Sak 586/20-123, 05.01.2021
Anmeldelse:
A anmeldte en statsadvokat (B) for urimelige anklager og krenkende og urovekkende uttalelser i forbindelse med henleggelsen av en straffesak. A var siktet i en straffesak, og saken ble henlagt av B etter bevisets stilling. B uttrykte i henleggelsesbeslutningen at As handlinger var klanderverdige, men ikke straffbare etter den straffebestemmelsen A var siktet for.
Spesialenhetens vurdering:
Det ligger til påtalemyndighetens primæroppgaver å avgjøre spørsmål om straffeskyld i straffesaker. For å ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om gjerningspersonens straffeskyld, og dessuten være av den oppfatning at det kan føres tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Dersom det er rimelig tvil om faktiske omstendigheter av betydning for om straffbarhetsvilkårene er oppfylt, eller tvil om straffeskyld kan bevises i retten, må saken henlegges.
I denne saken henla B saken etter bevisets stilling, da B ikke fant bevismessig grunnlag for å ta ut tiltale. Henleggelse «etter bevisets stilling» innebærer ingen nærmere gradering av mistanke. Det er det samlede bevisbildet som er avgjørende for hvilket henleggelsesgrunnlag som skal benyttes, og vurderingen er skjønnsmessig.
Det tilligger i alminnelighet ikke Spesialenheten å overprøve skjønnsutøvelsen ved påtalemyndighetens bevisvurdering og avgjørelser. Unntakstilfelle kan tenkes der det skjønn som er utøvd anføres å være så mangelfullt at det bør vurderes om det er grunnlag for straffansvar. Det er ingen bevismessige holdepunkter for at det er tilfellet i denne saken.
Spesialenheten mener det ikke kan innebære en straffbar handling at B i sin henleggelsesbeslutning betegnet dette som «klanderverdig.» At saken ble henlagt etter bevisets stilling – og ikke som intet straffbart forhold anses bevist – er heller ikke straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 171 om tjenestefeil.