Sak 412/21-123, 26.04.2022
Anmeldelsen:
A anmeldte en tjenesteperson (B) for brudd på taushetsplikt og tjenestefeil i forbindelse med en trafikkontroll. Det var i anmeldelsen gjort gjeldende at B opplyste til A at As sønn hadde fått beslaglagt sitt førerkort. Videre fremgikk det av anmeldelsen at B hadde opptrådt ubehagelig, blant annet ved at han ble stående med As førerkort og stirre på A, og at han to ganger spurte om A skulle rett hjem.
Spesialenhetens vurdering:
Ut fra blant annet utseende til As bil, gjorde politiet søk på bilen. Det fremkom at A var registrert som eier, og videre søk viste at As sønn ikke hadde førerett. Tjenestepersonene ønsket å avklare hvem som kjørte bilen, herunder om det kunne være As sønn, og stanset A for kontroll.
Spesialenheten mente at politiet hadde tjenestemessig behov for å søke opp As bil og foreta de videre søkene, jf. politiregisterloven § 21. Patruljen hadde videre i medhold av vegtrafikkloven § 10 adgang til å stanse og kontrollere A. Spesialenheten mente at As forklaring om brudd på taushetsplikt, uten støtte i andre bevis og med Bs motstridende forklaring, ikke kunne legges til grunn som utvilsom. Det var da ikke bevist utover rimelig tvil at B ga taushetsbelagte opplysninger til A om sønnen.
Spesialenheten mente at Bs øvrige opptreden under kontrollen ikke var straffbar som tjenestefeil etter straffeloven § 172. Det kunne vanskelig ses at B handlet i strid med sine tjenesteplikter, og under enhver omstendighet var et eventuelt avvik fra korrekt handlemåte ikke så stort at det kunne karakteriseres som grovt.
Spesialenhetens avgjørelse:
Straffeforfølgingen mot B for mulig overtredelse av straffeloven § 209 er henlagt etter bevisets stilling. Straffeforfølgingen mot B for mulig overtredelse av straffeloven § 172 er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.