Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Vest 2018 (inkl. uke 26)

Uke 26

Sak 16/18 – 123, 28.06.2018

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i forliksrådet for tjenestefeil ved å ha sendt innkalling til forliksrådsmøte til en annen adresse enn det A mente var korrekt. Det ble avsagt fraværsdom fordi A ikke møtte.

 

Spesialenhetens vurdering:

Innkallingen til forliksrådet var sendt til foretakets oppgitte adresse i Enhetsregisteret, og forliksrådet hadde ikke mottatt melding om at innkallingen ikke var kommet frem. Forliksrådet hadde også overfor A redegjort for deres vurdering/beslutning av at saken korrekt skulle behandles der, og ikke i et annet verneting.

 

Det ikke var opplysninger i saken som sannsynliggjorde at ansatte i forliksrådet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

 

 

Sak 332/18-123, 28.06.2018

 

ANMELDELSE AV SJIKANE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte at han hadde hørt tuting fra biler utenfor en butikk i februar ca. kl. 11:00. Han hadde hørt tuting flere ganger, og mente tutingen kunne ha sammenheng med hevnmotiv på grunn av en klagesak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet opplyste at de ikke var kjent med klagesak der A var part.

 

Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. 

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 549/17 – 123, 29.06.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL I NAMSSAK

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Sør- Vest politidistrikt for uten lovlig grunn og korrekt varsel å ha kastet A ut av sin bolig.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Uke 25

Sak 694/17-123, 19.06.2018

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA SLETTET HEFTELSE I EIENDOM

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politidistriktet for ikke å ha slettet heftelse i eiendom etter rettskraftig dom. Han anmeldte også lang saksbehandlingstid.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble av lagmannsretten i juli 2014 dømt til å tåle inndragning av utbytte av straffbar handling. I forbindelse med politiets etterforsking av saken besluttet tingretten heftelse for fem millioner kroner i blant annet andel i eiendom. Heftelsen ble tinglyst. I 2017 oppdaget A at heftelsen ikke var slettet til tross for at inndragningen var rettskraftig avgjort og oversendt til Statens Innkrevingssentral for innkreving. Heftelsen ble slettet i januar 2018.

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart, men Spesialenheten bemerket at det hadde gått uforholdsmessig lang tid fra rettskraftig dom i 2014 til sletting i januar 2018, sett også opp mot at politiet ble varslet om heftelsen i mars 2017.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (1902) § 324 om tjenesteunnlatelse

 

 

 

Sak 90/18 -123, 19.06.2018

 

ANMELDELSE AV MAKTBRUK MV.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:  

A anmeldte tjenestepersoner for å ha dratt ham opp av en stol og kastet ham voldsomt i bakken. A anmeldte også politiet for å ha bedt en kvinne som leide rom i As hus om å forlate ham. Politiet hadde beskyldt A for å leie ut rom til en prostituert, og sagt til kvinnen at han ikke var bra for henne. A tapte derfor leieinntekter.

 

Åsted: Offentlig sted hverdag om natten

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Ja

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken

 

Skader: Ingen fysiske skader

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysninger i saken viste at A var blitt bedt om å forlate et utested fordi han var beruset. A nektet å forlate stedet og politiet ble tilkalt. Han fikk gjentatte pålegg om å forlate stedet, men etterkom ikke disse. Politiet måtte geleide A ut, og da A slo bort en av tjenestepersonenes arm, ble han lagt i bakken. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart, og Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking.

 

Det ble heller ikke funnet rimelig grunn til å undersøke nærmere om politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med leieforholdet til kvinnen. Det ble blant annet vist til at A tidligere var dømt for skremmende og plagsom adferd mot en prostituert, som han hadde kontaktet via et eskortenettsted og tilbudt leie av rom. 

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse

 

 

 

Sak 117/18 -123, 19.06.2018

 

ANMELDELSE AV TRAKASSERING, ULOVLIG RANSAKING MV.

 

Politidistrikt:  

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:  

A anmeldte politiet for å ha oppsøkt morens bopel for å søke etter hans våpen. A anførte at politiet ikke hadde beslutning om ransaking og at de brøt taushetsplikten ved å informere moren og naboer om den pågående straffesaken mot ham.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet besluttet at As våpen skulle inndras på grunn av bekymring for As psykiske helse. A hadde folkeregistrert adresse hos sin mor. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

 

 

Sak 490/17-123, 11.06.2018

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:  

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:  

A anmeldte politiet for tjenestefeil i forbindelse med at A måtte innlevere sitt pass. A anmeldte også en tjenesteperson for behandlingen han fikk da han møtte på politistasjonen for å inngi klage. A opplyste i anmeldelsen at han kom til Norge for å jobbe for en venns firma. Han oppsøkte politiet, leverte søknad om arbeidstillatelse og ga opplysninger om sin oppholdsadresse. Dagen etter ble han oppsøkt av politiet og bedt om å levere fra seg sitt pass. Han ble også bedt om å møte på politistasjonene noen dager senere. Da A møtte på politistasjonen ble han møtt av en tjenesteperson som opptrådte respektløst og skjelte ham ut.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kom til at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble ved vurderingen lagt vekt på at utlendinger som søker opphold i Norge har plikt til å medvirke til å klargjøre sin identitet og i denne forbindelse kan bli bedt om å innlevere pass, jf. utlendingsloven § 83. Politiinstruksen § 5-2 gir retningslinjer for hvordan politiet skal opptre i tjenesten. Blant annet skal politiet opptre høflig og ikke benytte skjellsord og upassende uttrykk. Det skal imidlertid mye til for at opptreden i strid med denne bestemmelsen er straffbar.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

 

 

Sak 211/18 -123 , 01.06.2018

 

ANMELDELSE AV ULOVIG NETTSABOTASJE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:  

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for å ha brutt seg inn på og sabotert en server i utlandet. A administrerte en eskortenettside, og mente politiets sabotasje skyldtes at A var siktet for hallikvirksomhet.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av innhentede dokumenter i straffesaken mot A, som viste at politiet hadde gjennomført en omfattende etterforsking, mente Spesialenheten at det ikke var sannsynlig at politiet hadde brutt seg inn eller lagt ned nettsiden.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Uke 24

Sak 128/18– 123, 11.06.2018

 

ANMELDELSE MOT STATSADVOKAT FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B for grov uforstand i tjenesten og aktiv medvirkning til grov barnemishandling. A viste til en sak slik den var fremstilt på NRK-nett. A mente at statsadvokat B var ensidig fokusert på å straffe en (uskyldig) mann fremfor å avdekke faktum og ivareta partenes rettssikkerhet.

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde ingen tilknytning til partene i saken. Anmeldelsen fremsto å være en klage på at det var tatt ut tiltale i saken og at saken var blitt iretteført mot C. Tiltalen var tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten. C ble domfelt i tingretten, mens han i lagmannsretten ble frifunnet, men dømt til å betale oppreisningserstatning. Med bakgrunn i sakens dokumenter var det ikke sannsynlig at statsadvokat B hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten bemerket at det ikke uten videre vil være et straffbart forhold hos påtalemyndigheten der påtalemyndigheten ikke får medhold hos domstolen i sitt syn på at noen skal straffes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

 

 

Sak 559/17 – 123, 12.06.2018

 

MELDING OM ET VÅPEN PÅ AVVEIE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten iverksatte etterforsking etter at et våpen, som var innlevert på politistasjonen, ikke hadde blitt gjenfunnet. Våpenet og vedkommende som hadde tatt i mot våpenet ble etterlyst internt. Kripos opplyste at våpenet ikke var destruert. Undersøkelser tilsa at det var tjenesteperson A som hadde tatt i mot våpenet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Stasjonssjefen opplyste til Spesialenheten at våpenet hadde kommet til rette i januar 2018. Våpenet var funnet av ansatte ved våpenkontoret under gjennomgang av våpen som var innlevert i forbindelse med siste våpenamnesti. Våpenet var ved en feil blitt lagt sammen med disse våpnene. Den tidligere eieren hadde fått utbetalt erstatning for våpenet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold bevist.

 

Rettslig grunnlag:           

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Uke 23

Sak 762/17-123 - 05.06.2018

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE OPPFYLLELSE AV DOMSAVGJØRELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte namsmann (C) for ikke å oppfylle domsavgjørelse som innebar å inndrive tvangsmulkt mot As tidligere samboer (B) for at A ikke fikk ha samvær med sine barn.  

 

Spesialenhetens vurdering:

A og B hadde inngått rettsforlik om samvær. A gikk til sak fordi han ikke fikk ha samvær som avtalt. B ble ilagt tvangsbot hver gang A ikke fikk ha samvær. A begjærte tvangsfullbyrdelse av tvangsboten. Namsmann C tok ikke begjæringen til følge, blant annet under henvisning til konflikt mellom A og sønnen, og at det var uriktig å tvinge barnet til samvær mot sin vilje. Saken var oversendt til tingretten.

 

Det var ikke sannsynlig at C hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

 

 

Sak 127/18 -123 - 05.06.2018

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:  

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:  

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for misbruk av stilling og forsøk på påvirkning av offentlig tjenestemann. A mente at en politiadvokat hadde fremsatt grove løgner mot ham i et brev til As arbeidsgiver. A hadde kritisert politiets arbeid i en straffesak, og mente at han skulle behandles på lik linje med en tjenesteperson som også gjennom sin stilling tidligere hadde kritisert politiet.

 

Spesialenhetens vurdering:

En politiadvokat sendte brev til As arbeidsgiver etter at A ved flere anledninger hadde sendt e-poster til politiet og kritisert etterforskingen av en straffesak. A hadde ingen rolle i straffesaken. A hadde sendt e-postene fra sin arbeidsadresse og skrevet under med arbeidstittel, og politiadvokaten varslet arbeidsgiver om dette. Spesialenheten mente det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

 

Uke 22

Sak 69/18-123, 31.05.2018

 

ANMELDELSE AV EN POLITIPATRULJE FOR IKKE Å HA TATT VARE PÅ EN SYKKEL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en politipatrulje for ikke å ha tatt vare på sykkelen hennes da hun ble pågrepet og deretter satt i varetekt. Da hun 14 dager senere lette etter sykkelen, var den borte.

 

Spesialenhetens vurdering:

En politipatrulje forsøkte å stanse A i sentrum, men hun syklet videre. Noe senere ble A pågrepet, men hun ville da ikke opplyse hvor sykkelen var. Politiet fant mobiltelefonen hennes, en ryggsekk, m.m. på en tilliggende parkeringsplass. Senere observerte også politiet sykkelen. Det var ingen opplysning i saken om at politiet skulle ta vare på sykkelen for A.

 

Det var etter dette ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart og saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Uke 21

Sak 268/17-123 - .05.2018

 

FORELEGG FOR Å HA «VIST FINGER» OG UTTALT «FUCK YOU»

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

As foreldre anmeldte tjenesteperson B for hans oppførsel mot A og foreldrene i et møte i Konfliktrådet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist at B, på veg ut av møtet/lokalet i Konfliktrådet, viste fingeren til A og uttalte «fuck you». Det hadde i møtet vært høy «temperatur» mellom B på den ene siden og A og foreldrene på den andre. B forlot møtet i sinne.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Det er ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Uke 18-20

Sak 33/18-123, 02.05.2018

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSON FOR PROVOKASJON OG ATTENTAT 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemenn for provokasjon, attentat, og for å ha ødelagt livet hans det siste året.  A oversendte politiets vedtak om tvungen observasjon av ham etter lov om psykisk helsevern.

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og avhør av A. Dette ble sammenholdt med opplysninger innhentet fra politi og Klinikk for psykisk helsevern. Opplysningene var svært usammenhengende, vage og lite konkrete. Det var ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.

 
Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om tjenestefeil.

 

 

 

Sak 540/17 – 123, 04.05.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG REGISTERSØK OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt og søk i politiets register uten tjenestemessig behov.

 

Spesialenhetens vurdering:

B erkjente å ha søkt på flere personer uten å ha tjenestemessig behov. Søkehistorikken som ble innhentet underbygget Bs forklaring. Spesialenheten fant det bevist at B hadde handlet forsettlig.

 

Det var ikke bevist at B hadde videreformidlet informasjonen. Anmeldelsen for brudd på taushetsplikt ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er avgjort med forelegg. Forelegget er vedtatt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.

 

 

 

Sak 475/17 – 123, 04.05.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte tjenestepersoner i Sør-Vest politidistrikt for kroppskrenkelse. Han mente at politiet blant annet hadde sparket ham gjentatte ganger over lengre tid og urinert på ham.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A hadde skubbet eller slått flere tilfeldige personer utenfor et utested da politiet ble kontaktet. A forklarte at han var påvirket av kokain og alkohol. Politiet hadde hjemmel til å innbringe ham til arresten på grunn av ordensforstyrrelse.

 

A var først samarbeidsvillig, men endret adferd. Han forsøkte blant annet å skalle ned en av tjenestepersonene. Etter dette la Spesialenheten, på bakgrunn av forklaringene i saken, til grunn at A satte seg kraftig til motverge og at han etter dette tidspunktet til tider opptrådte "krakilsk". Tjenestepersonenes forsøk på å roe ham, førte ikke frem. Den beskrevne maktbruken, slik som bruken av håndjern, fotjern, pepperspray og spyttmaske ble vurdert å ligge innenfor rammene av politiloven § 6 sett i sammenheng med As utagering.

 

A har anført at tjenestepersonene sparket ham gjentatte ganger over flere minutter og urinert på ham. Ut i fra det samlede etterforskingsmaterialet fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde gjort dette.

 

Med den utagerende adferden A hadde både før og etter at politiet tok kontakt med ham, fant Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for å hevde at et eventuelt ribbeinsbrudd var påført ham av tjenestepersonene.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene som håndterte A hadde opptrådt på slik måte at det kunne medføre straffansvar. Bruken av makt mot ham fremsto å være forholdsmessig og nødvendig sett i sammenheng med situasjonen, og var foranlediget av As egen opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse.

 

 

 

Sak 65/18 – 123, 04.05.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson X i Vest politidistrikt for brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble av lagmannsretten dømt til en lengre fengselsstraff for narkotikaovertredelse. A ble under hovedforhandlingene i tingrett og lagmannsrett omtalt i media som en tidligere modell fra X, og hun mente at dette identifiserte henne som person. Media omtalte hvor hun kom fra og refererte til den tidligere karrieren hennes. A mente at det måtte være tjenesteperson X som hadde opplyst dette til media. Tjenesteperson X hadde også arbeidet i samme bransje som hennes selv.

 

A opplyste at pressen hadde vært til stede under hovedforhandlingene i tingrett og lagmannsrett. Ved søk på internett fremkom flere artikler over en årrekke fra både lokal og nasjonal presse som omtalte A og hennes tidligere modellkarriere. Opplysningene var således lett tilgjengelige for pressen ved søk på As navn på internett. Det var etter dette ikke sannsynlig at polititjenesteperson X hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt

 

 

 

Sak 79/18 – 123, 08.05.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG PÅGRIPELSE OG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse og ransaking. Politiet hadde stanset henne utenfor en butikk og urettmessig påstått at hun var ruset. Hun ble iført håndjern og tatt med til legevakten. Politiet meldte også fra til barnevernet, som ville akuttplassere hennes 7 år gamle datter.  

 

Spesialenhetens vurdering:

En sivil patrulje oppfattet A som ruset, og på spørsmål om hun hadde hatt befatning med narkotika, opplyste hun at hun ikke brukte narkotika og aldri tidligere hadde blitt anmeldt for dette. Søk i politiets systemer viste at dette ikke var riktig. Politiet besluttet å ransake hennes bolig med bakgrunn i "friske spor", og beslutningen ble opprettholdt av jourhavende jurist. As 7 år gamle datter var i boligen, og hun ble tatt med til mormor for å overnatte der. A ble tatt med til legevakten fordi hun opplyste å ha diabetes. Der ble det avdekket svært høye blodsukkerverdier, og opplyst av legen at A på grunn av dette kunne fremstå som beruset. I boligen fant politiet en betydelig mengde narkotika, penger og våpen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

 

 

Sak 103/18 – 123, 11.05.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for å ha forulempet og latterliggjort ham, samt insinuert at han holdt på med kriminalitet og narkotika.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk opplyst at A hadde kommet med rasistisk uttalelse mot to personer av utenlandsk opprinnelse, og tok derfor kontakt med A. A ble hissig, og politiet oppfattet ham som ruset. Han kom med «stygge ord» til politiet. Vitnet C bekreftet politiets beskrivelse av As oppførsel. Det var ikke opplysninger som i saken som underbygget at politibetjent B, eller for så vidt andre i patruljen, brøt sine tjenesteplikter i sin kontakt med A. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenesteplikt.

 

 

 

Sak 129/18 – 123, 11.05.2018

 

PÅSTAND OM DOKUMENTFALSK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte hos namsfogden for dokumentfalsk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk opplysningene i saken og at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 701/17 – 123, 11.05.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av B, politiet for deres håndtering av straffesak. A opplyste at han er opptatt av at folk skal kjenne seg trygge i sitt nærmiljø, og tok opp problemstillinger knyttet til bosetting av flyktninger, politiets ressursbruk og nedleggelse av lensmannskontor.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

 

 

Sak 189/18 – 123, 18.05.2018

 

PÅSTAND OM URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for uriktig å ha anklaget ham for å ha kjørt bil uten førerkort. A hadde blitt ilagt forelegg for dette. Han hadde ikke vedtatt forelegget.

 

Spesialenhetens vurdering:

B hadde i anmeldelsesdokumentet i politiets sak nedtegnet at hun observerte A komme kjørende. Han parkerte bortenfor B, slapp hunden ut av bilen og gikk mot sin hjemmeadresse. Ifølge politiets systemer har ikke A førerkort. Da B påtraff A og opplyste om observasjonen to dager tidligere, forklarte A at han bare hadde flyttet bilen for å støvsuge den. A trakk senere sin anmeldelse av B, men opprettholdt at han ikke hadde kjørt bilen.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

 

 

Sak 188/18 – 123, 18.05.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL OG DISKRIMINERING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte hos namsfogden for tjenestefeil og diskriminering knyttet til utleggstrekk.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk opplysningene i saken og vurderte at det ikke var sannsynlig at politiet hadde behandlet saken uriktig eller hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Uke 17

Sak 634/17 – 123, 25.04.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. A forklarte at han har holdt seg unna straffbare handlinger i flere år, og ønsker et godt forhold til sine nye naboer. Han kunne ikke forstå at det skulle være nødvendig å ransake boligen. A hadde ikke brukt narkotika da politiet møtte ham, kun alkohol, og han hadde ikke narkotika på seg. I leiligheten som politiet ransaket hadde han kun noen gamle piper og ting som han har fått tilbake fra politiet. Han hadde også noe reseptbelagt medisin.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A og tre av tjenestepersonene som ransaket hos ham. Spesialenheten har også innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets sak mot A besluttet politiadvokat X at politiet skulle ransake hos ham fordi det var skjellig grunn til å mistenke ham for vold mot offentlig tjenestemann, oppbevaring av narkotika og bruk av narkotika. Tjenestepersonene som traff på A på festivalen, oppfattet ham som ruset og hissig. Urinprøve tatt av A senere påviste narkotiske stoffer.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at påtalemyndigheten ved sin beslutning om ransaking eller tjenestepersonene ved gjennomføring av ransakingen, hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 530/17 – 123, 25.04.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for maktanvendelse mot ham under et arrangement. A fortalte at han hadde blitt kontaktet av flere som hadde observert at politiet pågrep ham, og som reagerte på politiets fremgangsmåte. Blant annet skulle politiet ha tatt kvelertak på ham, fått knær i nakken og ribbeina og besvimt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, tjenestepersonene B og C som mistenkt og flere vitner.

Et kort opptak av deler av hendelsesforløpet ble sikret og gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets kontakt med A hadde sitt utgangspunkt i at A gikk etter politiet, stilte spørsmål og beskyldte dem for å ødelegge stemningen. I følge B hevet A armen mot ham slo hodelykten av hodet hans. A tok også et «kyllinggrep» på B, slik at begge falt. Med bakgrunn i vitneforklaringer var det ikke bevismessige holdepunkter for at politiet tok kvelertak på A eller at han besvimte som følge av politiets bruk av makt mot ham.  

 

A var også kritisk til at transporten av ham ble gjennomført i båt med håndjern på og uten redningsvest, samt at han ble tatt i land utenfor en pub hvor det var samlet mange personer.

 

Det er ikke krav til at personer om bord i den aktuelle båten må ha på flyteutstyr, slik kravet er for fritidsbåter.

 

Politiet kan benytte håndjern på personer som under transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold.

 

Med bakgrunn i As opptreden forut for transporten, samt at tjenestepersonene hele tiden hadde A mellom seg og at de under overfarten oppholdt seg i den overbygde kabinen og med mulighet for å ta av håndjernene ved behov, fant Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for at bruken av håndjern var i strid med politiinstruksen.

 

Oppmøte av politi, og her også med båt fra brann- og redningstjenesten, vil ofte i seg selv bli lagt merke til. Bruk av for eksempel sivilt antrukket politi og transport vil kunne redusere oppmerksomheten, men var ikke aktuelt her ut fra det opprinnelige oppdragets karakter og behovet for transportbistand. A ble satt i land der det var mest hensiktsmessig og mulig å legge til med båten. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet ved dette har opptrådt straffbart. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 699/17 – 123, 25.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt. Fordi A fikk opp navnet til Bs sønn som ”personer du kanskje kjenner” på Facebook, mente A at Bs sønn hadde søkt på ham på Facebook fordi B hadde gitt taushetsbelagt informasjon om ham. A sendte et video-opptak til Bs ektefelle for å vise hvordan B hadde utført sitt arbeid under en festival.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A og B i forbindelse med As anmeldelse av flere forhold.

Avisartikkel og Facebook-utskrift ble sikret av Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

En polititjenesteperson plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Med bakgrunn i As argumentasjon var det ikke bevismessige holdepunkter for at hadde gitt informasjon om A til sin familie.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 360/17 – 123, 26.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT/LEKKASJE TIL PRESSEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Vest politidistrikt innga anmeldelse som gjaldt mistanke om brudd på taushetsplikt der informasjon var gitt til pressen fra en pågående drapsetterforskning.

 

Det aktuelle fengslingsmøtet gikk for lukkede dører og kjennelsen ble unntatt offentlighet. Kjennelsen ble heller ikke lagt i tingrettens pressemappe.  På tross av dette kom det frem en rekke sentrale opplysninger om saken i en artikkel i VG dagen etter fengslingsmøtet. Opplysningene virket å være hentet direkte fra fengslingsbegjæringen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt med status som vitne politiinspektør A som skrev anmeldelsen, etterforskingsleder B, avdelingsdirektør i domstolsadministrasjonen C og sorenskriver i tingretten D.

 

Spesialenheten har gjennomgått materiale innlevert av etterforskingsleder B, herunder lister over hvem som hadde åpnet saken i politiet i angjeldende tidsrom. Spesialenheten har kontaktet Kripos og PIT for å undersøke hvem som har vært inne og lest/skrevet ut dokumenter i den aktuelle straffesaken. Det er utarbeidet en rapport på bakgrunn av de opplysninger som fremkom fra Kripos/PIT.

 

Spesialenheten har videre utarbeidet en egenrapport fra kontakt med politioverbetjent E som hadde opplevd lignende lekkasjer i en annen sak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven §§209 og 210 om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at fengslingsbegjæringen i saken var gitt ut til VG. Opplysningene var omfattet av taushetsplikt. Bruddet på taushetsplikten ble ansett som grovt.

 

Etterforskningsresultatet sa imidlertid ingenting om hvem som hadde lekket opplysningene. Gjennomgang av politiets systemer ga ikke spor av at uvedkommende hadde vært inne og lest på saken. Det var fra politiets side gjort mye for å unngå at opplysninger fra saken skulle tilkomme uvedkommende, selv om det ikke helt kunne utelukkes at opplysningene stammet fra politiet. Tidspunktet for publiseringen av opplysningene kunne imidlertid trekke i retning av at taushetspliktbruddet hadde skjedd i forbindelse med fengslingsmøtet, og at andre aktører, herunder retten og forsvarer ble gitt adgang til opplysningene.

 

Spesialenheten kunne ikke gjennomføre etterforskingsskritt som med noen rimelig grad av sannsynlighet var egnet til å oppklare saken. Det ble særlig vist til at det ikke var mulig å finne ut hvem som hadde åpnet fengslingsbegjæringen i tingretten, og at det etter det opplyste var et stort antall personer som hadde tilgang til fengslingsbegjæringen i tingrettens datasystem. Det kunne ikke utelukkes at andre utenfor politiet hadde lekket opplysningene.

 

Det faller uten Spesialenhetens oppgave å etterforske om andre utenfor politiet har begått straffbar handling. Det vanskeliggjorde oppklaring av saken at det ikke er mulig å finne ut i rettens datasystem Lovisa, hvem som har vært inne og lest i saken, og at en sak av denne karakter ikke skjermes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt med den begrunnelse at det er mangel på opplysninger om gjerningsmann.

 

Uke 16

Sak 136/18 – 123, 19.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson i politiet for å ha uttalt “you are crazy” til A. A anmeldte også politiet for å uten grunn ha opprettet straffesak mot ham, at de hadde kommet inn på hans rom for å lete etter bomber og tvunget ham til helseundersøkelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og undersøkt om det foreligger nedtegninger i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk straffesaken politiet opprettet mot A, og vurderte det slik at det var gjennomført adekvate etterforskingsskritt mot A. Det var ikke nedtegninger i politiets operasjonslogg som omhandlet A.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 14 og 15

Sak 629/17 – 123, 06.04.2018

 

PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet varslet Spesialenheten om at en sivil bil fra utrykningspolitiet (ført av tjenesteperson B) hadde stanset en bil for deretter å ha blitt påkjørt av en annen bil (ført av A). Det oppsto materielle skader på begge bilene. Ingen personer var skadet. I etterkant anmeldte A tjenesteperson B for uaktsom kjøring for å ha opptrådt aggressivt mot henne.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, B og to vitner.

Spesialenheten har sikret og gjennomgått opptak fra det ene vitnets mobiltelefon, samt video fra tjenestebilen. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder illustrasjonsmappe fra åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, første ledd, jf. § 3

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B tjenestegjorde i UP og kjørte "videobil", der tjenesteoppdraget er å stanse førere som bryter trafikkreglene. Det var ikke tvilsomt at B kunne kjøre i utrykning for å forfølge og stanse A og X, som "kappkjørte" og holdt høyere hastighet enn tillatt. Spesialenheten la i tråd med Bs egen forklaring til grunn at han ikke hadde til hensikt å benytte tjenestebilen som en fysisk blokkering.

 

Også politiet er under tjenesteutøvelsen bundet av aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3. Spørsmålet i saken var derfor om tjenesteperson B hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3 da han forsøkte å stanse A.

 

Spesialenheten mente opptakene ga et inntrykk av hendelsen, men at de ikke var tilstrekkelige for å kunne bevise hva som skjedde. Opptaket som passasjeren i As bil tok var svært kort, og man kan ikke se selve kollisjonen. Heller ikke opptaket fra videobilen viste selve påkjørselen. Opptakene etterlot likevel inntrykk av at det gikk kort tid fra A var på siden av Golf-en som X førte, til sammenstøtet med B skjedde. Det kunne stille spørsmål ved om B hadde, og skulle ha valgt, et mindre risikofylt handlingsalternativ. Samtidig viste opptaket at bilen hadde blålys og at A og passasjeren forstod at det var politiet.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson B hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3. Bevissituasjonen var ikke slik at Spesialenheten var overbevist om straffeskyld og at dette kunne bevises i retten. Spesialenheten kunne ikke se bort i fra Bs forklaring om at han oppfattet at A hadde forstått at han var politiet, at hun forstod at han ønsket å stanse også henne, samt at han oppfattet at A hadde anledning til å stanse. Også X forklarte at han oppfattet situasjonen slik at A burde ha forstått Bs hensikt. For øvrig følger det av vegtrafikkloven § 10 at fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet. Det falt utenfor Spesialenhetens mandat i saken å vurdere As opptreden. Spesialenheten bemerket likevel at også A kappkjørte med X og hun holdt høyere hastighet enn tillatt. At politiet ønsket å stanse begge, burde ikke overraske henne.

 

Etterforskingen hadde ikke i tilstrekkelig grad kunnet klarlegge hendelsen og partenes opptreden, og det var tvil om de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt. Saken ble derfor henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at Bs opptreden overfor A var straffbar. Det ble vist til Bs redegjørelse og Xs forklaring, sammenholdt med vilkårene for straff i straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak 756/17 – 123, 06.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ BESTEMMELSER OM BILFORFØLGING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for brudd på bestemmelser om bilforfølging. A anførte at forfølgingen og tvangsmessig stans av As bil med spikermatte ikke var nødvendig og satte A i en livstruende situasjon. A viste til at politiet kjente hans identitet og kunne ha oppsøkt ham hjemme på et senere tidspunkt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A som fornærmet. Tjenesteperson B, C og D er avhørt som mistenkte. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.  Dom fra tingretten er og innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A kjørte en personbil nattestid da politiet stanset ham. A blåste i alkometer, som ga utslag på alkoholpåvirkning, men under straffbarhetsgrensen på 0,2 promille. Patruljen gjennomførte tegn- og symptomtest av A, og vurderte at A fremsto som påvirket av andre stoffer enn alkohol. Patruljen ga A beskjed om at han måtte bli med til politistasjonen. A fikk panikk, satte seg i bilen, låste døren og kjørte av sted i stor fart.

 

Det ble lagt til grunn at A holdt en hastighet på mellom 160 og 180 km/t. I vurderingen av om bilforfølgelsen var forsvarlig, la Spesialenheten vekt på at B fortløpende avveide nødvendighet opp mot forsvarlighet og trafikksikkerhet, slik at forfølgelsen ble avbrutt da A kjørte inn mot sentrum. Det ble lagt til grunn at politiet holdt forsvarlig avstand til As bil under forfølgelsen.

 

As kjøreadferd var til fare både for ham selv og andre trafikanter, og han fortsatte å kjøre i høy hastighet også etter at politiet hadde avsluttet forfølgelsen. Sammenholdt med mistanken om at A var ruspåvirket, mente Spesialenheten at det var nødvendig for politiet å stanse A så fort som mulig. På et sted som var egnet for bruk av stop-stick, ble slik spikermatte anvendt.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 136/18 – 123, 19.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson i politiet for å ha uttalt “you are crazy” til A. I tillegg anmeldte A at politiet uten grunn hadde opprettet straffesak mot ham, at de hadde kommet inn på hans rom for å lete etter bomber og tvunget ham til helseundersøkelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og undersøkt om det foreligger nedtegninger i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk straffesaken politiet opprettet mot A, og vurderte det slik at det var gjennomført adekvate etterforskingsskritt mot A. Det var ikke nedtegninger i politiets operasjonslogg som omhandlet A.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 13

Sak 328/17 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM UFORSVARLIG UTRYKNINGSKJØRING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiets kjøring på veien nedenfor huset hennes. Politiet hadde forfulgt en bil. As datter hadde stått nede ved veien sammen med en venninne. Begge jentene er 6 år gamle. Den forfulgte bilen passerte jentene ca. ½ - 1 meter fra dem. Sekunder etter kom det en sivil politibil med blålys og sirener, som passerte jentene i enda større hastighet enn den første bilen. Et minutt eller to senere kom det uniformert politibil, som kjørte i stor hastighet. A reagerer på at politiet er villig til å risikere livet til sivile langs veien for å ta igjen en person som politiet visste hvem var og som bare manglet førerkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har fått innhentet og har gjennomgått korresponderende straffesaksdokumenter, herunder oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3 om uaktsom kjøring.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra den grundige redegjørelse som forelå om kjøreforhold og den konkrete kjøringen, og de bakenforliggende omstendighetene i saken, fant ikke Spesialenheten rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at politiets kjøring kunne medføre straffeansvar. Det var ikke korrekt at sjåføren som politiet forfulgte «bare kjørte uten førerkort».

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 12

Sak 517/17 – 123, 20.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brutal bruk av makt mot henne utenfor hennes bolig. A vedla fotografi som viste hudavskrapninger på overkroppen og i ansiktet.

  

Spesialenhetens undersøkelser:

A møtte ikke til avhør hos Spesialenheten. Spesialenheten hadde dialog med As advokat. As nabo er avhørt som vitne. Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

 

Spesialenheten har innhentet saksdokumenter og dom fra tingretten, der A blant annet ble domfelt for vold mot tjenesteperson B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet stanset en bil A var passasjer i. Påtalejuristen besluttet at politiet også skulle ransake hjemme hos A. A måtte vente i politibilen. A anførte at hun hadde sittet i politibilen i 2 -2 ½ time. Politiet forklarte og viste til nedtegning i oppdragslogg om at A hadde ventet i bilen i ca. 40 minutter. A opplyste i anmeldelsen at B hadde lagt henne i bakken, satt et kne hardt i magen hennes og dyttet henne brutalt ned i grusen slik at hodet og overkroppen ble gnidd ned i grusen. B, på sin side, forklarte at da han åpnet bildøren, nærmest kastet A seg mot døren. Hun dyttet B mot den døren som var lukket slik at hans venstre hånd ble klemt mellom kroppen, vindusviskeren og døren. B klarte å få tak i As arm. Hun sparket ham da i leggen slik at han delvis mistet balansen og måtte sette kneet i bakken for ikke å falle. B brukte vanlig arrestasjonsteknikk for å få kontroll på A. Hun ble liggende delvis på magen. Hun prøvde å vri seg løs og sparket. Da B forsøkte å få As arm bak på ryggen for å sette på håndjern, forsøkte hun å bite ham.

 

A og B har gitt ulike beskrivelser av hendelsen og maktbruken. Etterforskingen og de innhentede dokumentene ga ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten la i vurderingen vekt på vitnets forklaring og at hennes forklaring støttet Bs forklaring. Spesialenheten vektla også at tingretten hadde lagt denne beskrivelsen av hendelsesforløpet til grunn. Bs bruk av makt mot A var innenfor det som var nødvendig og forholdsmessig i situasjonen, og var foranlediget av As egen opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 32/18 – 123, 21.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at politiet tok seg inn i hans privatbil og la et besøksforbud som skulle forkynnes for As ektefelle inn i bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A for en utdyping av anmeldelsen. Kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets oppdragslogg fremkom det at politiet hadde forsøkt å forkynne besøksforbudet på bopelen dagen før. Politiet ringte As ektefelle, som befant seg på landstedet. Politiet kjørte dit, og forkynte besøksforbudet. Ektefellen var uenig i besøksforbudet, og nektet å ta imot dokumentet. Dokumentet ble da lagt i bilen. A opplyste at det var hans bil, men at ektefellen hadde tilgang til denne. Hun hadde latt bilen stå ulåst utenfor landstedet.

 

Spesialenheten viste til bestemmelsene om forkynning i domstolloven, herunder at dokumenter kan forkynnes for en voksen person av samme husstand. På bopelen kan forkynnelsen også foregå for den han bor hos eller for en voksen person av dennes husstand. Nekter vedkommende å ta imot skriftet, kan stevnevitnet legge det igjen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Ut fra opplysningene i saken var det ikke holdepunkter for at tjenestepersoner ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 40/18 – 123, 21.03.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSSKADE M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha blitt tatt tak i i håret og slått i gulvet i politibilen eller i arresten. Han fikk også et kne i ryggen. I arresten ble han nektet medisin. Medisinen hadde han i sekken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

As forklaring om politiets bruk av makt mot ham var en annen enn det som fremgikk av tjenestepersonenes fremstillinger i anmeldelse og egenrapporter. Med bakgrunn i at A var beruset, og det tydelig fremgikk av politiforklaringen at han ikke husket hva som hadde skjedd, mente Spesialenheten at det var polititjenestepersonenes fremstilling av hendelsesforløpet som måtte legges til grunn. Det var ikke holdepunkter for at politiet slo, lugget eller satte kneet i As rygg.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiets bruk av makt mot A gikk utover det som var nødvendig og forsvarlig i situasjonen.

 

Det var videre ikke holdepunkter for at politiets håndtering av A i arresten kunne innebære straffansvar. A ble forut for innsettelsen i arresten fremstilt for lege, som vurderte at han kunne settes i arresten. Da han viste tegn til helseproblemer, ble ambulansepersonell tilkalt, og han ble tatt med til sykehuset.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 568/17 – 123, 22.03.2018

 

PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot ham i forbindelse med at han ble bortvist fra en restaurant. A brukte krykker. A mente at han falt fordi tjenestemannen dyttet/førte ham ut av restauranten. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, og har innhentet opptak fra kameraovervåkning i området der hendelsen fant sted. Da Spesialenheten besiktiget stedet og innhentet opptaket, hadde Spesialenheten en samtale med betjeningen som var til stede da hendelsen fant sted.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Betjeningen på restauranten kontaktet politiet for å få A bortvist. A snakket en stund med politiet, både inne i restauranten og etter at han hadde gått ut av restauranten. Etterpå gikk A og kjøpte en avis. Han gikk så tilbake til restauranten han var bortvist fra for å spørre betjeningen hvorfor han ikke kunne være der. Politiet kom etter ham, og geleidet ham ut av restauranten.

 

Opptaket viste at den eneste fysiske berøringen mellom politiet og A var da tjenestepersonen la hånden på korsryggen hans da de var i bevegelse ut fra restauranten. Det fremsto for Spesialenheten at det var As brå bevegelse som gjorde at han kom ut av balanse og falt. Tjenestepersonene forsøkte å hjelpe A opp, men han ønsket ikke hjelp.   

 

Med vekt på innholdet i opptakene fra hendelsen og As forklaring, fant Spesialenheten ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 11

Sak 845/16 – 123, 12.03.2018

 

PÅSTAND OM VOLD, VOLDTEKT, INHUMAN BEHANDLING M.M. 

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal/Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for vold, voldtekt, ulovlig ransaking og trusler. Han anmeldte videre en rekke politijurister uten at det gikk frem hva disse ble anmeldt for. A anførte at han var blitt voldtatt i politiarresten og at han ble nektet mat, legebesøk og medisiner i arresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A. En polititjenesteperson (B) som A var i kontakt med rett etter at han slapp ut av arresten er avhørt som mistenkt. Ledende arrestforvarer er avhørt med status som vitne. Spesialenheten har innhentet og gjennomgått korresponderende straffesaksdokumenter, samt operasjonslogg og logg for arresttiltak fra den aktuelle perioden.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven §§ 171 og 172 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å etterforske anførslene om voldtekt. Det ble blant annet sett hen til at anførslene ikke ble støttet av andre opplysninger i saken. Det var heller ikke spor av at hendelsen var tatt opp med noen før anmeldelsen til Spesialenheten. A tok ikke opp hendelsen i sin kontakt med advokat, og det er heller ikke bevismessige holdepunkter for at han snakket med politibetjent B om dette da han oppsøkte krimvakten.

 

De øvrige forhold i anmeldelsen ble vurdert etter straffeloven §§ 171 og 172. På bakgrunn av sakens opplysninger fant Spesialenheten ingen holdepunkter for at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart. Det det ble blant annet vist til at As anførsler i anmeldelsen om at han ikke fikk mat eller legetilsyn under arrestoppholdet, ikke stemte overens med journalføringene fra arresten. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken om voldtekt er henlagt uten etterforsking. Saken for øvrig er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 60/17 – 123, 12.03.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at han i politiets varetekt ble utsatt for mange voldelige episoder. Han ønsket med dette å anmelde alle polititjenestepersonene som var til stede ved pågripelsen, samt ved lensmannskontoret og politistasjonen fra klokken 15 fredag til klokken 12 dagen etter. Det ble fremhevet at saken var pågående og utviklet seg fort. A mente at politiet forsøker å drepe ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal. Påtalejurist på saken ble kontaktet for oppdatering av status.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge oppdragsloggen og arrestloggen hadde A kontakt med lege både før oppholdet i arresten, under oppholdet og etter oppholdet. Det fremkom ingenting i sakens dokumenter eller logger om bruk av makt mot A eller at han hadde skulderskade.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 59/17 – 123, 12.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING AV BOLIG

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at politiet hadde brutt seg inn i leiligheten hans og stjålet gjenstander, samt tatt seg inn i puben han drev. Puben var vedsiden av boligen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå beslutning om pågripelse og ransaking fra påtalemyndigheten. Beslutningen hadde sin bakgrunn i anmeldelse mot A fra B. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 88/17–123, 12.03.2018

 

MELDING OM MULIG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Meldingen

Sør-Vest politidistrikt oversendte en sak til Spesialenheten på grunn av hva A hadde opplyst til politiet i et avhør. Han mente at søsteren til hans ekssamboer hadde lest i politiets systemer om at han var anmeldt til politiet.

 

Spesialenhetens etterforsking

Det er opptatt forklaring fra A, og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten anmodet PIT og Kripos om å undersøke hvem i politiet som hadde søkt og/eller lest i straffesakene mot A og om noen hadde søkt og/eller lest på As personalia. Undersøkelsene viste at mistenkte ikke hadde vært inne og søkt på saker knyttet til A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 400/17-123, 14.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG REGISTERSØK OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for ulovlig søk i politiets registre og for brudd på taushetsplikten. A hadde to straffesaker for ulovlig doping fra 2013 og 2015. B var et tidligere familiemedlem av A. B hadde ifølge A i 2017 fortalt om straffesaker som var rettet mot ham til både sin tidligere ektefelle og til deres felles barn. Barna hadde gjenfortalt dette videre. Det var også opplyst av A at B i 2013 hadde fortalt sin tidligere ektefelle om straffesak som var rettet mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 og straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt.

Straffeloven (1902) § 324 om tjenestefeil og straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten innhentet rapport om Bs søkeaktivitet i politiets registre. B ble avhørt som mistenkt og A ble avhørt som fornærmet.

 

Spesialenhetens vurdering

B forklarte at hun hadde fortalt sine barn at A hadde brukt ulovlige dopingmidler. Hun hadde bygget sin uttalelse på hva hennes tidligere ektefelle hadde sagt til henne, og ektefellen hadde fått vite om forholdene fra A selv. Hun hadde også bygget på sin egne tanker om As utvikling av kroppslig størrelse. B benektet at hun hadde søkt på A i politiets registre og at hun gjennom tjenesten hadde fått kunnskap om As straffesaker. Undersøkelser av Bs søkeaktivitet ga ingen holdepunkter for at hun hadde søkt og lest opplysninger om A i politiets registre. Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at hun B hadde brutt taushetsplikten.  Saken om brudd på taushetsplikt i 2013 var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt, delvis på grunn av foreldelse og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 501/17 – 123, 14.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL - TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha utsatt ham for trakassering ved ulike hendelser over flere år. A anførte at politiet har kommet med uttalelser som har gitt rykter om at A er narkoman. Ved en av hendelsene ble han utsatt for kroppskrenkelse da han ble lagt i bakken og påsatt håndjern.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har kontaktet A både skriftlig og pr telefon for å få konkretisert deler av anmeldelsen.

Spesialenheten har innhentet politiets oppdragslogg for de tre siste år knyttet til A.

Det er foretatt undersøkelser i Strasak. Fra tidligere saker som kan samsvare med de hendelser A anmeldte, har Spesialenheten innhentet relevante dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 om grov uforstand i tjenesten (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. To av hendelsene ble antatt å være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 312/17 – 123, 14.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende oppfølging av anmeldelse. A møtte to år tidligere opp ved politistasjonen for å anmelde at han hadde blitt utsatt for overgrep som barn. På politistasjonen ble A brakt inn på et kontor for å avgi sin forklaring. Da politibetjenten forsto hva det gjaldt, fikk A beskjed om at A heller burde avhøres av en som var spesialist på overgrepssaker. A har fortsatt ikke mottatt noen innkalling til avhør.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A. Spesialenheten har vært i kontakt med stasjonssjefen på politistasjonen der A hadde møtt opp for å anmelde overgrep. Han ville sørge for at A ble kontaktet av politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

 

Sak 670/17 – 123, 14.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL – HENLAGT SAK

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for politiets håndtering av en sak hvor Mattilsynet hadde besluttet avliving av flere kyr. Han anmeldte også det at politiet hadde henlagt hans anmeldelse av Mattilsynet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg for hendelser knyttet til saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde benyttet seg av adgangen til å påklage politiets henleggelse av anmeldelsen mot Mattilsynet. Statsadvokaten opprettholdt henleggelsen.

 

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 10

Sak 480/17 – 123, 07.03.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha slått ham med knyttet neve i venstre øye under en pågripelse. A hadde på håndjern og hadde blitt pepret med pepperspray.

 

A opplyste at han påfølgende dag hadde blått øye. Det ble i retten lagt frem bilde av ham med blått øye, og ifølge A forklarte tjenesteperson C i retten at en tjenesteperson hadde slått A. A viste også til tjenesteperson Bs forklaring i retten, som ifølge A forklarte at han skulle ha sagt "jævla fitte" til henne etter at han hadde blitt pepret med pepperspray. Hun hadde også forklart at det kom blod fra munnen hans da han sa dette. Fordi hun var redd for smitte, skøyv hun ansiktet hans med flat hånd for å få avstand. A har opplyst at hans forsvarer i retten refererte til Cs egenrapport der hun hadde skrevet at "jeg slo tiltalte med flat hånd". A mente at det i dommen mot ham var redegjort for en helt annen historie enn det tjenestepersonene selv hadde forklart i retten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, tjenesteperson B og 4 vitner. Spesialenheten har innhentet kopi av straffesaken mot A og dommen mot ham for å ha utøvd vold mot tjenesteperson C under samme pågripelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble avhørt av politiet dagen etter at hendelsen fant sted. I følge avhøret husket han ikke å ha blitt slått, og husket heller ikke andre vesentlige deler av hendelsesforløpet da politiet kom til stedet. Grunnlaget for anmeldelsen syntes i det vesentlige å være basert på merker han hadde i ansiktet dagen etter, samt tjenestepersonenes forklaringer i retten i forbindelse med at fotografier av merkene ble fremlagt for retten.

 

Det var Spesialenhetens vurdering at vitneforklaringene ikke underbygget at B hadde slått A i ansiktet med knyttet hånd.

 

B hadde opplyst at hun skjøv ansiktet til A bakover og til siden i forbindelse med at A skulle plasseres i politiets cellebil.

 

Spesialenheten vurderte om denne maktanvendelse gikk utover hva som var forholdsmessig og nødvendig i situasjonen.

 

Det kunne stilles spørsmål ved om maktanvendelsen var nødvendig, da det ikke var konkrete tegn på at A ville spytte på tjenesteperson B. Imidlertid fryktet hun for dette. Sett i sammenheng med As opptreden forut for hendelsen, mente Spesialenheten at Bs frykt ikke var ubegrunnet. Spesialenheten la også vekt på at det å skyve As ansikt til siden, i seg selv var et lite inngrep. Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at A ble skadet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 621/17 – 123, 08.03.2018

 

HÅNDTERING AV MELDING TIL OPERASJONSSENTRAL – IKKE IVERKSATT REDNINGSAKSJON

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Bakgrunnen for saken

På bakgrunn av oppslag i media om båtulykke om natten 22. oktober 2017, iverksatte Spesialenheten etterforsking av politiets behandling av en melding til operasjonssentralen samme natt.

 

I medieoppslagene var det beskrevet at redningsaksjon ble iverksatt etter at politiet 22. oktober 2017 kl. 08.36 fikk melding om en båt som kjørte i ring. Kl. 09.06 kom det melding om at det var observert personer på en holme som ropte om hjelp. To personer ble berget i land. En tredje person ble funnet omkommet. Det viste seg at operasjonssentralen hadde mottatt anrop ca. kl. 00.24 fra en person som var bekymret etter å ha hørt et "dunk".

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet lydlogg fra innringers samtale med operasjonssentralen, PO-logg fra hendelsen, saksdokumenter fra politidistriktet og iverksatte etterforsking.

Det er opptatt forklaring fra tjenesteperson A, B og C som mistenkte.

Aktuelle instrukser/ regelverk er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

For at vilkårene for straff etter straffeloven § 172 skal være oppfylt, må avviket fra korrekt handlemåte være grovt. For det andre må det være tale om brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.

 

Spesialenheten la til grunn at operatøren (A) ikke oppfattet alle opplysninger melder ga, herunder at det forut for dunket var hørt motorlyd. Spesialenheten var av den oppfatning at A ikke stilte tilstrekkelig oppfølgingsspørsmål for å forsikre seg om at A hadde fått med seg all relevant informasjon fra innringer. A kunne for eksempel ha bedt innringer om å gjenta det hun sa, da A hadde hatt mye fokus på et kart for å finne stedet innringer befant seg på.

 

Spesialenheten mente at A hadde brutt en tjenesteplikt, men at pliktbruddet ikke var grovt og at A under enhver omstendighet ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det ble blant annet lagt vekt på at A som operatør skulle foreta krevende vurderinger på kort tid i en travel arbeidssituasjon. Spesialenheten mente at oppdragsleder (B) og operasjonsleder (C) ikke hadde brutt noen tjenesteplikt. De hadde spurt A om det av melder ble gitt flere opplysninger enn det som fremkom i PO, noe A opplyste at det ikke var.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 431/17 – 123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for følgende: ”Urettmessig grovt straffbar behandling av politiet. Jeg er ikke ansvarlig for at politiet gjør feil. Det skal ikke gå utover mitt liv. De har ødelagt livet mitt, og nå er de etter barnet mitt…”

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har avhørt A, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har tatt opp ulike hendelser fra 2004, 2005, 2006, 2007 og 2010. Disse forholdene er foreldet. Flere av disse hendelsene er også behandlet av Spesialenheten i saker knyttet til tidligere anmeldelser fra A.

 

I utdypende avhør har A forklart til Spesialenheten at anmeldelsen også gjaldt politiets håndtering av to saker fra 2016 og 2017. Spesialenheten har gjennomgått opplysningene i disse sakene. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 9

Sak 653/17 – 123, 26.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL – TATT UT TILTALE FOR FORHOLD A IKKE HAR KJENNSKAP TIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson i Vest politidistrikt for å ha tatt ut tiltale for flere forhold A ikke kjenner seg igjen i. A har anført at det må være tre fremmede som bruker hans identitet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av sakens dokumenter tilsa at det er foretatt adekvate etterforskingskritt i sakene. A har forsvarer, og har anledning til å fremsette begjæring om ytterligere etterforskingsskritt, samt gjøre As synspunkter gjeldende.

 

Hovedforhandling var berammet, men utsatt.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side er opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 26/18 – 123, 28.02.2018

 

PÅSTAND OM TRUSLER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Vest politidistrikt oversendte sak om mulig mistanke mot tjenesteperson A for å ha truet B. Mistanken var fremkommet etter at politiet hadde avhørt B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt B, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B forklarte til Spesialenheten at han aldri har ønsket å anmelde A. Bakgrunnen for uttalelsen i politiavhøret var at B var, og er fortsatt, i konflikt med As svigerfar angående betaling for oppussingsarbeider som B har utført. B reiste hjem til As svigerfar grunnet dette. A var også der. B har forklart at han fortalte om hendelsen i politiavhøret for å belyse saken han var innkalt til å forklare seg i. 

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 708/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL, MAKTOVERGREP OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Møre og Romsdal politidistrikt for trakassering, maktovergrep og for å bruke falske og oppdiktede historier for å få ham straffedømt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har forsvarer, og har anledning til å fremsette begjæring om at politiet foretar ytterligere etterforskingsskritt, samt gjøre hans synspunkter gjeldende. Spesialenheten har ikke mandat til å omgjøre beslutninger fattet av politiet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 649/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL - FEILRETTET ETTERFORSKING MOT ANMELDER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for feilrettet etterforsking av henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet politiets oppdragslogg for hendelser knyttet til A.

Politiets saksdokumenter i de siste straffesakene/anmeldelsene mot A er innhentet.

Det er foretatt søk i politiets straffesaksregister, Strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets saksdokumenter at politidistriktet hadde mottatt flere anmeldelser mot A for trusler og for skremmende, plagsom adferd. Det var ikke forhold knyttet til politiets håndtering av disse anmeldelsene som kunne kvalifisere for straffansvar.

 

Det fremgikk av Strasak at flere tidligere anmeldelser mot A er henlagt på grunn av tvil om hennes tilregnelighet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 310/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM ENSIDIG ETTERFORSKING OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to etterforskere ved Sør-Vest politidistrikt for ensidig etterforsking av en straffesak mot ham der han var mistenkt, og senere ble tiltalt for, overtredelse av straffeloven av 1902 § 219 (familievold) og straffeloven av 2005 § 168 (brudd på besøksforbud).

 

Anmeldelsen omfattet også brudd på taushetsplikten ved at en ukjent ansatt i politiet skulle ha uttalt til As mor at «nå skulle de ta ham fordi de hadde vært så snille mot ham tidligere», samt tjenestefeil ved at han en gang i 2014 ble avvist da han ville anmelde sønnens lærer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet og gikk gjennom de aktuelle straffesakene.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la vekt på at anførslene i anmeldelsen lå tilbake i tid og i liten grad var konkretisert. Politiet hadde foretatt en omfattende etterforsking, der A var er gitt anledning til å forklare seg en rekke ganger og var bistått av forsvarer på ethvert trinn av saken. Det var ikke pekt på konkrete etterforskingsskritt som A eller hans forsvarer hadde ønsket, men som ikke var fulgt opp av politiet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking. 

 

 

 

Sak 590/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM DISKRIMINERING OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for diskriminering og trakassering. A var i Norge som foreleser på et seminar og ble stanset av politiet da hun sto utenfor seminarlokalet for å trekke luft. Politiet ba om hennes legitimasjon. A mente politiet utelukkende krevet at hun legitimerte seg på grunn av hennes hudfarge.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt to mistenkte og ett vitne. Det er skrevet egenrapport etter telefonsamtale med anmelder og leder for utlendingsseksjonen ved politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter utlendingsloven § 21 første ledd kan politiet som ledd i håndhevingen av om en person oppholder seg ulovlig i landet «stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll».

               

Tjenestepersonen som besluttet kontrollen forklarte at han ble oppmerksom på en kvinne som han tenkte kunne være fra Nigeria. Kvinnen sto utenfor et hus, hadde ikke ytterklær på seg og snakket i telefonen. Han tenkte at kvinnen kunne ha tilhold i en leilighet i området. Ifølge tjenestepersonen hadde mange nigerianske statsborgere gått under jorden etter at en park i området ble stengt, og politiet har hatt problemer med å finne dem. Politiet visste at det bodde flere nigerianske statsborgere ulovlig i byen og hadde kjennskap til at det skulle bo flere i området der kvinnen stod.

 

Spesialenheten mente at As hudfarge ikke var eneste begrunnelse for kontrollen, men at beslutningen bygget på konkrete observasjoner sammen med generelle erfaringer. Spesialenheten kunne heller ikke se at tjenestepersonenes opptreden overfor A var diskriminerende.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 8

Sak 391/17 – 123, 21.02.2018

 

PÅSTAND OM URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for uriktig anklage. A var ilagt forelegg for ulovlig rettshjelpsvirksomhet. A ble domfelt i tingretten og frifunnet i lagmannsretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av dokumenter i saken knyttet til forelegget.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven §§ 222-224 om uriktig anklage.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 573/17 – 123, 22.02.2018

 

UNNLATT REGISTRERING AV HENVENDELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i Sør-Vest politidistrikt og Kripos for grov tjenesteforsømmelse. Bakgrunnen for anmeldelsen var at det lokale politiet og en ansatt hos Kripos hadde unnlatt å registrere henvendelser fra en professor. Professoren hadde opplysninger som var sentrale ved avgjørelsen av skyldspørsmålet i straffesaken mot A.

 

Professoren tok senere kontakt med As advokat. Professoren ble da oppnevnt som sakkyndig og A ble frifunnet. Det ble gjort gjeldende at dersom kontakten og opplysningene fra professoren hadde blitt lagt inn i sakens dokumenter og loggført, ville A ha blitt frifunnet langt tidligere.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet dokumenter i straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 ville vært foreldet allerede før Spesialenheten mottok saken. Det ble blant annet av den grunn ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 581/17 – 123, 23.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING AV BOLIG OG BESLAG AV BIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Vest politidistrikt for å ha tatt seg inn i hans leilighet og ransaket fire ganger, og for å ha tatt beslag i hans bil.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A. En polititjenesteperson er avhørt som mistenkt.

Spesialenheten har skrevet egenrapport etter samtale med en annen tjenesteperson.

Kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og kjennelser om førerkortbeslag fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av opplysningene i saken at A i samtlige fire tilfeller ble stanset grunnet mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. A erkjente til dels å ha inntatt rusmidler, og det ble i blodprøvene blant annet påvist THC. Selv om A ble fratatt førerkortet og tingretten avsa kjennelse om førerkortbeslag, fortsatte A å kjøre bil. I forbindelse med at han fjerde gang ble stanset for kjøring i ruspåvirket tilstand, tok politiet beslag i bilen hans.

 

A opplyste at han hadde behov for gjenstander som befant seg i den beslaglagte bilen. Politiet opplyste til Spesialenheten at de ville følge opp dette og finne en praktisk løsning slik at A kunne få ut eiendelene. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 617/17 – 123, 23.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for tjenestefeil i forbindelse med at B hadde anmeldt A for kjøring uten gyldig førerkort. A hevdet at det ikke var han som hadde kjørt bilen og viste til at han ble frifunnet for forholdet i retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet politiets saksdokumenter og to dommer fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av saksdokumentene at A er dømt for flere tilfeller av kjøring uten gyldig førerkort.

Av politiets anmeldelse av A og av tingrettens dom fremgikk at B hadde opplyst at hun kjente igjen både registreringsnummeret på bilen og fører A. B hadde omtrent fem ganger tidligere møtt A i sitt arbeid. I tingretten hadde B først forklart at hun var "ganske sikker" på at det var A som var fører av bilen, og deretter forklart at hun var sikker. Retten frifant A på bakgrunn av uklarheten i vitneforklaringen fra B og fordi B kun observerte bilen kort tid. Selv om A ble frifunnet for dette forholdet, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 7

Sak 388/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING HOS TREDJEPERSON (FORELDRE)

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte en tjenesteperson (C) for å ha tatt seg inn i deres bolig da de var på arbeid. Det var en annen person til stede i huset da politiet kom. Denne personen ble pågrepet av blant annet C. A og B ble ikke varslet om ransakingen. Senere på ettermiddagen samme dag kom C tilbake. C opplyste at de visste at sønnen til A og B bodde der, og at politiet derfor hadde rett til å ransake der selv om sønnen hadde en annen folkeregistrert adresse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg for hendelsen.

Spesialenheten kontaktet politibetjenten som ledet ransakingen for å innhente ytterligere opplysninger om hvorfor ransaking ble gjennomført på foreldrenes adresse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at årsaken til at det ble ransaket hos A og B, var at politiet kjente til at det var der sønnen bodde. Det forelå skriftlig beslutning fra påtalemyndigheten om pågripelse av sønnen. Det var ikke holdepunkter for at C hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 700/17 – 123, 12.02.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte flere brev til Spesialenheten. Brevene var på mange sider, håndskrevne og besto i stor grad av stikkord på kopier av ulike dokumenter. Brevene var vanskelige å tyde.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Brevene fra A ble gjennomgått av Spesialenheten. Spesialenheten gjorde flere forsøk på å oppnå kontakt med A på telefon, uten og lykkes.

 

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter i saker knyttet til A fra oktober 2015 til desember 2017.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Innholdet i brevene syntes å rette seg mot blant annet helsevesenet, media, fylkesmannen, Sivilombudsmannen og politiet, og omfattet en periode på 25 år.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, fordi det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 371/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for brudd på taushetsplikten i forbindelse med politiets overlevering av videoopptak og bevis til et tv-program

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlagt anmeldelsen fulgte e-post korrespondanse mellom As advokat, en politiadvokat Y og en reporter. Spesialenheten har gjennomgått opptak av tv-programmet, og  har innhentet relevante saksdokumenter fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet gjennomgikk og vurderte innslaget før det ble sendt på tv. A ble anonymisert ved sladding og det ble gjort ytterligere tiltak for å unngå identifisering av ham. På bakgrunn av opplysninger i anmeldelsen måtte det imidlertid legges til grunn at personer i hans omgangskrets hadde gjenkjent ham. Om dette skyldtes utilstrekkelig anonymisering eller oppdragets karakter, vites ikke.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og innhentede opplysninger gjorde det ikke sannsynlig at noen i politiet forsettlig eller grovt uaktsomt hadde brutt taushetsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 7/18 – 123, 15.02.2018

 

PÅSTAND OM KORRUPSJON

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt fordi han tror det er personer fra den kriminelle underverden som spiller politi. Han mener at dette kan være korrupsjon. A mistenker at noen i politiet har kontakt med «afrikansk voodoo verden» som vil ta penger fra A. A viste til at politiet fratok ham kr 90 000 og at pengene ble sendt til Statens innkrevingssentral.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets saksdokumenter og PO-logg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 387/388, om korrupsjon

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at politiet beslagla kr 90 000 i kontanter fra A. Beløpet ble dels tatt i utlegg av namsfogden og dels av Statens innkrevingssentral.

 

Spesialenheten fant ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 692/17 – 123, 16.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt og en sivilt ansatt for unnlatelse av å besvare innsynsbegjæringer

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har fra politidistriktet innhentet dokumenter i innsynssakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at A hadde fått svar på sine innsynsbegjæringer. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 539/17 – 123, 16.02.2018

 

PÅSTAND OM URIKTIG VITNEBEKREFTELSE PÅ ET SKJØTE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte på vegne av sin klient (A) to sivilt ansatte i politiet for falsk vitnepåtegning og senere falsk forklaring. Hendelsen skal ha skjedd da A og hans tidligere samboer (B) var på politistasjonen for å få pass til sine tre barn. Da A var på venterommet med barna skulle B ha fått to sivilt ansatte til å signere som vitner på et skjøte som A tidligere hadde signert. Skjøtet ble deretter sendt inn til tinglysning og eiendommen i sin helhet overført til B. Ifølge anmeldelsen visste ikke A at B hadde med skjøtet og at vitner hadde bekreftet hans underskrift.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått korrespondanse mellom advokat og politidistriktet, samt omfattende klage til statsadvokaten med vedlegg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grov uaktsom tjenestefeil, § 221 om uriktig forklaring.

 

Spesialenhetens vurdering:

En av de sivilt ansatte hadde i brev til advokaten redegjort for omstendighetene ved bevitnelsen av underskriftene, herunder at A ble tilkalt til skranken og at hans underskrift ble kontrollert før vitnene skrev under.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de sivilt ansatte hadde begått straffbare handlinger i forbindelse med de forhold som var beskrevet i anmeldelsen.    

 

Det ble ved vurderingen blant annet sett hen til omstendighetene rundt overdragelsen av eiendommen, herunder at A skrev under skjøtet og at huslånet i sin helhet ble overført til B. Anklagen mot de sivilt ansatte ble også først fremsatt etter samlivsbruddet og i en situasjon med høyt konfliktnivå mellom A og B. Gitt disse omstendighetene var sannsynligheten for at en av de sivilt ansatte hadde gitt uriktige opplysninger om bevitnelsen av underskrift på skjøtet, liten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 6

Sak 450/17 – 123, 08.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente politiet hadde brutt taushetsplikten ved oversendelse av bekymringsmelding til barneverntjenesten. 

  

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte tjenestemannen som sendte bekymringsmeldingen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har en samarbeidsplikt med andre offentlige myndigheter, og er pålagt å ha et nært samarbeid blant annet med ”sosialmyndigheten”. Politiet skal snarest underrette om forhold av antatt interesse for deres virksomhet. Barnevernet er omfattet av denne særlige samarbeidsplikten.

 

Politiets kan av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger til kommunenes barneverntjeneste blant annet når det er grunn til at å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det er andre former for alvorlig omsorgssvikt.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist

 

 

 

Sak 233/17 – 123, 08.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse.

  

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet dokumenter fra Sør-Vest politidistrikt knyttet til hendelsen som er omtalt i anmeldelsen. Der fremgår at A ble anmeldt for vold mot to personer kort tid forut for pågripelsen. Beslutningen om pågripelse ble truffet av jurist og nedtegnet skriftlig dagen etter. A erkjente i avhør at han var involvert i slåsskamp til aktuell tid og sted, og at han kan ha slått en eller to personer.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 192/17 – 123, 08.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG HUSRANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig husransaking.

  

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet dokumenter fra Sør-Vest politidistrikt knyttet til hendelsen som er omtalt i anmeldelsen. Der fremgikk at tingrettens beslutning om ransaking forelå forut for at ransakingen ble gjennomført.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Uke 5

Sak 500/17 – 123, 29.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL – ULOVLIG INNTRENGEN I LOKALER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av en MC-klubb, Vest politidistrikt for å ha tatt seg inn i deres lokaler uten særskilt tillatelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjort flere forsøkt på å komme i kontakt med A for å få en nærmere forklaring om den anmeldte hendelsen. En person (B) som var til stede da politiet oppsøkte lokalene er avhørt som vitne. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet reiste til motorsykkelklubben for å fotografere en motorsykkel etter tillatelse fra sykkelens eier. I lokalene traff de B, som opplyste at sykkelen ikke var i lokalet. Ut fra opplysningene i saken, og med vekt på vitneforklaringen til B, var det ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi uten etterforsking.

 

 

 

Sak 305/17 – 123, 29.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen

Oslo politidistrikt opprettet anmeldelse mot tjenesteperson (A) i Vest politidistrikt for tjenestefeil. Operasjonssentralen i Oslo ble kontaktet av et hotell fordi A hadde ønsket å låse inn to våpen i hotellsafen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A som mistenkt knyttet til hendelsen.

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var på reise fra politimesterskap da to våpen i en kort periode ble oppbevart uten magasin eller ammunisjon i en låst safe.

 

Spesialenheten fant det kritikkverdig at B prioriterte å rekke en avtale fremfor å kjøre til en politistasjon for forsvarlig oppbevaring av våpnene der. Med vekt på at våpnene ble oppbevart uten magasin eller ammunisjon i en låst safe, fant Spesialenheten at A ikke hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 439/17 – 123, 31.01.2018

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en etterforsker C for grov uforstand i tjenesten ved etterforsking av sak. A anførte blant annet at C hadde utført slett etterforskingsarbeid og at det var mye som det ikke var tatt tak i. A mente at C manglet kompetanse, kommunikasjonsevner, objektivitet og integritet. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 om grov uforstand i tjenesten og straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har gjennomgått opplysningene i saken og vurdert sannsynligheten for at det har funnet sted en straffbar tjenestehandling.

 

A og B hadde et seksuelt forhold flere år tilbake. Etter at forholdet var avsluttet, anmeldte B A for plagsom og hensynsløs adferd. C arbeidet i en annen driftsenhet enn B, og etterforsket saken og flere andre anmeldelser fra A og B. Både A og B var avhørt i sakene, og det var gjennomført flere andre adekvate etterforskingsskritt. A hadde vært bistått av advokat, og hadde advokat til stede under avhør. Senere anmeldte A B for falsk forklaring. Denne anmeldelsen ble etterforsket av et annet politidistrikt.

 

Ved behandlingen av saker som vedrører politiets prioriteringer og ressursbruk må det foreligge betydelige kritikkverdige forhold ved etterforskingen og den påtalemessige behandling for at forholdet skal være straffbart. Det følger av rettspraksis at det skal mye til før en svakt fundert beslutning eller sviktende skjønnsutøvelse medfører straffansvar. Dette gjelder ikke bare for politiet, men også andre offentlige tjenestepersoner.

 

Spesialenheten bemerket også at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven (1902) § 325, var foreldet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger som gjorde det sannsynlig at C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 440/17 – 123, 31.01.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for grov uforstand i tjenesten.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324 om overtredelse av tjenesteplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

A og polititjenesteperson B hadde et seksuelt forhold. Noe senere anmeldte B A for plagsom og hensynsløs adferd, mens A anmeldte B for falsk forklaring.

 

I anmeldelsen til Spesialenheten anførte A at de to hadde hatt seksuell omgang mens B var på vakt som politibetjent, og at B hadde kommet til A iført uniform ved slike stevnemøter. Dette hadde angivelig skjedd i 2013.

 

De anmeldte tjenestehandlingene ble vurdert etter straffeloven (1902) § 324. Fordi et eventuelt straffansvar etter denne bestemmelsen uansett var foreldet, fant Spesialenheten ikke grunn til å undersøke forholdet nærmere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 614/17-123, 02.02.2018

 

PÅSTAND OM TRUSSEL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A, som er utenlandsk statsborger og hadde midlertidig oppholdstillatelse i Norge, anmeldte en ikke navngitt polititjenesteperson for trussel i forbindelse med at politiet skulle gjennomføre ransaking på en gård der A oppholdt seg. Trusselen som var anmeldt gikk ut på at polititjenestepersonen hadde uttalt at han ville deportere A dersom han løy til politiet. A opplyste også at politiet ikke hadde fremvist noen skriftlig beslutning om ransaking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens undersøkelser og vurdering:

I følge politiets dokumenter kom de til stedet for å finne/snakke med X. Politiet hadde muntlig ransakingsbeslutning gitt av jurist.

 

Spesialenheten bemerket at uttalelsen fra polititjenestepersonen, slik den var beskrevet i anmeldelsen fra A, fremsto som uskjønnsom. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at uttalelse kunne medføre straffansvar. Det ble vist til vilkårene i straffeloven § 171 og § 172 om at straffansvar er betinget av at avviket fra korrekt handlemåte er grovt og at det må være tale om brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 2-4

Sak 287/17 – 123, 09.01.2018

 

UTILSIKTET AVFYRING AV SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt varslet Spesialenheten om at et vådeskudd ble avfyrt i lukket garasje på en politistasjonen. Det oppsto ingen personskade eller materiell skade.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Politidistriktet har bistått med tekniske undersøkelser på stedet og utarbeiding av illustrasjonsmappe. Tjenestepersonen (A), som avfyrte skuddet, er avhørt som mistenkt.

En annen tjenesteperson (B) som var til stede i garasjen da skuddet ble avfyrt, er avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Saken vurdert etter straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at tjenesteperson A holdt tjenestevåpenet i sikker retning, og at avfyringen ikke var egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Vilkårene for straffansvar etter straffeloven § 188 var således ikke oppfylt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 310/16 – 123, 18.01.2018

 

MELDING OM MULIG MISBRUK AV STILLING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Politidistriktet meldte fra om at tjenesteperson A kunne ha misbrukt sin stilling til å oppnå seksuell omgang med X.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet politiets saksdokumenter, var i kontakt med politidistriktet og X.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 193, om misbruk av stilling

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i Xs opplysninger var det ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å undersøke om A hadde misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 640/17 – 123, 19.01.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for politiets håndtering av en svært syk person som A er pårørende for.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen er gjennomgått.

Spesialenheten har innhentet politiets oppdragslogg for hendelser knyttet til A i 2017.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av oppdragsloggen fremgikk at politiet fikk melding fra en psykisk syk person som truet med å ta livet av sin mann. Vedkommende ble tatt med til legevakten.

 

Det følger av politiloven § 2 nr 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane. Politiet har også en plikt til å hjelpe syke etter politiloven § 12.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 324/17 – 123, 22.01.2018

 

PÅSTAND OM UAKTSOM FORBIKJØRING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ukjent tjenesteperson ved Vest politidistrikt for uaktsom forbikjøring av syklister under sykkelrittet Nordfjordrittet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politioperativt register.

Spesialenheten forsøkte gjentatte ganger å komme i kontakt med A for en utdypende forklaring. A besvarte ikke henvendelsene og tok ikke kontakt med Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 541/17-123, 22.01.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte Vest politidistrikt for å ha gitt taushetsbelagte opplysninger til hans sønn.

 

Spesialenhetens etterforsking

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

Anmelders sønn er avhørt som vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering

Det følger av politiregisterloven § 27 om taushetsplikt ved forebyggende virksomhet, at taushetsplikten ikke er til hinder for at politiet utleverer opplysninger til private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige. Vurderingen som skal foretas etter politiregisterloven §§ 27 er svært skjønnsmessig.

 

Spesialenheten la vekt på at B, før han ga As sønn opplysninger om saken, forsøkte å forsikre seg om at sønnen hadde god kontakt med sin far og kjente til hans helsesituasjon.  Spesialenheten har også lagt vekt på at formålet med å kontakte sønnen var å unngå å pådra A en opprørende situasjon som erfaringsmessig kunne eskalere. B ga kun sønnen de opplysningene B mente var nødvendig for å oppnå formålet. Sønnen fikk ikke detaljerte opplysninger om saken eller om faren. Formålet var også at når budskapet ble formidlet av en A kjente seg trygg på, så ville han forstå det som ble formidlet til ham, slik at politiet kunne unngå å ilegge ham besøksforbud ovenfor naboen.

 

Vedtak

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 637/17 – 123, 23.01.2018

 

PÅSTAND OM FORFALSKET SIGNATUR PÅ TILBAKETREKNING AV SØKNAD OM FAMILIEINNVANDRING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for å ha forfalsket skjema for tilbaketrekning av søknad om familieinnvandring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A per e-post. Det er opptatt vitneforklaring fra As ektefelle, B. I avhør hos Spesialenheten leverte B kopi av underretning om utvisningsvedtak for As ektefelle, kopi av skjema for tilbaketrekning av søknad for familieinnvandring, kopi av egenrapport fra politiet og kopi av et dokument ektefellen har signert.

 

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets saksdokumenter, herunder rapport om pågripelse av A hjemme hos B. Spesialenheten har kontaktet politibetjenten som for vel tre år siden signerte på linjen under A sin signatur på skjemaet for tilbaketrekning av søknad om familieinnvandring. Spesialenheten har også kontaktet tjenestepersonen som signerte underretningen om utvisningsvedtak til A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 361 om dokumentfalsk

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at årsaken til at A ble uttransportert var et varig utvisningsvedtak som forelå før A giftet seg med B.

 

B forklarte Spesialenheten at hun besøkte A i utlandet kort tid etter at A reiste ut av landet og en gang i 2017. Da B besøkte A første gang for ca tre år siden, fortalte A at han hadde signert noen papirer hos politiet. Ifølge A hadde politiet hadde sagt at hvis A ikke signerte, kunne han få opptil 8-9 måneders fengsel i Norge og miste sin oppholdstillatelse i et annet europeisk land. A fortalte at det var en tolk og en advokat til stede da A signerte papirene. Da B besøkte A i 2017, hadde B med dokumenter som tidligere hadde kommet til A i posten. A hevdet da at han ikke hadde signert på skjemaet ”Tilbaketrekning av søknad om familieinnvandring”.

 

Spesialenheten gjennomgikk opplysningene i saken og fant det ikke sannsynlig at personer i Vest politidistrikt hadde forfalsket As underskrift på skjemaet ”tilbaketrekning av søknad om familieinnvandring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 754/17 – 123, 23.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL I FAMILIEINNVANDRINGSSAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for ikke å ha respektert hennes rettigheter som statsborger, mor og kone. Hun anførte blant annet at hun ikke hadde fått vite hvorfor mannen ble utvist fra Norge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A om saksforholdet i en annen sak. I avhør hos Spesialenheten leverte A Spesialenheten kopi av underretning om utvisningsvedtak for As ektefelle, kopi av skjema for tilbaketrekning av søknad for familieinnvandring, kopi av egenrapport fra politiet og kopi av et dokument ektefellen har signert. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets rapport om pågripelse av ektefellen hjemme hos A. Rapporten omhandler hvilken informasjon som ble gitt til A i den forbindelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste til at politiet, på grunn av taushetsplikten, i utgangspunktet ikke kunne gi A opplysninger om hvorfor mannen ble pågrepet. A fikk imidlertid opplysninger om dette etter samtykke fra mannen. Det var ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 101/17 – 123, 15.01.2018

 

BRUK AV POLITITJENESTEBEVIS FOR Å KUNNE KJØRE KOLLETIVTRANSPORT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Riksadvokaten bestemte at Spesialenheten skulle behandle en sak der tjenesteperson A var anmeldt for i fritiden å ha vist polititjenestebeviset sitt for å kjøre kollektivtransport gratis.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er innhentet kopi av videoovervåkning. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om forsettlig tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A var på vei hjem. Han var tydelig beruset, og ikke i tjeneste. Han viste polititjenestebeviset sitt til billettkontrolløren/vekteren for å kunne kjøre gratis. Det var på det rene at vekteren avviste A, og at A deretter kjøpte billett.

 

Et politibevis er personlig og legitimerer vedkommende som politi, med de plikter og rettigheter dette medfører. Det følger av politiinstruksen § 4-1 at en politimanns vandel skal være uklanderlig. Ellers skal politiet opptre både i og utenfor tjenesten slik at han oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever. Enhver politimann må være seg bevisst at resultatet av egne tjenestehandlinger ofte avhenger av den tillit han nyter blant allmenheten, og at egen klanderverdig adferd ikke bare går ut over ham selv, men også skader politiets anseelse i sin alminnelighet.

 

Det er fastsatt i politiloven § 23 at politiet ikke må være ruspåvirket i tjenesten. Også ellers må polititjenestepersoner vise streng edruelighet.

 

Spesialenheten fant at A forsettlig hadde brutt en tjenesteplikt. A skulle bedømmes som om han hadde vært edru. Av hensynet til allmennhetens tillit til politiet og politiets troverdighet, er det avgjørende at tjenestepersoner ikke misbruker eller forsøker å misbruke sin stilling, herunder politilegitimasjon, for å oppnå uberettigede fordeler. Bruddet på tjenesteplikten ble derfor vurdert som grov.

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.          

 

Uke 1

Sak 399/17 – 123, 02.01.2018

 

SPØRSMÅL OM STRAFFBART BRUDD PÅ HANDLEPLIKT ETTER MOTTATT BEKYMRINGSMELDING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak for vurdering av om det var begått straffbart brudd på handleplikten. Det var ikke blitt besluttet operative tiltak etter at politiet hadde mottatt bekymringsmelding om A. Neste dag ble A pågrepet for å ha stukket en tilfeldig person med kniv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk saksdokumenter og oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var i oppdragsloggen nedtegnet at opplysningene om A baserte seg på tredjehånds opplysninger som ikke var bekreftet. Opplysningene om A ble vurdert, men operatøren mente de ikke var tilstrekkelig konkrete eller akutte for å gripe inn. Politiet var i kontakt med helsevesenet om A. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 557/17 – 123, 03.01.2018

 

PÅSTAND OM SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEGHOV OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson B for mulig registersøk og brudd på taushetsplikten. A opplyste at han sto i en konflikt med sin tidligere samboer og at han i den forbindelse hadde hørt henne uttale at hun mistenkte at han brukte narkotika, og “vi får nå se om det ligger noe på deg da”. A fikk etter denne uttalelsen en følelse av at noen i politiet kanskje hadde søkt på ham. A hadde hørt at samboeren var Facebook-venn med B, men visste ikke mer om relasjonen mellom dem. A ønsket at Spesialenheten skulle undersøke om B hadde søkt på ham.

Spesialenhetens undersøkelser:
Spesialenheten opptok forklaring fra A. Spesialenheten ønsket særlig belyst om A hadde konkrete holdepunkt for mistanken mot B, utover en ren følelse. A opplyste at han ikke hadde hørt spesifikke opplysninger utover uttalelsen fra den tidligere samboeren. Han hadde ikke kjennskap til relasjonen utover at de var venner på Facebook.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Opplysningene som A bygget anmeldelsen på var vage og lite konkrete. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 195/17 – 123, 05.01.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED ETTERFORSKING AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for tjenestefeil under etterforsking av en sak om blant annet voldtekt. Det ble anført at et vitne skulle vært avhørt ved tilrettelagt avhør, at politiets bevisinnhenting var mangelfull og at det var avvik mellom lydavhør av siktede og resymeet fra avhøret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingrett og lagmannsrett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot politiets arbeid tilbake i februar og mars 2013. Aktuelle straffebestemmelser ville ha vært straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten og § 324 om tjenesteunnlatelse. Den alminnelige foreldelsesfrist etter begge de nevnte bestemmelser er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Dette innebar at et eventuelt straffansvar etter begge bestemmelser var foreldet før saken ble oversendt til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 346/17 – 123, 05.01.2018

 

HJERTESTANS UNDER TRANSPORT I POLITIBIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten iverksatte etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6, annet ledd, etter melding fra politidistriktet om at A hadde fått hjertestans under en innbringelse i politibil.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt av Spesialenheten. To polititjenestepersoner er avhørt som mistenkt. Fire tjenestepersoner og en dørvakt er avhørt som vitner.

 

Spesialenheten har gjennomført rekonstruksjon i politibilens cellerom. 

 

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets Politioperative register (PO) og lydlogg fra samband og telefontrafikk som gjelder hendelsen, samt innhentet As legejournal. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A motsatte seg innbringelse og var utagerende under transporten i politibilen. Maktbruken mot ham var nødvendig og forholdsmessig, og hadde sin bakgrunn i As egen opptreden. Politiet kjente ikke til As helsemessige problemer. Det er ikke opplysninger om at politiet fikk noe forhåndsvarsel om at A hadde problemer under innbringelsen, før han plutselig ble stille og fikk respirasjonssvikt/hjertestans. Da dette skjedde ble det umiddelbart kjørt utrykning til sykehus, der A ble gjenopplivet.

 

Det var ikke holdepunkter for at tjenesteoppdraget var utført på slik måte at det kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no