Sak 28/20-123, 26.08.2020
Anmeldelsen:
Spesialenheten iverksatte etterforsking mot polititjenesteperson B for å ha slått A i ansiktet mens A lå i sykesengen. Polititjenestepersonene B og C ble tilkalt til legevakten fordi A, som var pasient, var utagerende.
Åsted: Offentlig sted, om natten
Oppdrag: Orden
Ruspåvirkning: Ja
Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at B slo A i ansiktet.
Skader: Sår/kutt under øyet som måtte stripses.
Spesialenhetens vurdering:
Det er gitt ulike forklaringer om selve maktbruken mot A da han lå på sengen, slik som antall slag, på hvilken måte slagene ble gitt og kraften bak slagene, hvilken arm B slo med, hvilken retning A lå i sengen, hvilken bistand C ga eller ikke ga, og om A gjorde utfall mot B eller ikke. Bevissituasjonen var ikke entydig.
Spesialenheten la til grunn at B slo A i ansiktet med minst ett slag. Ut fra foto og undersøkelser av A i ettertid, mente Spesialenheten å kunne legge til grunn at B brukte forholdsvis begrenset kraft da han slo.
Det var et spørsmål i saken om B hadde handlet i nødverge.
Det å slå mot ansiktet innebærer økt risiko for skade sammenliknet med det å slå mot andre steder på kroppen. Det må derfor være forbeholdt de sjeldne tilfeller at slag mot ansiktet kan benyttes som maktanvendelse fra politiets side. Andre handlingsalternativer må i så fall fremstå som ikke anvendelige eller utjenlige.
Etterforskingen hadde ikke entydig kunnet avdekke As opptreden, og det var vanskelig å utelukke Bs forklaring om at A slo ham først. Spesialenheten kom til at det ene slaget som B erkjente, i denne konkrete situasjonen, ikke representerte en straffbar maktanvendelse.
Vitnene forklarte at B slo A flere ganger. Bevisvurderingen i saken var vanskelig. Tvil skal komme mistenkte til gode. Spesialenheten mente det ikke kunne føres bevis for at B slo A gjentatte ganger i ansiktet etter det ene slaget han har erkjent.
Selv om Bs oppfatning var at politiet måtte få rask kontroll på A, bemerket Spesialenheten at noe mer innledende dialog ville ha vært å foretrekke ved oppdragsløsningen. Den hissige ordvekslingen mellom A og B var fra Bs side heller ikke et konstruktivt bidrag til å roe ned situasjonen.
Fordi Spesialenheten ikke fant det bevist utover rimelig tvil at B kunne straffes for ulovlig bruk av makt mot A ved å slå ham i ansiktet, var det heller ikke holdepunkter for at C hadde opptrådt straffbart ved ikke å avverge denne maktbruken.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er for B henlagt på grunn av bevisets stilling.
Saken er for C henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil. Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.