Sak 559/21-123, 24.03.2022
Anmeldelsen:
A anmeldte polititjenesteperson B for å ha besluttet og gjennomført en ulovlig ransaking av As fritidsbolig. A oppholdt seg i fritidsboligen sammen med sin mindreårige sønn da politiet ankom fritidsboligen og politiet viste ifølge A ikke noen forståelse for hans situasjon. A har også fremhevet at B hadde et ensidig og negativt fokus i rapportene han skrev, også i en henvendelse til barne- og familietjenesten. B hadde også ved en senere anledning snakket nedlatende om A foran to politihøgskolestudenter.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten mente at det ikke var opplysninger i saken som gav grunn til å tro at B eller andre tjenestepersoner i politiet, som hadde vært i kontakt med A eller som hadde hatt befatning med As sak hadde opptrådt straffbart. Ved vurderingen la Spesialenheten for det første vekt på at politiet hadde anledning til å avhente A for gjennomføring av soning av dom, jf. straffeprosessloven § 461 annet ledd, og at det var det som var bakgrunnen for at politiet oppsøkte A. Videre la Spesialenhet til grunn at det forelå skjellig grunn til mistanke og at vilkåret om «ferske spor» måtte anses oppfylt.
Når det gjaldt politiets underretning til barneverntjenesten viste Spesialenheten til at politiet i visse tilfeller både har opplysningsrett og opplysningsplikt til barnevernet. Spesialenheten kunne heller ikke se at det forelå konkrete objektive holdepunkter som sannsynliggjorde at B hadde omtalt A på en måte som utgjorde en straffbar handling.
Spesialenheten iverksatte derfor ikke etterforsking.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 171 om tjenestefeil.