Sak 734/18-123, avgjort 24.06.2020
Anmeldelse:
A kontaktet politiet og opplyste at han hadde fått brev fra Forsvaret med underretning om at han ikke ville få avtjene førstegangstjeneste fordi han tidligere hadde innrømmet for politiet at han hadde brukt narkotika. Det var uforståelig for A at politiet kunne ha opplyst noe slikt til Forsvaret. A var ikke registeret med straffesaker, det var i etterretningsregisteret Indicia registrert en hendelse om at A var stanset av politiet og i den forbindelse hadde innrømmet å ha røyket hasj. A avviste at han hadde innrømmet dette.
Spesialenhetens vurdering:
Det var på det rene at tjenesteperson B, i stilling som faglig leder, over tid hadde søkt opp en rekke personer i Indicia i forbindelse med ny/oppdatert vandelskontroll i Forsvaret. Saken reiste spørsmål om B uhjemlet hadde søkt på A, og om B hadde brutt taushetsplikten ved å utlevere opplysninger om A fra Indicia til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FVPS).
Behandling av personopplysninger i politiet er nøye regulert gjennom politiregisterloven med forskrift. Formålet med innhenting av opplysningene er sentralt i lovverket. Spesialenheten mente B hadde brutt en tjenesteplikt, og at bruddet på tjenesteplikten var grov. Straffansvar forutsetter at det er opptrådt med nødvendig grad av skyld. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det ble blant annet lagt vekt på at det har vært en innarbeidet rutine å gjennomgå søkere til førstegangstjenesten. Denne rutinen har vært etablert over mange år, også før B fikk stillingen, og Forsvaret har hatt en forventning om denne servicen fra politiet. Det er ikke instruks som belyser dette nærmere. Rollen som faglig leder har blitt utviklet over tid og vedkommende har blitt overlatt mye til seg selv uten særlig styring fra politiets side. Praksisen har også vært kjent for Bs overordnede uten at spørsmålet om hjemmelsgrunnlag synes å ha blitt vurdert/problematisert.
Spesialenheten mente også at B ikke hadde lovhjemmel til å utlevere opplysninger om A til FVPS, og at utleveringen innebar brudd på taushetsplikten. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde opptrådt med nødvendig grad av skyld. Det ble vist til tilsvarende begrunnelse som ved spørsmålet om uhjemlet søk.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt
Saken er sendt til Datatilsynet i medhold av påtaleinstruksen § 7-3 andre ledd.