freebet

Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Vest 2020 inkl. uke 21

 

Uke 21   

Sak 831/19-123, 18.05.2020

 

ANMELDELSE AV MANGELFULL HÅNDTERING AV HENVENDELSE TIL OPERASJONSSENTRALEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenestepersoner ved operasjonssentralen for behandlingen han fikk i telefonsamtaler hvor han meldte bekymring for sin sønn (B), som ikke ville ta telefonen når han ringte. I anmeldelsen med vedlegg fremkom det at Bs mor hadde opplyst A om at B ikke ønsket kontakt, men at A ikke trodde det var tilfellet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens gjennomgang av logger fra operasjonssentralen viste at politiet hadde besvart og loggført samtalene med A. Da han i den første samtalen meldte bekymring for B, gjorde de undersøkelser og fikk bekreftet at alt var i orden med B.

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.




Uke 20   

Sak 218/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT MOT 13-ÅRING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte at politiet i forbindelse med en hendelse på fritidsklubben, hvor de hadde brukt makt mot hennes 13 år gamle sønn (B). De skulle ha bøyd armen til B høyt opp på ryggen og lagt ham i bakken.

 

Åsted: Offentlig sted helg, hverdag på kveldstid

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Nei

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet tok tak i B og la ham i bakken/lente ham over et rekkverk.

 

Skader: Ingen fysiske skader

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten avhørte B, polititjenesteperson C og tre ansatte på fritidsklubben.

 

C var på fritidsklubben i forebyggende øyemed. B var i forkant kjent for ham som en ungdom det var knyttet ulike utfordringer til. På et tidspunkt oppstod en konfrontasjon mellom B og en gutt som B og hans venner over tid hadde plaget/mobbet, og gutten kastet en gjenstand på B som traff B i hodet. Gutten løp, og en ansatt tok hånd om ham. Han gråt og var fortvilet. Samtidig tok C med seg B inn på et rom for å forsøke å roe ham ned og snakke om mobbingen. B uttrykte stort sinne mot gutten og sa at han skulle «knuse trynet hans» og «drepe ham». C klarte ikke å roe ham ned og bestemte seg for å kjøre ham hjem for å avverge at det skjedde noe mer.

 

Da C geleidet B ut, så B gutten og gjorde et utfall mot ham. C oppfattet det som om B ville gå fysisk til angrep på gutten. Han holdt B igjen, men B strittet i mot. Det var noe uklart om C da la B i bakken, eller om han bøyde ham frem over et rekkverk. C opplyste at B under maktanvendelsen gjorde motstand, og han utelukket ikke at B kunne ha fått vondt. B hadde imidlertid ikke sagt noe om at han fikk vondt i situasjonen. C fikk bistand av en kollega, og sammen førte de B til politibilen.

 

Spesialenheten bemerket at det må være en høy terskel for bruk av makt mot barn. I denne saken var det ikke var bevismessige holdepunkter for at C brukte mer makt enn hva som var nødvendig og forholdsmessig for at han skulle få kontroll på B og situasjonen. Det var heller ikke opplysninger om at det ble brukt grep eller teknikker som var egnet til å påføre B utilbørlig smerte eller skade. Kroppskrenkelsen ble ansett å være innenfor politilovens hjemler for lovlig bruk av makt, og var dermed ikke straffbar.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 768/19-123, 11.05.2020

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING OG TJENESTEFEIL KNYTTET TIL TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson C etter at C på sin fritid og i sin private bil hadde stanset bilen A var passasjer i. A hevdet Cs kjøreatferd i den forbindelse var til fare for dem og andre trafikanter. Videre mente A at C under kontrollen opptrådte straffbart ved at han la til grunn at det var øvelseskjøring og hevdet at A var ledsager, og derfor ba A fremvise førerkort. A mente også at C opptrådte straffbart da han tok film av samtalen mellom dem med sin mobiltelefon, og at C sa ting som ikke stemte og utviste hensynsløs atferd.

 

Spesialenhetens vurdering:

C var på vei hjem fra arbeid i sin private bil, iført uniform og tjenestebevis, da han så B komme kjørende. Han var kjent med at B ikke hadde førerkort og besluttet å stanse ham. Spesialenheten mente det ikke var straffbart av C å tre inn i tjeneste og forfølge forholdet.

 

A hevdet at C passerte dem i høy hastighet, «kuttet dem av» og sperret dem og møtende trafikk. Spesialenheten mente C som polititjenesteperson hadde anledning til å fravike trafikkreglene for å stanse B. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at han ved kjøringen overtrådte vegtrafikklovens aktsomhetsregel. Det oppstod ingen uhell som følge av kjøringen, og var heller ingen objektive opplysninger som tilsa at det oppstod trafikkfarlige situasjoner.

 

Det var på det rene at B opplyste til C at han øvelseskjørte. Spesialenheten mente C da måtte kunne legge til grunn at A var ledsager. Etter vegtrafikkloven anses ledsager under øvelseskjøring som fører av motorvognen. Ledsager plikter å ha med førerkort og å fremvise dette på forespørsel fra politiet. Det var dermed ikke straffbart at C ba A om å fremvise førerkort. C kunne heller ikke anses å ha opptrådt straffbart om han la til grunn og formidlet til operasjonssentralen, og senere nedtegnet i sin anmeldelse, at A i likhet med B hevdet at det dreide seg om øvelseskjøring.

 

Spesialenheten mente det ikke var straffbart av C å filme under hendelsen. Han var eneste tjenesteperson på stedet, og A rettet fra første stund en rekke anklager mot ham. Filmen ble videre tillatt ført som bevis under senere hovedforhandling mot B i sak om kjøring uten gyldig førerkort.

 

Det var dermed ikke bevismessige holdepunkter for at C hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Vegtrafikkloven § 3 om uaktsom kjøring.  

 

 

 

Sak 96/20-123, 12.05.2020

 

ANMELDELSE AV MANGLER VED OPPFØLGING AV 13-ÅRING OG VERGER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for en rekke hendelser hvor hun mente sønnen hennes på 13 år (B) var behandlet kritikkverdig. Blant annet var det vist til at fire uniformerte tjenestepersoner en ettermiddag hadde kommet hjem for å ransake. Videre mente A at politiet hadde sendt flere unødvendige bekymringsmeldinger til barnevernet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk straffesaker mot B og oppdragslogger hvor han var omhandlet. Av materialet fremgikk det at politiet over tid hadde observert B i områder kjent for rus-, volds- og vinningskriminalitet og i kontakt med personer som var kjent for politiet. Politiet hadde vært i kontakt med B og hans foreldre i forbindelse med flere hendelser, og det var også kommet tilbakemeldinger fra skole og barnevern som gjorde politiet bekymret. Etter samtale med foreldrene, hvor de var foreholdt politiets bekymring og fikk enkelte hendelser dokumentert, ble B med foreldrenes samtykke ilagt forbud mot å oppholde seg i visse områder. Politiet informerte foreldrene om at det ville bli sendt bekymringsmeldinger til barnevernet ved brudd på oppholdsforbudet, og dette ble gjort ved flere anledninger. Det ble også sendt varsler til barnevernet om iverksatt etterforsking mot B. Spesialenheten mente politiets kontakt med barnevernet var i tråd med opplysnings- og varslingsplikten de er pålagt i barnevernloven og straffeprosessloven.

 

Når det gjaldt ransakingen, var det ikke tvilsomt at det var rettslig grunnlag for denne. Spesialenheten påpekte imidlertid at ransaking på bopel i sak mot et barn på 13 år er et svært inngripende tvangsmiddel, og at det må stilles store krav til grundighet i vurderingen av både grunnlaget for og forholdsmessigheten av slik tvangsmiddelbruk, både i beslutningsprosessen og ved gjennomføringen. Spesialenheten stilte spørsmål ved at det ikke var sendt begjæring om ransaking til retten, men at påtalemyndigheten hadde brukt sin sekundærkompetanse, da grunnlaget for ransakingen gjaldt et forhold som lå et stykke tilbake i tid. Spesialenheten mente også at det var tid og rom for å planlegge gjennomføring av ransakingen på et tidspunkt hvor tjenestepersonene hadde hatt mulighet til å møte sivilt antrukket. Det var imidlertid ikke forhold knyttet til ransakingen som etter Spesialenhetens vurdering isolert eller samlet sett ville nå opp til grensen for straffbarhet.

Det ble i forbindelse med undersøkelsene ikke funnet andre forhold som sannsynliggjorde at tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart i sin oppfølging og håndtering av B og/eller hans foreldre.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Administrativ vurdering:

Saken knyttet til ransakingen er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering, da den ble ansett egnet for gjennomgang i læringsøyemed.  

 

 

 

Sak 734/19-123, 14.05.2020

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE FREMDRIFT OG KVALITET I ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

Advokat A anmeldte politiet for manglende kvalitet og fremdrift i etterforsking av en familievoldssak. A hadde flere ganger bedt om at saken ble prioritert og bedt om svar på når saken kunne forventes ferdig etterforsket, men politiet hadde ikke besvart henvendelsene.

 

Spesialenhetens vurdering:

A anmeldte saken på vegne av B i april 2017. Anmeldte (D) var Bs tidligere samboer, og også Bs sønn C var fornærmet i saken.

 

Av notat tilknyttet straffesaken fremgikk det at etterforsking av saken ikke var igangsatt per desember 2017 på grunn av mange saker med større alvorlighetsgrad. Det ble gjennomført avhør av B, C og to vitner i mai-juli 2018, i tillegg til enkelte andre etterforskingsskritt. Av rapport i saken fra september 2019 fremgikk det at etterforsker ved flere anledninger forgjeves hadde forsøkt å komme i kontakt med D for å avhøre ham som mistenkt. D ble samme dag etterlyst for avhør. Etter dette hadde saken ligget på vent.

 

Spesialenheten viste til at saker som gjelder mishandling i nære relasjoner er blant sakstypene som i henhold til Riksadvokaten skal prioriteres. Innad i denne gruppen saker må det også foretas prioriteringer. Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at det var begått forsømmelser av straffbar karakter med hensyn til prioriteringen eller fremdriften i denne saken.

 

Etter straffeprosessloven § 93e skal politiet og påtalemyndigheten orientere fornærmede med bistandsadvokat om sakens utvikling og fremdrift. Fra A mottok Spesialenheten flere brev hun hadde sendt politiet med spørsmål om fremdrift og anmodning om prioritering. Brevene var ikke dokumentført i saken, og ifølge A var de heller ikke besvart. Spesialenheten mente dette var kritikkverdig, men at det ikke ga grunnlag for straffansvar.

 

Det var ikke sannsynlig at politiet og/eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 595/19-123, 14.05.2020

 

ANMELDELSE AV PLASSERING PÅ CELLE FØR AVHØR OG VISITASJON I FORM AV FULL AVKLEDNING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha plassert ham på celle på ubestemt tid i påvente av avhør. Han anmeldte også at han i den forbindelse ble visitert på en måte som gjorde at han måtte kle seg helt naken. Anmeldelsen skjedde i forbindelse med at saken mot A, over to år senere, ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tingretten hadde besluttet ransaking hos A og to medsiktede i sak som gjaldt økonomisk kriminalitet. A ble pågrepet i forbindelse med ransakingen og innsatt på celle på politistasjonen i påvente av avhør. Han oppholdt seg på cellen i overkant av én time, og ble løslatt da avhøret var ferdig. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at dette innebar en straffbar tjenestehandling.

 

Visitasjonen i form av full avkledning var ikke fullt ut i tråd med arrestinstruksen som gjaldt på aktuelt tidspunkt. Slik visitasjon skulle egentlig ha skjedd i to trinn, slik at arrestanten ikke på noe tidspunkt var helt naken. Instruksens krav om føringer i PO-logg eller arrestjournal om tiltaket var heller ikke overholdt. Spesialenheten fant likevel ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at avviket fra daværende praksis ikke var markant. Videre ble det vist til at tiden som var gått etter hendelsen medførte at eventuelt straffansvar for grovt uaktsom tjenestefeil var foreldet. Endelig ble det vist til at det i etterkant var kommet nytt og detaljert regelverk gjennom en ny sentral arrestinstruks utgitt av Politidirektoratet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 532/19-123, 15.05.2020

 

ANMELDELSE AV MAKTMISBRUK, FORFØLGELSE, FORHÅNDSDØMMING MV.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte flere polititjenestepersoner for maktmisbruk, forfølgelse, forhåndsdømming og krenkelse. Han hadde vært vitne til en brann i tilknytning til noen kommunale boliger, og ble senere innkalt til lensmannskontoret. Der ble han pågrepet og satt i varetekt. Han mente tjenestepersonen som senere vitnet mot ham avga en partisk forklaring i retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om brann på en adresse for kommunale boliger. Brannen var slukket da politiet kom til stedet. Det ble gjort undersøkelser på åstedet, og vitner ble avhørt. Flere vitner opplyste at de hadde sett en person som ikke tilhørte boligene gå rolig fra stedet på tidspunktet for brannen, og flere opplyste at dette var A.

 

Da en politipatrulje senere kjørte til As bopel for å se etter ham, kom A kjørende. A rygget raskt bakover og kjørte avgårde. Patruljen så kort tid etter bilen til A stå i ro, og kjørte opp på siden av den og tok kontakt med A. Han ropte noe høyt ut av vinduet, før han kjørte fort ut på veien igjen. Patruljen oppfattet ham som psykisk syk eller ruset og kjørte etter på god avstand. Imens var innsatsleder i kontakt med A og ba ham komme til lensmannskontoret. Kjøringen dit var upåklagelig. Ved lensmannskontoret gjorde A brå og raske manøvrer med bilen da han skulle parkere, og i dialog med politiet snakket han usammenhengende og hadde skiftende stemningsleie.

 

A ble besluttet pågrepet mistenkt for brannen, og det ble besluttet kroppslig undersøkelse av ham i form av blod- og urinprøve. Etter at han var fremstilt på legevakten for undersøkelse, ble han satt i arresten. Dagen etter ble han avhørt, og deretter løslatt.

 

A ble anmeldt for både ildspåsettelse og kjøring i ruspåvirket tilstand. Førstnevnte sak ble henlagt etter bevisets stilling. Henleggelsen ble ikke påklaget. Analyseresultatet av blodprøven viste at A var påvirket av THC, og han ble ilagt et forelegg for kjøring i ruspåvirket tilstand. Han vedtok ikke dette, men ble domfelt i tingretten. Han anket både til lagmannsretten og Høyesterett, men ankene førte ikke frem.

 

Spesialenheten mente politiet både hadde rett og plikt til å gripe inn overfor A den aktuelle dagen, og at tjenestehandlingene som ble utført både var lovlige og forholdsmessige. Det var heller ingen opplysninger som tilsa at det var begått straffbare tjenestehandlinger mot ham i forbindelse med etterforskingen av sakene, de påtalemessige vurderingene eller ved rettsbehandlingen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 



Uke 19   

Sak 758/19-123, 04.05.2020

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha ransaket ham ute på gaten og deretter ransaket hans bolig. A mener også at den ene polititjenestepersonen forfølger og trakasserer ham, ved at han alltid stanser A. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra politiets beskrivelse av A, mente Spesialenheten at det måtte legges til grunn at A fremsto som ruset på annet enn alkohol, hvilket var tilstrekkelig til å konstatere at det forelå skjellig grunn til mistanke om bruk av narkotika. Med bakgrunn i As åpenbare ruspåvirkning kunne politiet gjennomføre personransaking.

 

Spørsmålet var så om politiet også hadde kompetanse til selv å beslutte ransaking av As bolig.

 

At en person som påtreffes i utendørs ruset på annet enn alkohol, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å berettige ransaking av bopelen med hjemmel i alternativet ”ferske spor” i § 198 nr. 2. Rusen kan skyldes et inntak som har funnet sted timer i forveien og på et annet sted enn der mistenkte ble påtruffet.

 

A var utendørs i byen da han ble kontaktet av politiet, og tjenestepersonene, slik Spesialenheten forsto, kjente ikke til om/at A kom hjemmefra. Etter Spesialenhetens syn var heller ikke de funn som ble gjort under personransakingen; et nøkkelknippe, Iphone og 3 000 kroner, nok til å kunne hjemle en husransaking, da gjenstandene ikke var noe direkte bevis for overtredelse av narkotikalovgivningen.

 

Spesialenheten la til grunn at husransakingen ikke var lovlig, i den forstand at tjenestepersonene manglet nødvendig beslutning fra kompetent myndighet.

 

Brudd på bestemmelser i straffeprosessloven innebærer ikke automatisk straffansvar for tjenestefeil. I denne saken var det tale om brudd på personelle vilkår for ransaking. Ut fra foreliggende praksis var det Spesialenhetens vurdering at dette i denne saken ikke innebar grovt brudd på en tjenesteplikt.

 

Når det gjaldt As anførsel om at den ene tjenestepersonen trakasserer og forfølger ham, fant Spesialenheten ingen holdepunkter for dette. A er registrert med flere narkotikasaker, og tjenestepersonens kontakt med ham har skjedd i forbindelse med hans utførelse av sin tjeneste som polititjenestemann.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 749/19-123, 05.05.2020

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL, URETTMESSIG FORFØLGELSE OG DISKRIMINERING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B for bevisst tukling med loven, maktmisbruk og diskriminering mot en utlending, nærmere angitt som misbruk av offentlig myndighet, tjenestefeil, uriktig forklaring og uriktig anklage.

 

Anmeldelsen ble fremsatt i forbindelse med at A ved brev fra Sør-Vest politidistrikt ble forhåndsvarslet om et mulig utvisningsvedtak, som følge av domfellelse.

 

A fremhever i anmeldelsen at han flere ganger har bedt B og Sør-Vest politidistrikt om å fremlegge all dokumentasjon som knyttet seg til utvisningssaken, men at B har nektet å fremlegge dette.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning at B hadde forholdt seg som beskrevet i Utlendingsdirektoratets(UDI) retningslinjer om når det skal opprettes utvisningssak og sendes ut forhåndsvarsel om utvisning. Spesialenheten mente derfor at verken de objektive eller subjektive straffbarhetsvilkårene etter straffeloven § 172 var oppfylt.

 

Videre la Spesialenheten til grunn at A var gitt innsyn i sakens dokumenter i utvisningssaken. I den forbindelse viste Spesialenheten til e-postutvekslingen mellom politiet og A, samt at A var gitt innsyn i UDIs saksdokumenter.

 

Spesialenheten fant derfor ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, og saken ble derfor henlagt som intet straffbart forhold bevist.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 638/19-123, 08.05.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER FOR TJENESTEFEIL FOR Å HA AVGITT FALSKE FORKLARINGER I RETTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenestepersoner for at de skal ha forklart seg falsk i retten. Videre anmeldte A det forhold at han mener seg feilaktig dømt. A anmeldte også en rekke andre forhold som allerede var behandlet og avgjort i en tidligere sak hos Spesialenheten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at ansatte tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten har lagt vekt på at A har vært representert ved forsvarer og har kunnet gjøre gjeldende sine anførsler for retten, herunder anførslene om falsk forklaring både i tingretten og ved anke til lagmannsretten.

 

Det ligger utenfor Spesialenheten for politisakers mandat å overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse. Spesialenheten har heller ikke mandat til å endre rettens avgjørelser. Det må gjøres etter reglene om anke.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Uke 18   

Sak 457/19-123, 27.04.2020

 

ANMELDELSE FOR SØK I DUF UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

UDI, som er behandlingsansvarlig for Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF), oversendte sak om mulig unormal bruk. Det var mistanke om at A hadde gjort flere søk i relasjoner registrert i DUF og at søkene var uten tjenestemessig behov.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen viste at A hadde en stilling der ulike arbeidsoppgaver ga behov for søk i DUF.  For øvrig la Spesialenheten til grunn at A, i alle fall fra og med seksjonsmøte i september 2018 og informasjon fra arbeidsgiver i februar 2019 om at det ikke er anledning til å gjøre oppslag i egen sak, eller saker til familie, venner eller bekjente, ikke hadde foretatt slike søk.

 

Fordi etterforskingen ikke med særlig styrke talte mot at det var begått straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 862/19-123, 28.04.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL OG URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

B anmeldte på vegne av A tre tjenestepersoner for tjenestefeil i forbindelse med fartsmåling og den videre behandlingen av saken. B mener at politiet framsatte falsk anklage og straffeforfølgelse mot A, i sak om hastighetsovertredelse med motorsykkel. B mente at tjenestepersonen som hadde foretatt fartsmålingen hadde gitt uriktige opplysninger i rapport og i retten. A ble i tingretten dømt for fartsovertredelsen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Det ble ved vurderingen lagt vekt på at tjenestepersonen som foretok fartsmålingen i rapport og i retten kun hadde gitt opplysninger om sine observasjoner i forbindelse med fartsmålingen. Tingretten konkluderte med at det ikke forelå feil ved tjenestepersonens saksbehandling og at As rettssikkerhet etter instruksen var ivaretatt ved målingen og saksbehandlingen. Slik retten så det var det ingen rimelig og fornuftig tvil rundt målingens riktighet og denne ble lagt til grunn.

 

Spesialenheten kunne heller ikke se at det heftet straffeprosessuelle feil ved påtalemyndighetens behandling av saken. Aktuelle frister i straffeprosessloven og vegtrafikkloven var overholdt ved behandlingen av saken.

 

Spesialenheten har også sett hen til at A ikke benyttet seg av ankemulighetene etter straffeprosessloven.

 

Spesialenhetens avgjørelse:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 59/20-123, 29.04.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokatene B og C fordi ingen av dem hadde sørget for å ivareta hans rettigheter som siktet og fornærmet i ulike saker. Herunder mente A at han ikke hadde fått oppnevnt forsvarer til tross for at han hadde krav på dette og at dette innebar brudd på hans rettigheter. Videre hevdet A at politiet og B og C kun følger opp saker der A er den mistenkte, og ikke foretar seg noe der han er anmelder/fornærmet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk politiets straffesaksregister og innhentet aktuelle saker der A var enten fornærmet eller mistenkt. Det kom ikke frem opplysninger som gjorde det sannsynlig at B eller C hadde opptrådt straffbart i sin håndtering av saker der A var involvert.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

 



Uke 17   

Ingen avgjørelser i perioden. 



Uke 16   

Sak 644/19-123, 17.04.2020

 

ANMELDELSE AV UFORHOLDSMESSIG MAKTBRUK VED ANHOLDELSE MV. 

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for uforholdsmessig maktbruk. Han mente de uten foranledning hadde påsatt ham håndjern og satt ham inn i politibilen. Som følge av maktbruken hadde han fått smerter i armen og forstuet en finger. De hadde videre lyst ham i øynene og forsøkt å presse ham til å innrømme inntak av andre rusmidler enn alkohol, og revet mobiltelefonen ut av hendene hans og sagt at de skulle ta den i beslag.

 

Åsted: Offentlig sted, helg, om natten

 

Oppdrag: Orden

 

Ruspåvirkning: Ja

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet brukte makt mot A og påsatte ham håndjern, og senere påsatte ham håndjern på ny uten bruk av særlig makt utover selve påsettelsen.

Skader: Uvisst, påstått blåmerke og forstuet finger.

 

Spesialenhetens vurdering:

En bartender ringte politiet for bistand etter at to personer, A og B, hadde laget bråk på puben slik at den måtte stenge for at de skulle få kontroll. Politibetjent C og politiførstebetjent D reiste til stedet. C kom først. A og B lå da på bakken og slåss. A holdt et grep i B, og etterkom ikke Cs pålegg om å slippe. C gikk inn i situasjonen og brukte makt mot A for å få kontroll, og påsatte A håndjern. B var så ruset at han ble liggende på bakken. A benektet at han hadde slåss med B. På grunn av øvrige opplysninger i saken og Cs forklaring, festet Spesialenheten ikke lit til dette, og mente C både hadde rett og plikt til å gripe inn, og at han ikke brukte mer makt mot A enn hva som var nødvendig.

 

På grunn av Bs tilstand ble det tilkalt ambulanse, og A ble bedt om å bli på stedet til situasjonen var avklart. Han var da rolig og samarbeidsvillig, og håndjernene ble tatt av. Da ambulansen kom, hisset han seg opp og kom med høylytte meningsytringer da D forklarte ambulansepersonellet om situasjonen på stedet. Han begynte også å filme tjenestepersonene mens de håndterte B, og etterkom ikke gjentatte pålegg om å trekke seg unna, forholde seg rolig og slutte å filme. Til slutt vurderte C og D at de måtte påsette A håndjern og sette ham i politibilen fordi han forstyrret deres arbeid og ikke etterkom pålegg. Spesialenheten mente anholdelsen var lovlig, og det var ingen opplysninger om at A motsatte seg denne eller at det var andre forhold som tilsa at han ble utsatt for uforholdsmessig maktbruk. A sa heller ikke noe om på stedet at han fikk vondt. Spesialenheten bemerket at de påståtte merkene/skadene like gjerne kunne kommet fra slåsskampen A tidligere hadde vært involvert i. Spesialenheten mente at maktbruken A ble utsatt for under oppdraget var nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, og derfor lovlig.

 

Spesialenheten fant gjennom etterforskingen ingen bevismessige holdepunkter for at C og/eller D hadde begått noe straffbart da de undersøkte A opp mot rusbruk ved å lyse ham i øynene og spørre om han hadde inntatt annet enn alkohol. As rus var ikke omtalt i straffesaken Spesialenheten innhentet, som gjaldt ordensforstyrrelse. Når det gjaldt håndteringen av mobiltelefonen, la Spesialenheten til grunn at D etter flere oppfordringer fikk denne av A, og at D så på innholdet for å forsøke å hindre at A la filmer av B, som var i en sårbar situasjon, ut på sosiale medier. D konstaterte at A allerede hadde gjort dette, og ga etter kort tid mobiltelefonen tilbake. Spesialenheten mente dette ikke innebar noen straffbar tjenestehandling.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at C eller D hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

 



Uke 14 og 15   

Sak 126/20-123, 30.03.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL FOR IKKE Å HA ETTERKOMMET TINGRETTENS AVGJØRELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

Advokat A anmeldte på vegne av B og C ansatte for tjenestefeil i form av manglede etterlevelse av tingrettens avgjørelse om utlevering av beslaglagt pass.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at passene ble ukvittert etter tingrettens kjennelse og at de var klargjort for henting, men at de ikke var hentet på tidspunktet Spesialenheten henvendte seg til politidistriktet.

 

Spesialenheten har etter dette kommet til at det ikke er bevismessig grunnlag for at ansatte ved politidistrikt har gjort seg skyldig i grovt brudd på sin tjenesteplikt i forbindelse med utlevering av pass.

Idet Spesialenhetens undersøkelser med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar tjenestehandling, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 518/19-123, 31.03.2020

 

ANMELDELSE AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT – LEKKASJE AV TILTALE TIL MEDIA

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte brudd på taushetsplikt etter at media hadde fått tilgang til en tiltale som ikke var forkynt for ham og som heller ikke var sendt til retten for berammelse. 

 

Spesialenhetens vurdering:

A var etter lengre tids etterforsking tiltalt i et større sakskompleks. Flere personer hadde vært siktet i samme kompleks, men for dem var saken henlagt. Politiet sendte i forbindelse med tiltalen ut en pressemelding. Ingen av partene var navngitt, og tiltalen var kun generelt omtalt. Kort tid senere samme dag ble deler av tiltalen gjengitt i media. Det var på det rene at tiltalen ikke var utgitt fra politiet eller påtalemyndigheten etter gjeldene regler.

 

Kun et fåtall tjenestepersoner hadde kjennskap om og tilgang til tiltalen, og det var ingen objektive opplysninger som sannsynliggjorde at noen tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten stod bak utleveringen av denne til media. Spesialenheten kunne videre vanskelig se at noen av disse hadde hatt noe motiv for å utgi tiltalen, da det var laget en mediestrategi det var enighet om og var sendt en pressemelding i tråd med denne. Ved vurderingen ble det også sett hen til at straffesakens øvrige parter på aktuelt tidspunkt hadde fått innsyn i tiltalen, og at det var opprettet sak på brudd på taushetsplikt fra politiets side på det samme forholdet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.  

 

 

Sak 16/20-123, 31.03.2020

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG EKSPONERING AV MINDREÅRIG VED BISTAND TIL BARNEVERNTJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha hentet hennes sønn B i påsyn av mange passasjerer, og ved dette ha utsatt ham for unødvendig og uforholdsmessig belastende eksponering. Politiet skulle også ha holdt seg i bakgrunnen slik at barneverntjenesten fikk forsøke å snakke med B før han ble ført bort med makt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Barneverntjenesten ba politiet om bistand med å hente B, som hadde rømt fra en barnevernsinstitusjon. B var om bord på en ferje, og politiet ventet på ham på kaien. Barneverntjenesten ønsket at politiet skulle møte i sivilt, men politiet hadde ikke tid og anledning til dette.

 

Det følger av politiloven § 6 tredje ledd at "Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen sier." Politiet har også interne retningslinjer om at bistand til barneverntjenesten skal skje på skånsom måte.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiets gjennomføring av bistandsoppdraget kunne innebære straffansvar. Politiet hadde kun denne patruljen tilgjengelig, og grunnet tidsaspektet var det ikke tid til å bytte til sivil bil og kledning. For øvrig ble det av hensyn til B besluttet at kun en tjenesteperson skulle gå ombord og ta kontakt med ham og føre ham av båten. Han ble også satt inn i barneverntjenestens bil, ikke i politibilen. 

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering.  

 

 

Sak 773/19-123, 31.03.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT VED BISTANDSOPPDRAG TIL BARNEVERNTJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A, som er mor til B, anmeldte politiet for unødvendig og uforholdsmessig bruk av makt mot B. B er mindreårig og under barneverntjenestens omsorg. B hadde rømt fra institusjonen, og politiet hadde bistått barneverntjenesten med å hente ham. A mente at politiet skulle ha møtt i sivil og holdt seg i bakgrunnen slik at barneverntjenesten kunne forsøke å snakke med B før han ble ført bort med makt. Politiet burde heller ikke brukt håndjern på B. Politiets opptreden innebar unødvendig og uforholdsmessig belastende eksponering av B.

 

Åsted: Privat eiendom, hverdag

 

Oppdrag: Bistand barnevern

 

Ruspåvirkning: Nei

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet brukte håndjern

 

Skader: Ingen fysiske skader

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten avhørte operasjonsleder, tjenestepersonene som gjennomførte bistandsoppdraget og flere ansatte i barneverntjenesten. Barneverntjenesten ba politiet om bistand med bakgrunn i tidligere erfaring med B om at han kunne sette seg til motverge. B var mindreårig, og hadde vært «på rømmen» i en uke. Spesialenheten vurderte om det var forhold ved beslutningen om å bistå barneverntjenesten, om det var forhold ved gjennomføringen og om bruken av makt mot B innebar straffsvar. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering.  

 

 

Sak 17/20-123, 31.03.2020

 

ANMELDELSE AV UNØDIG BRUK AV MAKT OG EKSPONERING AV MINDREÅRIG VED BISTAND TIL BARNEVERNTJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha brukt makt mot hennes sønn B i forbindelse med at B skulle bringes tilbake til institusjonen han bodde på. A mente også at politiet skulle ha møtt i sivilt i stedet for uniformert. 

 

Åsted: Privat eiendom, hverdag, på dagtid

 

Oppdrag: Bistand barnevern

 

Ruspåvirkning: Nei

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet brukte håndjern på B og førte ham med makt til politibilen.

 

Skader: Ingen fysiske skader

 

Spesialenhetens vurdering:

Barneverntjenesten ba politiet om bistand med å hente B. Han hadde rømt, og var kommet hjem til familien.

 

Spesialenheten la til grunn at bistanden ble forsøkt gjennomført på en skånsom måte ved at politiet holdt seg i bakgrunnen og ventet på at ansatte i barnevernet tok kontakt med B og familien. Det var først da B forsøkte å stikke av at politiet måtte gripe inn og ved dette eksponere B for eventuelle naboer.

 

B løp av gårde og tjenestepersonene måtte løpe etter ham og ta tak i ham for å hindre ham i å stikke av. B satte seg til motverge. Han spyttet, slo og sparket, og tjenestepersonene satte på ham håndjern og førte ham til politibilen.

 

Spesialenheten bemerket at bruk av håndjern og annen maktbruk mot mindreårige fordrer særlig grundig vurdering før maktmiddelet benyttes.

 

Med bakgrunn i situasjonens alvor og Bs opptreden fant Spesialenheten ikke at bruken av makt mot B gikk utover det som var nødvendig og forholdsmessig i situasjonen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering.  

 

 

Sak 436/19-123, 03.04.2020

 

ANMELDELSE AV ULOVLIG OVERVÅKNING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en ansatt i politiet for å drive ulovlig politisk overvåkning.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var konkrete og objektive bevis i saken som viste at den ansatte i politiet hadde foretatt en straffbar handling i tjenesten. Innhentede loggsøk for tjenestepersonen var gjennomgått og denne viste at det ikke var foretatt søk i politiets registre opp mot melder.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

 



Uke 13   

Sak 871/19-123, 26.03.2020

 

ANMELDELSE AV UHJEMLET PÅGRIPELSE OG UFORHOLDSMESSIG TIDSBRUK FREM MOT HENLEGGELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha pågrepet ham på mangelfullt grunnlag. Han anmeldte også politiet for å ha opprettholdt siktelsen mot ham i mer enn to år, til tross for at det manglet bevis.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var en av flere siktede i et sakskompleks som blant annet gjaldt grovt bankbedrageri. Mistanken var at han på bestilling hadde utarbeidet takster som var for høye og som ga hans medsiktede urettmessig høye banklån. Etter begjæring om ransaking fra politiadvokat B, kom tingretten til at det var skjellig grunn til å mistenke A for forholdene han var siktet for og at vilkårene for ransaking var oppfylt. B besluttet at de siktede skulle pågripes på grunn av bevisforspillelsesfare i forbindelse med ransakingen. A ble pågrepet og løslatt etter avhør. Med henvisning til tingrettens vurdering knyttet til ransakingen, mente Spesialenheten det ikke var sannsynlig at B gjennom sin beslutning om pågripelse hadde begått en straffbar tjenestehandling.

 

Gjennomgang av straffesaken viste at saken ble løpende etterforsket i perioden mellom pågripelsen og henleggelsen. Det var i saken blant annet tatt meget store data- og dokumentbeslag. Opprettholdelsen av siktelsen mot A var i korrespondanse med As forsvarer underveis i etterforskingen begrunnet i at materialet måtte gjennomgås og sammenholdes før nye avhør og påtalevurdering i saken. Da B oversendte saken til statsadvokaten for påtaleavgjørelse, uttrykte hun tvil med hensyn til forslaget om henleggelse av saken for As del. Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at det var begått straffbare forhold i etterforskingen eller ved opprettholdelsen av siktelsen mot A frem mot saken ble henlagt.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 622/19-123, 27.03.2020

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV UNØDIG MAKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot ham. A satt på en benk og holdt en boks med øl. Politiet tok fra ham boksen og kastet seg over ham. A hadde ikke gjort noe som tilsa en slik oppførsel. Han slo munnen mot brosteinen da han ble lagt i bakken, og skadet en fortann. At fortannen var skadet oppdaget han etter at han var løslatt fra arresten.

 

Åsted: Offentlig sted, på dagtid

 

Oppdrag: Orden og Pågripelse

 

Ruspåvirkning: Ja

 

Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken og brukte håndjern

 

Skader: Påstand om skade på tann

 

Spesialenhetens vurdering:

Ifølge politiets anmeldelse av A for vold mot offentlig tjenestemann, samt deres forklaringer til Spesialenheten, satt A på en benk og drakk øl. Han fikk beskjed om at han ikke kunne sitte der. Han kunne ta med posen med øl, men helle ut den han drakk av. A nektet. A satte seg opp og ble aggressiv. Tjenestepersonene måtte ta tak i ham. På grunn av As motstand, datt de på bakken. Jourhavende besluttet at A skulle pågripes for vold mot politiet.

 

Spesialenheten kunne ikke se at det var bevismessig grunnlag for at A ble påført skade på tannen. Ingen, verken tjenestepersonene, personer i arresten eller legen på legevakten, hadde sett eller beskrevet noe traume mot munnen. A har heller ikke lagt frem erklæring fra tannlege som viser at han har fått en tannskade.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at politiets håndtering og bruk av makt mot A kunne medføre straffansvar. Bruken av makt mot ham fremsto som nødvendig og forholdsmessig i situasjonen, og hadde sin bakgrunn i As egen opptreden.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 



Uke 12   

Sak 693/19-123, 16.03.2020

 

ANMELDELSE FOR URIKTIGE ANKLAGER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte to tjenestepersoner for å ha nedtegnet uriktige opplysninger om ham, blant annet at han hadde uttrykt storhetstanker, fremsto ustelt og hadde høyreekstreme holdninger. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Politiet var i kontakt med A grunnet bekymring om hans psykiske helse og uttalelser han hadde skrevet på nettet. Det var ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 222 om uriktig anklage.  

 

 

Sak 484/19-123, 20.03.2020

 

ANMELDELSE AV ULOVLIG RANSAKING AV BIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha foretatt en ulovlig ransaking av bilen hans.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble stanset i trafikkontroll på bakgrunn av påfallende kjøreatferd. Han nektet å blåse i alkometer og ville heller ikke avlegge spyttprøve for å avdekke eventuell bruk av narkotika. Han ble tatt med på legevakten av politibetjentene C og D, og måtte i den forbindelse gi fra seg nøkkelen til bilen da den stod slik til at det kunne bli nødvendig å flytte den.

 

Undersøkelser i politiets registre viste at det var knyttet en melding til As bil om at skiltene på bilen hadde forsvunnet ved bompasseringer for deretter å komme tilbake igjen. Politibetjent B, som var igjen på stedet, observerte at det var montert en innretning på skiltene som tilsa at opplysningene stemte og at A gjorde dette for å unndra seg betaling. B gikk inn i bilen, hvor hun fant en fjernkontroll som kunne benyttes for å senke en gardin ned foran skiltene. Hun meldte dette til C og D, som konfronterte A. B tok også kontakt med operasjonssentralen og informerte om funnet, og ble satt over til jourhavende jurist som i likhet med henne var usikker på hvilket straffbart forhold de stod overfor. Da A kom tilbake til stedet, ønsket politiet å se autopassbrikken han hadde opplyst å ha, men som de ikke kunne se. B låste under As påsyn opp hanskerommet på bilen med hans bilnøkkel, og A ba selv om å få finne frem brikken. Det viste seg da at brikken var pakket inn i aluminiumsfolie.

 

B forklarte i avhør hos Spesialenheten at hun ikke tenkte så nøye over det da hun åpnet og gikk inn i bilen, men at hun i ettertid så at det nok var en ransaking og at hun burde ha skrevet rapport. Der og da tenkte de at A kunne mistenkes for bedrageri eller overtredelse av bestemmelser i vegtrafikkloven.

 

Spesialenheten mente undersøkelsene av As bil åpenbart krevde hjemmel, og at det måtte anses som en straffeprosessuell ransaking. B hadde både tid og anledning til å avklare med jourhavende jurist om hun kunne gå inn i bilen i kraft av politilovens visitasjonsbestemmelser eller anmode om beslutning om ransaking. Det var imidlertid ingen bevismessige holdepunkter for at de materielle vilkårene for ransaking ikke var oppfylt, og Spesialenheten mente B ikke var sterkt å bebreide for å ha forholdt seg slik hun gjorde. Det samme gjorde seg gjeldende for ransakingen av hanskerommet etter at A var kommet tilbake. Det var også notoritet rundt hva som ble gjort i anmeldelse skrevet av C og gjennom Bs kontakt med operasjonssentralen.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering i læringsøyemed, med henblikk på skillet mellom polisiære og straffeprosessuelle inngrep og tilhørende regler om beslutningskompetanse.

 



Uke 11

Sak 728/19-123, 09.03.2020

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA IVERKSATT ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A oversendte video av en trafikkhendelse til politiet, og mente at politiet skulle ha iverksatt etterforsking. Opptaket viste et vogntog som kom kjørende inn i en høyrekurve. Tilhengeren fikk sleng, og dekket nesten hele motgående kjørefelt i svingen. Det var ikke motgående trafikk da hendelsen skjedde, men dersom det hadde kommet motgående kjøretøy, ville sannsynligheten for alvorlig skade vært stor.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten var enig i at hendelsen kunne ha ført til alvorlig ulykke dersom det hadde kommet trafikk i mot. Det var imidlertid ingen slik trafikk, og det oppsto ikke skade på person eller kjøretøy.

 

Politiet må foreta prioriteringer av sine arbeidsoppgaver. At det i denne saken ikke var iverksatt etterforsking mot sjåføren av vogntoget innebar ikke straffansvar.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 480/19-123, 13.03.2020

 

ANMELDELSE AV FEIL RETTSANVENDELSE OG FORSKJELLSBEHANDLING VED VEDTAK OM AVLIVNING AV HUND

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte lensmann B for feil rettsanvendelse og forskjellsbehandling i forbindelse med at han fattet vedtak om at hunden hennes måtte avlives. A anmeldte videre B for å ha kommet med en krenkende uttalelse i anledning saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Under en tur mistet A grepet på langlinen hun hadde festet på sin hund. Da A fant hunden igjen, stod den viklet inn i linen og mot et strømførende gjerde sammen med et lam, som den hadde bitt kraftig i halsen. Lammet ble senere avlivet på stedet. A ble anmeldt og forklarte seg som mistenkt for brudd på hundeloven. Samme dag skrev lensmann B forhåndsvarsel om vedtak om avlivning av hunden, og vedtak om avlivning ble deretter fattet selv om A motsatte seg dette. Etter klage ble vedtaket opprettholdt av Politidirektoratet. Saken ble brakt inn for domstolen med påstand om at vedtaket var ugyldig, men også domstolen kom til at vilkårene for avlivning var oppfylt. Spesialenheten mente med henvisning til dette at det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart ved sin håndtering av saken.

 

Ifølge A hadde B, i forbindelse med at hunden ble hentet hos henne for plassering på kennel noen uker etter hendelsen, sagt at han ville ha skutt hunden om den hadde vært hans. Spesialenheten mente ikke uttalelsen var av en slik karakter at den kunne medføre straffansvar.  

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 

 

Sak 652/19-123, 13.03.2020

 

ANMELDELSE AV NEDLATENDE ADFERD

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en tjenesteperson for «ufyselig, respektløs og bøllete» opptreden.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ikke konkrete og objektive holdepunkter i saken som sannsynliggjorde at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 



Uke 10   

Sak 609/19-123, 02.03.2020

 

ANMELDELSE AV NEDLATENDE ADFERD

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for «ufyselig, respektløs og bøllete» opptreden.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ikke konkrete og objektive holdepunkter i saken som sannsynliggjorde at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 385/19-123, 02.03.2020

 

ANMELDELSE AV UNØDVENDIG BRUK AV PSYKISK MAKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for at de oppsøkte boligen hans for å forkynne et dokument for broren som også oppholdt seg på stedet. Forkynnelsen hadde skjedd av uniformert politi.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var konkrete og objektive bevis i saken for at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Forkynnelsen var ikke strid med lovens krav.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.  

 

 

Sak 668/19-123, 04.03.2020

 

ANMELDELSE AV URETTMESSIG BESLAG AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for urettmessig å ha tatt beslag i førerkortet hans og for å ha ignorert hans ønske om å flytte bilen sin, som ble stående øde til og senere ble utsatt for brann.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var anmeldt for blant annet å ha unnlatt å stanse for politiet da de kjørte etter ham med blålys. Dette er straffbart etter vegtrafikkloven og kvalifiserer etter forskrift om tap av retten til å føre motorvogn til tap av førerrett for minst tre måneder. En polititjenesteperson tok midlertidig beslag i As førerkort, og politiadvokat B besluttet dagen etter å opprettholde dette. A samtykket ikke, og politiadvokat C sendte en uke senere begjæring til tingretten om rettslig kjennelse for midlertidig tilbakekall av førerrett og førerkortbeslag. Tingretten mente vilkårene for beslag var oppfylt, men la ved forholdsmessighetsvurderingen avgjørende vekt på As forklaring om konsekvensene manglende førerrett hadde for ham og kom til at begjæringen ikke skulle tas til følge. Politiet utleverte etter dette førerkortet til A. 

 

Spesialenheten mente det ikke var bevismessige holdepunkter for at den skjønnsmessige vurderingen som ble foretatt av politiadvokat B da han opprettholdt midlertidig tilbakekall av førerrett og av politiadvokat C da han begjærte rettens kjennelse for opprettholdelse, innebar brudd på noen tjenesteplikt. Det ble vist til at vilkårene i vegtrafikkloven for midlertidig tilbakekall av førerrett var oppfylt, noe også retten kom frem til. At politiadvokatene vurderte forholdsmessigheten av tilbakekall annerledes enn domstolen, tilsa i seg selv ikke at deres vurderinger var feil.

 

Når det gjaldt bilen, var den ikke tatt i beslag. A var dermed selv ansvarlig for den og stod fritt til å besørge den flyttet.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

 



Uke 9   

Ingen avgjørelser i perioden. 



Uke 6 - 8   

Sak 479/19-123, 03.02.2020

 

ANMELDELSE FOR GROVT TYVERI AV PENGER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha stjålet kr 30 000 fra hans våpenskap i forbindelse med ransaking.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet ransaket hos A i mai 2018 og tok beslag i hans våpen. A forklarte at han hadde to pakker med kr 30 000 i hver pakke. Pakkene lå i våpenskapet, og den ene pakken var borte da han så i våpenskapet i januar 2019. A har ikke kunnet fremlegge dokumentasjon som underbygger at kontantbeløpene lå der. Tjenestepersonene B og C opplyste at de ikke lette etter penger i våpenskapet, og heller ikke fant/så penger i våpenskapet. As datter, som var til stede, så ingen penger, verken i våpenskapet eller under politiets håndtering av våpnene. Det er i ettertid heller ikke funnet penger ved gjennomgang av våpenbeslaget.

Det er tvil om pengene lå i våpenskapet på den aktuelle dato, nøyaktig når og under hvilke omstendigheter de i så tilfelle har forsvunnet, og i så fall hvem som har tatt pengene.

 

Fordi faktum i saken ikke kan klarlegges i tilstrekkelig grad, samt at henleggelsesgrunnen "intet straffbart forhold anses bevist" forutsetter at etterforskingen med særlig styrke taler mot at det er begått en straffbar handling, er saken henlagt etter bevisets stilling. Konklusjonen innebærer imidlertid ikke at Spesialenheten uten videre mener at det er en av tjenestepersonene som har tatt pengene.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 322 om grovt tyveri.  

 

 

Sak 726/18-123, 03.02.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL OG ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt og Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig maktbruk og tjenestefeil i forbindelse med at de pågrep en familie som var asylsøkere og som hadde opphold i et menighetslokale. A mente at det var ulovlig å pågripe familien, som var i kirkeasyl. Det ble også brukt uforholdsmessig mye makt ved at politiet knuste et vindu for å ta seg inn i bygningen, ved at politiet stormet inn med høye kamprop og trampet opp i dobbeltsengen der foreldrene lå og sov sammen med barna. A anmeldte også at politiet i saken hadde skrevet rapporter som var ufullstendige og usaklige.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at beslutning om pågripelse var fattet av kompetent myndighet og at det var grunnlag for å beslutte pågripelse. Det var på forhånd innhentet informasjon om familiens oppholdssted, og konkludert med at bygningen på dette tidspunktet ikke var å regne som et «kirkebygg». En eventuell feilvurdering av dette ble av Spesialenheten vurdert ikke å kunne medføre straffansvar. 

 

Etterforskingen ga ikke bevismessig grunnlag for at det ble brukt mer makt enn det som var nødvendig og forsvarlig. Ut fra omstendighetene rundt familien, foretok politiet og Politiets utlendingsenhet vurderinger og planla for at pågripelsen skulle kunne gjennomføres på en tilstrekkelig trygg måte for alle tilstedeværende. Ingen ble skadet under pågripelsene. Det fremkom gjennom etterforskingen at hensynet til barna var vektlagt både ved beslutningen om pågripelse, og under planlegging og gjennomføring av pågripelsen, og at barna syntes ivaretatt så godt som mulig i situasjonen.

 

Det var heller ikke bevismessig grunnlag ut fra etterforskingen at rapporter i saken var mangelfulle eller usaklige.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.  

 

 

Sak 419/19-123, 06.02.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFORSØMMELSE OG ANSVARSFRASKRIVELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for tjenesteforsømmelse og ansvarsfraskrivelse i sak som gjaldt drap og forsøk på drap på sauene hans. Han viste til at hans første kontakt med politiet om hendelsen ikke ble loggført, og anførte at politipatruljen som senere kom til stedet unnlot å følge spor og utføre andre nødvendige etterforskingsskritt. Da gjerningspersonene viste seg å være tre jenter på 9 år, overlot politiet til foreldrene og A å ordne opp, og unnlot å gi ham råd selv om han ba om det.

 

Spesialenhetens vurdering:

As opplysninger om at hans første henvendelse til politiet om hendelsen ikke ble loggført stemte med opplysninger ført i politiets oppdragslogg i forbindelse med at han på ny tok kontakt. Selv om henvendelser som utgangspunkt skal loggføres, mente Spesialenheten det ikke var sannsynlig at manglende loggføring og umiddelbar oppfølging av As melding innebar en tjenestefeil som kvalifiserte til straffansvar.

Det var etter Spesialenhetens mening heller ikke sannsynlig at det ble begått noe straffbart i tilknytning til patruljens innledende undersøkelser. Dette da gjennomgang av straffesaksdokumentene viste at politipatruljen foretok undersøkelser opp mot både mulige spor og vitner.

Politiet ble dagen etter kontaktet av en kvinne som opplyste at det var hennes ni år gamle datter og to jevnaldrende venninner som stod bak handlingene. Barna kunne ikke straffes, og forholdet dreide seg etter dette primært om en sivil erstatningssak. Spesialenheten mente derfor det ikke var sannsynlig at politiet opptrådte straffbart da de aksepterte morens opplysninger om at saken ville bli ordnet gjennom et møte mellom partene.

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil.  

 



Uke 5 

Ingen avgjørelser i perioden.



Uke 4  

Sak 253/19-123, 20.01.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED VEDTAK OM AVLIVING AV HUND

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte en polititjenesteperson (B) for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet i forbindelse med saksbehandling og vedtak om avliving av hund. A mente Bs vedtak var bygget på feil faktum, var beheftet med flere mangler som medførte ugyldighet, innebar forskjellsbehandling og var preget av Bs personlige oppfatning av sau/hund-problematikk.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk forvaltningssaken. Bakgrunnen for vedtaket var en hendelse hvor As hund bet en sau slik at den døde. Det fremgikk av saken at B – etter å ha innhentet uttalelser fra involverte i hendelsen og etter å ha gjennomført befaring på stedet, besluttet at As hund skulle avlives med hjemmel i hundelovens bestemmelser. Det var i forkant sendt forhåndsvarsel til A, som hadde uttalt seg. Vedtaket ble påklaget av A, som selv utførte undersøkelser, blant annet en rekonstruksjon, og innhentet uttalelser, som ble vedlagt klagen. B oversendte saken til Politidirektoratet for klagesaksbehandling. Direktoratet tok etter en grundig vurdering av sakens faktiske og rettslige sider ikke klagen til følge. Det var i direktoratets vedtak ingen bemerkninger til Bs saksbehandling, og Spesialenheten fant at det i saken ikke fremkom opplysninger som underbygget påstandene om straffbare tjenestehandlinger fra Bs side i forbindelse med saksbehandlingen. 

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

 

Sak 395/19-123, 20.01.2020

 

ANMELDELSE AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A og B anmeldte en politioverbetjent (C) for å ha utlevert taushetsbelagte opplysninger til barneverntjenesten om en gutt på 19 år (D) som de var oppnevnt som verger for. Opplysningene gjaldt en straffesak hvor D var under etterforsking, som verken A, B eller D hadde fått innsyn i. A og B er også fosterforeldre for en 15 år gammel gutt. De ble kjent med saken da barneverntjenesten kom til gården i forbindelse med et av sine jevnlige tilsyn.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ville i avhør med Spesialenheten ikke opplyse hva den barnevernsansatte fortalte dem om saken mot D. Spesialenheten innhentet og gjennomgikk straffesaken. Av denne fremgikk det at D var pågrepet sammen med en venn og at de begge var siktet for grovt ran.

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at C hadde opptrådt straffbart ved å utlevere opplysninger om straffesaken mot D til barneverntjenesten. Det ble vist til at A og B i tillegg til D hadde en 15-åring under barnevernets omsorg boende hos seg, og at politiregisterloven med forskrift hjemlet utlevering av opplysninger til barneverntjenesten med det formål å gjøre barnevernet i stand til å ivareta sin omsorgsplikt.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt. 

 

 

Sak 515/19-123, 23.01.2020

 

ANMELDELSE AV KORRUPSJON

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson B for korrupsjon ved at B mest sannsynlig ved hjelp av sin stilling ga As huseier en fordel omkring husleieavtalen med A. Forholdet fant sted på Bs kontor 2-3 år tidligere, og A opplyste at episoden var omtalt i en beslutning fra lagmannsretten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten innhentet langmannsrettens beslutning. Den gjaldt en sivil tvist mellom A og huseier, hvor tingretten hadde avsagt dom på at huseiers oppsigelse av As leieforhold var gyldig. I sin anke til lagmannsretten beskrev A i alt 17 episoder som illustrerte huseiers forsøk på å ødelegge As boforhold. Blant dem var en episode i 2017, hvor A opplyste at politiet hadde innkalt til et møte om hans boforhold og anførte at dette ble gjort for å ødelegge for ham og gi en fordel for andre, blant annet huseieren.

 

Spesialenheten gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med A for å få utdypet anmeldelsen, men han lot ikke høre fra seg og møtte ikke i henhold til innkalling til avhør.

 

Spesialenheten kom til at det ikke var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse:  

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 387 om korrupsjon. 

 

 

Sak 630/19-123, 23.01.2020

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED AVHØR

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte tjenesteperson B for tjenestefeil under avhør av A. A mente at B under avhøret ikke tok tilstrekkelig hensyn til at hun er psykiatrisk pasient. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk avhøret og lyd-og bildeopptaket av avhøret. Det var ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

 

Sak 498/19-123, 23.01.2020

 

ANMELDELSE AV MULIG MOTARBEIDING AV RETTSVESENET/BEVISPÅVIRKNING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte polititjenesteperson B for fare for motarbeiding av rettsvesenet og forsøk på bevispåvirkning i en konkret sak som hadde vært behandlet av lagmannsretten. Han viste til at B og en samarbeidspartner hadde oppsøkt ham på bopel, og til at det under besøket ble fremsatt aggressive og urimelige tilbud, uriktig omtale av huset som var gjenstand for rettsaken og forsøk på å komme seg inn i huset.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets oppdragslogg med oppdragsbeskrivelse «Forebygging diverse» viste at B den aktuelle dagen oppsøkte A på bopel sammen med psykiatritjenesten for en avklaringssamtale. De kom i kontakt med A og reiste fra stedet ca. en halvtime senere da de hadde fått den informasjonen de trengte.

 

Rettsaken A viste til i anmeldelsen gjaldt en sivil tvist, hvor tingretten ved dom hadde slått fast at oppsigelsen av As leieforhold til boligen var gyldig, og hvor lagmannsretten nektet å fremme As anke over dommen. Saken var rettskraftig avgjort flere måneder før Bs besøk på As adresse. 

 

Spesialenheten gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med A for å få utdypet anmeldelsen, men han lot ikke høre fra seg og møtte ikke i henhold til innkalling til avhør.

 

Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 157 om motarbeiding av rettsvesenet. 

 

 

Sak 52/19-123, 24.01.2020

 

ANMELDELSE FOR VOLD, TYVERI, ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE OG FRATAKELSE AV MEDISINER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha dyttet ham slik han slo hodet i veggen, da han med håndjern på ryggen forsøkte å ta ut et lommetørkle fra lommen sin. Videre mente han det verken var grunnlag for å pågripe ham og sette ham i arrest, for å tilbakeholde hans reseptbelagte medisiner under arrestoppholdet eller å frata ham et multiverktøy.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet av politiet i 18-tiden mistenkt for ran. Han ble brakt til arresten, og løslatt påfølgende dag ca. kl. 11. To dager senere møtte han hos politiet og anmeldte politiet. Han møtte deretter ikke til gjennomlesning og besvarte ikke henvendelsene, men tok senere kontakt og opplyste at han ønsket å trekke anmeldelsen. Dette begrunnet han med at han angret på og beklaget sin opptreden under hendelsen og at han ikke ønsket å anmelde politiet.

 

Spesialenheten mente på bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 

 

Sak 55/19-123, 24.01.2020

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE BRUK AV KJØRELYS I TUNELL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt/Utrykningspolitiet

 

Anmeldelse:

A anmeldte fører av en bil tilhørende Utrykningspolitiet for å ha kjørt uten påbudte kjørelys i en tunell.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ingen føringer i politioperativt register om oppdrag i området på aktuelt tidspunkt. Manglende bruk av kjørelys kan innebære brudd på trafikkreglene gitt i medhold av vegtrafikkloven og bøtelegges ved forenklet forelegg. Det er i påtaleinstruksen fastsatt at Spesialenheten ikke trer i kraft i saker som avgjøres ved forenklet forelegg, og det var ingen opplysninger om at det oppstod farlige situasjoner eller at kjøringen ellers kunne være i strid med andre av vegtrafikklovens bestemmelser. 

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Forskrift om forenklet forelegg i trafikksaker § 1 pkt. 7 b), jf. trafikkreglene § 15.

 

 

Sak 376/19-123, 24.01.2020

 

ANMELDELSE AV TRUSLER OM DESTRUKSJON AV BESLAG

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for å ha truet med å destruere gjenstander, i hovedsak datautstyr, som var tatt i beslag hos ham under en ransaking. Han hadde i sin kontakt med politiet gjort det klart at han ikke ville hente beslaget, og begrunnet dette med frykt for å bli pågrepet og for at politiet hadde plantet ulovlige filer på utstyret. Han stilte krav om at han fikk gjennomgå datautstyret sammen med politiet før han hentet det ut.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av straffesaken mot A fremgikk det at politiet, etter at beslaget var undersøkt og før saken var avgjort, to ganger reiste hjem til A for å utlevere beslaget. Han var da ikke hjemme. Det var etter dette dialog med A rundt utleveringen av beslaget, men han ville ikke hente det. Da saken mot ham var henlagt, varslet politiadvokat B i brev til A at beslaget ville bli destruert om han ikke hentet det innen en gitt frist. A gjentok at han ikke ville hente beslaget og mente B truet med destruksjon og med det presset ham inn i en potensielt svært farlig situasjon. I nytt brev fra B ble A gitt en siste frist for å hente beslaget. Det ble i brevet opplyst at beslaget etter fristens utløp ellers ville bli destruert uten ytterligere varsel.

 

Spesialenheten kom til at politiets håndtering av beslaget var i tråd med straffeprosesslovens regler og rundskriv fra Politidirektoratet. As krav om at beslaget blant annet skulle gjennomgås med ham før utlevering var videre ikke forankret i regelverket.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 

 

Sak 247/19-123, 24.01.2020

 

ANMELDELSE AV UTLEVERING AV OPPLYSNINGER OM SONINGSTIDSPUNKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A klaget til politiet over at en sivilt ansatt (B) hadde utgitt opplysninger til tredjeperson (C) om når han skulle møte til soning. C representerte moren til As barn, og det pågikk på tidspunktet for utlevering av opplysningene en sivil tvist mellom dem vedrørende As samvær med barnet. Ifølge A var han ikke selv kjent med soningstidspunktet før det fremgikk av et prosesskriv fra C. 

 

Spesialenhetens vurdering:

A var domfelt til fengsel i 10 måneder, hvorav 90 dager var gjort betinget. I straffesaken lå kopi av Kriminalomsorgens soningsinnkalling sendt per brev til A. 15 dager senere mottok B en e-post fra C, hvor C viste til dommen og dens innhold og spurte om det var mulig å få opplysninger om tidspunkt for As soning. I e-post til C oppga B soningstidspunkt og soningssted, med henvisning til opplysningene i soningsinnkallingen. E-posten ble dokumentført i straffesaken.

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart ved å utgi opplysningene. Det ble vist til at C allerede var kjent med domfellelsen og straffeutmålingen, og uansett senere måtte antas å ville bli kjent med soningstidspunktet i forbindelse med arbeidet med samværssaken. Videre ble det vist til at flere bestemmelser i politiregisterloven og politiregisterforskriften kunne gi B hjemmelsgrunnlag for å utgi opplysningene til C, som i representasjonen av mor måtte antas å ha saklig behov for informasjon om når A skulle sone fengselsstraffen.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt. 

 

 

Uke 3  

Ingen avgjørelser i perioden.



Uke 2  

Sak 285/19-123

 

ANMELDELSE AV VEGTRAFIKKULYKKE MED MATERIELL SKADE – POLITIBIL UNDER UTRYKNING KOLLIDERTE MED TRAKTOR I RUNDKJØRING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

Politiet meldte om at en politibil under utrykning hadde kollidert med en traktor inne i en rundkjøring.

 

Spesialenhetens vurdering:

Riksadvokaten ga Spesialenheten mandat til å etterforske og avgjøre saken for både fører av politibilen (A) og fører av traktoren (B).

 

A kjørte på dagtid utrykning i kollektivfelt plassert mellom nordgående og sørgående kjørefelt. Utrykningen ble varslet med blålys, men ikke sirene. A kjørte inn i en rundkjøring, hvor kollektivfeltet går tvers gjennom rundkjøringen, med vikeplikt for ordinær trafikk inne i rundkjøringen på vei ut av rundkjøringen. A så B inne i rundkjøringen, men oppfattet og la til grunn at B hadde sett henne og ville stanse. B så ikke utrykningskjøretøyet før det var for sent, slik at A kjørte inn i B. Det oppstod materielle skader på begge kjøretøyene.

 

Spesialenheten mente A opptrådte uaktsomt da hun la til grunn at B hadde sett henne. Det var ingen opplysninger om at B hadde gitt til kjenne at han hadde observert henne, og ut fra deres posisjon var det heller ikke åpenbart. Hun skulle derfor ikke ha kjørt fortere enn at hun kunne stanse før hun krysset traktorens veibane.

 

Spesialenheten mente det ikke var bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt uaktsomt da han ikke oppdaget utrykningskjøretøyet i bussfeltet inne i rundkjøringen. Han var allerede inne i rundkjøringen da utrykningskjøretøyet kom bakfra/fra venstre, og skulle passere en innkjøring til rundkjøringen på sin høyre side før han deretter skulle kjøre ut neste avkjørsel til høyre. Han kunne etter Spesialenhetens oppfatning ikke lastes for at han i dagslys i den situasjonen ikke ble oppmerksom på utrykningskjøretøyet med blålys som kom fra venstre.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

A er ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.

Saken er henlagt for B som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3. 

 

 

Sak 874/18-123, 06.01.2020

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for at de ikke hadde straffeforfulgt en person. A opplyste at han hadde tatt en pakke med det han trodde var narkotika fra en person på et utested. Deretter leverte han pakken til politiet men de foretok seg intet med personen som hadde hatt pakken. Videre anmeldte A det forhold at han selv ofte ble straffeforfulgt av politiet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet har ikke anledning til å utlevere personsensitiv informasjon til andre mennesker. Videre var det ikke holdepunkter i saken for at A ble forfulgt av politiet uten grunn.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 

 

Sak 339/19-123, 06.01.2020

 

ANMELDELSE AV ULOVLIG OPPTREDEN VED PÅGRIPELSE AV OG RANSAKING HOS 15-ÅRING.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiet for ulovlig opptreden etter at uniformert politi i påsyn av flere personer pågrep sønnen hennes (B), som akkurat var fylt 15 år, på fritidsklubben. Politiet tok med seg B og ransaket på deres bopel, noe flere naboer var vitne til. A opplyste at hendelsen var svært belastende for B, som over tid hadde hatt mange utfordringer men i samarbeid med blant annet barnevern og skole hadde B hatt en positiv utvikling frem til hendelsen fant sted. A mente politiet burde ha opptrådt mer diskret og skånsomt.

 

Spesialenhetens vurdering:

B var mistenkt for kjøp av narkotika, og politiet hadde fått tingrettens tillatelse til å ransake hos ham. Politibetjent C fikk sammen med sine kolleger i oppdrag å utføre ransakingen i løpet av et kvelds-sett om de fikk anledning til det. Patruljen var uniformert, og kjørte på kvelden innom en ungdomsklubb i forebyggende øyemed. Der påtraff de ved en tilfeldighet B. De tok ham til side og orienterte ham om ransakingsbeslutningen. B ble deretter med dem i bilen, og de kjørte til hans bopel for å gjennomføre ransakingen. B fikk ringe til A, slik at hun kunne skåne lillebroren hans fra å være der når de kom. Sakens opplysninger tilsa at B ikke formelt sett ble pågrepet, men Spesialenheten mente tjenestehandlingen likevel lå så nært opp til frihetsberøvelse at forholdsmessigheten av tilnærmingen måtte vurderes.

 

Grunnleggende regler i straffeprosessloven og politiloven sier at politiets inngrep overfor enkeltpersoner skal gjøres så skånsomt som forholdene tillater av hensyn til deres integritet. Spesialenheten la til grunn at det både for B selv og de som så ham sammen med uniformert politi ved ungdomsklubben og bopel kunne fremstå som han var pågrepet. Politiet kunne imidlertid ikke anses å ha brutt en tjenesteplikt ved at de i forkant av vaktsettet ikke la opp til at de skulle skifte til sivil ved eventuell utførelse av ransakingsoppdraget, eller ved at de tok kontakt med B og gjennomførte oppdraget uniformert når de først påtraff ham. Det var derfor ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

 

Sak 380/19-123, 07.01.2020

 

ANMELDELSE - INHABILITET

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte politiadvokat B for tjenestefeil for å ha besvart/håndtert sak mot A til tross for at B ifølge A var inhabil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for nærmere å avklare bekjentskapet mellom B og X, da det med bakgrunn i As beskrivelse av vennskapsforholdet mellom B og X og sakens opplysning for øvrig, ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

 

Sak 559/19-123, 07.01.2020

 

ANMELDELSE AV GROVE OVERGREP, TERROR OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ledelsen i politidistriktet for grove overgrep, terror og grov tjenesteforsømmelse. A mente at også legen hans var imot ham og samarbeidet med politiet, og at det var legens opptreden som gjorde at A ble innkalt til avhør hos politiet. A følte at alle i blokken han bodde i var mot ham og at det foregikk økonomisk svindel der.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ikke objektive og konkrete holdepunkter som sannsynliggjorde at A ble utsatt for en urettmessig forfølgning. A hadde også tidligere anmeldt tilsvarende forhold uten at det hadde vært tilstrekkelig grunnlag for å starte etterforsking.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 

 

Sak 574/19-123, 07.01.2020

 

ANMELDELSE AV PERSONFORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelse:

A anmeldte ansatte i politiet for å forfølge ham. De var rundt ham og nikket til hverandre for å markere at «Der er han!». De tok imidlertid ikke kontakt med ham og de sa ikke noe.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens avgjørelse: 

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 om tjenestefeil. 

 

 

 

Uke 1  

Ingen avgjørelser i perioden.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no