Sak 262/20-123, 10.02.2021
Anmeldelsen:
Advokat B anmeldte på vegne av A Politidirektoratet for brudd på taushetsplikt og/eller grov tjenestefeil. I anmeldelsen ble det opplyst at Politidirektoratet i forbindelse med behandling av klage over vedtak om avskjed av A hadde innhentet en ikke avgjort straffesak og begrunnet avskjedsvedtaket med opplysninger derfra.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenhetens undersøkelser hadde som formål å belyse hvordan Politidirektoratet hadde fått tilgang til dokumentene.
Saken ble vurdert for Politidirektoratet som foretak og for politioverbetjent C i Øst politidistrikt. Spesialenhetens undersøkelser viste at var C som hadde oversendt dokumentene fra politidistriktet til Politidirektoratet.
Saken ble vurdert for Politidirektoratet etter straffeloven §§ 171 og 172 om tjenestefeil. Spesialenheten mente at det ikke innebar noen straffbar tjenestehandling fra Det sentrale ansettelsesrådet i Politidirektoratets side at de i forbindelse med saksforberedelsene fikk innhentet straffesakens dokumenter. Det var ikke tvilsomt at anmodningen ble fremsatt for å sikre at saken var så godt opplyst som mulig før de tok endelig stilling til klagen, og dermed var i tråd med klageinstansens utrednings- og informasjonsplikt, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd.
Saken ble for C vurdert etter straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt og straffeloven §§ 171 og 172 om tjenestefeil.
Med henvisning til regelverket mente Spesialenheten at det ikke var tvilsomt at påtaleinstruksen § 16-5 andre ledd, jf. politiregisterloven §§ 29 og 30, hjemlet utleveringen av straffesaksdokumentene til Politidirektoratet til bruk i behandlingen av avskjedssaken. Det var dermed ingen bevismessige holdepunkter for at C, eller eventuelt andre involverte tjenestepersoner i politidistriktet, hadde brutt sin lovpålagte taushetsplikt i forbindelse med saken.
Spesialenheten konstaterte imidlertid at det hadde blitt begått flere feil i forbindelse med behandlingen av innsynsbegjæringen fra Politidirektoratet i politidistriktet. For det første ble det vist til at det er påtalemyndigheten som skal behandle og avgjøre spørsmålet om innsyn i en straffesak, både under etterforskingen og i avsluttede straffesaker. For det andre at innsynsbegjæringer som utgangspunkt bør forelegges for de berørte/advokatene før innsyn eventuelt innvilges. For det tredje kunne det også stilles spørsmål ved om innsyn ble vurdert for hvert enkelt dokument. Og for det fjerde så var det ikke besørget notoritet rundt behandlingen av innsynsbegjæringen.
Etter Spesialenhetens syn utgjorde likevel ikke de ovennevnte feilene, verken isolert eller samlet sett, et så stort avvik fra korrekt tjenesteutøvelse at det var tale om et grovt brudd på tjenesteplikt. Ved vurderingen ble det lagt vekt på at det ikke var forhold som tilsa at feilene hadde hatt avgjørende betydning for det materielle resultatet ved at innsyn ble gitt. Det ble også sett hen til at anmodningen ble fremsatt av en annen aktør innad i politietaten, hvor det er strenge krav og stor bevissthet rundt taushetsplikt og håndtering av straffesaksdokumenter.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.
Administrativ vurdering: Saken er sendt til politimesteren i politidistriktet og Politidirektoratet for administrativ vurdering i læringsøyemed med hensyn til behandlingen av innsynsbegjæringer og notoritet i den forbindelse, samt hvem som har kompetanse til å ta stilling til denne type begjæringer.