Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 37 (11.09 - 15.09)

ØST                

Sak 34/17 – 123, 11.09.2017 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha tatt et hardt grep i hans høyre arm. A måtte dra seg ut av grepet for å komme seg løs. I etterkant følte han seg litt stiv i nakken og skulder. Han oppsøkte derfor legevakten. Hendelsen fant sted på lensmannskontoret.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A, tjenesteperson B og to vitner er avhørt. Spesialenheten har mottatt skriftlig redegjørelse fra As mor. Hun var til stede da hendelsen skjedde. Spesialenheten har også mottatt innkallinger til avhør, legejournal og bildeopptak av besøk på lensmannskontoret. Fra politidistriktet er det innhentet straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets sak gjaldt skadeverk på en bygning, og A var mistenkt i saken. A møtte ved lensmannskontoret og ba om å få snakke med lensmannen alene. Lensmannen ville ha med seg tjenesteperson B. A ville ikke dette, og snudde seg for å gå. Spesialenheten fant det bevist at B da grep tak i As høyre arm, og at han brukte noe kraft. Armgrepet ble vurdert som overtredelse av straffeloven § 271.

 

Selv om Spesialenheten vurderte at maktbruken ikke var nødvendig, ble den likevel ikke vurdert å være straffbar. I følge rettspraksis innebærer ikke alle overskridelser av strengt nødvendig maktbruk til straffansvar. Dette gjelder særlig for overtredelser som ligger i bestemmelsens nedre virkeområde.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 299/17 – 123, 11.09.2017

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble pågrepet hjemme. Han ble fremstilt på legevakten fordi politiet ønsket at en lege skulle vurdere om A kunne plasseres i arresten. På legevakten mente A at det var unødvendig å vente på legen. Han sa "dette gidder jeg ikke", reiste seg opp og gikk bortover korridoren. Politiet la ham i gulvet og satte på ham håndjern. A mente at den ene tjenestepersonen påførte ham unødvendig store smerter i forbindelse med at håndleddet ble bøyd. Til tross for at A skrek at han ga seg og ikke ønsket å yte mer motstand, ble bendet på håndleddet hardere og hardere.

 

A anmeldte politiet for unødig maktbruk. Han ønsket ikke at polititjenestemannen skulle straffes, men at tjenestemannen forklarte seg om hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Opplysningene i As anmeldelse og opplysningene som ble innhentet ga ikke holdepunkter for at tjenesten var utført på en måte som var straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 8/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha registrert en anmeldelse fra ham.

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om politidistriktet skulle ha unnlatt registrere As anmeldelse, mente Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. A har gjennom flere år har inngitt særdeles mange anmeldelser til politiet. Han har også inngitt et stort antall anmeldelser til Spesialenheten mot politiet for ikke å ha registrere anmeldelser etc. As opptreden ble ansett å tendere mot misbruk av retten til å anmelde. Spesialenheten viste til at det i tidligere vedtak er forutsatt at politidistriktet har rutiner som tilfredsstiller påtaleinstruksen § 7-1 ved håndtering av henvendelser fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 742/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha sendt ham bekreftelse på at politiet hadde mottatt hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om politidistriktet skulle ha unnlatt å sende A bekreftelse på at anmeldelsen var mottatt, mente Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. A har gjennom flere år inngitt særdeles mange anmeldelser til politiet. Han har også inngitt et stort antall anmeldelser til Spesialenheten mot politiet for ikke å ha sendt ham bekreftelse. As praksis ble ansett å tendere mot misbruk av retten til å anmelde. Spesialenheten vist til at det i tidligere vedtak er forutsatt at politidistriktet har rutiner som tilfredsstiller påtaleinstruksen § 7-1 ved håndtering av henvendelser fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 448/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å HA AKSEPTERT SLETTING AV ET VIDEOBEVIS

 

Politidistrikt:

Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B å ha akseptert at et avgjørende bevis i en straffesak ble makulert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A politianmeldte en ansatt ved Rema 1000 for kroppskrenkelse ved å ha slått ham med knoken da han skulle gi A kvitteringen. A anførte at han ved dette ble påført en skade i fingeren. Politiet henla saken uten etterforsking. A påklaget henleggelsen. Han hevdet i klagen at en leder ved Rema 1000 hadde sett et opptak av hendelsen. A fikk ikke selv tilsendt opptaket, da det bare var politiet som kunne innhente opptaket. A anførte at dersom politiet ikke allerede hadde innhentet opptaket, var opptaket mulig slettet. Statsadvokatembetet tok ikke As klage til følge.

 

Spesialenheten mente at As anmeldelse var en klage over statsadvokatens avgjørelse. Statsadvokatens avgjørelse i klagesaker er endelig, og As anmeldelse ble ansett som et forsøk på å omgå klagereglene.

 

Vedtak:

Saken ble avvist.

 

 

 

Sak 719/15 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM MAKTMISBRUK OG ULOVLIG AVHENTING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for krenkende atferd og maktmisbruk i en sak der hun selv ble etterforsket for en alvorlig hastighetsovertredelse som kvalifiserte til førerkortbeslag og fengselsstraff. A beskrev at politiet flere ganger hadde oppsøkt henne for å ta avhør, og at hun hadde blitt avhentet på bopel med tvang for at politiet ønsket å fullføre et avhør som var tatt dagen før. Selv mente A at avhøret var ferdig, og at hun fortalte til politiet at hun ikke ønsket å forklare seg ytterligere.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt og politibetjent C, som deltok i avhentingen, ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Over ett år etter at A var blitt anmeldt og innkalt til avhør uten å møte, ble hun avhørt av politiet hjemme. Hun forklarte seg og erkjente fartsovertredelsen. Før avhøret var avsluttet, fikk patruljen et hasteoppkall og måtte dra. De reiste tilbake til As bopel dagen etter for å lese opp avhøret for henne slik at hun kunne vedta avhøret og eventuelt komme med rettinger. A ville ikke snakke med politiet. Politiadvokat B skrev en beslutning om at A skulle avhentes og tas med til politistasjonen. A ville heller ikke der godkjenne avhøret, og hun fikk gå.

 

Spesialenheten konkluderte med at politiadvokat B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved å beslutte at A skulle hentes av politiet. Lovens vilkår er at A i god tid måtte ha vært pålagt å møte hos politiet, og samtidig blitt gjort kjent med at politiet kunne hente henne for avhør dersom hun ikke møtte. A hadde ikke fått slik informasjon, og dette var noe politiadvokaten skulle ha undersøkt på forhånd. Spesialenheten la vekt på at avhenting er et inngripende tiltak som er en frihetsberøvelse.  Spesialenheten mente politiadvokat B, som representant for påtalemyndigheten, ikke kunne unnskyldes for å feilbedømme vilkårene for bruk av straffeprosessuelle virkemidler på et slikt område. Siden det nesten var 2 år siden forholdet hadde skjedd, og at A fikk reise fra politistasjonen etter ca. 25 minutter, ble politiadvokaten gitt påtaleunnlatelse.

 

Vedtak:

Saken avgjøres med påtaleunnlatelse.

 

 

 

Sak 202/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha trakassert ham på telefon og ved å ha stanset ham i bil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 744/16 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak som A hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 5/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak han hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 293/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak han hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 342/17 – 123, 14.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Hordaland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for å ha opprettholdt politiets henleggelse av en anmeldelse han hadde gitt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at As anmeldelse var å anse som en klage over statsadvokatens avgjørelse. Statsadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved den påtalemessige avgjørelsen av saken og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist. 

VEST

Sak 263/17– 123, 11.09.2017

 

KLAGE PÅ HENLEGGELSE OG ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for kritikkverdige etterforsking og henleggelse av en sak han hadde anmeldt. A mente forsikringsselskap og takstmenn hadde gjort seg skyldig i bedrageri ved sin behandling av en mulig vannskade på eiendommen hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av dokumentene i saken som A hadde anmeldt til politiet. A har også tidligere anmeldt politiet relatert til samme mulige vannskade.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen fremsto å være en klage på politiets henleggelse. Spesialenhetens oppgave er å etterforske saker som gjelder straffbare forhold begått i tjenesten, ikke å behandle klager på henleggelser. Slik klagebehandling ligger under påtalemyndigheten. A hadde allerede benyttet sin rett til å klage over henleggelsen.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 122/17– 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD UNDER POLITIAKSJON

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En familie reagerte på en politiaksjon som var rettet mot den voksne sønnen i familien. Sønnen bodde i egen bolig i nærheten av den øvrige familien. Familien mente aksjonen var svært skremmende. De reagerte blant annet på hvordan politiet hadde snakket til dem, at de ikke fikk se noe beslutning som viste at aksjonen var lovlig, og at de ble truet med å bli arrestert hvis de ikke trakk seg unna.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ble avhørt som vitne og politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følge av politiinstruksen § 5-2 at politiet skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og man skal opptre høflig. Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Alle slags skjellsord er forbudt.

 

Med bakgrunn i partenes forklaringer la Spesialenheten til grunn at A, og senere også D, oppholdt seg utendørs i nærheten av Xs bolig, og at de fikk beskjed om å trekke seg unna.

 

Det følger av politiloven § 5 at enhver plikter straks å rette seg etter politiets pålegg, tegn eller øvrige signaler. Det er straffbart ikke å etterkomme politiets pålegg, og overtredelse kan føre til bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Personen kan også pågripes.

 

At politiet opplyste om at A og Ds opptreden (å ikke forlate boligen/området det skulle aksjoneres mot) kunne være straffbart og eventuell medføre pågripelse, kunne etter Spesialenhetens vurdering ikke medføre straffansvar. Politiet var ute i et lovlig tjenesteoppdrag. Det var av hensyn til oppdraget og sikkerheten, viktig at A og D holdt seg unna aksjonsstedet.

 

Dersom påleggene ble gitt på slik måte som A hadde forklart til Spesialenheten, vil dette være i strid med politiinstruksen § 5-2. Samtidig vil ikke en eventuell overtredelse av politiinstruksen i seg selv innebære straffansvar. Det var uansett ikke bevist at tjenestepersonene faktisk hadde uttrykte seg slik som A hadde forklart.

 

A mente at hun og D skulle ha fått opplysninger fra politiet om bakgrunnen for aksjonen.

Politiets taushetsplikt i straffesaker reguleres av politiregisterloven kapittel 23, og brudd på taushetsplikten er straffbar etter straffeloven § 209. Dette innebar at politiet ikke kunne gi opplysninger til A og D om hvorfor de var på stedet. Snarere tvert om ville utlevering av slike taushetsbelagte opplysninger kunne innebære brudd på taushetsplikten.

 

Av hensyn til taushetsplikten kunne heller ikke Spesialenheten redegjøre nærmere for aksjonen og bakgrunnen for den, annet enn at de nødvendige beslutninger var tatt av kompetent myndighet, og at det var Spesialenhetens vurdering at det ikke var holdepunkter for at politiets opphold på eiendommen kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 469/17 – 123, 15.09.2017

 

PÅSTAND OM IKKE Å FÅ HJELP

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A har opplyst at hun blir berøvet friheten av personalet i bofellesskapet der hun bor. Hun har gjentatte ganger kontaktet politiet for å få hjelp, men politiet hjelper henne ikke. A mistenkte også at medisinene hun får utskrevet fra apoteket er tilsatt gift. A anmeldte også helsepersonell og ansatte ved bofellesskapet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen mot helsepersonalet og ansatte ved bofellesskapet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 386/17– 123, 15.09.2017

 

PÅSTAND OM URIKTIG ANMELDELSE I TRAFIKKSAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for uriktig å ha anmeldt ham for å bruke mobiltelefon mens han kjørte bil. A opplyste at bilen han førte stod stille da han tok telefonen. Dette så tjenesteperson B. A ble senere ilagt forelegg. Han har ikke vedtatt forelegget.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått anmeldelsen, samt innhentet dokumenter fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B hadde i anmeldelsen opplyst at han observerte at A kjørte bil mens han holdt en mobiltelefon mot øret. A fortsatte å snakke etter at han hadde stanset bilen og mens B sto ved siden av bilen hans.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt på en måte som kunne lede til straffansvar. Både A og B var enige om at A hadde snakket i telefonen, men uenige om når. Dersom tjenesteperson B eventuelt hadde feiloppfattet situasjonen, ville ikke dette uten videre være straffbart. Siden forelegget ikke var vedtatt, vil hendelsesforløpet bli en del av bevisførselen i tingretten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.


MIDT-NORD

Sak 427/17 – 123, 15.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Trøndelag politidistrikt for ikke å ha sendt beslutning om besøksforbud til tingretten for overprøving innen fristen på 5 dager.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt, og Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet ilagt A forbud mot å kontakte sin ektefelle. Han fikk også begrensninger i kontakten med sine egne barn.

 

Besøksforbudet ble forkynt for A 21. mars 2017. I egenrapporten skrev tjenestepersonen blant annet: "Til slutt spurte jeg om han forstod forbudet, hvorpå han sa ja til dette. A sa at han ville innrette seg etter besøksforbudet, men at han ville klage på det."

 

Politiet sendte besøksforbudet til tingretten 5. april 2017, og begjærte at besøksforbudet skulle opprettholdes. I oversendelsen opplyste politiet: "På grunn av misforståelse hos politiet er saken ikke blitt oversendt retten i løpet av fristen på fem dager."

 

Vilkårene for å gi besøksforbud er regulert i straffeprosessloven § 222a. Den som forbudet er rettet mot kan straks eller senere kreve at beslutningen om besøksforbudet blir prøvd av tingretten. Dersom vedkommende krever dette, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Dersom fristen ikke blir overholdt, skal grunnen for dette opplyses i rettsboken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for å avklare årsaken til misforståelsen. Spesialenheten mente at tjenestepersonens opplysning i egenrapporten etter forkynnelsen av besøksforbudet ga grunn til å følge opp spørsmålet om A med uttalelsen mente at han hadde klaget eller om han ønsket å klage senere. Det var imidlertid ikke sannsynlig at påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart ved ikke å gjøre dette. Det ble vist til at det for straffansvar etter straffeloven § 172 kreves at opptredenen var kvalifisert klanderverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no