARING OG BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

A anmeldte politiet i forbindelse med at hun midlertidig var fratatt førerkortet og anmeldt for kjøring uten gyldig helseattest. A mente politiet hadde forfalsket hendelsesforløpet og hun bestred at hun hadde kjørt kritikkverdig. Videre mente hun at politiets vedtak var ugyldig.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak og oppdragslogg.

Det fremgikk at A hadde påklaget vedtaket til Politidirektoratet, som hadde opprettholdt politiets vedtak.

Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne. 

 

Januar

 

Sak 237/14-123 – 29.01.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN GRUNNET INHABILITET MM I SAKSBEHANDLINGEN

A anmeldte flere tjenestepersoner for feil under saksbehandlingen av en sak mot A i form av inhabilitet m.m.

Politibetjent B og spesialkonsulent C ble avhørt som vitner.

A har opplyst at hun ble innkalt til møte hos sin daværende arbeidsgiver. Ved ankomst til møtet ble hun møtt av politiet, som ransaket henne. Også boligen hennes ble ransaket og politiet tok beslag i hennes mobiltelefon. A var mistenkt for å ha sendt plagsomme meldinger til sin arbeidsgiver.

A opplyste at tidligere visepolitimester D hadde fått utført arbeider hos As tidligere arbeidsgiver, og dette var arbeider han ikke hadde betalt for. A viste til en mekaniker som hadde fortalt henne dette.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte ved politidistriktet hadde begått straffbar tjenestehandling. Spørsmålet omkring Ds eventuelle forhold til As arbeidsgiver var tidligere avgjort av politimesteren som klagesak.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, idet det ikke var skrevet beslagsrapport i forbindelse med beslaget av As mobiltelefon.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen for deler av avgjørelsen, og ba Spesialenheten gjennomføre ytterligere etterforskingsskritt vedrørende anførselen om korrupsjon knyttet til tidligere visepolitimester D.

 

 

Sak 374/14-123 – 23.01.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING M.M.

A anmeldte namsfogden for flere forhold i forbindelse med utleggsforretning avholdt i 2012. Hun hadde også tidligere anmeldt namsfogden for forhold tilknyttet det samme. Anmeldelsen var på 10 sider med tillegg av 25 vedlegg. I etterkant av anmeldelsen mottok Spesialenheten en rekke brev og kopier av brev fra A.

Spesialenheten behandlet i 2009, 2012 og 2013 anmeldelser fra A med helt eller delvis utspring i samme saksforhold. Det ble av politidistriktet opplyst at det per juni 2014 var registrert 65 anmeldelser fra A. Det fremkom også i avgjørelser fra Høyesterett og lagmannsretten at A manglet prosessevne.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 95/14-123 – 15.01.2015

MULIG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

Spesialenheten ble kontaktet av et politidistrikt grunnet mistanke om at ansatte i politiet hadde brutt sin taushetsplikt ved å gi informasjon til TV2. Bakgrunnen for mistanken var at det i TV2s nyhetssending fremkom opplysninger om at politidistriktet hadde innstilt på at det ble tatt ut tiltale for drap i saken.

Spesialenheten var i møte med politidistriktet. Politiadvokat A, som hadde skrevet innstillingen, og politioverbetjent B, som var etterforskingsleder, ble avhørt som vitner. Spesialenheten fikk bistand fra PDMT med å klarlegge hvem som hadde søkt i politiets systemer BL og Strasak.

Det var på det rene at flere personer i den aktuelle perioden hadde informasjon om at innstilling på tiltale var sendt fra politiet til statsadvokaten. Mange hadde tjenstlig grunn til å få informasjon om dette, mens andre var orientert fordi de hadde naturlig befatning med saken. To personer hadde gjort seg kjent med saken i strasak uten å ha tjenstlig grunn. Det var også flere som hadde kunnskap om at statsadvokaten hadde sendt sin innstilling til Riksadvokaten. Saken hadde vært etterforsket som drap, og det var nærliggende for mange å tenke at politiet også ville innstille på tiltale i forhold til drap. At det var divergens mellom politiets innstilling og statsadvokatens innstilling fremkom ikke i media, noe som tydet på at opplysningen var gitt av noen som ikke hadde direkte tilgang til saken.

Det lyktes ikke Spesialenheten å bringe klarhet i hvem som hadde utlevert opplysningen. Saken ble henlagt på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsmann.  

 

 

 

 

 

 

 

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no