Sak nr. 1. Ref. nr. 10167173
Varsel til huseier som er fraværende om at bolig er ransaket av politiet
Hordaland politidistrikt
Politiet i Hordaland pågrep to narkotikakurerer. På den ene personen fant politiet en lapp hvor det var nedtegnet en boligadresse. Politiets vurdering var at dette var en kontaktadresse for overlevering av narkotika. Påtalemyndigheten besluttet derfor at det kunne gjennomføres ransaking på den aktuelle adressen. I en utleieleilighet i husets kjeller ble tre personer pågrepet. I denne delen av huset ble det også foretatt en rekke beslag. Hele huset ble gjennomsøkt ved bruk av narkotikahund. Innehaver av huset og beboer i hovedboligenheten var på tidspunktet for ransakingen bortreist. Politiet hadde i sammenheng med ransakingen ikke lykkes i å varsle ham. Da han kom hjem fra ferie la han til grunn at det hadde funnet sted et innbrudd og at uvedkommende hadde gått igjennom boligen. Han ble senere klar over at det var politiet som hadde vært i boligen og anmeldte da politiet til Spesialenheten.
Alminnelig rutine for politiet ved ransaking av en bolig når eier på forhånd ikke er varslet eller er til stede, synes å være å legge igjen melding til huseier om at det er politiet som har vært på stedet. I dette tilfellet hadde det ikke skjedd. Årsaken til dette synes å være at det var noe usikkerhet mellom deltakerne fra politiet om hvem sitt ansvar det er å etterlate en slik melding.
Spesialenheten konkluderte med at den omstendighet at politiet hadde sviktet i å varsle huseier ikke var et forhold som kunne medføre straffansvar. Enheten fant imidlertid grunn til å be politiet gjennomgå saken administrativt, dette blant annet med henblikk på om det er behov for rutineforbedringer som kan sikre at varslingen til eier ikke glipper. Da saken også kunne reise spørsmål om politiet er tilstrekkelig bevisst på bestemmelsen i straffeprosessloven § 200 annet ledd om tilkalling av vitne ved ransaking, ble vist til at Riksadvokaten i en avgjørelse av 2. oktober 2009 har påpekt at det ikke er av mindre betydning at politiet overholder bestemmelsen. Riksadvokaten har i den aktuelle avgjørelsen uttalt: ”Lovgrunnen bak bestemmelsen er i siste instans å hindre bevisplanting, tyveri og skadeverk under ransaking, og i forlengelsen av dette ikke minst å sikre notoritet for at noe slikt ikke har skjedd. Riksadvokaten vil ved leilighet innskjerpe overfor politimestrene viktigheten av at bestemmelsen overholdes.”
Sak nr. 2. Ref. nr. 10167365
Bevæpning uten at politimesterens tillatelse til bevæpning var innhentet
Rogaland politidistrikt
Politiet i Rogaland gjennomførte en forberedt pågripelse av to personer som var mistenkt i en større narkotikasak. I sammenheng med pågripelsen opptrådte to polititjenestemenn bevæpnet og det ble rettet våpen mot de pågrepne. Det ble ikke avfyrt skudd. Det var forut for oppdraget ikke innhentet tillatelse til bevæpning fra Politimesteren.
Politimesteren i Rogaland varslet Spesialenheten om forholdet.
En av polititjenestemennene (A) som var bevæpnet forklarte til Spesialenheten at han tok med seg våpen til seg selv og en kollega (B) fordi han antok at det ut fra oppdragets karakter var gitt bevæpningstillatelse. Han tok det for gitt og foretok derfor ikke undersøkelser for å få det bekreftet. B forklarte at han, når han fikk våpenet sitt fra A, på samme måte la til grunn at det var gitt tillatelse til bevæpning. Verken A eller B hadde deltatt i et planleggingsmøte som hadde vært avholdt om pågripelsen tidligere samme dag.
Spesialenheten viste til at det å rette våpen mot en person er et inngripende maktmiddel og kritiserte A og B for ikke å ha overholdt politiets våpenreglement. Det ble også vist til at føringen av våpenprotokollen var ufullstendig og unøyaktig. Spesialenheten fant ut fra de konkrete omstendigheter allikevel ikke at A eller B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. Det ble i denne sammenheng lagt vekt på at Politimesteren ga uttrykk for at tillatelse til bevæpning sannsynligvis ville ha blitt gitt om spørsmålet hadde blitt lagt fram til behandling.
Spesialenheten mente at As og Bs opptreden burde følges opp administrativt av politidistriktet. Politidistriktet ble også bedt om å vurdere andre sider ved gjennomføringen av pågripelsen. Det ble vist til at det synes å ha vært noe uklarhet om ledelsesspørsmål og at operasjonsleder verken var informert om at den planlagte pågripelsen fant sted eller at noen fra politiet opptrådte bevæpnet.
Sak nr. 3. Ref. nr. 10983238
Sikring av billedopptak mm. ved anmeldelse av hendelser i politiarrest
Oslo politidistrikt
Ansatte i Oslo politidistrikt ble anmeldt av en person (A) for unødvendig bruk av makt i sammenheng med innsettelse i arrest. A ble pågrepet i besittelse av narkotiske tabletter og ble visitert av politiet inne i arrestlokalet. Spesialenheten opptok forklaringer fra A og personellet som hadde vært delaktig ved innsettingen og fant det ut fra etterforskingsresultatet ikke bevist at det var brukt mer makt enn det politiloven gir adgang til, jf politiloven § 6, fjerde ledd.
A forklarte til Spesialenheten at han allerede ved løslatelsen hadde varslet personellet i arresten om at han ønsket å inngi anmeldelse mot politiet for den behandlingen han hadde vært utsatt for. Dette skulle i følge politidistriktets egne rutiner ha medført at ledende arrestforvarer sørget for at hendelsen var registeret i aktivitetslogg og vaktjournal og at billedopptak fra arresten var sikret. Da saken på dette punkt ikke var fulgt opp korrekt ba Spesialenheten politidistriktet om å gjennomgå forholdet administrativt.
Sak nr. 4. Ref. nr. 11020370
Politiet har ikke skrevet rapport etter ransaking
Oslo politidistrikt
En patrulje fra Oslo politidistrikt rykket ut på melding om grovt tyveri fra en villa. En beskrivelse av gjerningsmannen var sendt ut over politisambandet og patruljen pågrep i nærheten av åstedet en person som passet til signalementet. Mannen ble framvist for et vitne som ga uttrykk for at han var 90 % sikker på at patruljen hadde pågrepet rett person. Mannen som ble pågrepet oppga selv adressen til huset han hadde tilhold i. Patruljen kjørte til stedet og tok seg inn i huset via sokkeletasjen. Sokkeletasjen ble ransaket. Politipatruljen var også inne i andre deler av boligen.
Eier og bruker av husets hovedboligenhet innga anmeldelse mot politiet til Spesialenheten. Det ble anført at politiet hadde tatt seg inn i boligen uten at det var grunnlag for det. Anmelder påpekte også det forhold at han ikke var kontaktet i sammenheng med ransakingen.
Spesialenheten fant ut fra omstendighetene at ransakingen av sokkeletasjen ikke var i konflikt med materielle og prosessuelle vilkår for ransaking. Sokkeletasjen var ingen markert atskilt boenhet. Mellom enheten var en dør med nøkkel i låsen. Saken ble av Spesialenheten henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Saken ble allikevel sendt til administrativt vurdering i politidistriktet. Årsaken til det var at politiet ikke hadde skrevet noen rapport fra ransakingen. At slik rapport skal skrives fremgår av straffeprosessloven § 199, annet ledd.
Sak nr. 5. Ref nr. 10577652
Tildeling av brukertilganger til politiets systemer – opplæring av brukere
Follo politidistrikt
En midlertidig ansatt i Follo politidistrikt ble anmeldt av en privatperson for brudd på taushetsplikten. Politiet hadde i samarbeid med NAV gitt vedkommende en arbeidspraksisstilling hvor det var nødvendig å ha brukertilgang til flere av politiets systemer, BL og strasak. Etterforskingen av saken viste at vedkommende uten tjenestelig grunn hadde søkt på en rekke personer i politiets systemer.
Anmeldelsen mot vedkommende ble senere trukket tilbake og Spesialenheten fant det ut fra etterforskingsresultatet ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det var formidlet opplysninger i strid med lovbestemt taushetsplikt. Straffesaken ble derfor henlagt. Vedkommendes engasjement i politiet var også avsluttet.
Saken ble sendt til administrativ vurdering da det etter Spesialenhetens vurdering var grunn til å stille spørsmål om politidistriktet ved tildeling av brukertilganger til politiets systemer har gode nok rutiner for opplæring mv. Det ble blant annet vist til at anmeldte først i sammenheng med oversendelse av den aktuelle saken fra politidistriktet til Spesialenheten hadde undertegnet taushetserklæring.
Sak nr. 6. Ref. nr. 10167149
Mangelfull notoritet om pågripelse og ransaking
Vestfinnmark politidistrikt
I forbindelse med at politiet i Vestfinnmark oppsøkte en adresse i et tjenstlig anliggende, ble det gjort funn som tilsa at en besøkende på stedet var i besittelse av narkotika. Det ble gitt muntlig beslutning fra jourhavende jurist om pågripelse og ransaking. Spesialenhetens etterforsking avdekket at pågripelsesbeslutningen ikke var nedtegnet i ettertid, slik straffeprosessloven § 175, første ledd krever. Det forelå heller ingen ransakingsrapport i saken, jf. straffeprosessloven § 199, andre ledd. Med henvisning til den mangelfulle rapporteringen om bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler ble saken sendt til Politimesteren i Vestfinnmark for administrativ vurdering.
Sak nr. 7. Ref. nr. 10167601D
Unnlatelse av å kontrollere referanser i tilsettingssak
Sør-Trøndelag politidistrikt
I en ansettelsessak i Sør-Trøndelag politidistrikt var det ikke foretatt referansesjekk av aktuelle søkere til tross for at dette fremkom av innstillingen. Vedkommende som skrev innstillingen var sykemeldt og ba sin stedfortreder om å foreta referansesjekken. Stedfortrederen unnlot å gjøre dette og sendte saken til videre behandling uten å varsle om at referanser ikke var kontaktet. Straffansvar ble vurdert i forhold til straffeloven § 325, første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten. Forholdet ble ikke funnet å være så kvalifisert klanderverdig at det ga grunnlag for straffereaksjon. Spesialenheten ba Politimesteren i Sør-Trøndelag vurdere å følge opp forholdet administrativt.
Sak nr. 8. Ref. nr. 10810519
Sammenblanding av roller
Sør-Trøndelag politidistrikt
En polititjenesteperson i Sør-Trøndelag politidistrikt ble anmeldt for brudd på taushetsplikten. Han skulle i følge anmelder ha gitt informasjon fra en straffesak til sin far. Faren og anmelder hadde en konflikt gående. På grunn av denne konflikten tok polititjenestepersonen kontakt med anmelder inne på et treningsstudio, og i andres påhør konfronterte han anmelder med konflikten med faren og hvilke konsekvenser dette hadde fått for faren.
Spesialenheten fant ikke bevist at polititjenestepersonen hadde brutt sin taushetsplikt, men fant at hans opptreden var svært uheldig idet tilstedeværende på treningsstudioet naturlig knyttet hans inngripen overfor anmelder sammen med hans rolle som polititjenesteperson.
Spesialenheten ba Politimesteren i Sør-Trøndelag vurdere å følge opp forholdet administrativt. Riksadvokaten opprettholdt etter klage Spesialenhetens vedtak om henleggelse av saken.
Sak nr. 9. Ref. nr. 10935819
Pågrepet person som spyttet mot polititjenestemann ble slått i ansiktet
Telemark politidistrikt
Under en transport av en person som var mistenkt for å ha ranet og knivstukket en ung kvinne ble en polititjenesteperson spyttet i ansiktet. Tjenestepersonen reagerte da spontant med å slå den pågrepne i ansiktet med flat hånd. Selv om det må stilles særlige krav til selvbeherskelse under tjenesteutførelsen, ble det ikke funnet grunn til å reagere med straff. Det ble lagt avgjørende vekt på den provokasjon som skjedde umiddelbart forut for slaget. Det er vist til straffeloven § 228, tredje ledd som bestemmer at en legemsfornærmelse kan være straffri dersom den gjengjelder en forutgående legemsfornærmelse. Det er også vist til avgjørelse inntatt i Rt. 1992 side 1283 som er sammenlignbar, og en avgjørelse fra Riksadvokaten i en klagesak fra 10. desember 2008. Saken ble vurdert å være egnet for administrativ vurdering i politidistriktet.
Sak nr. 10. Ref. nr. 10558483
Bruk av slag mot ansiktet for å oppnå distraksjon ved pågripelse
Oslo politidistrikt
En person ble i sammenheng med ordensforstyrrelser pågrepet av politiet ved et utested i Oslo. Personen og hans kamerat var først gitt pålegg om å fjerne seg, men etterkom ikke pålegget. Da en polititjenestemann fysisk grep inn overfor personen gjorde han motstand på en slik måte at tjenestemannen oppfattet at situasjonen kunne bli farlig for han selv. Tjenestemannen valgte da å slå den pågrepne i ansiktet med flat hånd. I følge hans egen forklaring ble dette gjort for å oppnå distraksjon. Slagene ble ikke vurdert å ha vært harde og egnet til å skade. Spørsmålet om straffansvar for slag mot ansiktet ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 om legemsfornærmelse og straffeloven § 325, første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Det er vist til at det i medhold av straffeloven § 48, tredje ledd under en ellers lovlig pågripelse åpnes for en noe videre ramme for lovlig maktutøvelse enn det som følger av politiloven § 6. Bruken av slag ble ut fra omstendighetene ikke vurdert å være en ubetinget utilbørlig bruk av makt fra politimannens side. Da bruk av slag for å oppnå distraksjon ikke inngår blant de arrestasjonsteknikker politiet trenes i å bruke, ble saken sendt Politimesteren i Oslo for administrativ vurdering.
Sak nr. 11. Ref. nr. 10774719
Bruk av politiets systemer, ressurser mv. til å etterforske sak hvor en selv eller ens nærmeste er fornærmet
Oslo politidistrikt
En polititjenesteperson ved Oslo politidistrikt ble ilagt forelegg på kr. 7.000 for overtredelse av straffeloven § 324 for å ha brukt sin politimyndighet til å etterforske tyveri et av sin egen mobiltelefon. Spesialenheten mente at etterforskingen i saken, ut over å avdekke polititjenestepersonens straffbare handlinger, viste forhold som er egnet til administrativ vurdering i politidistriktet. Spesialenheten har i flere saker avdekket bruk av politiets registre uten tjenestelig behov slik som tilfellet var i denne saken. Slik bruk medfører ikke nødvendigvis overtredelse av straffebud, men gir etter Spesialenhetens mening en risiko for det. Samtidig viser det manglende forståelse for tjenestelige fullmakter. Spesialenheten mente også at det var egnet til administrativ vurdering at tjenestemennene som var avhørt i saken, mente det var uproblematisk å reise ut av politidistriktet og gjøre private ærend i arbeidstiden.
Sak nr. 12. Ref. nr. 10166916
Kommunikasjonskontroll mot sikedes telefon etter at han var satt i varetekt
Rogaland politidistrikt
En person anmeldte ansatte ved Rogaland politidistrikt for flere forhold knyttet til kommunikasjonskontroll. Spesialenheten mente bl.a. at politiet skulle ha avsluttet kommunikasjonskontrollen i denne saken etter at mistenkte var pågrepet og varetektsfengslet. Spesialenheten behandlet også bruken av opplysinger fremkommet ved kommunikasjonskontroll. Det siste gjaldt særlig innholdet i plikten til å slette uttalelser fra personer som kan fritas for vitneplikt. Spesialenheten fant ikke at det var grunnlag for straffansvar for enkeltpersoner eller foretaket. Spesialenheten mente imidlertid at etterforskingen i saken avdekket forhold som tilsa at saken burde vurderes administrativt av politidistriktet. Bruk av kommunikasjonskontroll som etterforskingsmetode er krevende, og kontinuerlig intern kontroll, oppdatering og opplæring er nødvendig. Enhver sak, ikke minst saker hvor det i ettertid kan stilles spørsmål ved gjennomføringen av kommunikasjonskontrollen, er egnet til erfaringslæring. Riksadvokaten opprettholdt etter klage Spesialenhetens vedtak om henleggelse av saken.
Sak nr. 13. Ref. nr. 10717645
Manglende rutiner ved utstedelse av gebyr til mindreårige
Troms politidistrikt
Tjenestemenn ved Troms politidistrikt ble anmeldt av en far etter at hans 15 år gamle sønn hadde blitt ilagt gebyr for ikke å bruke sikkerhetsbelte i bil. Faren mente politiet ikke hadde varslet verger om ileggelsen av gebyret. Han ble klar over gebyret samme kveld ved at sønnen selv informerte om det. I henhold til forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen heter det at gebyr kan ilegges på stedet, men at verge skal varsles når overtrederen er mindreårig. Det er videre bestemt at dersom verge ikke er til stede ved gebyrileggelsen, er det tilstrekkelig at politiet/regionvegkontoret leverer til den mindreårige en ileggelsesblankett påtrykt varsel til verge. I denne aktuelle saken var det ikke påført eget varsel til verge. På bakgrunn av informasjon fra Troms politidistrikt og annet politidistrikt om praksis vedrørende verger, kan det se ut som det er vanlig å ikke påføre gebyr til mindreårige slikt varsel. Saken ble sendt Politidirektoratet for administrativ vurdering for å sikre riktige rutiner ved varsling av verger når mindreårige ilegges gebyr eller forenklet forelegg.
Sak nr. 14. Ref. nr. 10554493
Bruk av fysisk makt
Agder politidistrikt
En polititjenesteperson ved Agder politidistrikt var anmeldt for ulovlig maktbruk i forbindelse med ordenstjeneste og pågripelse av en kvinne. Kvinnen ble pågrepet i forbindelse med at hun blandet seg inn i pågripelse av hennes kjæreste. Polititjenestepersonen tok tak i kvinnens hestehale og la henne i bakken ved å dra i den ene armen og hestehalen. Spesialenheten mente at polititjenestepersonen hadde anledning til å anvende fysisk makt mot kvinnen, men at han var unødvendig hardhendt. Spesialenheten mente det var grunnlag for kritikk, men fant ut fra de konkrete omstendighetene ikke at det var grunnlag for straffansvar. Det ble blant annet lagt vekt på at situasjonen for polititjenestepersonen var uoversiktlig.
Sak nr. 15. Ref. nr. 10549427
Unnlatelse av å ha pågrepet truende person
Gudbrandsdal politidistrikt
Norges Taxiforbund anmeldte Gudbrandsdal politidistrikt for ikke å ha pågrepet en beruset passasjer som hadde truet en taxisjåfør med skytevåpen. Etter å ha blitt kjørt hjem og satt av ga passasjeren uttrykk for at han ville skyte taxisjåføren, gikk bort til bilen sin og tok frem en rifle som han rettet mot taxisjåføren. Riflen var uregistrert. Til tross for at passasjeren var beruset, hadde opptrådt aggressivt og vist vilje til å true med skytevåpen, ble han ikke pågrepet av politiet. Trusselutøveren var forøvrig registrert å være innehaver av flere skytevåpen.
Sett hen til at en av politiets hovedoppgave er å beskytte personer, forebygge kriminalitet og opprettholde den alminnelige tryggheten i samfunnet, jf politiloven § 2, ble saken oversendt Gudbrandsdal politidistrikt for administrativ vurdering. Spesialenheten reiste spørsmålet om hvorvidt pågripelse ble unnlatt av bekvemmelighetshensyn.
Sak nr. 16. Ref. nr. 10489278
Manglende rutiner for oppbevaring av pengebeslag
Vestfold politidistrikt
Politimesteren i Vestfold politidistrikt anmeldte mulig underslag av kroner 79.150. Pengene var beslaglagt i en narkotikasak og det var uklart når og hvordan pengene hadde kommet bort. Spesialenheten mottok anmeldelsen et og et halvt år etter at pengene ble lagt i en safe som flere tjenestepersoner hadde hatt tilgang til. Spesialenhetens etterforsking ga ikke grunnlag for mistanke mot noen konkrete personer og saken ble henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson. Etterforskingen avdekket imidlertid svakheter og mangler ved rutinene for behandling av pengebeslag i politidistriktet. Politidistriktets rutiner var ikke i samsvar med retningslinjer gitt av Politidirektoratet.
Sak nr. 17. Ref. nr. 10166808
Tjenesteforsømmelser i forbindelse med grensekontroll
Østfold politidistrikt
Ansatte ved Østfold politidistrikt ble anmeldt i sammenheng med grensekontroll. En tollregion varslet politiet om at de ved grensen mellom Norge og Sverige hadde anholdt en utlending som framviste falskt førerkort. Politiet unnlot selv å følge opp saken, men ba tollregionen ta fra utlendingen det falske førerkortet, makulere dette og la ham innpassere. Spesialenheten opptok blant annet forklaring fra ansatte i tollregionen, som bekreftet hendelsen. Da henvendelsen ikke var loggført hos politiet, fant man ikke frem til hvem i politiet som hadde behandlet henvendelsen fra tollregionen og saken ble henlagt på grunn av mangel på bevis. Politimesteren uttalte til Spesialenheten at politidistriktets oppgaver ved grensen er meget omfattende og at det blant annet må foretas prioriteringer etter alvorlighet og ut i fra politiets ressurssituasjon. Spesialenheten ga uttrykk for at det er alvorlig når en person med falske identitetsdokumenter tillates å innpassere uten at det foretas nærmere undersøkelser eller tiltak fra politiets side. Politiets håndtering av den aktuelle innpasseringen synes ikke å være i samsvar med sentrale retningslinjer. Direktivet til tollmyndigheten om å la utlendingen innpassere samsvarer også dårlig med de oppgaver politiet for øvrig har med å finne fram til og sende hjem personer som oppholder seg ulovlig i landet.
Sak nr. 18. Ref. nr. 10166642
Anmeldelse for forskjellsbehandling
Romerike politidistrikt
I anmeldelse fra advokat ble tjenestepersoner ved Romerike politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter anmeldt for ulovlig forskjellebehandling i forbindelse med saksbehandlingen ved ankebehandling av straffesak. Formålet med forskjellsbehandlingen ble påstått å være å påvirke slik at den ene av to tiltalte skulle få lavest mulig straff. Påvirkningen ble anført å ha skjedd ved forhaling av saksbehandlingstiden og at saksdokumenter var kommet bort. Spesialenhetens etterforsking viste at det ikke forelå opplysninger eller omstendigheter som underbygget anklagene om forskjellsbehandling. Det ble ikke avdekket at noen tjenesteperson hadde villedet eller feilinformert ankedomstolen ved at saken var kommet bort. Ankedomstolen hadde på et tidspunkt hatt dokumentene tilgjengelig for sin behandling. Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenhetens etterforsking viste at politidistriktet ikke har hatt oversikt over hvor sakens originaldokumenter hadde vært oppbevart. Manglende notoritet over forsendelser av dokumenter mellom straffesakens aktører ble særlig vurdert å være årsak til at originaldokumentene i en periode ikke kunne finnes. Saken ble oversendt Romerike politidistrikt for gjennomgang av rutinene. Spesialenhetens henleggelse ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avgjørelse.
Sak nr. 19. Ref. nr. 10167162
Maktanvendelse ved bruk av polititjenstehund
Hordaland politidistrikt
En polititjenesteperson ved Hordaland politidistrikt ble anmeldt for ulovlig maktbruk og legemsbeskadigelse ved bruk av tjenestehund under pågripelse. Pågripelsen skjedde i forbindelse med at politiet rykket ut til en kvinne som opplevde at hennes tidligere kjæreste om natten trengte seg inn i hennes leilighet og opptrådte meget truende. Han hadde tidligere samme kveld på offentlig sted slått henne i ansiktet. Det forelå gjentakelsesfare. Mannen ble påtruffet av politiet i en korridor. Mannen flyktet unna politiet, som fulgte etter. En polititjenesteperson tok han igjen og grep fatt i han. Mannen gjorde kraftig motstand. Polititjenestepersonen med tjenestehund kom til og oppfattet at hans kollega var i en farlig situasjon og at det ikke var tid til å vente på andre kollegaer. Det ble vurdert som lite hensiktsmessig å benytte pepperspray eller slagvåpen, idet faren for å treffe og skade polititjenestepersonen som var i kamp var fremtredende. Tjenestehunden ble derfor brukt mot gjerningsmannen for å få kontroll over situasjonen. Selv om gjerningsmannen ble påført bittskader, ble ikke maktbruken av Spesialenheten vurdert som ulovlig. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Idet bruk av tjenestehund er et skarpt maktmiddel med fare for skader på personer, ble saken oversendt Hordaland politidistrikt for administrativ vurdering. Spesialenheten mente saken var godt egnet for læring.
Sak nr. 20. Ref. nr. 10167176
Bortkomne tjenestevåpen
Rogaland politidistrikt
Politimesteren varslet Spesialenheten om at det ved revisjon var avdekket at to tjenesterevolvere og en maskinpistol ikke kunne gjøres rede for.
Spesialenheten etterforsket forholdet og la til grunn at kontrollen med våpnene var tapt i forbindelse med innsending for destruksjon, utlevering til forskjellige avdelinger, reparasjon eller vedlikehold. To av våpnene kom til rette. Politidistriktet hadde en rekke instrukser for god våpenforvaltning, men etterlevelsen av regelverket hadde ikke vært god nok. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Det var ikke grunnlag for å vurdere straffansvar mot enkeltpersoner. Saken ble oversendt Rogaland politidistrikt for administrativ oppfølgning.
Sak nr. 21. Ref. nr. 10167159
Ulovlig ransaking og beslag av våpen
Hordaland politidistrikt
Polititjenestepersoner ved Hordaland politidistrikt ble anmeldt for å ha gjennomført en ulovlig ransaking hos en våpensamler. En representant fra et privat vaktselskap hadde tilkalt politiet på grunn av bekymring for våpensamlerens helse. Med henvisning til politiets hjelpeplikt overfor syke, jf politiloven § 12, oppsøkte en patrulje bopelen. Politiet oppdaget en rekke våpen, både skytevåpen og stikkvåpen. Det ble det på stedet besluttet å gjennomføre en ransaking av boligen og beslaglegge alle våpen. Med hjemmel i straffeprosessloven § 198 hadde polititjenestepersonene myndighet til å beslutte og gjennomføre ransakingen ved ferske spor. I en slik situasjon kan politiet ta beslag, men beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten for vurdering av om beslaget skal opprettholdes. Påtalemyndigheten ble i dette tilfellet ikke varslet og det ble ikke på noe tidspunkt utferdiget noen skriftlig beslutning om opprettholdelse av beslaget. Det gikk alt for lang tid fra beslaget ble foretatt til saken ble fulgt opp som forvaltningssak. De påpekte forholdene ble ikke vurdert å være straffbare. Saken ble sendt Hordaland politidistrikt for administrativ vurdering.
Sak nr. 22. Ref. nr. 10166869
Trafikkuhell i forbindelse med ledsagelse av bred transport
Hordaland politidistrikt
Hordaland politidistrikt varslet Spesialenheten om trafikkuhell i en tunnel i forbindelse med at politiet ledsaget en bredtransport. En møtende bil ble overrasket av blålys fra den ledsagende politibilen og bremset kraftig opp. Oppbremsingen resulterte i at bilen som kom bak ikke klarte å stoppe og kjørte inn i bilen foran. Spesialenhetens etterforsking viste at det var uklart om polititjenestepersonen hadde fått tildelt oppdraget for å være eskorteleder eller om han bare skulle bistå ved gjennomføringen. Passering av tunneler var ikke konkret planlagt og det var ikke vurdert om tunnelene burde sperres for annen trafikk før bredtransporten passerte. Etterforskingen viste at polititjenestepersonen ikke hadde fått relevant opplæring. Saken ble for polititjenestepersonen henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist. Saken ble sendt Hordaland politidistrikt for administrativ vurdering.
Sak nr. 23. Ref. nr. 11046979
Forsøk på overførsel av penger fra lensmannskontorets konto til privat konto
Sør-Trøndelag politidistrikt
Etter anmeldelse fra politidistriktet etterforsket Spesialenheten forsøk på bedrageri. En tjenesteperson tok kontakt med en sivilt ansatt på tidligere tjenestested for å be om overføring av midler fra tjenestestedets konto til privat konto. Pengene var tildelt et prosjekt tjenestepersonen tidligere hadde ledet. Tjenestepersonen forklarte at hans motiv var å sikre pengene til det formålet det var gitt til, og ikke til egen vinning. Spesialenheten henla saken etter bevisets stilling da det ikke kunne bevises utover enhver rimelig tvil at tjenestepersonen hadde utvist tilstrekkelig grad av skyld. Spesialenheten anså imidlertid at det ved anmeldelsen og etterforskingen hadde kommet frem forhold som tilsa at saken burde vurderes administrativt.
Sak nr. 24. Ref. nr. 10572003
Bortkommet pengebeslag
Vestfold politidistrikt
Politiet i Vestfold meldte til Spesialenheten at et pengebeslag på kr. 8.400 var bortkommet.
Pengene var tatt i beslag fra en person som var pågrepet som mistenkt for overtredelser av våpenlovgivningen og var i beslagsrapporten oppført med merknaden ”beslag safe”.
Personen ble etter avhør hos politiet løslatt samme dagen som han var pågrepet og var til sammen ca 5 timer i politiets varetekt. Beslaget var ikke kvittert for som utlevert. Det var for safen, som befant seg på skiftleders kontor, ingen egen kvitteringsbok. Beslaget var heller ikke utkvittert i politiets saksbehandlingssystem BL. Spesialenheten opptok forklaringer fra personen som pengene var beslaglagt fra og av tjenestemennene som hadde hatt befatning med saken. Etterforskingsresultatet ga ingen nærmere opplysning om hva som kunne ha skjedd med pengene og saken ble henlagt på saksnivå på grunn av mangel på bevis. Da beslaget i saken ikke var behandlet i samsvar med politidistriktets egne rutiner ble politimesteren bedt om å følge opp saken administrativt.
Sak nr. 25. Ref. nr. 11139456 og 11138853
Politiets ansvar for dyr i hjelpeløs tilstand
Østfold politidistrikt
Dyrebeskyttelsen Norge avd. Fredrikstad anmeldte tjenestemenn i Østfold politidistrikt for brudd på dyrevelferdsloven. Det ble i den ene av anmeldelsene vist til at namsmannen i sammenheng med en utkastelsesforretning hadde sluppet ut to innekatter fra en leilighet. Fra politidistriktet ble opplyst at dyrene var sluppet ut i mellomgang hvor det sto matskåler. Det var lagt til grunn at det var andre enn innehaveren av leiligheten som hadde ansvar for å gi kattene mat og vann. Fra politidistriktet ble for øvrig opplyst at det ikke er utarbeidet noen instruks for mannskapene om hvordan katter eller hunder skal følges opp av politiet når det er klart at eier ikke tar eller ikke kan ta ansvar for dyrene. For oppfølgning av hunder var det imidlertid innarbeidet en fast praksis med å kontakte Falck. Spesialenheten viste i sitt vedtak til at dyrevelferdsloven § 14 b) setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og at bestemmelsen må sees i sammenheng med § 4 som pålegger enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst en plikt til å hjelpe dyret. Som eksempler på hjelpeløs tilstand er i forarbeidene til loven blant annet vist til det å slippe andres dyr fri og overlate dem til seg selv. Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke grunn til å iverksette etterforsking mot ansatte i Østfold politidistrikt. Politimesteren ble allikevel bedt om å vurdere om det er grunn til å gi nærmere direktiver til mannskapene om hvordan politiet skal opptre når de i sammenheng med tjenesteoppdrag kommer over dyr som er eller står i fare for å bli overlatt til seg selv. Riksadvokaten har etter klage fra Dyrebeskyttelsen opprettholdt Spesialenhetens vedtak.
Sak nr. 26. Ref. nr. 10167790
Mangelfullt organisert og dimensjonert tjenestetilbud
Sør-Trøndelag politidistrikt
En person som flere ganger hadde møtt opp ved Sentrum politistasjon i Trondheim for å levere en søknad om familiegjenforening anmeldte politidistriktet. Han mente politidistriktets dimensjonering av den aktuelle tjenesten og måten publikum ble behandlet på var så mangelfull at forholdet burde medføre straffansvar. Det ble blant annet vist til at søkere den 27. mai 2010 startet med å stille seg i kø utenfor politihuset allerede kl.04.30 om morgenen og at et betydelig antall personer stod og ventet da politiet kl.08.00 åpnet dørene. Da politiets kønummersystem åpnet medførte det kaos og tilløp til slossing uten at tilstedeværende tjenestemenn grep inn. Spesialenheten ga uttrykk for at et tjenestetilbud som kan anses å krenke publikums rettigheter og hvor virksomheten over tid unnlater å iverksette tiltak for å bedre på situasjonen kan medføre straffansvar. Spesialenheten sa seg på bakgrunn av anmelders framstilling også enig i at tilbudet på det aktuelle tidspunkt framstod å være både mangelfullt organisert og dimensjonert. Spesialenheten fant ut fra en helhetlig vurdering allikevel ikke grunn til å iverksette etterforsking. Det ble lagt vekt på at politidistriktets ledelse hadde iverksatt tiltak for å bedre på forholdene. Politimesteren ble bedt om å gjennomgå saken administrativt.
Sak nr. 27. Ref. nr. 10896781
Anklager om straffbar tjenesteutøvelse framsatt i avhør hos politiet
Østfinnmark politidistrikt
En person som var pågrepet av politiet i Østfinnmark den 18. april 2009 innga 18.oktober 2010 anmeldelse mot politiet for vold i sammenheng med pågripelsen. Personen hadde i følge politiets rapporter vært delaktig i et slagsmål og var overstadig beruset da han ble innbrakt til politistasjonen. Inne på cella satte han fyr på en pute og han ble da med makt overført til en annen celle. Personen oppga i anmeldelsen selv at han hadde drukket en del og at han hadde en uklar erindring av hendelsesforløpet. Han bekreftet også at han hadde satt fyr på cella.
Spesialenheten fant med henvisning til politiets lovlige adgang til bruk av makt, jf politiloven § 6, og opplysningene som framkom av anmeldelsen og politiets dokumentasjon ikke at det var rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot politiet for unødvendig maktbruk. Av forklaringen den aktuelle personen hadde avgitt til politiet den 18. april 2009 framgikk imidlertid at han allerede den gang hadde gitt uttrykk for at han mente han hadde vært utsatt for unødvendig bruk av makt og at han ønsket å anmelde en av polititjenestemennene. Spesialenheten påpekte at politiet på bakgrunn av opplysningene i avhøret 18.april 2009 skulle ha oversendt saken til enheten. Anklager om straffbar tjenesteutøvelse framsatt i avhør hos politiet må følges opp og skal straks oversendes til Spesialenheten, jf påtaleinstruksen § 34-5, første ledd.
Sak nr. 28. Ref. nr. 10871876
Sammenblanding av roller
Østfold politidistrikt
En polititjenesteperson i Østfold politidistrikt ble anmeldt av en privatperson for brudd på taushetsplikt. Det ble anført at polititjenestepersonen skulle ha gitt sin sønn opplysninger fra en straffesak som vedrørte sønnen og anmelder. Spesialenheten henla anmeldelsen i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt som intet straffbart forhold anses bevist. Som en del av etterforskingen innhentet Spesialenheten straffesaken hvor anmelder var frifunnet av retten for legemsfornærmelse mot polititjenestepersonen sønn. I saken var det dokumentført en e-post som polititjenestepersonen hadde sendt til etterforsker. E-posten gir inntrykk av at tjenestepersonen har sett på saken i politiets saksbehandlingssystem og at han har holdt seg oppdatert. Spesialenheten viser i vedtaket til forutsetningen om at tilgang til politiets registre og saksbehandlingssystemer er gitt for tjenestemessige behov og at det ikke skal hevdes politimyndighet i egne forhold. Spesialenheten mente at saken var egnet for administrativ oppfølging.
Sak nr. 29. Ref. nr. 10915701
Finger klemt i celleluke i politiarresten
Oslo politidistrikt
En person som var innsatt i arresten i medhold av politiloven § 9 (beruselse) fikk skadet en finger da den kom i klem i luken i celledøra. Spesialenheten etterforsket saken og hadde i den forbindelse tilgang til videoopptak både fra innsiden av cellen og fra gangen utenfor cellen. Luken i celledøra ble åpnet etter at arrestanten hadde ringt og bedt om et teppe. Etter at han fikk et teppe, holdt arrestanten hendene ut av luken. Arrestforvareren forklarte arrestanten at han av sikkerhetsmessige årsaker måtte lukke luken og ba arrestanten ta hendene til seg. Det oppstod en diskusjon mellom arrestforvarer og arrestant og etter hvert kom også en annen arrestforvarer til. På et tidspunkt forsøkte arrestforvarerne å dytte hendene inn med makt. Arrestanten fikk allikevel fingrene i klem. Spesialenheten henla etter en konkret vurdering saken mot de to arrestforvarerne i forhold til straffeloven § 228 og § 325 nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.
Arrestforvarerne hadde imidlertid forklart at det var et gjentakende problem med arrestanter som holdt hender ut av lufteluken og at det kunne forekomme skader. Arrestforvarerne ga også uttrykk for manglende rutiner og opplæring med hensyn til rapportering av slike hendelser. Spesialenheten oversendte saken til administrativ vurdering.
Sak nr. 30. Ref. nr. 11082787
Bruk av politiregistre til private formål
Oslo politidistrikt
En polititjenesteperson ble anmeldt av en kvinne han hadde hatt et kort forhold til for brudd på taushetsplikt. Polititjenestepersonen begjærte besøksforbud og anmeldte kvinnen for plagsom oppførsel. Polititjenestepersonen bekreftet at han før han anmeldte forholdet søkte på kvinnen i politiets registre. Spesialenheten henla saken i forhold til brudd på taushetsplikt og grov uforstand i tjenesten som intet straffbart forhold anses bevist, men mente at tjenestepersonens bruk av registre ga grunnlag for administrativ vurdering av saken. De elektroniske saksbehandlingssystemene og registrene som politiet benytter, gir den enkelte tjenestemann tilgang til svært mye informasjon ved direkte søk. Det krever at den enkelte forholder seg profesjonelt til disse arbeidsverktøyene. Det ligger som en klar forutsetning i regelverk om bruk av politiets registre at den enkelte har tilgang for tjenestemessige behov og for bruk av opplysningene til nærmere bestemte formål i tjenesten. Spesialenhetens henleggelse ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avgjørelse.
Sak nr. 31. Ref. nr. 11120232
Bruk av politiregistre til private formål
Romerike politidistrikt
En polititjenesteperson ble anmeldt av en kvinne han hadde hatt et kort forhold til. Kvinnen anmeldte tjenestepersonen for krenkende opptreden ved å ha søkt på henne i politiets registre. Hun fryktet også at taushetsbelagte opplysninger om henne var brakt videre til andre. Tjenestepersonen oppga at han i forbindelse med at han vurderte å anmelde kvinnen for plagsom adferd, søkte på henne i politiets registre. Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist, men mente at saken avdekket forhold som var egnet til administrativ vurdering. De elektroniske saksbehandlingssystemene og registrene som politiet benytter, gir den enkelte tjenestemann tilgang til svært mye informasjon ved direkte søk. Det krever at den enkelte forholder seg profesjonelt til disse arbeidsverktøyene. Det ligger som en klar forutsetning i regelverk om bruk av politiets registre at den enkelte har tilgang for tjenestemessige behov og for bruk av opplysningene til nærmere bestemte formål i tjenesten. Spesialenhetens henleggelse ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avgjørelse.
Sak nr. 32. Ref. nr. 10167597
Polititjenesteperson påkjørt og drept i tjenesten
Agder politidistrikt
En polititjenesteperson ble påkjørt av en personbil som ble forfulgt av politiet. Den påkjørte personen døde på stedet av skadene han ble påført i sammenstøtet. Da ulykken inntraff var han i ferd med å etablere en stoppost for utlegging av spikermatte. Det ble ikke funnet å være grunnlag for straffansvar for enkeltpersoner eller politidistriktet som foretak. To ulike sider av saken medførte at den ble sendt til administrativ vurdering.
Etterforskingen viste at føreren av bilen som politiet forfulgte, ikke var etterlyst i ELYS. Meldingen om at denne personen var uteblitt fra soning i åpen anstalt, var behandlet i henhold til instruksverket i politidistriktet den var innkommet i. Under henvisning til faktum som var belyst gjennom Spesialenhetens etterforsking, ble saken sendt Politidirektoratet og Kripos for vurdering av om det er nødvendig med klargjøring av instruksverket knyttet til registrering av personer uteblitt fra institusjon ved domssoning i medhold av straffegjennomføringsloven § 12.
Forhold ved bilforfølgelsen og bruken av sperring/spikermatte ga også grunnlag for å sende saken til administrativ vurdering. Spesialenheten uttalte at dersom det skal oppnås god balanse mellom de kryssende hensyn mellom sikkerhet og behovet for pågripelse som gjør seg gjeldende i en forfølgelsessituasjon, kreves det en aktiv kommunikasjon mellom operasjonsleder og patruljene ute. Det samme gjelder hvor det blir besluttet tvangsmessig stans ved bruk av spikermatte. Etterforskingen viste også at sperreposten var etablert i strid med gjeldende instruks. Saken ble på denne bakgrunn sendt Agder politidistrikt og Politidirektoratet for vurdering i forhold til opplæring av utrykningssjåfører og operasjonsledere.
Sak nr. 33. Ref. nr. 10167265
Bortkommet pengebeslag
Hordaland politidistrikt
I forbindelse med pågripelse av en person i en narkotikasak, beslagla Hordaland politidistrikt kr. 16.000,- som vedkommende var i besittelse av. Pengene ble lagt i droppsafe. Med bakgrunn i at det skulle gjennomføres kriminalteknisk undersøkelse av pengene, ble de lagt i papirpose og ble ikke satt inn på gjennomgangskonto slik normal rutine er for pengebeslag. Ved ny utvikling av saken noen uker senere, besluttet etterforsker at pengene skulle sendes til fingeravtrykksundersøkelse. Pengene var på dette tidspunkt ikke å finne. Spesialenhetens etterforsking har ikke brakt klarhet i hva som har skjedd med pengene. Det ble ikke avdekket manglende rutiner ved Hordaland politidistrikt, og Spesialenheten fant således ikke holdepunkter for at pengene forsvant som følge av manglende kontroll eller manglende retningslinjer. Da det er svært uheldig at beslag blir borte, ble saken sendt til Hordaland politidistrikt for administrativ vurdering.
Sak nr. 34. Ref. nr. 10167487
Politijurists bruk av blålys
Hedmark politidistrikt
En politijurist ved Hedmark politidistrikt ble anmeldt for å ha benyttet blålys på en sivil tjenestebil i forbindelse med at han kjørte fra politistasjonen til et ulykkessted. Vedkommende hadde ikke godkjenning for utrykningskjøring. Spesialenheten fant det ikke bevist at politijuristen brøt fartsgrensen ved den aktuelle kjøring. Spesialenheten anså det på bakgrunn av gjeldende regelverk noe uklart om det forhold at blålys var påsatt innebar at det ble kjørt utrykning. Det ble allikevel påpekt at det fremstår som uheldig at en politijurist uten godkjenning for utrykningskjøring benytter blålys. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det var tjenstlige behov for å benytte blålys. Saken ble ansett egnet for administrativ vurdering i politidistriktet. Den ble i tillegg sendt til Politidirektoratet for vurdering av om det er behov for å foreta presiseringer i relevante instrukser.
Sak nr. 35. Ref. nr. 10167121
Uforsiktig atferd med skytevåpen og ammunisjon
Follo politidistrikt
En polititjenesteperson ved Follo politidistrikt med ansvar for politistudenter i praksisår gjennomførte en skyteøvelse hvor studentene skulle rette skudd med revolver mot person. Han hentet ut revolvere og ammunisjon til bruk for øvelsen. For å sikre at revolverne ikke kan skyte skarpe skudd skal det i henhold til produsentens sikkerhetsregler settes inn sikkerhetsfjær i revolvertønnen. Han unnlot å benytte foreskrevet sikkerhetsutstyr og sjekket ikke inngående ammunisjonen som ble delt ut til studentene. Etter at studentene hadde startet med å lade sine revolvere ble det oppdaget at ammunisjonen som var delt ut for denne øvelsen var en blanding av løsammunisjon og skarpe skudd. Polititjenestepersonen ble ilagt et forelegg på kr. 10.000,- for overtredelse av straffeloven § 352, første ledd om uforsiktig atferd med skytevåpen med videre. Forelegget er vedtatt. Saken ble også sendt politidistriktet for gjennomgang av rutiner for oppbevaring og bruk av våpen og ammunisjon.
Sak nr. 36. Ref. nr. 11013314
Ulovlig frihetsberøvelse
Sør-Trøndelag politidistrikt
Sør-Trøndelag politidistrikt som foretak ble ilagt et forelegg på kr. 50.000 for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. En person som var beordret løslatt av påtalemyndigheten den 1. desember 2009 ca kl 16.00 ble løslatt først neste dag ca kl 08.20. Vedkommende ble holdt i arrest i mer enn 16 timer uten at det forelå et rettslig grunnlag for det. Spesialenhetens etterforsking avdekket svikt i kommunikasjonen mellom involverte personer og enheter. Det lot seg ikke klarlegge hvor svikten var, og etterforskingsresultatet gav ikke grunnlag for straffereaksjon mot enkeltpersoner. Ved vurderingen av å ilegge foretaksstraff ble det lagt vekt på at politidistriktet i mai 2009 hadde en lignende hendelse hvor en arrestant ikke ble løslatt til tross for at det var gitt ordre om det. Forelegget er vedtatt. Politidistriktet ble oppfordret til å gjennomgå sine rutiner.
Sak nr. 37. Ref. nr 11128933
Forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 – 7 døgn i politiarrest
Oslo politidistrikt
En person som hadde sittet i politiarrest i syv dager anmeldte politiet i Oslo politidistrikt for ulovlig frihetsberøvelse. Personen var mistenkt for grovt ran og bilbrukstyveri og var i henhold til kjennelse fra tingretten fengslet i to uker. Mistenkte ble på den syvende dagen overført til fengsel. På bakgrunn av nye opplysninger som utpekte en annen som gjerningsperson ble han løslatt senere samme dag. Forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 bestemmer at overføring fra politiarrest til fengsel skal skje innen to døgn etter pågripelsen. Bestemmelsen er ikke absolutt, men inneholder en reservasjon for tilfeller hvor ”det av praktiske grunner ikke er mulig” å overholde fristen. Dersom overføring skjer senere, skal begrunnelsen om dette nedtegnes i arrestjournalen. Spesialenheten la i denne saken til grunn at overføring var forsøkt, men at det ikke hadde vært mulig på grunn av mangel på ledig varetektsplass i fengselet. Spørsmål om løslatelse må vurderes i forhold til sakens alvor, fengslingsbehovet og belastningen for vedkommende ved fortsatt opphold i politiarresten. Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist. Det ble lagt vekt på at Høyesterett i en avgjørelse (Rt. 2010 s. 65) har gitt uttrykk for at åtte døgn i politiarrest ikke i seg selv gjorde fortsatt fengsling uforholdsmessig. Saken ble sendt til politidistriktet for administrativ vurdering. Det vises til sammendrag nr.46 som vedrører et lignende forhold.
Sak nr. 38. Ref. nr 11094011
Rapporteringsplikt, jf politiinstruksen § 7-6.
Agder politidistrikt
Politimesteren i Agder ba Spesialenheten vurdere en sak hvor to polititjenestepersoner over et tidsrom valgte ikke å formidle til sine kollegaer opplysninger som var av bevisverdi i en pågående etterforsking. Polititjenestepersonene fryktet at de ved å fortelle om utsagn en person hadde kommet med i en samtale ville ødelegge tillitsforholdet til vedkommende.
De fryktet også for personens reaksjon og at medlemmer i hans familie kunne komme til å lide. De aktuelle polititjenestepersonene hadde i tillegg til tjenestelige oppgaver et vennskapslignende forhold til personen. Selv om polititjenestepersonene etter noe tid valgte å formidle sin kunnskap, ble det ansett å foreligge et brudd på rapporteringsplikten, jf politiinstruksen § 7-6. Pliktbruddet ble ut fra de konkrete omstendigheter ikke vurdert å være så klanderverdig at det var grunnlag for straffereaksjon. For å sikre den rette forståelse av rapporteringsplikten ble saken oversendt politimesteren til administrativ oppfølging.
Sak nr. 39. Ref. nr 10988412
Maktbruk mot 15 år gammel gutt
Østfold politidistrikt
En mor anmeldte på vegne av sin 15 år gamle sønn en polititjenesteperson ved Østfold politidistrikt for ulovlig maktbruk og legemskrenkelse. To politipatruljer kjørte ut til et garasjeanlegg hvor det var varslet om at en gruppe ungdommer bedrev ulovlig kjøring med moped. Gutten, som satt på en moped, ble av en polititjenesteperson spurt om han hadde kjørt. Gutten nektet da for det flere ganger.
Polititjenestepersonen tok da tak i guttens genser, førte han med makt rundt et hjørne, holdt han inntil veggen og påpekte at han ikke skulle lyve for politiet. Etter det erkjente gutten at han hadde kjørt. I anmeldelsen mot polititjenestepersonen er det anført at han holdt armen mot guttens hals og løftet han opp mot veggen slik at han fikk pusteproblemer. Med bakgrunn i vitneforklaringer i saken ble det ikke ansett bevist at polititjenestepersonen hadde forholdt seg på en slik måte. Saken ble henlagt. Spesialenheten rettet allikevel kritikk mot polititjenestepersonens framgangsmåte og anså det ikke klart at inngrepet overfor gutten var nødvendig og forholdsmessig. Saken ble sendt politimesteren i Østfold for administrativ oppfølgning.
Sak nr. 40. Ref. nr 10910719
Rapport om ransaking
Troms politidistrikt
En bilfører som nettopp var løslatt fra soning og var på vei hjem da han ble stanset av politiet og ransaket, anmeldte polititjenestepersoner i Troms politidistrikt for ulovlig ransaking. Polititjenestepersonene som hadde stanset bilføreren reagerte på fart og kjørestil og vurderte ham etter stans lite imøtekommende i forhold til politiets spørsmål. En av polititjenestepersonene mente bilføreren hadde store pupiller og valgte da å lyse ham inn i øynene med en lommelykt. Bilføreren ble deretter beordret ut av bilen og både person og bil ble ransaket. Bilføreren ble etter å ha fått et forenklet forelegg for å ha kjørt for fort gitt anledning til å kjøre videre. Polititjenestepersonene skrev ingen rapport om ransakingen.
Spesialenheten kommenterte i sin vurdering av saken at det på bakgrunn av tjenestemennenes egne forklaringer synes noe tvilsomt om omstendighetene kan ha vært slik at det var grunnlag for å mistenke bilføreren for å være påvirket. Saken ble henlagt på grunn av beviset stilling. Det ble ved oversendelse av saken til administrativ vurdering særlig vist til at rapporteringsplikten etter straffeprosessloven § 199, annet ledd ikke var overholdt.
Sak nr. 41. Ref. nr 10167665
Rapport om ransaking
Sunnmøre politidistrikt
En person som over et kortere tidsrom var anholdt av politiet og ransaket tre ganger anmeldte politiet for å ha gjennomført ulovlige ransakinger. Etter å ha opptatt forklaring fra anmelder og innhentet og gjennomgått kopi av aktuelle saker hos politiet konkluderte Spesialenheten med at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Polititjenestepersonene hadde ransaket på ferske spor og det var avdekket brudd på legemiddelloven. Spesialenheten fant på bakgrunn av opplysninger fra anmelder allikevel grunn til å be politidistriktet om å følge opp anmeldelsen administrativt. Anmelder, som var under behandling for narkotikaproblemer, oppga blant annet at hun i møte med politiet følte seg presset til å samtykke i ransaking. Saken kunne også etterlate et inntrykk av at politiet ikke alltid skriver rapport fra ransakinger, jf straffeprosessloven § 199, annet ledd. Politimesteren ble bedt om å vurdere om det er behov for å foreta en gjennomgang av regler og rutiner på området.
Sak nr. 42. Ref. nr 10167287
Bruk av reimseng i arrest
Sunnmøre politidistrikt
En person anmeldte tjenestepersoner ved Sunnmøre politidistrikt for å ha benyttet ulovlig makt mot ham i arresten. Etter å ha skadet seg selv i arresten var han lagt i reimseng. Han ba da om å bli fremstilt for lege, uten at det ble etterkommet. Mens han lå i reimsengen ble han ikke kontinuerlig overvåket. Tilsynet med ham ble ikke vurdert å være så mangelfullt at det var grunnlag for straffereaksjon. Etterforskingen viste at politidistriktets personell ikke var kjent med Politidirektoratets brev av 11. april 2007 med retningslinjer for bruk av reimseng og tvangstrøyer. Av retningslinjene fremgår blant annet at lege skal tilkalles umiddelbart. Saken ble sendt til Politimesteren i Sunnmøre for administrativ vurdering.
Sak nr. 43. Ref. nr 10167570
Informantforhold – anklager om sletting av bevis og falsk forklaring
Nordmøre og Romsdal politidistrikt
En domfelt person anmeldte en polititjenesteperson for å ha slettet bevis i straffesaken mot ham og for å ha avgitt falsk forklaring for retten. Den domfelte hadde opptrådt som informant for polititjenestepersonen og telefonen han hadde benyttet i den sammenheng var da han ble pågrepet tatt hånd om av politiet. Det var ikke skrevet noen rapport om beslag av telefonen og telefonen hadde ikke blitt lagt fram da domfeltes forsvarer ba om det. I anmeldelsen ble anført at det på telefonen var lagret opplysninger om trafikkdata som kunne tjene til domfeltes gunst.
Da telefonen senere kom til rette, hevdet domfelte at den aktuelle informasjonen var slettet.
Spesialenheten fikk under etterforskingen bekreftet at oppbevaringssted for telefonen i en periode ikke hadde vært avklart før den var gjenfunnet i en safe på et lensmannskontor.
Det var etter Spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at politiet hadde slettet trafikkdata fra telefonen eller at polititjenestepersonen hadde forklart seg falskt for retten.
Saken ble henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist. Spesialenheten kritiserte politiet for å ha unnlatt å sikre notoritet omkring behandlingen av telefonen.
Spesialenheten har tidligere behandlet anmeldelser med tilknytning til samme sak og har da påpekt mangler ved polititjenestepersonens og politidistriktets behandling av informantforholdet. Saken ble sendt til Politimesteren i Nordmøre og Romsdal for administrativt oppfølgning.
Sak nr. 44. Ref. nr 10167484
Ulovlig frihetsberøvelse
Troms politidistrikt
En operasjonsleder ble 10 etterforsket for ulovlig frihetsberøvelse da to vitner som hadde vært offer for gisseltaking og trusler om alvorlig vold var innsatt i arrest før de skulle avhøres. Operasjonslederen begrunnet innsettelsen i arrest med at hans kjennskap til vitnene gjorde at han fryktet at de ellers ville forsvinne fra politistasjonen. Spesialenheten mente frihetsberøvelsen var uhjemlet. Vitnenes rettigheter var ikke respektert. Saken ble allikevel henlagt. Det ble lagt avgjørende vekt på at operasjonslederen ønsket å sikre bevis i en hektisk og krevende situasjon hvor gjerningspersonen var pågrepet av politiet i en bevæpnet aksjon. Saken ble sendt Politimesteren i Troms for administrativ vurdering.
Sak nr. 45. Ref. nr 10167308
Rutiner for utlevering av medisiner under opphold i politiarrest
Hordaland politidistrikt
En person som var pågrepet av politiet og satt i arrest anførte at han under arrestoppholdet ikke hadde fått tilgang til nødvendige medisiner. Personens pårørende leverte hans medisiner ved vakten ved Bergen politistasjon om kvelden ca. kl. 18.00. Medisinene ble imidlertid ikke levert ut før neste dag kl. 14.00. Spesialenheten fant ikke at det var grunnlag for å konkludere med straffansvar og saken ble henlagt. Praksis for mottak, oppbevaring og overlevering av eiendeler og medisiner til innsatte fremsto å være noe uklar og personavhengig. Saken ble derfor oversendt Politimesteren for administrativ oppfølgning.
Sak nr. 46. Ref. nr 10167429
Forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 – 8 dager i politiarrest
Oslo politidistrikt
En person som var pågrepet og arrestert i en narkotikasak anmeldte politiet for å ha holdt ham i politiarrest i 8 dager før han ble overført til fengsel. Han ble pågrepet 16. november og framstilt for tingretten 19. november. Tingretten avsa kjennelse om varetekt med brev- og besøksforbud i fire uker og delvis isolasjon i to uker. På grunn av mangel på ledige varetekstsplasser i fengslene ble vedkommende sittende i politiarresten også etter at fengslingskjennelsen var avsagt. Mistenkte ble først overført til fengsel 24. november. Forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 bestemmer at overføring fra politiarrest til fengsel skal skje innen to døgn etter pågripelsen. Det er på det rene at mistenkte satt i politiarresten mer enn fem døgn utover fristen. Bestemmelsen er ikke absolutt, men inneholder en reservasjon for tilfeller hvor ”det av praktiske grunner ikke er mulig” å overholde fristen. Dersom overføring skjer senere, skal begrunnelsen nedtegnes i arrestjournalen. I denne saken la Spesialenheten til grunn at overføring var forsøkt, men var ikke mulig på grunn av mangel på ledig kapasitet i fengselet. For få varetektsplasser i fengslene har i lang tid vært et omfattende problem. Spørsmål om løslatelse i en slik situasjon må bero på en forholdsmessighetsvurdering hvor sakens alvor, fengslingsbehovet og hensynet til den innsatte tas i betraktning. Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist. Saken ble sendt til Oslo politidistrikt for administrativ oppfølgning. Riksadvokaten opprettholdt etter klage Spesialenhetens vedtak om henleggelse av saken.
Det vises til sammendrag nr. 37 som vedrører et lignende forhold.
Sak nr. 47. Ref. nr 10167743
Brudd på rettigheter ved pågripelse – manglende kontakt med advokat
Vestfinnmark politidistrikt
En person anmeldte en politijurist for å ha blitt nektet å kontakte advokat. Personen ble pågrepet ca. kl. 17.30 og ble noe senere gjort kjent med sin rett til å kontakte advokat. Til tross for at hun flere ganger ba om å få kontakte advokat ble dette ikke etterkommet før påfølgende formiddag. Møtet med advokaten fant sted neste dag ca. kl. 13.30.
Det var flere mistenkte i saken og politijuristen hadde gitt direktiv om at ingen skulle gis mulighet til kontakt med advokat før ransakinger var gjennomført i løpet av kvelden. Det følger av straffeprosessloven § 94 at siktede har rett til å la seg bistå av advokat på ethvert trinn av saken. Riksadvokaten har i eget rundskriv presisert at en forespørsel om å melde fra til advokat til vanlig bør etterkommes snarest mulig og senest innen to timer etter at den pågrepne har kommet til politistasjon. Spesialenheten la til grunn at årsaken til at det tok så lang tid før siktede fikk kontakt med advokat blant annet var at det var gitt upresise direktiver og at det tok lenger tid enn ventet før ransakingene var gjennomført. Forholdet var ikke graverende nok til å konkludere med straffansvar. Saken ble oversendt politimesteren og Politidirektoratet for administrativ vurdering. Etter klage fra den pågrepne over Spesialenhetens henleggelse, opprettholdt Riksadvokaten vedtaket. Riksadvokaten understreket at politijuristens beslutning om å utsette varsling til advokat var i strid med gjeldende retningslinjer og åpenbart kritikkverdig.
Sak nr. 48. Ref. nr. 10896113
Frihetsberøvelse
Oslo politidistrikt
En kiosk i Oslo ble natt til 15. juni ranet av person som ble beskrevet som en ung mann, ca. 175 cm høy med afrikansk utseende.
Etter at ranet hadde vært omtalt på en nyhetssending tok en drosjesjåfør, som hadde satt av en passasjer i nærheten av ransåstedet nært i tid til hendelsen, kontakt med politiet. Drosjesjåføren oppga i et telefonavhør at passasjeren i hans bil blant annet hadde fortalt at han kom til Norge fra Etiopia for 11 år siden. Drosjesjåføren oppsøkte også en politistasjon hvor han ble forevist et videoopptak fra et overvåkningskamera i kiosken. Han oppga da han så opptaket at ransmannen hadde ”likhetstrekk” med passasjeren. Etterforsker på saken tok kontakt med Politiets utlendingsenhet for å sjekke om det kunne foretas et søk på mannlige etiopiere som kom til Norge for 11 år siden. Han mottok da en liste over menn fra Etiopia som kom til Norge i 1998 og 1999. Etter å ha gått igjennom listen krysset han ut personer som var født mellom 1970 og 1992. Han satt da igjen med 52 navn hvorav 19 var registrert bosatt i Oslo. Han fant deretter fram til bilder av ”de fleste”. Etterforskeren fant ut fra billedmaterialet fram til en antatt gjerningsperson. Grunnlaget for denne slutningen var at personen var bosatt i Oslo og at etterforskeren syntes personen på bildet ”lignet litt” på personen fra videoopptaket fra åstedet. Etterforskeren tok deretter kontakt med drosjesjåføren for å få nærmere opplysninger om kjøreturen. Det kom da fram at et stoppested under drosjeturen kunne ha vært i nærheten av bostedet til personen på det aktuelle bildet. Det ble ikke gjennomført noen fotokonfrontasjon for drosjesjåføren.
Etterforskeren presenterte opplysningen han hadde samlet for en politijurist, som etter å ha mottatt en skriftlig rapport, traff beslutning om pågripelse. Den antatte gjerningspersonen ble pågrepet av væpnet politi i sin bolig om formiddagen lørdag den 20. juni. Personen, som ikke hadde noe rulleblad hos politiet fra før, avviste i et avhør rett etter pågripelsen alle anklager. Det var ved ransaking hjemme hos han heller ikke tatt beslag som kunne knytte ham til ranet. Han ble etter ordre fra politijuristen som hadde beordret ham pågrepet først løslatt fra politiarrest mandag den 22. juni klokken ca. kl. 14.00.
Spesialenheten kritiserte i sin vurdering av saken det etterforskingsmessige grunnlaget for beslutningen om pågripelse og ga uttrykk for at de straffeprosessuelle vilkår for pågripelse her ikke synes å ha vært oppfylt. Politiets arbeidsmetodikk, bruken av det aktuelle billedmaterialet og vurderingene som ble foretatt i forhold til dette kunne etter Spesialenhetens vurdering ikke underbygge en vel begrunnet mistanke. Politijuristen som besluttet pågripelsen forklarte i avhør hos Spesialenheten at han personlig ikke hadde foretatt noen vurdering av billedmaterialet. Han hadde i forhold til dette lagt vekt på at etterforskeren på saken i alminnelighet hadde et godt skjønn og at han hadde vært bistått av en etterforskerkollega som ”også hadde hodet på rett plass”. Spesialenheten understreket i sin vurdering av saken viktigheten av at påtalemyndigheten utøver sin funksjon på en samvittighetsfull måte og at påtalemyndigheten ved beslutning om bruk av tvangsmidler må sette seg inn i og nøye vurdere bevisene i saken.
Spesialenheten fant ut fra sakens opplysning også grunn til å stille spørsmål ved om den resolutte og bevæpnede pågripelsen og oppholdet i arrest var i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, jf straffeprosessloven § 170a. Spesialenheten påpekte også at frihetsberøvelsen fra lørdag til mandag i hovedsak synes å ha vært begrunnet i at juristen, som hadde arbeidsfri i helgen, først på mandag kunne foreta en nærmere vurdering av saken. Juristen kunne i avhør hos Spesialenheten ikke vise til at etterforskingsskritt var foretatt i løpet av helgen. Spesialenheten ga i sin vurdering av mulig straffansvar for politijuristen i forhold til straffebestemmelsen om grov uforstand i tjenesten uttrykk for tvil og henla saken etter beviset stilling. Det ble påpekt at saken synes egnet for erfaringslæring i politiet og påtalemyndigheten. Vedtaket ble i tillegg til sakens parter derfor sendt til Politimesteren i Oslo og Oslo statsadvokatembeter.
Sak nr. 49. Ref. nr. 10167677
Brudd på taushetsplikt – gjenfortelling i underholdningsøyemed
Nordre Buskerud politidistrikt
A anmeldte en polititjenesteperson (B) for å ha brutt sin taushetslikt. B hadde under et transportoppdrag informert sin kollega C, som arbeidet som arrestforvarer, om at han for en tid tilbake hadde stanset A i en trafikkontroll og at A etter dette hadde blitt fratatt førerkortet.
Det forelå ingen tjenestelige grunn for B til å gi opplysningen til C. Opplysningen var åpenbart ikke av betydning for C i hans tjenesteutførelse. Spesialenheten fant med henvisning til lovgivningen og juridisk litteratur at B hadde brutt sin taushetsplikt. Bs formidling av informasjonen om A ble vurdert å være gjenfortelling i rent underholdningsøyemed.
Selv om det ble ansett å ha funnet sted et brudd på taushetsplikten, ble det ut fra en konkret bedømmelse av
situasjonen ikke vurdert å være grunnlag for å reagere med straff. Spesialenheten anså det ut fra omstendigheten ikke klart at B hadde handlet grovt uaktsomt, jf straffeloven § 121. Saken ble sendt til Politimesteren for administrativ oppfølgning.
Sak nr. 50. Ref. nr 10167930
Inhabilitet og anklage om misbruk av stilling
Politidirektoratet
En ansatt i Politidirektoratet ble anmeldt for å ha misbrukt sin stilling til å be politiet gjennomføre forvaltningsmessig kontroll mot medlemmer i en skytterklubb som den ansatte selv var medlem i. Det ble anført at kontrollene ble initiert som følge av personkonflikter.
Spesialenheten iverksatte etterforsking. Det ble under etterforskingen bekreftet at det var uenigheter mellom personer i klubben om drift og utvikling av denne. Spesialenhetens vurdering var at det forelå omstendigheter som var egnet til å svekke tilliten til den ansattes upartiskhet, jf forvaltningsloven § 6. Spesialenheten mente den ansatte kunne kritiseres for sin opptreden, men at det ikke var grunnlag for å reagere med straff for misbruk av stilling, jf straffeloven § 123, eller for å ha utvist grov uforstand i tjeneste, jf straffeloven § 325, første ledd nr. 1. Saken ble oversendt Politidirektøren for administrativ vurdering. Spesialenhetens vedtak er påklaget og er til behandling hos Riksadvokaten.