Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 48 (27.11 - 01.12)

ØST                

Sak 675/17 – 123, 29.11.2017

 

ANMELDELSE AV OPPRETTHOLDELSE AV HENLEGGELSER

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt flere av Spesialenhetens henleggelser av hans anmeldelser. A anførte at han har “blitt blandet opp i et straffbart opplegg hvor “alt henlegges”. Videre fremholdt han at “opplegget er nazistisk, dvs. at jeg har fått ødelagt mitt liv av et klart nazistisk fungerende riksadvokatembete”.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten vurderte As anmeldelse som en klage over riksadvokatens avgjørelser. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å påstå, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 674/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelse av en av As anmeldelser.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at As anmeldelse var et forsøk på å omgå klagereglene. Riksadvokatens avgjørelse i klagesaker kan ikke påklages. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å påstå, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 340/17-123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tvunget gjennom at en sak der As datter var fornærmet, skulle avgjøres ved mekling i konfliktrådet. Politiet hadde heller ikke villet gi opplysninger om saken til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomførte telefonavhør av A og innhentet kopi av straffesaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

As datter hadde vært på fest og hadde der blitt påført flere store sår etter at en gutt hadde sparket henne.

 

A hadde tatt kontakt med politiet, men politiet ville ikke gi henne opplysninger siden datteren er 18 år. A mente det var grovt at politiet ikke hadde tatt kontakt med henne som datterens pårørende, og at de i stedet henviser til taushetsplikten.

 

Politiet hadde sendt brev til As datter om mekling i konfliktrådet. Hun ønsket ikke å møte og A syntes det var helt uholdbart at datteren skulle pines ved å måtte møte gutten for å mekle.

 

Spesialenheten viste til at politiet har taushetsplikt også overfor foreldre til myndige barn.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke å gi opplysninger om saken til A. Snarer tvert om ville det å gi slike opplysninger kunne innebære straffansvar for brudd på taushetsplikten.

 

Det går frem av straffeprosessloven § 71 a at påtalemyndigheten kan overføre saken til mekling i konfliktrådet dersom vilkårene for dette er til stedet. Blant annet forutsettes det at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede og siktede. I følge rapport fra politiet hadde As datter samtykket til mekling i konfliktrådet. Politiet hadde også snakket med A om hva meklingen innebar. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 99/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED HENLEGGELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt og Oslo statsadvokatembete

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og statsadvokat D uriktig henleggelse av hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og det innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart ved å henlegge As anmeldelse. A hadde påklaget henleggelsen og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke holdepunkter for at påtaleansvarlig og/eller statsadvokaten hadde opptrådt straffbart ved sin utøvelse av skjønnsmyndighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 405/17 – 123, 30.11.2017

 

PÅSTAND OM VERBAL TRAKASSERING OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for verbal trakassering, for å ha helt ut innholdet i en boks med cider og for å ha fremprovosert et angstanfall. Hendelsene skjedde utenfor et utested. I følge A helte politiet ut innholdet i en uåpnet ciderboks etter at A først hadde fått pålegg om å helle ut innholdet. I forbindelse med at A fremviste legitimasjon, ble hun tilsnakket av politiet på en uvennlig og respektløs måte. Da hun fikk et kraftig angstanfall (skalv, hyperventilerte, mistet bevisstheten og falt) unnlot politiet å hjelpe henne.

 

I avhør hos Spesialenheten forklarte A at hun hadde vært litt brisen. Hun mente også at politiet, ved første kontakt, henvendte seg til henne på korrekt vis.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det ble undersøkt om hendelsen er omtalt i politiets oppdragslogg, hvilket den ikke er. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn og øvrige signaler som politiet gir i medhold av politiloven kapittel II. Kapittel II regulerer blant annet politiets håndheving av den offentlige ro og orden. Unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg kan innebære straffansvar.

 

En politimann skal i tjenesten opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. Det er ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. En politimann skal også opptre høflig og yte den bistand/hjelp som tjenesten tillater.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestemennene hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la i vurderingen til grunn As beskrivelse av hendelsen og polititjenestemennenes opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 827/16 – 123, 30.11.2017

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha kommet hjem til ham i den hensikt å lage bråk. Han ble “banket”, fikk slått ut tenner, brist i ribbein og ødelagt en finger.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og legejournal fra legevakten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A og øvrig familie var samlet på stedet H i forbindelse med As søsters dødsfall. På ettermiddagen mottok politiet melding om at A hadde påtatt seg skylden for søsterens død og at han hadde gått hjemmefra og tatt med seg et våpen. A forklarte til Spesialenheten at han hadde vært på jakt for å få tid for seg selv. Senere på dagene kranglet han med sin mor og søster, og det “svartnet for ham”, hvorpå han løpt til skogs. På et tidspunkt fikk han høre at politiet hadde kommet, og han returnerte til huset. A har opplyst at han var sint og frustrert. Da politiet ønsket å ta kontakt med ham, ytte han motstand. I følge oppdragsloggen hadde A gått til angrep på politiet.

 

A opplyste at han i basketaket med politiet fikk knekt to tenner og bristet ribben. Håndjernene ble satt på så stramt at hånden ble blå og lilla.

 

A ble tatt med til legevakten for vurdering av om han skulle innlegges med tvang på grunn av selvmordsfare. Legen mente at vilkårene for tvang ikke var oppfylt. Det var ingen opplysninger i journalen om at A fortalte at han var skadet eller at lege hadde observert at A var skadet. A har opplyst at han ikke har vært til lege eller tannlege for behandling av skadene.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Politiet har anledning til å benytte makt for å løse tjenesteoppdraget i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 og politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. A hadde selv opplyst at han var svært sint og utagerende mot politiet, og det var i politiets oppdragslogg nedtegnet at A gikk til angrep på politiet. Det ble også sett hen til at A ble tatt med til legevakten etter hendelsen. Det var ikke i journalen nevnt noe om at A selv opplyste eller at legen observerte at A var påført skader, herunder hadde brukket to tenner.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

VEST 

Sak 62/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR FOR HENLEGGELSE AV SAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt og Hordaland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha henlagt hans anmeldelse begrunnet i manglende saksbehandlingskapasitet. Han anmeldte konstituert statsadvokat C for å ha opprettholdt henleggelsen. A mente at han hadde avdekket en ukultur i påtalemyndigheten, ved at det ble utøvd skjønn uten å ta hensyn til riksadvokatens rundskriv 3/2016.  A anmeldte også politimesteren fordi A ved en rekke anledninger hadde henvendt seg til politidistriktet for å få oversendt informasjon relatert til henleggelsen, uten å få svar.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de anmeldte personene hadde opptrådt straffbart. A hadde benyttet seg av klageadgangen, og Spesialenheten viste også til uttalelser fra riksadvokaten i forbindelse med behandling av vedtak om avvisning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 560/17 – 123, 29.11.2017

 

SAK OVERSENDT FRA POLITIDISTRIKTET PÅ BAKGRUNN AV INNHOLD I E-POST

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politidistriktet oversendt sak til Spesialenheten med bakgrunn i uttalelse fra A i e-post til tjenesteperson B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste til Spesialenheten at bakgrunnen for e-posten til B var at A hadde forsøkt å hjelpe datteren, som har hatt problemer med narkotika. B snakket om å gi A besøksforbud mot datteren. A var oppgitt og frustrert etter samtalen med B, og skrev at han ville anmelde B. Han har ikke inngitt anmeldelse og ønsker ikke å gjøre dette. Han ønsker en unnskyldning fra B.

 

As datter er myndig. Det er av hensyn til taushetsplikten begrenset hvilke opplysninger politiet kan gi til hennes foreldre.

 

B har i e-post til politistasjonssjefen redegjort for at As datter i samtale med B kom frem til at hun ikke skulle begjære besøksforbud. De avtalte i stedet at B skulle ringe foreldrene og gi beskjed om at datteren var der hun ønsket å være, og selv ville ta kontakt med familien når det passet henne. Dersom dette ikke dempet aktiviteten til familien, ville datteren ta kontakt med politiet og begjære besøksforbud. Ut fra redegjørelsen fra B syntes det ikke som om B hadde oppfordret As datter til å begjære besøksforbud mot familien/A, men snarere hadde bidratt til at en begjæring om besøksforbud ble unngått.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 506/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM MISBRUK AV MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestepersoner for uriktig og vilkårlig anklage i forbindelse med etterforsking og utstedelse av forelegg mot A for ulovlig rettshjelpsvirksomhet. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet og gikk gjennom de aktuelle straffesakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven §§ 171-173 og §§ 222-224.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Spesialenheten la vekt på at A var gitt gjentatte anledninger til å forklare seg og han møtte i et avhør der han nektet å avgi forklaring. As rett til kontradiksjon var ivaretatt. A hadde fått innsyn i sakens dokumenter.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

MIDT-NORD

Sak 727/16 – 123, 01.11.2017     

 

ETTERFORSKING AV OMSTENDIGHETENE VED SNØSKRED I LONGYEARBYEN 19. DESEMBER 2015

 

Politidistrikt:

Sysselmannen på Svalbard med utvidet etterforskingsmandat, slik at etterforskingen også gjelder Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

 

Bakgrunn:

Lørdag 19. desember 2015 løsnet et stort snøskred i området Lia i Longyearbyen, fra fjellsiden under Sukkertoppen. Skredet traff bolighus i vei 228 og vei 230 i Longyearbyen, der 11 av de øverste husene ble flyttet nedover og inn i husrekken nedenfor. En større redningsaksjon ble gjennomført lokalt med innsatsledelse av Sysselmannen på Svalbard.  To personer døde i skredet, hvorav et barn på 2 år. Noen dager før skredet var det gitt et ekstremværvarsel (fase A) fra Meteorologisk institutt, som gjaldt sterk vind i området.

 

Sysselmannen på Svalbard igangsatte etterforsking av snøskredet som undersøkelsessak. Statsadvokaten som behandlet påtalespørsmålet for ulykkesetterforskingen besluttet å henlegge saken og ikke iverksette etterforsking i medhold av straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Advokat som representerte foreldrene til det avdøde barnet påklaget deretter statsadvokatens henleggelse. Riksadvokaten besluttet den 28. oktober 2016 at omstendighetene som gjaldt snøskredet i Longyearbyen 19. desember 2015 skulle etterforskes og påtaleavgjøres av Spesialenheten for politisaker med det formål å avklare om straffbart forhold hadde funnet sted. Riksadvokatens ordre om etterforsking gjaldt det forebyggende arbeidet i et lengre perspektiv samt tiltak/manglende tiltak i fasen umiddelbart forut for skredet. Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske i forhold til andre enn ansatte i politi og påtalemyndigheten.

 

Som begrunnelse for klagen ble det av advokaten vist til at det fra tidligere var skredrapporter om snøskredfare i Lia, og at det til tross for dette ble tilbudt boliger i Lia til lokalstyrets ansatte. Det ble anført at Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre unnlot å sørge for sikring av bebyggelse og at de værforhold som var meldt for Longyearbyen 19. desember 2015 burde utløst evakuering av beboerne. Advokaten viste også til at familien som mistet barnet sitt ikke var gjort oppmerksom på at det var skredfare der de bodde.

 

Spesialenhetens etterforsking har vært rettet mot Sysselmannen på Svalbard (Sysselmannskontoret, (som politimester og fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre (LL) og Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK).

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 287 om forsømmelse av hjelpeplikt

Straffeloven (2005) § 281 om uaktsom forvoldelse av død

Straffeloven (2005) § 280 om uaktsom forvoldelse av betydelig skade

 

I den grad det straffbare forhold gjaldt tiden før 1. oktober 2015, angår saken de tilsvarende straffebestemmelser i straffeloven 1902 (jf. straffeloven 1902 §§ 324, 325, 238, 239 og 387), jf. straffeloven 2005 § 3.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Som del av den innledende ulykkesetterforskingen hadde Sysselmannen innhentet diverse rapporter og skredvurderinger (blant annet historisk materiale), og opptatt forklaringer fra blant annet personer som ble direkte berørt av skredet. Spesialenheten overtok dette etterforskingsmaterialet og har ved sin etterforsking innhentet ytterligere dokumentasjon og vitneforklaringer. Spesialenhetens dokumentasjonsinnhenting omfatter oppdragslogger, lokalt planverk, diverse korrespondanse, arkivmateriale og møtereferater med mer. Spesialenheten har for sin del gjennomført vitneavhør av blant annet sentrale personer ansatt ved Sysselmannskontoret, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. 

 

Nærmere om saken:

Longyearbyen lokalstyre ble etablert i 2002 og overtok offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon som tidligere var drevet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Svalbard Svalbardsamfunnsdrift AS. For Longyearbyen lokalstyre gjelder egne bestemmelser i svalbardloven, og fra 2012 også bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven. Longyearbyen lokalstyre har mange av de samme oppgaver som en kommune. Store Norske Spitsbergen Kulkompani har vært betydelig grunneier i området og var utbygger da husene ble bygget på 1970-tallet. Sysselmannen på Svalbard har oppgaver som politi og fylkesmann slik det blant annet følger av svalbardloven.

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre inngikk i 2008 en ansvarsavtale som blant annet gjaldt skredfare i Longyearbyen, men uten at det ble avklart hvem som har ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse. I ettertid var det kontakt mot sentrale myndigheter om slike ansvarsspørsmål. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den statlige forvaltning av skredforebygging på landsbasis. For Svalbard hadde ikke NVE et skredfaglig ansvar før i 2014.  Det var i 2014 møtevirksomhet med NVE om slike spørsmål.  Fast snøskredvarsling ble ikke iverksatt for Svalbard før skredet i desember 2015.

 

Vitner har forklart til Spesialenheten at det ofte går mindre skred i Longyearbyen, blant annet i Lia og at det lokalt har vært prioritert å forebygge sørpeskred i Vannledningsdalen som er beliggende lenger inn i Longyeardalen. Sysselmannen foretok en revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard 2012–2013, i samarbeid med lokale instanser. Det var ut fra erfarte skredulykker på Svalbard et fokus på skred i terrenget (utenfor bebyggelsen). Longyearbyen lokalstyre utarbeidet en overordnet beredskapsplan i 2014, som blant annet omhandler skred. I 2015 iverksatte Longyearbyen lokalstyre et eget arbeid med å gjennomgå arealplanen for Longyearbyen med blant annet en vurdering av fareområder og skredsoner. Lokalstyret hadde i denne forbindelse kontakt med NVE og Norges Geotekniske Institutt (NGI) om å oppdatere tidligere skredfarevurderinger.

 

Værvarselet fra 17. desember 2015 gjaldt sterk vind. Dette varselet ble opprettholdt frem til natt til 19. desember 2015. Skredet 19. desember 2015 ca. kl. 1025 var i følge den etterfølgende gjennomgang hos faginstanser, utløst som følge av mye nysnø og svært kraftig vind fra øst det siste døgnet. Vindretningen gjorde at store snømengder ble transportert ut i det bratte terrenget over bebyggelsen hvor skredet løsnet. Total fallhøyde var 90 meter med et estimat på 20.000 m3 snø med en øvre bruddkant på 200 meter bredde og bruddkanthøyde på mellom 2 og 3 meter. Skredet var i følge utarbeidede fagrapporter 200 meter bredt da det traff bebyggelsen.

 

Spesialenheten har spesielt sett på aktørenes håndtering og vurderinger i dagene fra værvarselet om sterk vind (fase A varsel) kom 17. desember 2015. Det ble ikke gjennomført noe eget møte i det lokale beredskapsrådet i disse dagene, men det var flere særskilte møter om situasjonen hos Sysselmannen samt at informasjon ble formidlet til blant annet Longyearbyen lokalstyre. Sysselmannens vurdering av tiltak var gjort med grunnlag i varsel om sterk vind. Snøskredfare i Lia ble ikke spesielt vurdert, og det ble ikke iverksatt noen evakuering av personer eller gitt ferdselsforbud før skredet kom. Været utviklet seg markert natt til 19. desember 2015 med vindøkning og snø som fokket seg i Lia.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er reist spørsmål om straffeansvar for Sysselmannen/Sysselmannskontoret (som politi og som fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Herunder er det spørsmål om disse kunne og burde ha gjort noe for å unngå risiko for liv/helse forut for 19. desember 2015.  

 

I tillegg til et eventuelt straffeansvar etter straffeloven har Spesialenheten også sett på om det er straffebestemmelser i spesiallovgivningen som kan få anvendelse på forholdet.

 

Norsk straffelov gjelder på Svalbard. Det følger av svalbardloven § 2 at øvrige offentligrettslige regler må fastsettes særskilt. Dette betyr at det for hver offentligrettslig spesiallov særskilt må vurderes om spesialloven har anvendelse på Svalbard, og om det foreligger en straffehjemmel i lov, slik det er en forutsetning for i strafferetten. Det var Spesialenhetens vurdering svalbardloven, naturskadeloven, svalbardmiljøloven, plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven ikke gir rettslig grunnlag for straffesanksjon.

 

Ansatte kan ved utøvelse av offentlig myndighet etter omstendighetene bli straffet etter reglene i straffeloven §§ 171 og § 172, dersom man grovt bryter tjenesteplikt eller begår tjenestefeil. Det må overstige en terskel før disse straffebestemmelsene får anvendelse ved handlinger og unnlatelser. Også straffeloven § 287 kan i visse tilfeller få anvendelse dersom en ansatt ikke etter evne avverger ulykke som medfører fare for personer. For at det eventuelt kan statueres et strafferettslig grunnlag etter straffeloven § 171, § 172 og § 287 kreves at personer hos de lokale instansene faktisk hadde et grunnlag for å tro at det var en betydelig skredfare i dagene forut for 19. desember 2015.

 

Det forelå fra år tilbake flere skredrapporter der det var direkte uttalt risiko om skredfare i Lia, og med forslag til tiltak. De eldste skredrapportene var utarbeidet før Longyearbyen lokalstyre var etablert. Disse rapportene og senere skredrapporter var arkivert hos lokalstyret. Lokalstyret har som lokal myndighet fulgt opp med tiltak i Vannledningsdalen som erfaringsvis var mest utsatt for skred. Skredrapportene var med i grunnlaget for arealplanleggingsarbeidet for Longyearbyen i 2014/2015.

 

Hos Sysselmannen var det begrenset arkivmateriale om skredfare. Det som forelå i politiets oppdragslogg omhandlet i hovedsak mindre skred og skred i andre områder enn Lia. Det var ikke prioritert fra sentrale myndigheter å ha faglig basert skredvarsling på Svalbard som kunne bistå Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre. Den lokale erfaringen, blant annet hos Sysselmannen, var at de årlige skredene som kunne komme i Lia, ville dreie seg om små skred som stanset ovenfor bebyggelsen.

 

Det var i dagene frem til 19. desember 2015 ikke kjente eller konkrete holdepunkter som for de lokale aktørene skulle tilsi at det var oppstått en spesiell skredfare i Lia. Sysselmannen hadde vurdert situasjonen i dagene forut ut fra værvarselet, som gikk ut på at det skulle bli mye vind. Den store snømengden som var kommet i mørket natt til 19. desember 2015 var overraskende.

 

Longyearbyen lokalstyre hadde i 2015 en beredskapsplan slik det er forutsatt i sivilbeskyttelsesloven fra 2012. I arealplansammenheng var lokalstyret i gang med en gjennomgang med kartlegging av skredsoner og var i kontakt med skredfaglig ekspertise. Longyearbyen lokalstyres direkte ansvar for bebyggelse var knyttet til nybygg. Eksisterende bebyggelse var blitt diskutert og forhandlet gjennom en lokal ansvarsavtale fra 2008 og med etterfølgende kontakt med sentrale myndigheter relatert til forebygging av flom- og skredfare på Svalbard.

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har vært grunneier i Longyearbyen planområde, herunder Lia, og overførte eiendomsretten til staten i juni 2015. Skredrisikoen var ikke dokumentert eller på annen måte kjent da spisshusene ble bygget på 1970-tallet. Denne husbyggingen skjedde før byggeforskrifter fikk anvendelse på Svalbard.

 

Etterforskingsresultatet ga ikke grunnlag for straffansvar for ansatte hos Sysselmannen og/eller Longyearbyen lokalstyre etter til beredskapsforpliktelsene. Spesialenheten mente etterforskingen ikke ga grunnlag for å konkludere med straffansvar hos Sysselmannen for unnlatelse av evakuering. Det var åpenbart at bestemmelsene om uaktsomt drap eller skade ikke fikk anvendelse. Det var heller ikke grunnlag for foretaksstraff for noen av virksomhetene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 426/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM UNØDIG MAKTBRUK VED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for unødig maktbruk ved pågripelse. A beskrev at tjenestepersonene knuste ruten til soverommet for å komme seg inn der han sov, for deretter å legge A i gulvet med håndjern bak på ryggen samtidig som en tjenestepersonene tok bengrep og bøyde benene opp mot ryggen. A fikk blåmerke på ene overarm som følge av pågripelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, mistenkte og vitne, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og lydopptak av hele hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at polititjenestepersonene hadde opptrådt straffbart. A hadde satte seg i mot pågripelsen ved blant annet å sparke etter politiet. Fra politiets side ble det ikke brukt mer makt enn nødvendig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 739/16-123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL FOR IKKE Å HA VARSLET FORESATTE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for å ha avhørt elever i 5. – 7. trinn på en skole uten at foresatte ble varslet med muligheten til å være i til stede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og tjenestepersonene. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Skolen var blitt utsatt for hærverk, og politiet kom for å snakke med skolens elever. I etterkant sendte rektor e-post til barnas foresatte der det ble opplyst om at politiet hadde snakket med elevene i 5.-7. tinn om hærverket. Elevene fikk stille alle spørsmål de ville og politiet hadde besvart spørsmålene. Politiet hadde også informert om politiets arbeid, samt snakket med alle elevene en og en slik at alle skulle få sjansen til å fortelle usjenert om de visste noe om saken.

 

Tjenestepersonene forklarte at hver elev kom inn til dem og fikk spørsmål om de hadde noe de hadde lyst til å fortelle til politiet om hærverket. De var bevisste på at de ikke skulle avhøre barna, kun foreta en utsiling av hvem som senere eventuelt skulle kalles inn til bekymringssamtale sammen med foresatte. De aller fleste elevene snakket ca. 1-3 minutter med tjenestemennene, og de fleste hadde ingen formening om hva som hadde skjedd. Det ble heller ikke stilt detaljerte spørsmål.

 

Avhør under etterforsking reguleres av straffeprosessloven kapittel 18. Når et barn under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller foresatte gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det.

 

Det er i rettspraksis lagt til grunn av det må trekkes et skille mellom mer uformelle samtaler og avhør, og at straffeprosessloven og påtaleinstruksens bestemmelser om siktedes rettigheter ved avhør ikke er til hinder for at politiet gjennomfører slike samtaler, jf. Rt. 2003 s. 549.

 

Med bakgrunn tjenestepersonenes forklaringer om hvordan de gikk frem, og den beskrivelsen av politiets kontakt/opptreden som var gitt av rektor i e-post til foreldrene, var det ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no