Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Midt-Nord 2017, inkl. uke 31

Uke 31

Sak 296/17 – 123, 13.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. Moren til en mindreårig jente (D) ba A om å se til at As sønn (C), på snart 18 år, ikke hadde kontakt med D. Jentas mor viste til at tjenesteperson B hadde ringt til henne og meldt sin bekymring over kontakten mellom C og D, samt opplyst at politiet hadde dialog med Ds foreldre. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. C var anmeldt for å ha fremsatt trusler via meldingstjenesten Snapchat. Meldingen var sendt fra Ds mobiltelefon. D var i saken registrert som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble blant annet vist til politiregisterloven § 26 om at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger brukes i den enkelte straffesak.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 382/17 – 123, 13.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at ransakingsbeslutning ikke ble forvist da politiet skulle ransake boligen til A. Ransakingen var rettet mot As myndige barn (B), som bodde i boligen. A anmeldte også at det i ransakingsbeslutningen var anført en annen adresse enn der det ble ransaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt undersøkelser i Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

B var myndig på tidspunktet for ransakingen, og politiet hadde taushetsplikt overfor A, herunder om grunnlaget for ransakingen. Etter straffeprosessloven § 200 annet ledd er det i de tilfeller at vedkommende ransakingen retter seg mot ikke er til stede, at andre personer i husstanden tilkalles.

 

Det fremgikk av beslutningen at ransakingen blant annet gjaldt Bs bopel. Det bør i ransakingsbeslutningen nedtegnes korrekt adresse, men i dette tilfellet skjedde ransakingen uansett på Bs bopel, som også var hans folkeregistrerte adresse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 333/17 – 123, 14.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig maktbruk i forbindelse med en pågripelse av A i juli 2015.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble av tingretten domfelt for å ha sparket og slått mot to tjenestepersoner i forbindelse med at A skulle pågripes mistenkt for tyveri. Av dommen fremgikk at tjenestepersonene ble avhørt som vitner. Retten vurdert vitnenes forklaringer sammen med øvrige bevis i saken, og la til grunn at politipatruljen rykket ut etter melding om tyveri. A ble identifisert av en drosjesjåfør. "Patruljen tok kontakt med tiltalte som fremstod som åpenbart ruset. Tiltalte sa noe om at han ville levere tilbake flaska. Da tiltalte forsøkte å bevege seg bort fra politibetjent X tok X tak i tiltaltes arm Tiltalte begynte å hisse seg opp og ble veldig sint. Politibetjentene besluttet å sette håndjern på tiltalte. Tiltalte strittet i mot. De fikk plassert tiltalte mot en vegg med ansiktet vendt mot veggen. I det politibetjentene satte på håndjern sparket tiltalte to "hestespark" bakover. Sparkene var rettet mot en eller begge av betjentene som stod rett bak tiltalte. Begge sparkene traff politibetjent Y på den ene leggen. Tiltalte havnet på bakken. Mens han lå på bakken slo tiltalte minst en gang etter Y og sparket etter X minst en gang. Han traff ikke." Videre opplyste politibetjentene at de benyttet pepperspray mot A fordi de var bekymret for at han skulle bli skadet som følge av pågripelsen, evt. skade dem.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten la vekt på at tjenestepersonenes beskrivelse av hendelsesforløpet var vektlagt av tingretten og at beskrivelsen av maktbruken ikke fremsto som unødvendig eller uforholdsmessig i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 815/16 – 123, 18.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA KRENKET RETTSAVGJØRELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er ansatt i politiet, anmeldte politimesteren for ikke å ha etterkommet rettsavgjørelse om at A hadde rett til å gjeninntre i sin stilling. A mente også at politimesteren hadde opptrådt straffbart ved å undersøke As søkehistorikk i politiets registre mens dette spørsmålet var under etterforsking hos Spesialenheten. A anmeldte også politimesteren for brudd på arbeidsmiljøloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og tingrettens dom.

 

Saken måtte ses i sammenheng med en tidligere sak behandlet av Spesialenheten.

 

As advokat opplyst at A ikke var gjeninnsatt i sin stilling.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 170, for å ha krenket en rettsavgjørelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mottok som ledd i klage fra politimesteren over Spesialenhetens vedtak, oversikt over søk som A hadde utført i politiets registre, og som politidistriktet mente var straffbar. Klagen fra politimesteren førte til at Spesialenheten iverksatte ytterligere etterforsking mot A.

 

Politimesteren er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i politidistriktene, jf. politiregisterforskriften § 2-1 nr. 3. Som behandlingsansvarlig har politimesteren ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks. I følge politiregisterloven § 17 første ledd er det krav om at bruken av systemene skal være sporbart. Sporbarheten i systemene skal kunne brukes til å avdekke og sanksjonere urettmessig behandling av personopplysninger, jf. bestemmelsens pkt. 3. Spesialenheten fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til anførselen om at undersøkelser av As søkehistorikk kunne medføre straffansvar.

 

Spesialenheten fant videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av politimesteren for å ha krenket tingrettens avgjørelse eller ha overtrådt arbeidsmiljøloven. Det ble særlig vektlagt at tingrettens dom tar stilling til sivilrettslige forhold og at det i vesentlig grad vil være en sivilrettslig tilnærming til domsslutningen om A har krav på å bli tilbakeført til stillingen.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 719/16 – 123, 17.07.2017

 

TRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER PÅ TJENESTEBIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten etter at en ansatt hadde kjørt av vegen i forbindelse med utrykningskjøring. Det oppstod ingen skade på person, kun skade på tjenestebilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt illustrasjonsmappe, beskrivelse av føreforholdene på stedet og utskrifter fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding om familievold, og patrulje med politibetjent A som sjåfør, kjørte i utrykning til stedet. Det var stedvis glatt på strekningen, og i en kurve kjørte A av vegen på høyre side. Bilen kom ned i en grøft og veltet. Det ble ingen personskader. I følge "anmeldelse av vegtrafikkulykke", fikk politibilen omfattende skader på høyre side og akslingen foran ble slått av.

 

I følge egenrapport skrevet av tjenesteperson som kjørte et stykke bak A, skiftet føret på få kilometer fra våt, bar vei til snø og slapseføre. I området der utforkjøringen skjedde var det to-tre centimeter tykk sørpe i vegbanene. Det var redusert sikt, glatt og 0 grader. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette. Det var gitt tillatelse til å kjøre i utrykning, og kjøreforholdene på veg til oppdragsstedet gikk på forholdsvis få kilometer fra å være god til å bli dårlige med snø/slapseføre. Det ble ingen personskader.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 27

Sak 339/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha tatt mistenktavhør av henne kort tid etter et trafikkuhell som A var involvert i. A opplyste at hun var skadet og i sjokk, og hadde ikke blitt undersøkt av helsepersonell før avhøret. Da A noen dager senere henvendte seg til politiet for å få avgitt ny forklaring, hadde B reist på ferie uten at han varslet henne. A anførte at hun ikke hadde vært i stand til å avgi forklaring, og at B hadde opptrådt straffbart ved å oppta hennes forklaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er foretatt undersøkelser av saken i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Påtaleinstruksen kapittel 8 omhandler politiavhør av mistenkte, og gjennomføringen av avhøret er nærmere behandlet i § 8-2.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det er ofte nødvendig å sikre mistenktes forklaring tidlig i saken. Videre var saken fremdeles under etterforsking, og Spesialenheten antok at A ville få (om hun ikke allerede hadde fått) anledning til å avgi oppfølgende forklaring til politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 343/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for manglende objektivitet under etterforsking og for at det feilaktig ble foretatt inndragning rettet mot A. Videre anmeldte A en politioverbetjent for falsk forklaring i retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet dom fra tingretten og undersøkte saken i politiets straffesaksregister. A ble dømt til fengsel og inndragning av datautstyr som følge av overtredelse av straffeloven av 1902 § 204 a, som gjelder befatning med materiale som fremstiller seksualisering av barn. Lagmannsretten hadde ikke tatt As anke til følge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at både tingretten og lagmannsretten hadde vurdert saken, og at A selv hadde avgitt en forklaring for retten som innebar at han erkjente faktisk befatning med materialet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 341/17 – 123, 05.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B med påstand om at B var inhabil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I følge Arbeidstakerregisteret var B frem til februar 2015 sivilt ansatt i Trøndelag politidistrikt. B har etter dette ikke hatt stilling i politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For øvrig viste Spesialenheten til at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, uansett var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 794/16 – 123,  06.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFORSØMMELSE VED AT STRAFFESAK IKKE ER OBJEKTIVT BEHANDLET

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tidligere ansatt i politiet (B) for at anmeldelse av en annen politiansatt (C) ikke ble tilstrekkelig objektivt behandlet. A hadde anmeldt C i forbindelse Cs engasjement i sak om tomteregulering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse med vedlegg.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B ved behandlingen av anmeldelsen mot C hadde opptrådt straffbart. Videre bemerket Spesialenheten at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 uansett var foreldet, jf. straffeloven 1902 § 67, jf. § 66, da Bs behandling av saken skjedde i 2010.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 26

Sak 318/17 – 123, 29.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet og statsadvokaten fordi to like saker som A mente var like, var behandlet ulikt. I den ene saken var A ilagt besøksforbud og forelegg, mens den andre saken var henlagt. A var ikke part i denne saken.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiregisterets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten med bakgrunn i bevisene i saken å beslutte om sakene skal henlegges eller om det skal ilegges straffereaksjon. Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve påtalemyndighetens vurderinger i de to sakene som A viste til. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 297/17 – 123, 29.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD KNYTTET TIL HÅNDTERING OG ETTERFORSKING AV STRAFFESAKER

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A er under etterforsking av politiet. A har også anmeldt sin tidligere samboer. A er misfornøyd med måten politiet har håndtert og etterforsket sakene. Han har i anmeldelsen vist til en rekke konkrete forhold som han mener er straffbart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble blant annet lagt vekt på at sakene A mente var dårlig etterforsket, fremdeles var under etterforsking. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/17 – 123, 30.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE HÅNDHEVING AV REGULERING- OG SKILTPLAN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet fordi politidistriktet ikke hadde iverksatt tilstrekkelig kontrollaktivitet i et bilfritt boområde. Anmelder viste til at regulerings- og skiltforskriftene daglig ble brutt ved at personer kjørte og parkerte inne på boområdet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 25

Sak 94/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.V.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet fordi en uvedkommende hadde overhørt en telefonsamtale mellom to ansatte i politiet. Samtalen gjaldt As voksne barn (B). A anmeldte også politiet for ved to anledninger å ha foretatt ransaking av hennes bopel uten ransakingsbeslutning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede, innhentet kopi av politiets oppdragslogg og kopi av relevante straffesaker fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var for Spesialenheten ikke klart i hvilke saker politiet har gjennomført ransaking i hos A og B, og hvilke to hendelser A hadde vist til i anmeldelsen. Det fremgikk av politiets straffesaksregister at B er registrert med en rekke saker om brudd på narkotikalovgivningen.

 

Det fremgikk av politiets dokumenter at B var besluttet pågrepet grunnet trusler. Det var i saken også skrevet egenrapport etter at politiet oppsøkte B etter anmodning om bistand fra et ungdomshjem. En mindreårig person hadde uten tillatelse forlatt barneverninstitusjonen/ungdomshjemmet og det var mistanke om at personen oppholdt seg hos B.

 

Det var i rapport om uønsket hendelse nedtegnet at X hadde via telefon på tjenesteperson Ys kontor overhørt samtale mellom Y og Z. Politidistrikt har foretatt undersøkelser knyttet til hvordan X kunne bli koblet opp på Ys kontortelefon uten Ys kunnskap. Finnmark politidistrikt har ikke funnet årsaken til hendelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 175/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for en pågripelse av henne på hennes bopel. A mente pågripelsen var grunnløs og at politiet brukte unødig makt. A opplyst at hun hadde glemt å skru av alarmen da hun kom hjem slik at vaktselskapet kom. Hun holdt da på å brenne noen lister. Vekteren ringte til politiet, og politiet kom hjem til henne. Hun åpnet døren, og "kakket" en del av en list i skjoldet som politimannen holdt. Deretter brøt to kvinnelige tjenestepersoner henne ned på sjeselongen, satte på henne håndjern, og de tok henne med til legevakten. A opplyste at hun fikk merker etter håndjernene og vondt i skulderen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forsøkt å komme i kontakt med A for utdypende forklaring, men A har ikke besvart Spesialenhetens henvendelser.

 

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av politiets oppdragslogg at politiet rykker ut til As bopel etter melding fra vekter om utløst alarm. I følge vekteren virket A å være i ubalanse. Hun løp rundt og kastet ting i en ovn. Vekteren var redd for at det kunne utarte seg. A ropte trusler mot patruljen, og hun ble vurdert som psykisk ustabil. Hun ble tatt med til legevakten. Legen vurderte at vilkårene for tvangsinnleggelse ikke var til stede, og politiet transporterte A hjem etter legebesøket. Det var ikke i oppdragsloggen beskrevet at politiet hadde anvendte makt mot A.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var i politiets oppdragslogg ikke opplyst om bruk av makt, og Spesialenheten lyktes ikke i å oppnå kontakt med A for ytterligere opplysninger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 275/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for krenkelser A hadde blitt utsatt for under ransaking i desember 2014 og i april 2015. A mente at måten ransakingen hadde blitt gjennomført på ikke var i samsvar med god tjenesteutøvelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det anmeldte forholdet skal ha skjedd for 2 år og 2 ½ år siden. Aktuell straffebestemmelse ble antatt å være straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffeansvar for overtredelse av § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter 2 år, og ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 58/17 – 123, 21.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikten. A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger og hadde ikke fortalt om ekteskapet til noen. I forbindelse med søknad om opphold i Norge var A i kontakt med B i politiet. Samme dag ringte C, som er samboeren til B og spurte om A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og C.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Om hva som regnes om personlige forhold er det i Tor-Geir Myhrer, Personvern og samfunnsansvar s. 134 uttalt: " Taushetsplikten vil omfatte opplysninger om de formelle familiære bånd som nedstamming, og med hvem en er gift, partner eller samboer (og etter omstendighetene også hvem en bor sammen med), men ikke alltid "at" man er gift mv., jf. forvaltningsloven § 13 annet ledd."

 

Av forvaltningsloven § 13 annet ledd fremgår at "Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige".

 

Med bakgrunn i ovennevnte mente Spesialenheten at det ikke var klart at opplysningen om at A hadde giftet seg var en opplysning som anses som "noens personlige forhold" og som er beskyttet etter politiregisterloven § 23.

 

Det var uansett ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde fortalt sin samboer at A hadde giftet seg. Både B og C avviste at hun hadde fortalte dette. B forklarte at hun i generelle ordelag og uten å nevne navn omtalte oppførselen til As ektemann, samt at hun kunne ha nevnt at kvinnen var bosatt på X. Omtale av en persons personlige forhold i generelle ordelag vil kunne lede til brudd på taushetsplikt hvis opplysningene er egnet til å identifisere personen som omtales. I dette tilfelle var det ikke bevis i saken som tilsa at B kunne ha forstått at hun hadde gitt opplysninger som var egnet til identifisering.

 

Fordi det ikke var bevist utover rimelig tvil at objektive og subjektive vilkår for straff var oppfylt, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 857/16 – 123, 22.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere ansatte i politiet for maktbruk i forbindelse med pågripelse. A opplyste at politiet hadde kommet hjem til ham om natten. De brøt opp soveromdøren og en politiansatt sprayet A i øyene med pepperspray. A la seg da ned på gulvet. Mens han lå nede slo en tjenesteperson ham minst syv ganger med batong. En annen gned peppersprayen inn i øynene hans. Deretter ble han påsatt håndjern på hendene og strips på føttene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og fem mistenkte polititjenestepersoner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet oppsøkte A på bopel grunnet mistanke om at han hadde kjørt i ruset tilstand. A hadde låst seg inn på et soverom i annen etasje o g nektet å åpne. Spesialenheten la til grunn at tjenestepersonene gjentatte ganger ba A om å åpne soveromsdøren. Det var videre ikke tvilsomt at A forsto at politiet ønsket å snakke med ham.

 

Tjenestepersonene beskrev A som stor og sterk, og at han stengte døren og brølte. Noen av tjenestepersonene kjente til ham fra tidligere, og det var ikke ønskelig å komme i en situasjon der de måtte bakse med ham. Dette var begrunnet i As størrelse, utagering og at det var trangt på stedet og fare for at noen kunne falle ned trappen eller over rekkverket dersom situasjonen utartet seg. Peppersprayen ble først brukt "indirekte" ved å spraye den gjennom dørsprekken i forsøk på å gjøre luften i soverommet ubehagelig. Det ble deretter forsøkt å ramme A direkte i ansiktet. Spesialenheten oppfattet det slik at peppersprayen medførte at A ble satt noe ut av spill, men at han fortsatt ikke etterkom politiets pålegg. 

 

Med bakgrunn i situasjonen og As utagering, fant Spesialenheten det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonene ved bruk av pepperspray hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Tjenestepersonene forklarte at A, til tross for at han var sprayet med pepperspray, ikke etterkom pålegg om å være i ro. Han beveget seg mot tjenestepersonene, og de følte seg presset ut av rommet og ut mot trappereposet. Tjenesteperson B slo A over skulderen i forsøk på å hindre ham i å komme nærmere. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at A ble påført sju slag, slik han anførte.

Spesialenheten anså ikke bruken av batong i situasjonen som straffbar. Det ble vist til situasjonen som oppsto med fare for at tjenestemennene kunne bli skadet og at A ikke etterkom pålegg om å roe seg. Pepperspray var allerede forsøkt uten tilstrekkelig effekt og B måtte raskt ta beslutning om hvilke maktmidler han skulle bruke. Bruken av batong var foranlediget av As egen opptreden, og ble ikke vurdert som uforholdsmessig eller unødvendig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 188/17 – 123, 22.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet (B) for brudd på taushetsplikten. A hadde blitt stanset i trafikkontroll kjørende brorens (C) bil, og det ble opprettet straffesak mot A grunnet mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. Senere samme dag ble C stanset i trafikkontroll i samme bil. B skal da ha opplyst til C at broren A ville miste førerkortet for en lang periode.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson B hadde brutt sin taushetsplikt. B forklarte at han på generelt grunnlag sa til C at han plikter å undersøke om den som låner hans bil har gyldig førerkort. B avviste at han hadde uttalte at A kom til å miste førerkortet i lang tid.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at uttalelsen objektivt sett var å anse som opplysning om noens personlige forhold siden uttalelsen ikke konkret gjaldt A, men var generelt ment. B ønsket å minne C om plikten etter vegtrafikkloven § 17 annet ledd, for å forhindre et eventuelt fremtidig straffansvar for C, samtidig som det om mulig også kunne forhindre en eventuell ulovlig kjøring fra As side i fremtiden. Måten dette ble uttalt på kunne ikke innebære straffansvar. Spesialenheten viste også til politiregisterloven § 27 annet ledd, jf. forskriften § 9-3 om å utgi opplysninger i forebyggende hensikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 24

Sak 203/17 – 123, 12.06.2017

 

UTILSIKTET AVFYRING AV TJENESTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt varslet 5. april 2017 Spesialenheten om at tjenesteperson A utilsiktet hadde avfyrt et skudd i et garasjeanlegg i politidistriktet. Til stede i garasjeanlegget var også tjenestepersonene B og C. Ingen var skadet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkt A og vitnet B.

Det er foretatt tekniske undersøkelser og undersøkelser av konstruksjonen der skudd ble avfyrt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde i starten av tjenestesettet gjort klar tjenestepistol og MP5. Da han kom ut i garasjeanlegget sto B der og tørrtrente med sitt våpen. A ønsket også å foreta sikteøvelser. Han glemte at han hadde satt magasinet i våpenet. Han tok ladegrep. Våpenet ble dermed utilsiktet ladet, slik at det gikk av et skudd da han trykket på avtrekkeren. Prosjektilet traff garasjeveggen av betong og gips. Kulen hadde ikke rikosjert. B og C sto mellom 2 og 6 meter bak A.

 

Straffansvar etter straffeloven § 188 er betinget av at gjerningspersonen har brukt eller behandlet skytevåpenet på en uforsiktig måte, som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Det kreves ikke at handlingen faktisk har voldt fare. Det er tilstrekkelig at adferden objektivt sett var egnet til dette. Av rettspraksis vises det blant annet til Rt-1989-439 og Rt-1993-96. Uttrykket ”andres liv eller helse” innebærer at fare for lovovertrederens eget liv eller helse ikke rammes. Heller ikke fare for materiell skade rammes.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at As opptreden hadde vært egnet til å volde fare for andres liv eller helse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 23

Sak 858/16 – 123, 07.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG BESLAG AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for urettmessig å ha beslaglagt hans førerkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og forvaltningssak.

 

Dokumentene viste at A ble pågrepet av politiet etter utagerende oppførsel. Etter pågripelsen ble han tvangsinnlagt på sykehus av lege grunnet mistanke om psykisk sykdom. Politiet opprettet etter det en forvaltningssak og varslet tilbakekall av førerett med grunnlag i As helsetilstand. Det ble fattet vedtak om tilbakekall av føreretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke B som behandlet saken om tilbakekall av førerett. Saken ble for B henlagt som intet straffbart forhold.

 

Spesialenheten fant videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at ansatte i politiet, ved sin behandling av forvaltningssaken, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 103/17 – 123, 07.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TYVERI

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse for tyveri av 10 000 NOK, 800 euro og gullringer fra ham og hans samboer. A opplyste at han og samboeren reiste fra Litauen til Norge med bil. Da de passerte grensen til Norge ble de stanset for tollkontroll. Tollerne tok blant annet beslag i en veske som inneholdt kr 10 000 og euro 800. Beslaget ble overført til politiet. Da A fikk vesken tilbake fra politiet var pengene borte. Siste gang A observerte pengene var da bilen ble pakket i Litauen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og tre vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321, om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens etterforsking kunne ikke avdekke om kontantene og gullringene var i behold da tollvesenet gjennomgikk beslaget. Det var videre ikke tilstrekkelig klarlagt om A fikk med seg eiendelene da han og samboeren ble arrestert, eller om eiendelene, til tross for vitnes forklaring, fulgte beslaget da tjenesteperson X transporterte beslaget fra tollstasjonen til lensmannskontoret. Det var også usikkert om noen ved lensmannskontor hadde hatt tilgang til beslaget den tiden det var oppbevart på lensmannskontoret.

 

Fordi etterforskingen ikke i tilstrekkelig grad kunne klarlegge fakta i saken, ble saken henlagt på saksnivå på grunn av mangel på bevis.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Uke 22

Sak 272/17 – 123, 30.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å TATT SEG INN I BOLIG UTEN HJEMMEL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for å ta seg inn på hennes soverom der hun lå og sov. A anmeldte også operatøren ved operasjonssentralen. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har opptatt forklaring fra A og fått overlevert dokumenter politiet har utarbeidet i forbindelse med saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet oppsøkte As adresse om natten etter at en nabo var bekymret for at As ektefelle ville ta sitt liv. Politiet fikk kontakt med As ektefelle utendørs, men det var ikke mulig å avklare situasjonen i samtalen med ham. Operasjonssentralen forsøkte å komme i kontakt med A på telefon. A opplyste til Spesialenheten at hun våknet av telefonen, men valgte ikke å ta den siden hun ikke kjente nummeret. Det var opplysninger om at både A og tre barn var på adressen. B foretok undersøkelser i tilknytning til huset og åpnet en altandør. A lå på rommet innenfor og sov. Hun reagerte med å bli svært sint.

 

Spesialenheten kunne ikke se at tjenesteperson B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten viste til politiloven § 2, jf. politiinstruksen § 2-2 om politiets oppgaver. Videre ble det vist til politiloven § 12 om hjelp til syke, uten at denne bestemmelsen kom direkte til anvendelse.

 

Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at vedkommende som A snakket med på operasjonssentralen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 20 og 21

Sak 119/17-123, 22.05.2017

ANMELDELSE FOR Å HA BRUTT OPP DØR

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er eier av en utleiebygård, anmeldte politiet for å ha brutt opp en dør til en hybel i utleiegården. Politiet opplyste at de bisto barneverntjenesten. A mente politiet skulle ha tatt kontakt med ham selv eller vaktmesteren slik at de kunne låse opp døren i stedet for å bryte den opp. A hadde også vært i kontakt med politiet og barneverntjenesten for å få redegjørelse for bakgrunnen for hendelsen, uten at han hadde mottatt opplysninger om dette. Barneverntjenesten hadde gitt beskjed om at de ville dekke hans utgifter knyttet til skadene på døren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet oppdragslogg, avhørte melder samt var i kontakt med politiet i den aktuelle byen for avklaring av hvilke polititjenestepersoner som var involvert i oppdraget

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 – om grovt uaktsom tjenestefeil 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten var med bakgrunn i bestemmelser om taushetsplikt avskåret fra å nærmere redegjøre for oppdraget og årsaken til at politiet brøt opp døren.

 

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane, jf. politiloven § 2 nr. 5. Politiet har anledning til å benytte makt i forbindelse med utøving av tjenesten når dette er nødvendig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6.

 

Spesialenheten fant etter gjennomgang av sakens opplysning, ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til politiets løsning av oppdraget, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 86/17 – 123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for at han hadde uttalt til en tredjeperson X at politiet skulle kjøre bort til A for å se hvordan det gikk der. Politiet skulle også ha uttalt at de skulle hente førerkortet til Y.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring A, B og X

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B opplyste at A er kjent av politiet og også av lokalbefolkningen for blant annet å kjøre i ruspåvirket tilstand. Det kunne tenkes at B hadde sagt at politiet skulle ta seg en tur i området hvor A bor. A bor i et boligfelt ved siden av en turløype der det har vært mye kjøring med snøscooter og firhjuling, og A var påtruffet i kjørende i ruset tilstand. B avviste at han hadde uttalt at politiet skulle hente førerkortet til Y. 

 

X forklarte at han har kjent A i mange år. X husket at politiet hadde kommet hjem til ham i november 2016 i forbindelse med at Xs sønn hadde kommet hjem i en uregistrert bil. Den ene polititjenestepersonen var B. X hadde spurte politiet om de kjente A, noe politiet bekreftet. I følge X kjenner "alle" A. X spurte om politiet skulle "den veien", som var i retning der A bor. Politiet bekreftet dette, og det var lett for X å forstå hvor politiet skulle. X avviste at politiet fortalt at de skulle hjem til Y for å hente hans førerkort. X tilbakeviste at politiet i samtalen med ham hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde gitt opplysninger som innebar brudd på taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 383/16 – 123, 23.05.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt ved å ha opplyst til A om beslag av våpen hos X, og for i samtalen å ha fremsatt uriktige opplysninger om at A hadde blitt truet av X. A anmeldte også B for personforfølgelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt tjenesteperson B som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B opplyste at det var mistanke om at A hadde truet X om bruk av våpen. Politiet tok i 2016 beslag i våpen hjemme hos A. I etterkant av beslaget ringte A til lensmannskontoret og opplyste at X hadde truet ham med våpen. Med bakgrunn i As bekymring fortalte B ham at politiet hadde tatt Xs våpen i beslag og at A ikke trengte å være redd for at X skulle bruke våpen mot ham. Det ble ikke opprettet straffesak som følge av truslene A meldte om. I følge B ringer A jevnlig til politiet, og at det var flere ansatte på lensmannskontoret som kjente til truslene mellom A og X.  

 

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten i § 23 første ledd nr. 1 er ikke til hinder for "opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder".

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde brutt sin taushetsplikt, eller for øvrig hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 19

Ingen publiserte vedtak i uke 19.


Uke 18

Sak 176/17 – 123, 05.05.2017

 

TRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt meldte om trafikkulykke der en politibil hadde kjørt på en fotgjenger (A) i Trondheim. Tjenesteperson B var fører av politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, vitner og fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Politiet hadde gjennomført åstedsundersøkelse og utarbeidet illustrasjonsmappe kort tid etter ulykken.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B forklarte at hun kjørte med blålys, og holdt en forholdsvis lav hastighet på grunn av det dårlige føret. B kjørte mot rødt lys i gangfart. Etter dette observerte hun tre ungdommer på fortauet på motsatt side av vegen. Ungdommene gikk mot sentrum. B skiftet fokus mot lyskrysset, og observerte da noe som kom fra venstre. Hun bremset og svingte til høyre. B hørte deretter et smell. På bakken lå en av ungdommene.

 

Kameratene som gikk samme med A forklarte at A hadde kommet med en uttalelse om politiet og plutselig løpt ut i vegen. A bekreftet at han hadde løpt ut i vegen, men avviste at han hadde løpt på politibilen med vilje. Han mente han ikke hadde sett bilen. A opplyste at han var nok så beruset på tidspunktet for hendelsen.

 

Med bakgrunn i forklaringene i saken, både fra vitner, A selv og tjenestepersonene som satt i/kjørte politi bilen, la Spesialenheten til grunn at A løp ut i vegbanen. Det var ikke gangfelt der han befant seg. Det var ikke holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt i strid med vegtrafikkloven § 3. As opptreden fremsto som upåregnelig, og B kunne ikke lastes for påkjørselen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for B idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 222/17 – 123, 05.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FLERE STRAFFBARE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for å ha utvist grov uforstand i tjenesten i forbindelse med flere forhold knyttet til sak som ble avgjort i retten i august 2010 der A ble dømt for simpelt tyveri. A anførte at B hadde opptrådt med høylytte trusler i forbindelse med naboskap, uriktig overført As sykkel til hittegods og utpekt A på en overvåkningsvideo i november 2009.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den delen av anmeldelsen som rettet seg mot politiets håndtering av As sykkel var tidligere behandlet av Spesialenheten.

 

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar ville i dag være foreldet, jf. straffeloven (1902) § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking med bakgrunn i anførsler om trusler i naboskap, da det i hovedsak faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelser mot tjenestepersoner knyttet til deres opptreden på fritiden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 17

Sak 711/16 – 123, 25.04.2017

           

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trakassering og ulovlig ransaking. A beskrev at han ble ropt etter av en polititjenesteperson på offentlig sted med spørsmål om han hadde gjort noe kriminelt i det siste. I tillegg hadde politiet ransaket hans bopel uten å forevise skriftlig beslutning.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av rapport om ransaking/beslag gikk det frem at politiet var hos A med bakgrunn i beslutning fra politiadvokat X. As mor, som er hans verge, ble informert om beslutningen. Det var i beslagsrapporten nedtegnet at A frivillig overleverte gjenstandene som han var mistenkt for å ha stjålet. I avhør hos politiet erkjente A tyveri av gjenstandene.

 

Tjenesteperson B avviste at han hadde ropt til A inne på en butikk slik A hadde forklart.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B, ved ransakingen hos A eller at han i butikken ved møte med A, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking hva gjelder anførslene mot tjenestepersonene C og D, da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at de hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten fant heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til visitasjonen. Etter politiloven § 10 har politiet adgang til å visitere personer for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Det var ikke holdepunkter for at visitasjonen ble gjennomført på en måte som kunne medføre straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Ingen publiserte vedtak i uke 16.

Uke 14 og 15

Ingen publiserte vedtak i uke 14 og 15.

Uke 13

Sak 54/17 – 123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å IKKE RYKKE UT VED NØDSITUASJON

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av sin mor (B) politiet for ikke å ha rykket ut for å yte nødvendig hjelp til B. B hadde kontaktet politiet fordi hennes nabo truet henne. Hun hadde søkt tilflukt i garasjen. B hadde oppholdt seg i garasjen i nesten to timer. Hun ventet på politiet, som aldri kom. Dette var en stor påkjenning for henne fordi hun var syk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Nedtegninger i oppdragsloggen viste at operasjonssentralen var i kontakt med både B og naboen til B. Naboen erkjente at han hadde opptrådd aggressivt, men uttalte at han ville gå inn til seg selv og la B være i fred. Naboen forklarte oppførselen med at han var irritert på B med bakgrunn i en konflikt som hadde vart en tid. Politiet informerte B om at de hadde snakket med naboen. Politiet snakket med B på telefon til hun var kommet innendørs på bopel. Naboen var da gått inn til seg selv. Politiet konkluderte deretter med at saken var avklart på telefon og at det ikke var nødvendig å sende patrulje.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 153/17 – 123, 28.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å HA TATT I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha nektet å ta i mot hans anmeldelse i 1991.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Et eventuelt straffansvar etter straffeloven §§ 325 eller 324 foreldes etter 2 år, jf. straffeloven §§ 66 og 67. Det var for øvrig ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 162/17 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimesteren fordi han ga bevæpningsordre da politiet skulle bistå Mattilsynet under tilsyn i november 2014. A mente at det ikke var grunnlag for bevæpning, og at det ble begått en straffbar feil da ordren om bevæpning ble gitt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot bevæpningsordre gitt i november 2014. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar etter § 325 foreldes etter 2 år, jf. § 67, jf. § 66. Forholdet var således foreldet allerede før anmeldelsen ble inngitt. Det var for øvrig ikke vurdert som sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 183/17 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING I RETTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for å avgi falsk forklaring i tingretten om hastighetsmåling utført med laser. A mente at hastighetsmålingen ble foretatt i en kurve, mens B avviste dette. A ble domfelt for hastighetsovertredelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder tingretten og lagmannsrettens avgjørelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A hadde blitt målt i en hastighet av 80 km/t i en skiltet 60 km/t-sone. Han vedtok ikke forelegg for forholdet og saken ble fremmet til hovedforhandling. I retten ble det fra As side prosedert på at det heftet feil ved målingen fordi målingen ble foretatt i en kurve. Retten vurdert denne anførselen, og fant at målingen kunne legges til grunn for domfellelse.

 

A anket dommen til lagmannsretten. Lagmannsretten besluttet ikke å fremme saken til ankebehandling.  

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble særlig lagt vekt på at A hadde anført de samme argumenter for både tingretten og lagmannsretten, som etter en vurdering av saken hadde lagt til grunn politiets forklaring om utførelsen av hastighetsmålingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 160/17 – 123, 31.03.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV VEGTRAFIKKLOVEN § 3

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak der tjenesteperson A på oppdrag hadde sklidd med politibil inn i en sivil bil. Bilen sto først i køen, og tjenestepersonene skulle stanse for å underrette føreren om at han ikke møtte kjøre videre før det var blitt strødd. Da politibilen var på siden av den sivile bilen, skled politibilen inn i bilen. Politibilen holdt lav hastighet. Det var svært glatt på stedet. Det ble små materielle skader.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumenter vedlagt saken fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, jf. vegtrafikkloven § 3. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen er straffbar, jf. vegtrafikkloven § 31.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var beskrevet at politibilen holdt lav fart og at det var svært glatt på stedet. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke er sannsynlig at A opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 28/17 – 123, 31.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at det ble iverksatt etterforsking mot A for mistanke om æreskrenkelse sommeren/høsten 2015 selv om ærekrenkelse er avkriminalisert i straffeloven av 2005. Straffeloven (2005) trådte i kraft 1. oktober 2015.

 

A mente også at politiet opptrådte straffbart da de oppsøkte hans mor for å spørre etter A. Politiet visste at han ikke bodde hos moren, tjenestepersonene utførte tjeneste i annet distrikt enn der de var ansatt og As mor opplevde politiets besøk som traumatisk. Videre mente A at politiet ikke kunne ta DNA-prøve av ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre og innhentet saksdokumenter fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Flere personer mottok anonyme brev som omhandlet X, og X anmeldte saken i februar 2015. Til sammen ble det registrert over 200 brev og e-poster sendt til en rekke personer. Politiet gjennomførte avhør, sikret IP-adresse og foretok fingeravtrykkundersøkelser. Eier av IP-adressen ble identifisert til å være As mor. A var tidligere kollega av X. A ble registrert inn i saken i juni 2015. Det ble besluttet DNA-prøve av A. Prøven var identisk med DNA funnet på brettekant på brev i lukkede konvolutter. Saken ble i november 2016 henlagt mot A grunnet "andre lovbestemte grunner".

 

Straffeloven (2005) § 3 første ledd lyder: "Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller bruken av strafferettslige reaksjoner."

 

Bestemmelsen regulerer hvilken lov (straffeloven av 1902 eller straffeloven av 2005) som skal anvendes på tidspunktet for avgjørelsen av saken. Om hva som menes med "straffelovgivningen" har riksadvokaten i Rundskriv nr. 2/2005, III pkt. 2 uttalt at det vil si bestemmelser om alle fire straffbarhetsvilkår, bestemmelser om vilkårene for å anvende straff og strafferettslige reaksjoner.

 

Straffeloven (2005) § 3 regulerer ikke politiets adgang til å iverksette etterforsking.

Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Spesialenheten kunne ikke se at påtalemyndigheten og politiet ved å utføre etterforskingsskritt for å forsøke å avklare hvem som hadde sendt de anonyme brevene og e-postene, samt utgitt seg for å være en navngitt person, hadde opptrådt på et vis som kunne være straffbar. Hvilke(n) lovbestemmelse(r) handlingen var rammet av ville bli nærmere avklart under etterforskingen og først endelig tatt stilling til ved påtaleavgjørelsen. Det fremgår av sakens opplysning at ved påtaleavgjørelsen ble straffeloven av 2005 anvendt fordi det ga et gunstigere resultat for A, og saken ble henlagt.

 

Spesialenheten fant for øvrig ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av de øvrige anførslene, da det ikke er sannsynlig at tjenestepersonene ved å oppsøke As mor for å spørre etter A og dermed utførte tjeneste i nabodistriktet, eller ved å innhente hans DNA, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 12

Sak 32/17 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å FORHINDRE STRAFFBAR HANDLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for ikke å ha hindret en straffbar handling. A opplyste at han ringte til politiets operasjonssentral og informerte om at han hang opp et brev ved ytterdøren til boligen til B. B er mor til As barn. Politiet opplyste ikke til A at dette kunne være straffbart. I ettertid hevder politiet at han har opptrådt straffbart ved å krenke Bs fred. A mente politiet burde ha informert ham om at hans opptreden kunne være straffbar.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var nedtegnet i oppdragsloggen at A ringte politiet og opplyste at han sto utenfor Bs bolig for å ha samvær med sin sønn. Samværet var avtalt og i henhold til lagmannsrettsavgjørelse. Det var ingen hjemme, og A ønsket at dette ble loggført hos politiet. Han opplyste at dette hadde skjedd tidligere, og at han hadde hengt opp et brev på husveggen om at sønnens mor skulle dekke reiseutgiftene han hadde hatt.

 

I følge politiets straffesaksregister ble det ca. to måneder senere registrert sak om hensynsløs adferd overfor B. A er registrert som mistenkt. Saken er ikke avgjort.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Med bakgrunn i nedtegningene i oppdragsloggen var det ikke holdepunkter for at de opplysningene A ga til operatøren ga operatøren grunnlag for å advare A. Det var ikke sannsynlig at operatøren hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 127/17 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIGHETER I FORBINDELSE MED LODDTREKNING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok fra en anonym anmelder anmeldelse av en polititjenesteperson for urettmessigheter i forbindelse med en loddtrekning. Anmelder viste til en video på et nettsted, og anførte at videoen viste at det var begått uregelmessigheter ved trekningen. Polititjenestepersonen som foretok trekningen, trakk seg selv som vinner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har sett videoen det henvises til i anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se av videoen at det var uregelmessigheter ved trekningen. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 11

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sammendrag uke 11 (13.03-17.03) – Midt-Nord

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 33/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha tatt i mot hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets straffesaksregister, strasak, at politiet hadde registrert As anmeldelse noen dager senere.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 113/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha frankert en postforsendelse som var sendt til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 31/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MÅ PÅSTAND OM TRENERING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trenering av bevisførsel. A hadde skrevet brev til politiet og anmodet om utlevering av logger fra politiets datasystem til bruk som bevis i en sivil rettssak der han var part. Politiet hadde ikke besvart As brev, og A anmeldte politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumentene A hadde vedlagt anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Begjæring om innsyn i politiets oppdragslogger behandles av politiet i henhold til bestemmelser om innsyn. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle spørsmålet om innsyn eller å pålegge politiet å utlevere loggene.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble bemerket at A måtte kunne forvente å få svar på sin innsynsbegjæring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 10

Sak 797/16-123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å FØLGE OPP ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å etterforske saker der A er fornærmet. A er registrert i politiets straffesaksregister som fornærmet i 11 saker i perioden 2000-2016. A mente at politiets unnlatelser har ført til at forbrytere har kunnet operere uforstyrret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogger fra hendelser, og gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister. Det er innhentet kopi av straffesaksdokumenter i to saker fra 2016. A hadde ikke påklaget henleggelsene av disse sakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172

Straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet ved håndteringen av anmeldelsene, eller påtalejuristen(e) ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet har begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken henlegges idet det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

 

Sak 97/17 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED GJENNOMFØRING AV RANSAKING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at inngangsdøren til hans bolig ble ødelagt i forbindelse med politiets ransaking i mars 2015. A anførte også at han hadde fått helseproblemer som følge av hendelsen. Han krevde erstatning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, erstatningssak og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnen for politiets tilstedeværelse på adressen var forhold ved As leietaker som bodde i sokkeletasjen. Spesialenheten kunne på grunn av taushetsplikten ikke gå nærmere inn på bakgrunnen for politiets kontakt med leietakeren.

 

A fremmet i mars 2015 krav til politiet om erstatning på kr 113 330. Kravet gjaldt utgifter til reparasjon av skader på bygningen, samt kr 100 000 for "Personlig og for min familie". I mai 2015 sendte A nytt brev hvor han opprettholdt kravet om erstatning, samt at han anmeldte politiet. Politiet besvarte brevene i mai 2015 og opplyste at de ville dekke utgifter til innsetting av ny dør. Ved oversendelsen av saken til Spesialenheten opplyste politiet at politiet hadde betalt direkte til entreprenøren. Det ble også opplyst at As anmeldelse av politiet i 2015 beklageligvis hadde blitt registrert inn på erstatningssaken og ikke som egen straffesak.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart overfor A. Ransakingen gjaldt As leieboer. Det var opplyst at politiet har erstattet utlegg til ny dør.

 

I følge straffeprosessloven § 223, jf. påtaleinstruksen § 7-1 skal politiet ta imot og registrere anmeldelser. En unnlatelse kan etter omstendighetene medføre straffansvar. Spesialenheten fant ikke at det fra politiets side var opptrådt kvalifisert klanderverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 9

Sak 22/17 – 123, 01.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak om mulig brudd på taushetsplikt av en ikke navngitt tjenesteperson. A fortalte i avhør at han indirekte (“via-via”) hadde tilgang til opplysninger fra en politimann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ønsket ikke å la seg avhøre i saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vurdert som ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 860/16 – 123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for to tilfeller av trakassering i 2014. Han anmeldte også Bs sjef C for at han ikke hadde grepet inn ovenfor B til tross for at A hadde varslet om trakasseringen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg hvor A er omhandlet i tiden fra januar 2014 til januar 2017.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at politiet kom bort ham og datteren da de var ute i byen. A ble så redd at han tok med seg datteren og forlot stedet. Denne hendelsen er ikke nedtegnet i politiets oppdragslogg. Den andre hendelsen skjedde på en festival. A beskrev at tjenestemann B hadde stått ved siden av et bord der A satt. Det fremgikk av oppdragsloggen at politiet holdt øye med bordet A satt ved etter at det var anmeldt en legemsfornærmelse og den antatte gjerningspersonen satt ved samme bordet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 8

Sak 709/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for mulig brudd på taushetsplikten. Bs barn hadde kommet med opplysninger om A til As barn. A mente opplysningene kunne ha kommet fra B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, fornærmede, vitner og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A kunne ikke med sikkerhet si at Bs barn hadde kommet med opplysninger om henne til hennes barn. Samtidig forklarte B at hans sønn hadde mottatt opplysninger fra As barn om at deres far hadde utøvd vold mot A. B avviste at han hadde røpet taushetsbelagte opplysninger til sin sønn.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde brutt sin lovbestemte taushetsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 7

Sak 499/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for maktbruken mot ham under innbringelse i arresten og at han måtte sitte på cellen i to timer med håndjern festet bak på ryggen. A trakk senere anmeldelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken som ble opprettet mot A, arrestlogg, arrestinstruks og politiets oppdragslogg. En polititjenesteperson ble avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at polititjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at As opptreden ga hjemmel for å innbringe ham og sette ham i arrest, samt å sette på ham håndjern. Maktbruken fremsto som nødvendig og forholdsmessig i situasjonen.

 

Det ble opplyst at årsaken til at håndjernene ikke ble tatt av i arresten var fordi A ble oppfattet som aggressiv. Fordi tjenestepersonen var alene i arresten en periode mens de øvrige tjenestepersonene var på oppdrag, var det av sikkerhetsmessige grunner ikke mulig å ta av håndjernene selv om A hadde roet seg og sovnet. Håndjernene ble tatt av så snart det igjen var to tjenestepersoner i arresten. Bruken av håndjern i arresten ble ikke vurdert å være straffbar. Tjenestemannen hadde jevnlig kontakt/samtale med A og A var innsatt på overvåket celle.

 

Arrestinstruksen av 25. august 2009 var gjeldene da den aktuelle hendelsen skjedde. I instruksens punkt 2.4, nederst, fremgår det at dersom en innsatt må påføres hånd- og eller fotjern skal det journalføres tidspunkt for når vedkommende ble påført hånd- og eller fotjern og når dette tas av. Slik nedtegning var gjort.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


Uke 6

Sak 697/16-123, 06.02.2017

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha benyttet en barnehageansatt til å transportere As barn til dommeravhør ved et Barnehus. A mente også at politiets etterforsking hadde tatt svært lang tid før saken mot A ble henlagt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av straffeprosessloven § 239, som gjaldt i september 2015, følger at ved avhør av vitner under 16 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet, skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han finner det ønskelig av hensynet til vitnet eller av andre grunner. Dette omtales som dommeravhør. § 239 ble endret i oktober 2015, hvor det nå fremgår at det skal benyttes tilrettelagte avhør ved avhør av vitner under 16 år i saker som blant annet gjelder mishandling i nære relasjoner. Dommeravhør og tilrettelagte avhør gjennomføres ved Barnehus.

 

Det var oppnevnt setteverge for barna i forbindelse med etterforskingen av A, og det var gitt fritak fra taushetsplikten blant annet overfor barnehageansatte. Barna måtte følges til avhør. Ved å be om bistand av en ansatt i barnas barnehage, ble barna fulgt av noen som de kjente. Siden barnas far var den anmeldte i saken, var det ikke aktuelt at han fulgte barna til avhør. 

Saken var under etterforsking fra april 2015 til den ble henlagt i mai 2016.

Saken hadde noen måneder "liggetid".

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere undesøkelser om politiets gjennomføring av dommeravhør og sakens liggetid, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 716/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR KRITIKKVERDIG BEHANDLING I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i november 2016 ansatt i politiet for kritikkverdig behandling da han leverte anmeldelse i mai 2016. A anmeldte at han hadde blitt utsatt for vold og frastjålet sin mobiltelefon. A følte at politiet behandlet ham dårlig etter at politiet undersøker As forhistorie på politiets datasystemer, og leste hans “historikk”. A fikk ikke anmelde at telefonen var stjålet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesakene A anmeldte. Den ene saken gjaldt kroppsskade og den andre gjaldt tyveri av mobiltelefon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk at As anmeldelse av tyveriet var registrert hos politiet. Det ble gjennomført etterforskingsskritt i saken som gjaldt kroppsskade. Begge sakene ble henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsmann. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets etterforsking. 

 

Av politiinstruksen § 5-2 fremgår at en politimann skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og skal opptre høflig.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 702/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG VISITASJON M.M.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A skulle følge en rettsak i X tinghus, og ble bortvist. A motsatte seg dette, og de ansette ved tinghuset kontaktet politiet. Politiet forlangte å få se As ID. A opplyste at han oppga personalia, men ville ikke vise ID, siden politiet ikke kan kreve dette. A ble da visitert. Tjenestepersonen som visiterte A oppga sitt tjenestenummer, ikke navn. A mente dette var straffbart. Da A møtte opp på politihuset for å klage på politiets opptredenved tinghuset ble han bortvist fra politihuset.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av politiloven § 10 at politiet kan foreta visitasjon for å bringe en personens identitet på det rene, hvis personen nekter å oppgi, navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det.

 

Under utøvelse av politimyndighet skal en politimann alltid ha politilegitimasjon med seg. På forlangende fra den person tjenestehandlingen direkte angår, plikter politimannen å opplyse grad og navn, men bare så langt tjenesteforholdene på stedet tillater dette.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som var straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 693/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for at B hadde sendt en politipatrulje til en bekjent av A (C) for å spørre C hvilket språk tolken i den kommende rettsaken der C var involvert, skulle tolke. A mente dette skulle ha blitt avklart over telefon, og at politiet  hadde overtrådt politiloven § 6. A hadde tatt kontakt med B i anledning ovennevnte, og A hadde fått komme i møte hos B. B hadde ikke villet opplyse om saken grunnet taushetsplikten. A mente at B ved dette hadde spilt bort hans tid.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anmeldelse. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. For øvrig bemerket Spesialenheten at A ikke var part i saken som gjaldt C, og reglene om taushetsplikt setter begrensninger på hvilke opplysninger som kunne gis til A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 802/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokaten til A anmeldte ansatte i politiet for mulig brudd på taushetsplikten. Advokaten opplyste at A lenge har hatt en konflikt med tidligere ektefelle om samvær med felles barn. A har hatt inntrykk av at hennes tidligere ektefelle har hatt tilgang til informasjon fra politiet om henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet As advokat med forespørsel om konkrete opplysninger om brudd på taushetsplikten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.  Det var Spesialenhetens vurdering at det i anmeldelsen ikke var fremkommet opplysninger som sannsynliggjorde at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 703/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet i forbindelse med at politiet bistod helsevesenet med å transportere A til sykehus. A mente at politiet hadde brukt unødig makt mot henne. Hun ble påført håndjern og bendsel på bena.

 

Politiet hadde lagt ut melding på Twitter om hendelsen. A mente at meldingen identifiserte henne og derfor var et brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og Twitter-melding. Politiet hadde ikke opprettet sak mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

En opplysning kan være taushetsbelagt hvis det som legges ut er egnet til å identifisere en person og opplysningene samtidig omtaler personlige forhold. Twitter-meldingen hadde ikke navngitt personen, men det gikk frem at det var en kvinne og at hun bodde i x tettsted.

 

Det vil for innbyggere i tettsteder, fordi de kjenner området og menneskene som bor der, lettere være mulighet for at personer kan identifiseres med bakgrunn i få opplysninger. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde begått brudd på taushetsplikten.

 

Videre var det ikke sannsynlig at politiets opptreden og bruk av makt mot A kunne innebære straffansvar. Bruken av makt var foranlediget av at A forsøkte å unndra seg innleggelse, samtidig som hun hadde uttalt at hun ville stikke ned politiet dersom de kom etter henne. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 643/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE AV TRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte kollisjon mellom en politibil og lastebil. Riksadvokaten ga Spesialenheten kompetanse til å etterforske og avgjøre saken også for føreren av lastebilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitner, samt innhentet helseopplysninger for føreren av politibilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven §§ 3 og 21.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke tvilsomt at polititjenestepersonen ved sin kjøring objektivt sett hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3 da han kom over i motgående kjørefelt og kjørte inn i lastebilen.

 

For å kunne straffes må vedkommende være tilregnelig på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 20. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet har en sterk bevissthetsforstyrrelse, jf. § 20 bokstav d. Det fremgår av Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) s. 423 at ordlyden er endret fra "bevisstløshet" til "sterk bevisstløshet", men at bestemmelsen innholdsmessig viderefører gjeldende rett. Det er på s. 218 opplyst at eksempler på bevisstløshet er epileptiske tåketilstander.

 

Med bakgrunn i uttalelse fra lege og øvrige helseopplysninger la Spesialenheten til grunn at årsaken til trafikkuhellet var epileptisk anfall. Saken måtte henlegges fordi det var tvil om tjenestepersonen var tilregnelig som følge av sykdomstilstanden han var satt i.

 

Når det gjaldt overtredelse av vegtrafikkloven § 21, fremgikk det av flere vitneavhør at flere som observerte tjenestepersonen i tiden før ulykken mente at han ikke "så frisk ut". Tjenestepersonen forklarte at han opplevde seg som frisk og at han ikke hadde symptomer som til sa at han var syk og således ikke skikket til å kjøre bil.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonen hadde opptrådt straffbart ved å kjøre bil den aktuelle dagen. Det ble vist til hans forklaring om hvordan han oppfattet sin helsesituasjon sammenholdt med at hans sykdomstilstand kunne ha virket inn på hans vurderingsevne/tilregnelighet.

 

Når det gjaldt føreren av lastebilen var det ingen holdepunkter for at han hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist for føreren av lastebilen.

Saken er henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelig for tjenestepersonen.


Uke 5

Sak 844/16 – 123, 01.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM URETTMESSSIG BESLAG I MOTORVOGN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet fordi politiet hadde tatt beslag i en personbil tilhørende hans mor.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har fått oversendt dokumenter fra forvaltningssaken som omhandlet aktuelle kjøretøy. I tillegg har Spesialenheten undersøkt forhold knyttet til kjøretøyet i PAL for STRASAK og AUTOSYS.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av sakens dokumenter viste at politiet hadde tatt aktuelle kjøretøy i forvaring etter bestemmelsene i vegtrafikkloven § 36, og at det var fattet vedtak om dette.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet hadde fattet vedtak som var adressert til rette vedkommende. Vedtaket var begrunnet samtidig som det var orientert om adgangen til å fremsette klage og hvor klage skulle fremsettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 4

Sak 574/16 – 123, 12.01.2017

 

UNDERSØKELSE AV FINNMARK POLITIDISTRIKTS HÅNDTERING AV FORUTGÅENDE OPPLYSNINGER I SAK DER A OG B BLE DREPT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og hennes sønn (B) ble funnet skutt i sitt hjem i august 2016. A var død da politiet kom til adressen mens B døde på sykehuset. As ektemann er siktet for drapene.

 

Politiet hadde kontakt med A to ganger i uken før drapene skjedde. Det er i media stilt spørsmål ved om politiet burde ha gjennomført tiltak for å beskytte A og B med bakgrunn i den informasjonen politiet hadde forut for drapene. Politidistriktet oversendte saken til Spesialenheten med bakgrunn i de spørsmål som har vært reist.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet nedtegninger i politiets oppdragslogg  som omhandlet den siktede C, de avdøde samt adressen de bodde på. Videre har Spesialenheten innhentet instrukser, rutinebeskrivelser, tiltakskort, huskelister og sjekklister som omhandler politidistriktets avdekking og etterforsking av familievoldssaker og bruk av risikovurderingsverktøyet SARA. Verktøyet SARA skal avdekke risikoen for partnervold.

 

Politidistriktet har gjennomført en en rekke etterforskingsskritt som har hatt betydning for Spesialenhetens vurdering. Dette gjelder særlig avhør av vitner. Spesialenheten har vurdert politiets avhør av vitnene som dekkende slik at det ikke var nødvendig for Spesialenheten å gjennomføre nye avhør. Det er ikke sannsynlig at vitnene vil forklare seg annerledes for Spesialenheten enn for politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 196, om plikt til å avverge straffbart forhold

 

Spesialenhetens vurdering:

As første kontakt med politiet var om kvelden tirsdag uken før hun ble drept. Hun var låst ute av leiligheten. A fikk etter kort tid sms fra sin ektemann med beskjed om hvor nøkkelen lå. Patruljen stilte direkte spørsmål til A om hun var utsatt for vold, noe hun benektet, og politiet oppfordret henne til å anmelde forholdet hvis hun ble utsatt for vold. Tjenestepersonene gjorde ingen observasjoner som tilsa at A og/eller sønnen var utsatt for vold, men de fikk inntrykk av at A ønsket politiets bistand med å finne et annet sted å bo. Patruljen informerte henne om NAV og krisesenteret.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene, ved deres håndtering av oppdraget på stedet, eller at de ikke gjorde ytterligere tiltak/undersøkelser i etterkant av oppdraget, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Dette var politiets første møte med A. Selv om hun ga uttrykk for at hun ønsket å flytte fra sin ektemann, avviste hun at ektemannen var voldelig. Det var heller ikke forhold på stedet eller annen informasjon som tilsa at A og/eller hennes sønn var blitt utsatt for vold. Heller ikke oppdragets art (at hun ikke kom inn i leiligheten fordi nøkkelen lå et annet sted enn avtalt) ga grunnlag for å anta vold i nære relasjoner. 

 

Politiets andre møte med A skjedde fredag, tre dager etter det første møtet. A møtte da på politistasjonen sammen med en bekjent (D) og sønnen C. D opplyste at A ønsket å anmelde sin ektemann for psykisk vold. Tjenestemann E, som var en av tjenestepersonene som var på oppdraget og snakket med A tirsdag, tok med A og sønnen for en samtale. A opplyste at det var vanskeligheter i ekteskapet og at hun skulle flytte inn på krisesenteret. A benektet at ektemannen hadde vært voldelig mot henne og sønnen. Hun forsto ikke hva “anmeldelse” innebar, og opplyste at hun i hovedsak ønsket politiets bistand knyttet til sønnens oppholdstillaltelse. Tjenestemann E fikk lese meldingene på As telefon som var grunnlaget for påstanden om psykisk vold. For E fremsto meldingene å være krangling fra begge ektefellenes side. E satte A i kontakt med utlendingsenheten for bistand med spørsmål knyttet til oppholdstillatelsen. Han var også i telefonisk kontakt med krisesenteret og As bekjent D. Ansatt ved krisesenteret opplyste at A hadde fått tilbud om plass ved krisesenteret. Tjenestemann E kjente ikke til bakgrunnen for dette. D mente A var utsatt for psykisk vold fra sin ektefelle. Han hadde ikke sett eller fått informasjon om at As ektefelle slo henne.

 

På bakgrunn av politiets vitneavhør i den etterfølgende drapssaken og politiets egenrapporter, var det Spesialenhetens inntrykk at A i ingen eller i begrenset grad hadde fortalte venner/bekjente at hun i ekteskapet hadde blitt utsatt for fysisk vold. Det gikk frem at hun fortalte noe om voldsbruk til en ansatt ved krisesenteret. Det ble av venner og bekjente beskrevet at A ikke virket redd for ektemannen, og en venninne av A forklarte at A, helgen før hun ble drept, fikk tilbud om å overnatte, men at hun ønsket å sove hjemme. A hadde på dette tidspunktet også fått tilbud om plass på krisesenteret, men ønsket å vente til over helgen med å flytte inn.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart ved sin håndtering av As kontakt med politiet. Saken er henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Etter straffeloven § 27 kan et foretak straffes når et straffebud er overtrådt av noen som handler på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Da det ikke var bevismessige holdepunkter for at et straffebud er overtrådt, fant Spesialenheten ikke grunn til å vurdere foretaksstraff.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi Spesialenheten bemerket at politidistriktets loggføring i forbindelse med den første kontakten med A kunne  ha vært mer detaljert hva gjaldt spørsmål om mulig voldsbruk etc. Videre ble det stilt spørsmål ved om politidistriktet burde etablere rutine om at opplysningene som fremkommer i alvorlige sakstyper, slik som familievoldssaker, blir vurdert av flere før politiet beslutter å ikke iverksette undersøkelser/etterforsking.

 

 

Sak 778/16-123, 24.01.2017

ANMELDELSE IKKE Å HA UTFØRT ETTERFORSKINGSSKRITT M.M.

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Forsvareren til A og B anmeldte politiadvokat C for tjenestefeil for ikke å ha etterforskingsskritt i de tiltalte A og Bs favør. Politiet hadde mottatt opplysninger om fornærmedes troverdighet og dette var i følge forsvareren ikke fulgt opp av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter i straffesaken mot A og B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå opplysninger i saken som omhandlet fornærmedes troverdighet og at hun mente at A og B var uriktig mistenkt. Hovedforhandlingen var utsatt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiadvokat C hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 761/16-123, 26.01.2017

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDLER

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for misbruk av offentlig myndighet i forbindelse med beslutning om kroppslig undersøkelse av A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten for politisaker innhentet kopi av politiets sak mot A og oppdragslogg fra politidistriktet i forbindelse med den aktuelle hendelsen. Spesialenheten har i tillegg vært i kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil 

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet av politiet etter at en narkotikahund ved et fengsel markerte for narkotika da A skulle besøke en innsatt. A ble innbragt til politistasjon og samtykket skriftlig til kroppslig undersøkelse. Politiadvokat B besluttet deretter kroppslig undersøkelse av A ved bruk av røntgen og undersøkelse av rektum eller vagina, jf. straffeprosessloven § 157, jf. påtaleinstruksen kapittel 10. Det ble i beslutningen anført skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven (2005) § 231 første ledd. Undersøkelsen ble gjennomført av lege. Det ble ikke gjort funn av narkotika. A opplevde undersøkelsen som krenkende, samt at hun ble påført fysiske plager og smerter som følge av undersøkelsen.

 

Av straffeprosessloven § 157 følger at den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Uten mistenktes samtykke kan beslutning om kroppslig undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten, og etter ordre fra påtalemyndigheten dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles. Selve utførelsen av den kroppslige undersøkelsen er regulert i påtaleinstruksen § 10-5.

 

Det fremgikk at A hadde samtykket til undersøkelsen. Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 3

Sak 538/16 – 123, 18.01.2017

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE OBJEKTIVITET I ETTERFORSKINGEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet (B) for å være inhabil til å foreta avhør av A. A anførte også at B i resymeet av avhøret hadde utelatt flere deler av forklaringen. A opplyste i tillegg at han ikke hadde fått mulighet til å inngi anmeldelse mot sin ekskone da han møtte opp på politistasjonen. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Aktuelle dokumenter fra saken mot A ble innhentet, samt lydopptak av avhøret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B eller andre ansatte i politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

En polititjenesteperson kan som hovedregel ikke hevde politimyndighet i en sak hvor han etter lov han er inhabil, jf. politiinstruksen § 5-3. I straffesaker er det straffeprosessloven § 60, jf. domstolsloven § 106 nr. 1-5 som regulerer habiliteten.

 

Med bakgrunn i As egen beskrivelse av forholdet mellom hans tidligere svigerfar og B var det ikke holdepunkter for at B var inhabil. Når det gjaldt anførselen om at resymeet var mangelfullt, viste Spesialenheten til at B innledningsvis i resymeet har skrevet at hele avhøret er sikret på lyd, og at man ved tvil om innholdet kan lytte på lydopptaket av avhøret.

 

Det følger av påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd at enhver anmeldelse snarest skal registreres i samsvar med gjeldene regler. Muntlige anmeldelser skal skrives ned. Selv om politiet skal ta imot og registrere anmeldelser, må politiet ha mulighet til å prioritere mellom ulike oppdrag. I dette ligger det at den som henvender seg til politiet for å inngi anmeldelse kan bli bedt om å komme tilbake senere eller bli bedt om å inngi anmeldelse skriftlig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 763/16 – 123, 20.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte den lokale lensmannen fordi han ikke sørget for at bilister holdt lavere fart forbi hans eiendom. A hadde forsøkt å få Statens vegvesen til å skilte med fartsgrense, fareskilt og etablere fotoboks, men vegvesenet hadde ikke etterkommet As ønske. Heller ikke lensmannen var imøtekommende. A anmeldte lensmannen for ikke å ha forsøkt å redde hans liv.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Spesialenheten har fått oversendt straffesak fra politidistriktet hvor A har anmeldt Statens vegvesen for tjenesteforsømmelse. As anmeldelse av vegvesenet var henlagt av politiet, og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Videre har Spesialenheten fått oversendt utskrifter fra politiets oppdragslogger om As kontakt med politiet i anledning farstsovertredelser forbi hans eiendom.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 2

Sak 708/16 – 123, 10.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASERING I FORBINDELSE MED TILBAKEKALL AV FØRERRETT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for trakassering i forbindelse med vedtak om tilbakekall av As førerett.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av førerkortsak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble først gitt varsel om at politiet ville tilbakekalle hans førerett grunnet hans vandel og mangel på edruelighet. A innga tilsvar innen fastsatt frist. Politiet besluttet å vedta tilbakekall av hans førerett. Vedtaket var begrunnet og A var informert om klageadgang.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at politiet, i medhold av vegtrafikkloven § 34 femte ledd, kan tilbakekalle førerett av hensynt til trafikksikkerheten og allmenne hensyn, dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 1

Sak 775/16 – 123, 03.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL UNDER TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i politiet i forbindelse med gjennomføring av trafikkontroll. A var blitt stanset i fartskontroll etter at UP-patruljen hadde gjort gjennomsnittsfartsmåling med Trip-Track. A skrev i forenklet forklaring til politiet på stedet at han ikke erkjente straffskyld fordi kontrollen ikke var varslet/skiltet på forhånd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten fikk oversendt aktuelle straffesak fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde for øvrig vedtatt forelegget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 188/16 – 123, 03.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN

 

Politidistrikt:

Nordlandpolitidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som førte en buss, anmldte føreren av en politibil for å ha kjørt på rødt lys slik at A måtte bråbremse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, en pasasjer i bussen, sidemann i politibilen og føreren av politibilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § § 31, første ledd, jf. §§ 3 og 5

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestepersonen bekreftet at han hadde kjørt på rødt lys, men viste til at det var gjort i tjenesten og fordi det var gunstig for å løse tjenesteoppdraget. Politiet skulle stanse bussen, og sjåføren fikk forenklet forelegg for lysbruken. Tjenestepersonen avviste at han hadde kjørt slik at bussjåføren måtte bråbremse. Passasjeren i bussen var sikker på at politiet hadde kjørt på rødt lyssignal, og at bussjåføren hadde måttet bremse noe ned fordi politibilen var en hindring i hans kjørebane. Det hadde ikke vært fare for sammenstøt.

 

Etter vegtrafikkloven § 11 kan fører av utrykningskjøretøy eller fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste fravike regler som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4,5,6,7,8 og 9 når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Dette betyr at politiet, når vilkårene er til stede, kan kjøre mot rødt lyssignal.

 

Politiets utrykningskjøretøy har ikke anledning til å opptre i strid med aktsomhetsnormen angitt i vegtrafikkloven § 3.

 

Politiet var i tjenesten og førte kjøretøy i politiets tjeneste, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4.

 

Det var for Spesialenheten uklart om det var et reelt alternativ å vente på grønt lys for deretter å kjøre etter bussen. Spesialenheten fant det uansett ikke bevist at kjøringen ikke var nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.

 

Det var videre ikke bevist utover rimelig tvil at politiets kjøring medførte at bussjåføren hadde overtrådt aktsomhetsplikten, jf. vegtrafikkloven § 3.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 172/16 – 123, 04.01.2017

 

ANMELDELSE FOR PRODUKSJON AV VANDELSATTESTER UTEN AUTORISASJON

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

Finnmark politidistrikt anmeldte A, som er ansatt i Politidirektoratet, for å ha produsert politiattester uten å ha hatt nødvendig autorisasjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhetet korrespondanse mellom Politidirektoratet og Finnmark politidstrikt som skjedde i forkant av anmeldelsen. Videre er to ansatte ved Finnmark politidistrikt avhørt som vitner. A er avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 164, om ulovlig myndighetsutøvelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

As stilling innebefattet ikke saksbehandling/produksjon av politiattester, og det er ikke bestridt at A i kraft av sin stilling ikke var gitt adgang til å drive saksbehandling. Fordi utferdigelse av politiattester ikke var en del av As ansvarsområde, var det Spesialenhetens vurdering at straffeloven § 171 om tjenestefeil og/eller straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil ikke kommer til anvendelse. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 164, som gjelder ulovlig myndighetsutøvelse. Den rammer den som uhjemlet utøver offentlig myndighet eller som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige tjenestemenn. Straffansvar er betinget av at personen har opptrådt med forsett.

 

Spesialenheten fant det bevist at A ved å utstede politiattester overtrådte gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 164. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at A, i alle fall de første dagene, hadde opptrådt med nødvendig forsett, idet han etter samtale med X hadde en oppfatning av at han kunne gjennomføre testinger. Med bakgrunn i tvil om subjektive straffbarhetsvilkår var oppfylt for As opptreden også i de etterfølgende dagene, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no