Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 24 (12.06 - 16.06)

ØST

Sak 772/16-123 og sak 675/16-123, 12.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL MM.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ekteparet A og B anmeldte politiinspektør C som ansvarlig for metodevalg ved pågripelser, og politiadvokat D for å ha besluttet pågripelse, ransaking, besøksforbud, meldeplikt mv. av dem, til tross for at de hadde kunnskap om familien og saksgangen. Videre ble politiledelsen anmeldt for ikke å reagere mot tjenestemennenes systematiske bruk av tortur som metode for informasjonsinnhenting og provokasjon, og for å provosere dem til kriminelle handlinger. A og B kritiserte politiet for manglende identifisering av tjenestemennene ved pågripelse og innsettelse i arrest, og for manglende forklaring på hvorfor A ble fremstilt for lege mot sin vilje mm.

 

I tillegg innga F en anmeldelse mot politiet som støttet opp under anførslene fra A og B og reiste enkelte øvrige spørsmål, herunder ble det påstått at A ikke hadde fått mat i politiarresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

En lang rekke e-poster med tilleggsopplysninger fra A, B og F er mottatt og gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiinspektør Cs navn fremgikk ikke av noen dokumenter tilknyttet de anmeldte forhold. Det ble anført i anmeldelsene at han som operativ leder ved X politistasjon var ansvarlig for de vurderingene som lå til grunn for pågripelsene. Spesialenheten fant uavhengig av hvilken rolle C eventuelt måtte ha hatt i anledning pågripelsene, ikke at det var grunnlag for å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at det ikke forelå opplysninger i sakene som underbygget at det var opptrådt på en så brutal måte som beskrevet i anmeldelsene.

 

Hva gjaldt beslutningene om pågripelse og ransaking, fant Spesialenheten ikke grunnlag for at de var ulovlige og således straffbare. Ved vurderingen ble blant annet sett hen til at A har hatt bistand av forsvarer, samt at flere av beslutningene var brakt inn for retten for prøving.

 

Anførslene mot ledelsen var ikke nærmere konkretisert i anmeldelsen annet enn ved at ledelsen hadde unnlatt å reagere på den fremgangsmåte som politiet hadde brukt mot A og B. Det ble ikke hevdet at enkeltpersoner i ledelsen selv hadde truffet beslutninger i saken. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å undersøke om det forelå straffbart forhold i anledning nevnte anførsler.

 

Med hensyn til de påståtte kritikkverdige forhold ble det vist til at polititjenestepersoner i henhold til politiloven, så langt foreholdene på stedet tillater det, plikter å oppgi navn og tjenestenummer når dette forlanges. Videre ble vist til at det følger av forskrift om bruk av politiarrest at politiet skal vurdere behovet for helsehjelp før innsettelse i arrest og sørge for fremstilling for lege. Spesialenheten mente blant annet med henvisning til opplysninger i arrestloggen at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 788/16 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, UNØDIG MAKTBRUK, BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke polititjenestepersoner for ulovlig ransaking av hans bil etter narkotika, unødig maktbruk i forbindelse med pågripelse, manglende oppfølging i arrest og brudd på taushetsplikt. De anførte straffbare forhold skal ha funnet sted i forbindelse med at A ble kastet ut av sin leilighet. Han fikk vite av noen naboer at politiet var observert mens de ransaket leiligheten hans etter narkotika. Videre mente han at politiet brukte for mye makt under pågripelsen av ham. Han mente at politiet ikke fulgte ham godt nok opp mens han var i arresten. Han viste til at han dunket hodet i veggen flere ganger. Endelig stilte han seg undrende til at styreleder i borettslaget kjente til hans strafferettslige forhold og mente at en navngitt politiansatt hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og et vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg/arrestjournal/aktivitetslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

De innhentede dokumenter fra Oslo politidistrikt viste at A var kastet ut fra sin leilighet i et borettslag. I den forbindelse ble politiet tilkalt. I sin kontakt med politiet fremsatte A trusler mot styreleder og det ble besluttet at han skulle pågripes. En patrulje ble igjen på stedet for å lete etter As garasjenøkler, som skulle overleveres til styret i borettslaget. Av oppdragsloggen fremgikk at det blant annet skulle letes i bilen hans etter nøklene. A ble fremstilt for psykiatrisk lege for vurdering, men ikke funnet egnet for innleggelse. Da A ble informert om at han skulle innsettes i arrest satte han seg til motverge, slik at politiet måtte benytte makt for å få ham inn i tjenestebilen og videre til arresten. Av dokumentasjon fra politidistriktet fremgikk at A var innsatt i ca. 19 timer, hvilket inkluderte avhør av ham. I forbindelse med innsettelsen ble blant annet ført i aktivitetsloggen at det var fare for selvskading og at det skulle være ekstra videoovervåking fra kontrollrommet. Tre ganger ble det vurdert å iverksette isolasjonsdempende tiltak på grunn av støy fra A. I løpet av natten ble han flyttet til en annen celle. A ble observert sovende på natten, samt at han igjen sovnet etter å ha spist frokost. Hva gjaldt anførselen om mulig brudd på taushetsplikt, opplyste styreleder i borettslaget i avhør hos Spesialenheten at hun hadde mottatt informasjon om straffbare forhold knyttet til A fra styreledere på hans tidligere bosteder, samt fra juridisk avdeling i OBOS. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 79/17 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for misbruk av offentlig stilling ved å true med å beslaglegge datautstyret hans dersom han fortsatte å inngi anmeldelser eller tilskrive politiet og fylkesmannen. Videre anmeldte han C for grov uforstand i tjenesten ved forsettlig å ha påført ham fysisk og psykisk smerte ved å sende ham en e-post der hun henviste til en avtale A hadde inngått med politiet. A hevdet at nevnte avtale var ugyldig siden den var inngått etter press og trusler om beslag av hans datautstyr. Videre skulle C i e-posten ha gitt uttrykk for at A var utilregnelig/hadde så store problemer at staten ikke kunne forholde seg til ham. A hevdet at dette var grunnen til at politiet ikke hadde fulgt opp hans anmeldelser siden 2010. A anmeldte også D for grov uforstand i tjenesten for også å vise til den inngåtte avtale A mente var ugyldig. D ble også anmeldt for medvirkning til sjikane, brudd på privatlivets fred m.m., som A hevdet å være utsatt for siden 2010. Endelig anmeldte A at han siden 2003 uavbrutt hadde blitt sjikanert og mobbet av ansatte i den offentlige forvaltning og politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A for utdyping og presisering av anmeldelsen.

Dokumentasjon mottatt var A er gjennomgått og vurdert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I samtale med Spesialenheten opplyste A at han ikke hadde ment å inngi anmeldelse i saken, men at denne var å anse som en varsling slik at Spesialenheten selv kunne vurdere å iverksette tiltak. Han viste til at saken hadde sitt utspring i en hendelse fra 2010 der han var i konflikt med en brøyteentreprenør. I den anledning ble truslene om å frata ham datautstyret fremsatt av B. Den omtalte e-posten fra C ble sendt i 2011. A ble informert om at begge de nevnte forhold ville være strafferettslig foreldet. A opplyste at han forsto dette og at han ville forfølge saken videre i klagesporet. A trakk senere anmeldelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at de konkrete eventuelle straffbare forhold fra 2010 og 2011 ville være å anse som foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 685/16 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE FOR BEDRAGERI I FORBINDELSE MED OVERTIDSREGISTERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst anmeldte politiinspektør A og politibetjent B for urettmessig å ha ført overtidstimer i forbindelse med etterforskning av en straffesak hvor arbeidet primært var gjort i ordinær arbeidstid.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B som mistenkte, samt ett vitne. Det er innhentet dokumentasjon i form av e-postkorrespondanse mellom de ulike pratene i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 371 første ledd bokstav a, bedrageri

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var besluttet at påtalejuristene i distriktet skulle få dekket eventuell overtid i forbindelse med arbeids med restanser. Dette gjaldt saker som var ferdig etterforsket. Kort tid etter fikk en avdeling over en settesak fra den avdeling restansesakene kom fra. Politiinspektør A innvilget da overtid til politibetjent B, til tross for at etterforskningen som var utført primært hadde skjedd i ordinær arbeidstid. A opplyste at det var avklart med en annen påtaleleder at settesaken kunne belastes restanseprosjektet, og at føringen av overtid var i henhold til praksis ved avdelingen.

 

Spesialenheten kunne ikke utelukke at det ikke ble gitt tilstrekkelig informasjon om restanseprosjektet og at As forklaring var riktig. Spesialenheten mente det forelå tvil om de objektive vilkår for straff etter bedrageribestemmelsen var oppfylt for A. Det var ikke holdepunkter for at A forsettlig ville skaffe B en uberettiget vinning. Spesialenheten fant heller ikke at A kunne straffes for grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenheten mente at B hadde fulgt instrukser fra A, at overtiden var godkjent på et høyere nivå og at han således var berettiget til å sende inn krav om overtid.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 785/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UPROVOSERT VOLD UNDER FORSØK PÅ UTTRANSPORT

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

Advokat anmeldte på vegne av A og B ansatte i politiet for grov vold mot A og B da de ble forsøkt uttransportert fra Norge. I forbindelse med uttransporten forklarer A og B at de ble utsatt for grov og uprovosert vold. Vedlagt anmeldelsen fulgte bilder av A som viste til dels store blåmerker på armer og ben.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og egenrapporter som er skrevet i forbindelse med uttransporten. Spesialenheten har undersøkt om det var overvåkningskamera på stedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A og B ble pågrepet og brakt inn til politiposten på Gardermoen for å ta fly fra Gardermoen. Da A og B skulle bringes fra politiposten og inn på flyet ville de ikke samarbeide og ansatte i politiet bestemte seg derfor for å bære A og B inn i en minibuss for å kjøre dem frem til flyet. B ble båret inn i bussen først. B gjorde ikke motstand. Da A ble båret inn i bussen begynte A å gjøre motstand. A ble båret av tre tjenestepersoner. To holdt hver sin arm og en holdt i bena. På et tidspunkt sparket A en av tjenestepersonene og A falt i bakken. Skadene som ble beskrevet var forenelige med maktbruken fra politiet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 37/17-123 – 15.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt/embetet:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Politiets utlendingsenhet for ulovlig frihetsberøvelse. A ble pågrepet med hjemmel i utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b, og ble uttransportert den tredje dagen etter pågripelsen. På dette tidspunktet hadde han vært pågrepet i omlag 76 timer, uten å ha blitt fremstilt for tingretten med begjæring om fengsling. A viste til at fremstillingsfristen i utlendingsloven § 106 tredje ledd andre punktum innebærer et absolutt krav om at fremstilling innen 72 timer, og hevdet han var utsatt for ulovlig frihetsberøvelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått anmeldelsen, og de tilhørende vedleggene.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at den absolutte fremstillingsfristen etter utlendingsloven § 106 tredje ledd andre punktum må forstås etter sin ordlyd, slik at det er tilstrekkelig at fremstilling skjer senest den tredje dagen etter pågripelse. A ble uttransportert den tredje dagen etter at han ble pågrepet, og satt på den bakgrunn ikke pågrepet ut over fremstillingsfristen.  Spesialenheten la i sin vurdering av saken blant annet vekt på uttalelse i Prop. 91 L (2015-2016) s. 29 flg.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 653/16 – 123, 15.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM USANNHETER TIL PRESSEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politileder (B) for bevisst å ha løyet og fortalt usannheter til pressen. Uttalelsene dreide om hvor mange polititjenestepersoner som hadde deltatt på et ordensoppdrag hjemme hos A og forhold rundt dette oppdraget, samt om en hendelse hvor han selv var blitt pågrepet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten forsøkte å få i stand et avhør av A for nærmere opplysning om det anmeldte forhold, men A ønsket ikke dette. Det ble innhentet kopi av relevante straffesaksdokumenter fra politiet og oppdragslogger. Videre gjorde Spesialenheten undersøkelser og hentet ut relevante nyhetsartikler fra medieovervåkingstjenesten Retriever.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av As anmeldelse, sammenholdt med opplysninger om hendelselene i politidokumentene og ulike medier, fant Spesialenheten enkelte avvik mellom opplysninger i politidokumentene og hva som var uttalt til eller gjengitt av media. Avvikene kunne i det store og hele verken karakteriseres som markante i seg selv, eller å ha vært av avgjørende betydning for allmennhetens oppfatning av hendelsene.

 

Det var ikke holdepunkter for at B eller andre tjenestepersoner i politiet bevisst hadde gitt uriktige opplysninger til media og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble videre bemerket at Spesialenheten ved gjennomgang av nyhetsartiklene heller ikke kunne se at noen av polititjenestepersonene som hadde uttalt seg hadde gått utover hva de i medhold av politiregisterloven har adgang til uten hinder av taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

VEST

Sak 801/16 – 123, 12.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE OBJEKTIVITET UNDER ETTERFORSKING M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet (B) for manglende objektivitet under etterforsking. A viste til en rekke hendelser som han mente var straffbare fra Bs side. B var etterforsker i sak der A var domfelt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble siktet og senere dømt for seksuell omgang med barn under 16 år.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av anførslene i anmeldelsen eller ved gjennomgang av sakens dokumenter ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble også vist til at politiets etterforsking, som B hadde bistått med, var etterprøvd av påtaleansvarlig i saken, statsadvokaten som tok ut tiltale og deretter i tingretten og lagmannsretten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 46/17-123 – 123, 12.06.2017

 

ANMELDESE MED PÅSTAND OM TAUSHETSPLIKTBRUDD VED Å HA GITT OPPLYSNINGER TIL NAV

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha uttalt til As saksbehandler hos NAV at A var blitt pågrepet mistenkt for innbrudd. A mente dette var brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A, samt innhentet erklæring om fritak for taushetsplikt.  B, som er As saksbehandler hos NAV, ble avhørt som vitne.  

 

Det er innhentet korresponderende straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt,

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at B ringte til politiet i sin rolle som saksbehandler for A hos NAV. En rolle hvor hun selv er underlagt taushetsplikt. B ringte til politiet etter at A hadde opplyst til henne at han ikke visste hva han var pågrepet og fengslet for. B ringte deretter tilbake til A og fortalte ham bakgrunnen. B var fra tidligere godt kjent med As jevnlige kontakt med politiet.

 

Spesialenhetens vurdering var at det ikke hadde funnet sted noe straffbart taushetsbrudd. Det ble vist til politiregisterloven § 30, jf. politiregisterforskriften § 9-6 nr. 8 om adgangen til å gi opplysninger til NAV. For øvrig bemerket Spesialenheten at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.      

 

Vedtak:

Saken er henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 822/16 – 123, 12.06.2017

 

ETTERFORSKING AV VEGTRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet opprettet anmeldelse mot tjenesteperson A fordi A hadde kjørt inn i et kjøretøy som hadde stanset for trafikkdirigering. A var kort tid etter påkjørselen i kontakt med ansatte ved et lensmannskontor. De ansatte der reagerte på As opptreden, og det ble besluttet å ta blodprøve av A med tanke på å sikre bevis for eventuell kjøring i ruspåvirket tilstand.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har opptatt forklaring fra A og vitner.

Det er innhentet sakkyndig uttalelse fra Oslo Universitetssykehus med tanke på vurdering av kjøring i ruspåvirket tilstand.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

Vegtrafikkloven § 22

 

Spesialenhetens vurdering:

A har resept på legemiddelet X, og den påviste konsentrasjonen var vurdert å kunne være forenlig med foreskrevet inntak om natten før kjøringen.

 

For at A kunne ilegges straff for kjøring i påvirket tilstand må det kunne bevises utover rimelig tvil at både subjektive og objektive vilkår for straff er oppfylt. Spesialenheten mente man ut fra sakkyndig rapport om påvirkning ikke kunne trekke en slik konklusjon, og saken ble for overtredelse av straffeloven § 22 henlagt etter bevisets stilling.  

 

Av vegtrafikkloven § 3 første ledd følger at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret. Overtredelse er straffbart etter vegtrafikkloven § 31, og skyldkravet er uaktsomhet.

 

Det var ikke tvilsomt at A kjørte inn i bilen til Y. Y hadde stanset grunnet manuell trafikkdirigering. A forklarte at han bremset, men at bremsene ikke virket. Tekniske undersøkelser av bremsene i etterkant av hendelsen påviste ikke feil ved bremsene.

 

Spesialenheten fant det bevist at A ikke var tilstrekkelig aktpågivende da han kjørte ut av tunnelen. Han oppfattet ikke tidsnok at Y hadde stanset for trafikkdirigering, og han kjørte inn i Ys bil. A ble ilagt forelegg.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg for overtredelse av vegtrafikkloven § 3, jf. 31. Den del av saken som gjaldt kjøring i ruspåvirket tilstand er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak 172/17 – 123, 23.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK SIKTELSE OG TILTALE FOR VOLD

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Sør-Vest politidistrikt for falsk tiltale, siktelse og varetektsfengsling.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politiets saksdokumenter, herunder fengslingskjennelser, anker og støtteskriv er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har anført at han aldri har mishandlet B, og at etterforskingen ikke er grundig nok.

 

Det fremgikk av politiets straffesaksdokumenter at A ble pågrepet siktet for ved gjentatte anledninger å ha utøvet vold mot sin samboer. Tingretten besluttet at A skulle varetektsfengsles i inntil fire uker. Lagmannsretten tok ikke As anke over fengslingskjennelsen til følge. A ble overført fra varetekt til soning av en tidligere dom. Fordi han skulle løslates fra soning i mars 2017 begjærte påtalemyndigheten varetektsfengsling av A for et tidsrom av 4 uker under henvisning til saken han opprinnelig var varetektsfengslet i. Tingrett tok påtalemyndighetens begjæring om varetektsfengsling til følge. Det er utarbeidet tiltalebeslutning, og i følge registrering i straffesaksregisteret var hovedforhandling berammet i mai 2017.

 

Om formålet med etterforskingen, er det fastsatt i straffeprosessloven § 226, tredje ledd: ”Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.” Det fremgikk av korresponderende straffesaksdokumenter at det var foretatt adekvate etterforskingsskritt i saken. A hadde forsvarer, og har anledning til å fremsette begjæring om at politiet foretar ytterligere etterforskingsskritt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 44/17 – 123, 14.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for å ha møtt opp på hans arbeidsplass for å forkynne et besøksforbud. A mente det var uakseptabelt at politiet hadde kommet til hans arbeidsplass. Videre anmeldte han tjenestepersonene for å ha angrepet ham. A opplyste at han hadde bedt politiet om å forlate stedet. Han hadde dyttet unna den ene polititjenestepersonen fordi han følte seg truet. A hadde satt seg kraftig til motverge da tjenestemennene forsøkte å legge ham i bakken. Det ble et basketak. Politiet forlot stedet etter at besøksforbudet var forkynt for ham. A mente politiet hadde fremprovosert hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Forkynning skal så vidt mulig foregår for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted. Foregår den for ham personlig, er den gyldig hvor som helst han treffes, jf. domstolloven § 168. I dette ligger at stevnevitnet kan velge mellom forkynnelse på bopel eller arbeidssted etter hva som finnes mest hensiktsmessig, jf. Rettsdata Norsk lovkommentar.

 

Det følger av politiloven § 6, tredje ledd at politiet skal opptre med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for større eksponering enn nødvendig.

 

Spesialenheten la til grunn at A var forsøkt kontaktet både på bopel, på privattelefon, jobbtelefon og per SMS før politiet besluttet å oppsøke ham på arbeidsplassen for å forkynne besøksforbudet.

 

Det var ikke holdepunkter for at oppmøtet på As arbeidsplass eller tjenestepersonenes opptreden og presentasjons av tjenesteoppdraget kunne medføre straffansvar. Tjenestepersonene hadde anledning til å forestå forkynningen på As arbeidsplass, og Spesialenheten oppfatter det slik at oppdraget ble vanskeliggjort og også vekket oppsikt på grunn av As egen opptreden.

 

Den beskrevne bruk av makt mot A innbar objektivt sett en kroppskrenkelse. Spørsmålet var om tjenestepersonenes maktanvendelse mot ham var innenfor politiets rammer for lovlig maktbruk.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiets maktbruk mot A kunne medføre straffansvar. Spesialenheten la vekt på As egen forklaring om hvordan han reagerte da tjenestepersonene tok kontakt med ham og at han dyttet til den ene tjenestepersonen, samt motsatte seg politiets pålegg. Tjenestepersonenes maktbruk var foranlediget av As egen opptreden, og maktbruken ble ikke ansett som unødvendig eller uforholdsmessig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 


MIDT-NORD

Sak 203/17 – 123, 12.06.2017

 

UTILSIKTET AVFYRING AV TJENESTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt varslet 5. april 2017 Spesialenheten om at tjenesteperson A utilsiktet hadde avfyrt et skudd i et garasjeanlegg i politidistriktet. Til stede i garasjeanlegget var også tjenestepersonene B og C. Ingen var skadet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkt A og vitnet B.

Det er foretatt tekniske undersøkelser og undersøkelser av konstruksjonen der skudd ble avfyrt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde i starten av tjenestesettet gjort klar tjenestepistol og MP5. Da han kom ut i garasjeanlegget sto B der og tørrtrente med sitt våpen. A ønsket også å foreta sikteøvelser. Han glemte at han hadde satt magasinet i våpenet. Han tok ladegrep. Våpenet ble dermed utilsiktet ladet, slik at det gikk av et skudd da han trykket på avtrekkeren. Prosjektilet traff garasjeveggen av betong og gips. Kulen hadde ikke rikosjert. B og C sto mellom 2 og 6 meter bak A.

 

Straffansvar etter straffeloven § 188 er betinget av at gjerningspersonen har brukt eller behandlet skytevåpenet på en uforsiktig måte, som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Det kreves ikke at handlingen faktisk har voldt fare. Det er tilstrekkelig at adferden objektivt sett var egnet til dette. Av rettspraksis vises det blant annet til Rt-1989-439 og Rt-1993-96. Uttrykket ”andres liv eller helse” innebærer at fare for lovovertrederens eget liv eller helse ikke rammes. Heller ikke fare for materiell skade rammes.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at As opptreden hadde vært egnet til å volde fare for andres liv eller helse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no