Sak 706/21-123, 20.12.2021
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for unødig bruk av makt under ransaking. Han anmeldte også politiadvokaten (B) for å ha besluttet ransakingen.
Spesialenhetens vurdering:
B besluttet ransaking hos A for å sikre kommunikasjon på As mobiltelefon og datautstyr. A hadde i avhør tidligere samme dag opplyst at han hadde kommunisert med aktuelle personer. Han ville ikke frivillig overlevere denne kommunikasjonen til politiet, men ønsket å gjennomgå den og ta ut det han mente ikke var av interesse for saken, før han vurderte å gi politiet tilgang. Beslutningen om ransaking var begrunnet i fare for bevisforspillelse.
To tjenestepersoner reiste til A senere samme dag for å ransake og sikre elektronisk utstyr. De informerte A om ransakingsbeslutningen og ga ham en kopi. A ønsket ikke å gi fra seg telefonen til tross for flere pålegg. Tjenestepersonene forsøkte å ta mobiltelefonen ut av hånden hans, men han gjorde en bevegelse bort fra dem. I venstre arm holdt han sønnen på 4-5 måneder. A begynte å taste på mobilen mens han begynte å bevege seg bort fra tjenestepersonene. Politiet var redde for at han skulle ødelegge bevis, og tjenesteperson C strakk seg etter telefonen uten å lykkes i å nå den. Etter hvert mistet A telefonen på gulvet, og C fikk tak i den. A samarbeidet etter hvert med å påvise utstyret og han oppga passord. Hans foreldre kom og passet barnet mens tjenestepersonene avhørte A.
Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking mot B. Beslutningen var begrunnet i fare for bevisforspillelse, noe som også fremgår av den skriftlige beslutningen.
Spesialenheten mente det heller ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot tjenestepersonene for gjennomføringen av ransakingen. De gjennomførte et lovlig tjenesteoppdrag besluttet av B. A fikk tilbud om å benytte politiets telefon for å kontakte advokat, hans foreldre ble tilkalt for å ta seg av As sønn og tjenestepersonene skrev i ettertid rapporter om deres oppfatning av gjennomføringen.
Politiet har på angitte vilkår anledning til å bruke makt i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Spesialenheten la til grunn at C strakk seg etter A i forsøk på å få hans mobiltelefon og for å hindre ham i å slette innhold på den. A var på forhånd gjort kjent med ransakingsbeslutningen og var bedt om å gi fra seg mobiltelefonen. Det var ikke sannsynlig at C ved denne handlingen opptrådte på en måte som innebar straffbar kroppskrenkelse. Det var ingen opplysninger om at C utsatte As sønn for fare.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.