Sak 375/20-123, 28.01.2021
Anmeldelsen:
Politidistriktet oversendte sak der det var mistanke om at tjenesteperson A hadde søkt i politiets registre uten tjenestemessig behov og forsøkt å påvirke utfallet av en straffesak mot en venninne (B). Bakgrunnen for anmeldelsen var en e-post som A sendte til tjenestepersoner i et annet politidistrikt og som gjaldt saken der B var under etterforsking.
Spesialenhetens vurdering:
B hadde vært involvert i en trafikkulykke og var siktet i saken. Saken mot henne var under etterforsking. Politidistriktet opplyste at straffesaken verken tilhørte dem eller at A hadde arbeidsoppgaver i forbindelse med saken. Han hadde også benevnt B som venninne. Søkene fremsto derfor å gjelde privat anliggende.
Det følger klart av politiregisterloven og forskrift at politiets registre kun skal brukes i tjenesten. Søk for private formål er ikke tillatt.
B forklarte at hun ringte til A fordi hun vet at han jobber i politiet, og at hun hadde spørsmål om «hva hun skulle gjøre eller ikke gjøre, hvem som gjør hva i saken, hva politiet gjør og hva forsikringsselskapet gjør og hvordan hun skulle forholde seg». De kjente hverandre fra videregående, men hadde ikke kontakt til vanlig.
Det var ikke tvil om at As søk i politiets registre skjedde i forbindelse med at B tok kontakt med ham. Spesialenheten la til grunn at A besvarte Bs spørsmål, og at han samtidig var inne i saken hennes. Han skrev i etterkant e-post til blant annet påtaleansvarlig på saken.
Selv om en tjenesteperson ikke har arbeidsoppgaver i en konkret straffesak, mener Spesialenheten at det likevel kan være andre tjenestemessige grunner til at tjenestepersonen kan gå inn i straffesaken, slik som å gi generelle råd og veiledning til partene. For å kunne gi en så god og riktig veiledning som mulig, er det naturlig å gjøre oppslag i saken for å ha bakgrunnsinformasjon. Det presiseres imidlertid viktigheten av å ha et bevisst forhold til hvilke opplysninger det er behov for å ha som bakgrunnsinformasjon, og ha et bevisst forhold til hvilke opplysninger fra saken som kan/ikke kan formidles til den man gir veiledning til.
Dersom henvendelsen kommer fra en person som er tjenestepersonens familie, venn el., vil politiets habilitetsregler innebære at tjenestepersonen som hovedregel ikke skal håndtere henvendelsen, men i stedet viderebringe henvendelsen til en kollega.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at As søk ikke var tjenestemessig begrunnet. Det ble vektlagt at det ikke var et slikt nært forhold mellom ham og B som innebærer brudd på habilitetsreglene, og at hans søk skjedde i forbindelse med at han skulle veilede B og å yte henne service.
Innholdet i As e-post var uheldig og egnet til misforståelser, noe reaksjonen fra mottakeren av e-posten og fra hans arbeidsgiver også viste. Spesialenheten mente det imidlertid ikke var bevismessige holdepunkter for at A hadde forsøkt å påvirke avgjørelser i Bs sak.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.