Sak 352/19-123, 01.09.2020
Anmeldelse:
Etterlatte etter A, som tok sitt eget liv etter å ha vært savnet i fire døgn, anmeldte politiet for ikke å ha satt i verk nødvendige tiltak i forbindelse med forsvinningen. De mente A med stor sannsynlighet ville blitt funnet i tide til å avverge selvdrap om politiet hadde fortsatt letingen og iverksatt sporing den siste dagen, da A tok mobiltelefonen i bruk.
Spesialenhetens vurdering:
Politiet mottok bekymrings- og savnetmelding fra As familie etter at han hadde sendt melding til moren til datteren og til sin søster om at han ønsket å avslutte livet. De første dagene iverksatte politiet flere tiltak for å spore opp hvor A befant seg, både gjennom innhenting/forsøk på innhenting av elektroniske spor fra telefon, bruk av bankkort og bompasseringer. Det ble lett i flere aktuelle områder med flere patruljer, og A var etterlyst både hos andre politidistrikt, etater og på Twitter. De første dagene var Hovedredningssentralen også involvert. A ble i løpet av perioden observert og forsøkt kontaktet av en sivilist, men kjørte da av gårde.
På formiddagen det tredje døgnet A var savnet, la A ut en melding på Snapchat hvor han takket for alt. Telefonen ble sporet fra operasjonssentralen, men basestasjonen den var knyttet til dekket et svært stort område. Sporingen ga derfor ikke grunnlag for å iverksette noen leteaksjon. Av lydlogger fra operasjonssentralen denne dagen, fremkom det at flere tjenestepersoner var involvert i vurderinger og beslutninger for hvilke muligheter politiet hadde og hvordan de skulle gå frem. En politijurist ble kontaktet for anmodning om trafikkdata/posisjoneringsdata fra teleselskapet for å snevre inn aktuelt område, men juristen mente dette ikke kunne gjøres i etterforskingssporet, siden vilkårene for etterforsking (mistanke om straffbar handling) ikke var oppfylt. Etter avslaget fra juristen, ble det fokusert videre på å komme i kontakt med A gjennom en forhandler. A ble oppringt flere ganger, og det ble også skrevet meldinger til ham. A besvarte ingen av henvendelsene. A ble funnet død på formiddagen dagen etter.
Spesialenheten bemerket at innhenting av trafikkdata/posisjoneringsdata kunne vært vurdert innhentet på grunnlag av nødrett, uavhengig av om saken gikk i etterforskingssporet eller i redningssporet. Av samtalene i innhentede lydlogger fremgikk det at både jurister, tjenestepersoner på operasjonssentralen og operativt mannskap i As nærområde var usikre både på hjemler for basestasjonssøk/innhenting av trafikkdata, om det var en situasjon som ga grunnlag for nødrett, og hva ytterligere trafikkdata ville kunne gi dem.
Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved politiets samlede innsats med hensyn til forsøk på sporing av As telefon, og om kommunikasjonen mellom involverte grupper av tjenestepersoner var tilstrekkelig god. Det var likevel ingen objektive opplysninger som tilsa at politiet skulle eller burde ha handlet annerledes, og etter Spesialenhetens oppfatning måtte det legges til grunn at politiet gjorde de vurderinger og tiltak som der og da fremstod mest hensiktsmessige ut fra de foreliggende forutsetningene. Det var heller ikke gitt at eventuelle forsøk på ytterligere sporing av mobiltelefonen ville kunne forhindret sakens tragiske utfall.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil
Straffeloven § 287 om forsømmelse av hjelpeplikt
Administrativ vurdering: Saken er sendt til politimesteren i politidistriktet for administrativ gjennomgang med tanke på erfaringslæring.