Sak 554/20-123, 18.01.2021
Anmeldelsen:
En advokat anmeldte på vegne av A politiet for brudd på taushetsplikt. A er verge for B, som var fornærmet i to ulike straffesaker. A mente at politiet hadde brutt taushetsplikten ved at de hadde gitt begge mistenkte innsyn i Bs avhør for de to ulike straffesakene mot to ulike mistenkte. A mente at politiet manglet rettslig grunnlag for at de to mistenkte skulle få innsyn i hele avhøret av B, for den delen som ikke gjaldt dem selv. Innsynet hadde resultert i at innhold fra avhøret kom ut i nærmiljøet og skapte ekstra belastninger for B.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant ikke at politiet hadde gjort noe straffbart.
Etter en gjennomgang av saken fant Spesialenheten at det var tatt ett avhør av B, hvor B var avhørt om forholdene i begge straffesakene mot to ulike mistenkte. Forsvarerne til de mistenkte i de to straffesakene hadde fra politiet fått tilsendt kopi av sakens dokumenter, herunder avhøret av B.
Dokumentinnsyn på etterforskingsstadiet reguleres i straffeprosessloven § 242 og påtaleinstruksen
kapittel 16. Spesialenheten bemerket at en person som er anmeldt i straffesak som hovedregel har rett til innsyn i straffesakens dokumenter. Dette følger av kontradiksjonsprinsippet. På etterforskingsstadiet skal mistenktes innsynsrett praktiseres slik at han kan få lese dokumentene i politiets eller forsvarerens nærvær, jf. politiinstruksen § 16-3 første ledd. Mistenkte i en straffesak vil etter straffeprosessloven § 242 6. ledd også ha krav på å gjøre seg kjent med dokumenter fra «andre saker i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak».
Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at informasjon fra avhøret av B på annen måte hadde blitt distribuert fra politiet til andre enn sakens parter.
Det fremstår uheldig at informasjon knyttet til to ulike straffesaker i så stor grad har blitt sammenblandet ved at B er blitt avhørt om begge straffesakene i samme avhør, men at dette ikke kan anses som en grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenheten vurderte at forholdet klart ikke utgjør en straffbar overtredelse av straffeloven § 172 eller § 209. Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt. Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.