Sak 606/20-123, 12.04.2021
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenesteperson B for på feil grunnlag å ha nektet å utlevere våpen til A til tross for at A hadde vedtak på utlevering. B gjorde dette mot bedre vitende, og skrev en bekymringsmelding om A som gjorde at utleveringen tok vesentlig lenger tid. A mente også at Bs opptreden kan ha vært en hevnakt på grunn av en sak A ble frifunnet i, og hvor B var involvert.
Spesialenhetens vurdering:
A møtte på lensmannskontoret for å få utlevert sine våpen. Han fremla vedtak om at han hadde fått tillatelse til få tilbake våpnene. C, som satt i resepsjonen, forklarte at A var sint og høyrøstet. B oppholdt seg lenger inne i lokalet, og kom til ekspedisjonen fordi han hørte As høye stemmebruk. B var rolig og saklig i sin kontakt med A. Han sa til A at det ikke var aktuelt å utlevere våpnene når han var i en slik sinnsstemning. A forlot lensmannskontoret uten våpnene.
D skrev en bekymringsmelding og beskrev As oppførsel på lensmannskontoret. A fikk utlevert våpnene ca. 2 måneder etter hendelsen.
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til forklaringen fra C om As oppførsel og om hvordan B håndterte situasjonen. Det var intet som tydet på at B handlet ulovlig utfra hevnmotiv som påstått av A.
Når det gjaldt bekymringsmeldingen var det ikke B som skrev den. Spesialenheten så at bekymringsmeldingen var begrunnet i opplysninger som antas også å komme fra B. Det var imidlertid ikke holdepunkter for at det var opptrådt straffbart ved inngivelsen eller håndteringen av bekymringsmeldingen.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.