Tiltaler
Straffeloven § 257, jf. § 258
Spesialenheten for politisaker tok i mars 2013 ut tiltale mot en polititjenesteperson for grovt tyveri. Grunnlaget var at han hadde tatt en bærbar pc som var beslaglagt i en straffesak fra beslagsrommet på politihuset. Han ble også tiltalt for overtredelse av straffeloven § 325 nr. 5 for å ha gitt pc’en videre til en annen. Tjenestepersonen ble i tingretten dømt for tyveri og frifunnet for overtredelse av straffeloven § 325 nr. 5. Saken er berammet for ankebehandling i lagmannsretten i mars 2014.
Straffeloven § 276b, jf. § 276a mv.
En person ble i juni 2013 tiltalt for ti tilfeller av grov korrupsjon, sju tilfeller av grovt bedrageri, ett tilfelle av grovt tyveri, og to tilfeller av brudd på våpenlovgivningen. Forholdende hadde sammenheng med tiltaltes arbeid i politiet, og et etterfølgende tilsettingsforhold i NAV. Dom i tingretten ble avsagt i desember 2013. Tiltalte ble da domfelt for åtte tilfeller av korrupsjon, åtte tilfeller av grovt bedrageri, ett tilfelle av tyveri og to overtredelser av våpenlovgivningen. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 6 måneder. Han ble videre dømt til å erstatte flere av de fornærmede deres økonomiske tap samt å tåle inndragning av våpen og ammunisjon. Tingrettens dom er anket til lagmannsretten.
Våpenloven mv.
Spesialenheten for politisaker tok i oktober 2013 ut tiltale mot en tidligere ansatt i politiet for flere tilfeller av ulovlig erverv, innehav og oppbevaring av våpen og ammunisjon. Tiltalen gjelder også falsk forklaring og å ha opptrådt på en måte som er egnet til å svekke tilliten til stillingen som politi. Hovedforhandling er berammet i februar 2014.
Forelegg
Overtredelse av vegtrafikkloven
En polititjenesteperson ble 12. februar 2013 ilagt forelegg på kr. 12 000 for uaktsom kjøring, jf vegtrafikkloven § 3. Han hadde under kjøring med en sivil tjenestebil ikke oppdaget at forankjørende motorvogn hadde stanset for rødt lys og kjørte inn i den bakfra. Involverte personer ble påført mindre skader. Forelegget er vedtatt.
En polititjenesteperson ble 14. mai 2013 gitt et forelegg på kr. 5 000 for uaktsom kjøring. Han hadde under utrykningskjøring kollidert med et annet kjøretøy i et lysregulert vegkryss. Han brukte under kjøringen blålys, men ikke sirene. Spesialenheten la til grunn at han hadde kjørt inn i krysset på rødt, eller akkurat i det lyset skiftet til grønt, og at han etter forholdene hadde holdt for høy hastighet. Forelegget er vedtatt.
Føreren av en lastebil ble 10. mai 2013 gitt et forelegg på kr. 3 000 for å ha fylt ut skiven i ferdskriveren på en lastebil på mangelfullt vis. Spesialenheten etterforsket en kollisjon mellom lastebilen og en politibil. Det ble ikke konkludert med at noen av førerne kunne straffes for uaktsom kjøring. Saken ble for begges del henlagt etter bevisets stilling. Føreren av lastebilen har vedtatt forelegget.
Føreren av en privatbil ble 22. mai 2013 gitt et forelegg på kr. 8 000 for uaktsom kjøring i det han ikke hadde overholdt regler om vikeplikt ved skifte av kjørefelt. Han hadde glemt å se i speilet da han skiftet kjørefelt og kolliderte med en politibil. Forelegget er vedtatt.
En polititjenesteperson ble 24. juli 2013 gitt et forelegg på kr. 5 000 for uaktsom kjøring. Han kjørte under utrykning inn i et lysregulert vegkryss mot rødt lys og kolliderte inne i krysset med en trikk. Forelegget er vedtatt.
En polititjenesteperson ble 14. oktober 2013 gitt et forelegg på kr. 7 000 for uaktsom kjøring. Han kolliderte med føreren av en moped inne i et lysregulert vegkryss. Begge førerne kjørte inn i krysset med grønt lys og tjenestepersonen hadde inn i krysset vikeplikt for mopedføreren. Mopedføreren ble lettere skadet. Polititjenestepersonen måtte også tåle tap av førerretten for et tidsrom av 3 måneder. Forelegget er vedtatt.
En polititjenesteperson ble 31. oktober 2013 gitt et forelegg på kr. 7 000 for uaktsom kjøring. Føreren fikk melding om et oppdrag og la seg over i venstre kjørefelt for å ta en u-sving ved et gangfelt. Ved feltskiftet ble politibilen påkjørt bakfra av et kjøretøy som allerede befant seg i kjørefeltet. Hendelsen førte til store materielle skader på tre kjøretøy. Polititjenestepersonen kjørte ikke utrykning. Det ble ikke benyttet sirene eller blålys for å varsle andre trafikanter. Forelegget er ikke vedtatt.
En polititjenesteperson ble 1. november 2013 gitt et forelegg på kr. 7 000 for uaktsom kjøring. Hun fikk i oppdrag å bistå politiet i en annen by og operasjonssentralen besluttet utrykningskjøring for å komme dit. På veg inn i en rundkjøring kjørte polititjenestepersonen med for høy hastighet og kjørte inn i et sivilt kjøretøy som lå foran henne i vegbanen. Det oppstod personskade. Forelegget er vedtatt.
To polititjenestepersoner ble 19. desember 2013 gitt forelegg på hhv. kr. 4 200 og kr. 5 200 for å ha overtrådt vegtrafikklovgivningen. De kjørte hver sin tjenestebil over en bro mot skiltet kjøreretning. I det de var midt på brua kom det to privatbiler i motsatt kjøreretning. I stedet for å rygge tilbake og gi fri vei, satte den ene polititjenestepersonen på blålys og ba om fri vegbane. Da føreren av en av de møtende bilene skulle rygge, oppsto et uhell. Polititjenestepersonene var på veg til skytetrening. Det var i situasjonen ikke grunnlag for at politiet kunne fravike alminnelige trafikkregler og be om fri vegbane. Foreleggene er vedtatt.
Annet
En tidligere ansatt i politiet ble 11. mars 2013 gitt forelegg på kr. 8 000 for overtredelse av straffeloven § 190a, § 325 og § 390a. Hun erkjente at hun over en periode hadde bedrevet telefonsjikane mot to menn. Telefonabonnementet som ble benyttet var opprettet ved misbruk av opplysninger som hun hadde tilgang til gjennom stillingen i politiet. Hun hadde på grunn av sin opptreden mistet stillingen i politiet og var på tidspunktet for påtaleavgjørelse uten inntekt, fast stønad eller formue. Forelegget er vedtatt.
Foretaksstraff
Grov uforstand i tjenesten
Romerike politidistrikt ble 28. januar 2013 ilagt et forelegg på kr. 50 000 for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. En person anmeldte ansatte i Romerike politidistrikt for at de hadde foretatt en ulovlig ransaking og tatt beslag i ting fra hans bolig uten at han var gjort kjent med det. Spesialenheten etterforsket anmeldelsen og fant at politiet ikke hadde opptrådt i samsvar med straffeprosessloven i etterforskingen av personen. Selv om politiet hadde vært inne i boligen og tatt med seg beslag derfra, var det ikke opprettet en egen straffesak og skrevet rapport om ransakingen. Personen ble først, da han selv tok kontakt med politiet, gjort kjent med hva som hadde skjedd. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å straffe noen enkelt ansatt i politiet. Forelegget er vedtatt.
Oslo politidistrikt ble 14. mai 2013 ilagt et forelegg på kr. 80 000. Oslo politidistrikt varslet i desember 2012 Spesialenheten om at en person som hadde sonet bøtestraff hadde sonet 90 dager for mye. Politidistriktet oppga at bakgrunnen for saken var at personen i 2005 hadde vedtatt et forelegg på kr. 56 000, subsidiært 20 dagers fengsel. Ved en teknisk utregningsfeil i saksbehandlingssystemet ble det i melding til Statens innkrevningssentral (SI) ført at antall subsidiære dager var 112. Spesialenheten etterforsket hendelsen og konkluderte med at det var grunnlag for foretaksstraff. Spesialenheten viste særlig til at politidistriktet etter at melding var sendt til SI ble varslet av Justisdepartementet om feilen i antall subsidiære dager. Politidistriktet sviktet allikevel i å rette opp feilen. Forelegget er vedtatt.
Oslo politidistrikt ble 19. august 2013 ilagt et forelegg på kr. 80 000 for overtredelse av straffeloven § 325 for alvorlige mangler ved driften av lokalt fotoregister. Spesialenheten iverksatte våren 2011 etterforsking av mulige lekkasjer fra Oslo politidistrikt etter at bilder fra fotoregisteret hadde havnet på russiske nettsider. Etterforskingen avdekket klare svakheter ved driften av fotoregisteret. Spesialenheten utvidet etterforskingen til også å gjelde driften av fotoregisteret. Oslo politidistrikt har valgt å ha sitt eget manuelle fotoregister, selv om Kripos driver et nasjonalt digitalt fotoregister som alle politidistrikt har tilgang til. Spesialenhetens etterforsking avdekket at det i politidistriktet ikke fantes noe personlig eller funksjonelt ansvar for hjemmelskontroll før bilder ble lagt inn i fotoregisteret. I tillegg var det dårlige rutiner for å slette fotografier fra registeret der det ikke lenger var hjemmel for å oppbevare dem. Spesialenheten la til grunn at driften innebar brudd på påtaleinstruksen og at den ga risiko for at registeret inneholdt fotografier som ikke skulle ha vært der. Det ble også lagt vekt på at gjennomføringen av fotofremvisningene ga stor risiko for at sensitive personopplysninger tilkom uvedkommende. Det ble framhevet at ledelsen i Oslo politidistrikt manglet overordnet styring og kontroll med driften av et register som politidistriktet selv hadde anført var av stor betydning i arbeidet med oppklaringen av straffesaker. Boten ble satt til kr. 80 000. Forelegget er vedtatt.
Søndre Buskerud politidistrikt ble 4. november 2013 ilagt et forelegg på kr. 80 000 for overtredelse av straffeloven § 325. En asylsøker som var sendt ut av Norge anmeldte tjenestepersoner ved Søndre Buskerud politidistrikt for tortur og/eller nedverdigende behandling etter at han i august 2012 ble lenket fast med håndjern i celleveggen i sentralarresten i Drammen. På bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen besluttet Spesialenheten å iverksette etterforsking. Politiet gjennomførte i august 2012 en samordnet aksjon rettet mot afghanske borgere med ulovlig opphold i landet. Etter at asylsøkeren var innsatt i arrest dunket han hodet mot celleveggen til han blødde. Han ble derfor påsatt håndjern og lenket fast i veggen slik at han ikke fikk mulighet til å skade seg ytterligere. Det fremgikk ikke av politiets logger hvem som besluttet fastlenking eller hvor lenge han satt fastlenket. Sentralarresten i Drammen inneholdt 18 celler hvorav 4 celler hadde en innretning hvor det var mulig å lenke fast arrestanter til veggen. Innretningen besto av to metallringer fastmontert til metallplater som var festet i celleveggen. Avstanden mellom ringene var ca 150 cm og var plassert ned mot gulvet. Den innsatte ble ved bruk av veggfestene plassert på to madrasser med ryggen mot veggen, og enten festet til det ene veggfestet med ett håndjernsett, eller ved at armene blir festet til hvert sitt veggfeste med to håndjernsett. Veggfestene ble benyttet flere ganger årlig. Spesialenheten la til grunn at fastlenking av arrestanter var godkjent av ledelsen i politidistriktet blant annet for å forhindre selvskading. Innretningen og bruken av denne hadde eksistert siden 1999. Ut fra etterforskingsresultatet ble det lagt til grunn at retningslinjer for bruken av veggfestene ikke har vært nedfelt skriftlig før Spesialenheten iverksatte sin etterforsking. Det ble lagt til grunn at det var tillagt operasjonsleder å ta beslutningen om arrestanter skulle lenkes fast, men at det ikke var klare retningslinjer for rapportering eller registrering av bruken. Det har videre vært retningslinje at tilsyn med fastlenkede arrestanter skulle gjennomføres ved at celledøren sto åpen og at bilde fra kameraovervåking fra cellen skulle vises på storskjerm på operasjonssentralen. Spesialenhetens vurdering var at politidistriktets praksis med å lenke fast arrestanter til celleveggen var uhjemlet. Spesialenheten la til grunn at fastlenking til vegg ville kunne innebære en krenkelse av EMK art. 3 om tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det ble vist til at Europarådets torturovervåkningskomité (CPT) ved flere anledninger har hatt kritiske merknader til innretninger som gir mulighet til fastlenking av arrestanter. Ut fra etterforskingsresultatet kunne det ikke føres tilstrekkelig bevis for at enkeltpersoner hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av asylsøkeren i arresten. Forelegget er vedtatt av politidistriktet.