Sak 503/22-123, 04.11.2022
Anmeldelsen:
A anmeldte ansatte i påtalemyndigheten og politiet for tjenestefeil for å ha besluttet ransaking og pågripelse av A uten tingrettens forutgående kjennelse. Videre mente A at hen ble holdt for lenge i
politiarresten, og at fristen for overføring til politiarrest til fengsel var oversittet. A påsto videre at politiet foretok en ulovlig ransaking av A sitt rom ved ikke først å fremvise et gyldig ransakingsgrunnlag. A påsto at en kvinnelig arrestforvarer, uten lovlig grunn, hadde kroppsvisitert A på en seksuelt krenkende måte i forbindelse med innsetting i arrest. A hevdet dessuten at politiet ikke lovlig kunne nekte A innsyn i den pågående etterforskingen mot A ved å klausulere
etterforskingsdokumentene fordi det ble gjort som pressmiddel for å få gjennomført
avhør av A.
Spesialenhetens vurdering:
Bakteppet for Spesialenhetens vurdering var at politiet fant skjellig grunn til mistanke
om at A hadde medvirket til frihetsberøvelse av to mindreårige barn, som var
under barnevernets omsorg, og hvor det av hensyn til barnas omsorg og sikkerhet var
svært viktig å finne og tilbakeføre barna så snart som mulig.
Spesialenheten vektla at påtalemyndigheten uten samtykke fra tingretten lovlig kan
beslutte ransaking når det er mulig at en utsettelse i påvente av rettens beslutning kan
medføre at formålet med ransakingen ikke vil oppnås. Spesialenheten la også til
grunn at en eventuell unnlatelse av å fremvise ransakingsbeslutningen, slik som A
hadde beskrevet det, ikke i seg selv ville kvalifisere til straffansvar for tjenestefeil.
Politiet skal ved innsetting av arrestanter foreta visitasjon blant annet med sikte på
farlige gjenstander, og ut ifra den detaljerte loggføringen av hvordan visitasjonen ble
gjennomført overfor A, fremsto det som lite sannsynlig at det kunne knyttes seksuelle eller
krenkende motiver til tjenestepersonens oppdragsutførelse.
Ved vurderingen ble det også vektlagt at A ikke ble holdt i politiarresten lenger enn
formålet tilsa, og at lengden av oppholdet uansett var klart innenfor to-døgns-fristen,
som gjelder for overføring fra politiarrest til fengsel. Spesialenheten vektla videre
at mistenkte og forsvarer unntaksvis kan nektes innsyn i saksdokumenter dersom innsyn
kan skade etterforskingen av saken. Forsøket på opptak av forklaring fra A ble avbrutt så snart A hadde konferert med sin forsvarer, og det fremkom ingen objektive holdepunkter for at skjermingen ble gjort som pressmiddel for å få gjennomført avhør av A.
Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.