Sak nr. 10965105, vedtaksdato 20.01.2016, Nordre Buskerud politidistrikt
En politipatrulje tok på shellstasjonen i Roa i Lunner kontakt med to sivile personer i en motorvogn. Den ene av de to som hadde vært i bilen, Y, skjøt mot politiet. Den ene polititjenestepersonen løsnet deretter skudd mot Y som ble truffet i høyre hofte. Kort tid etter ble han fraktet med ambulanse til Ullevål sykehus for behandling.
Anmeldelsen
Fredag 26. juni 2015 ca. kl. 01.50 på Shell stasjonen i Roa i Lunner, tok en politipatrulje kontakt med to sivile personer i en motorvogn. I følge politiet skjøt den ene av de to som hadde vært i bilen, Y, mot politiet. En polititjenesteperson løsnet deretter skudd mot Y som ble truffet i høyre hofte. Kort tid etter ble han fraktet med ambulanse til Ullevål sykehus for behandling.
Kl. 02.20 ble Spesialenheten varslet om hendelsen av konstituert politimester i Nordre Buskerud politidistrikt. Spesialenheten besluttet å iverksette straksetterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd. Bestemmelsen angir at etterforsking skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, uavhengig av om det foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling eller ikke.
Spesialenhetens etterforsking
De involverte polititjenestepersonene A og B ved Nordre Buskerud politidistrikt, ble begge avhørt som mistenkte samme dag som hendelsen fant sted. Det var polititjenesteperson A som avfyrte skuddet som traff Y. Spesialenheten har mottatt bekreftelse på at både A og B er våpengodkjent.
Senere samme dag gjennomførte Spesialenheten vitneavhør av polititjenesteperson C ved utrykningspolitiet, polititjenesteperson D ved Vestoppland politidistrikt og polititjenesteperson E ved Nordre Buskerud politidistrikt. Disse var blant polititjenestepersonene som ankom stedet kort tid etter hendelsen. Spesialenheten gjennomførte også vitneavhør av operasjonsleder F ved Nordre Buskerud politidistrikt som arbeidet denne natten.
Y og Z, som var på stedet sammen med Y, er begge avhørt av Spesialenheten i september 2015. Spesialenheten har innhentet helseopplysninger fra Oslo universitetssykehus vedrørende skaden Y ble påført.
Spesialenheten har innhentet kopi av politiets operasjonslogg (PO-logg) og lydlogg fra Nordre Buskerud politidistrikt, samt kopi av politiets operasjonslogg fra Vestoppland politidistrikt.
Det er fra Vestoppland politidistrikt innhentet kopi av dokumenter i straffesak 13196568 mot Y og Z. Vestoppland politidistrikt har gjennomført rekonstruksjoner av hendelsen med polititjenestepersonene A og B, og med figuranter. Rekonstruksjonene ble filmet og fotografert, og er beskrevet i politiets rapporter av 24. september 2015.
Etter anmodning fra Spesialenheten gjennomførte Vestoppland politidistrikt kriminaltekniske undersøkelser av åstedet, jf. åstedsrapport og illustrasjonsmappe om dette. Det ble sikret noe materiale som ble sendt til Kripos og Folkehelseinstituttet for undersøkelse. Folkehelseinstituttet avga sakkyndig uttalelse vedrørende undersøkelse av biologiske spor 10. juli 2015, analyseresultat av blodprøve tatt av Y 20. juli 2015, og sakkyndig rapport om Ys påvirkningsgrad 28. september 2015. Den rettsmedisinske kommisjon har behandlet Folkehelseinstituttets rapporter av 20. oktober og 16. november 2015 og godtatt disse. Kripos utarbeidet rapport om undersøkelser av kruttslamprøver tatt av Y, Z og politibetjentene A og B 22. september 2015, samt utarbeidet rapport om undersøkelser av blant annet skytevåpen brukt av Y, magasin, patron og patronhylse. Politibetjent As tjenestevåpen ble tatt i beslag av Spesialenheten, men det har ikke vært nødvendig å undersøke dette.
Spesialenheten har innhentet videoopptak fra Shell stasjonen, og utarbeidet en illustrasjonsmappe ut i fra videoopptaket. I følge politiets rapport viser klokkeslettet på videoen tiden ca. to minutter etter faktisk tid.
Avslutningsvis bemerkes det at advokat Å har bistått Y. Advokat Å er oppnevnt som hans forsvarer i politiets straffesak 13196568. Hovedforhandling i straffesaken mot Y er opplyst å starte 26. januar 2016.
Nærmere om sakens faktum
På bakgrunn av sakens opplysning legger Spesialenheten følgende hendelsesforløp til grunn:
Natt til fredag 26. juni 2015 i Hønegata ved Hønefoss bru, observerte en politipatrulje med kallesignal X fra Nordre Buskerud politidistrikt en Audi stasjonsvogn med kjennemerke KH xxxxx. I følge polititjenesteperson E hadde Audien kun ett frontlys som fungerte. Den manglet kjennemerke foran, og kjørte på kant- /brosteinen til en trafikkøy. Patruljen bestemte seg for å stanse bilen for kontroll. På vei over broen økte Audien hastigheten og patruljen satte på blålys for å varsle at den skulle stanse. Audien kjørte videre i retning mot Jevnaker. Dette ble i følge PO-loggen meldt inn til operasjonssentralen kl. 01.01. Patruljen mistet visuell kontakt med Audien i området Eggmoen kl. 01.05.
Politipatrulje med kallesignal Ø fra Nordre Buskerud politidistrikt (med polititjenestepersonene A og B), og politipatrulje fra utrykningspolitiet med kallesignal Æ, (med polititjenesteperson C), ble varslet og kjørte mot stedet for å søke etter Audien. I følge PO-loggen tok de tre patruljene oppstilling på sentrale trafikknutepunkter kl. 01.19. Det fremgår videre (av blant annet forklaringen fra operasjonsleder F og PO-loggen) at operasjonssentralen i tidsrommet fra kl. 01.14 til kl. 01.29 var i kontakt med eier av bil med kjennemerke KH xxxxx og at han oppga at kjennemerket var stjålet. Som ledd i søket etter Audien var patruljen i kontakt med noen nattarbeidere som skulle gi beskjed hvis de så Audien. Det følger av PO-loggen at politiet mottok melding kl. 01.35 om at Audien kjørte mot Olimbshøgda. Helikopter ble rekvirert for å delta i søket. Videre ble politipatrulje fra Vestoppland politidistrikt (blant annet med polititjenesteperson D) varslet og bedt om å delta. Den rykket ut for å ta oppstilling på Roa.
Y har forklart at han var fører av Audien. Han hadde kjørt rundt i Hønefoss sentrum i det han oppdaget at en politibil snudde og kom etter ham. Y bestemte seg for å forsøke å stikke av fra politiet fordi han tidligere samme dag hadde stjålet både Audien og et våpen som han bar på seg. Da han ikke lenger så politibilen, kjørte han videre mot Roa. Han skulle til Oslo for å kjøpe «dop» og kjørte inn på Shell stasjonen på Roa for å fylle bensin. I følge videoopptaket fra Shell stasjonen kjørte han til pumpe nr. 1 og fylte bensin. Han betalte for bensinen i luken på stasjonen. Til stede var også Z. Y har opplyst at Z var passasjer i bilen under hele hendelsen, mens Z mener at de møttes på Shell stasjonen. Ulikheten i forklaringer er ikke avgjørende i Spesialenhetens sak.
Polititjenestepersonene A og B kjørte opp Olimbslinna uten å finne Audien. Da de kom til rundkjøringen på Roa bestemte de seg for å fortsette mot Oslo. Da de passerte Shell stasjonen observerte de Audien ved bensinpumpene. De kjørte forbi innkjøringen fra Hadelandsvegen før de snudde og kjørte tilbake. De kjørte en sivil utrykningsbil og brukte ikke blålys. Det var polititjenesteperson A som var sjåfør. De meldte til operasjonssentralen at Audien var observert på Shell stasjonen. Polititjenestepersonene A og B bestemte seg for å kjøre fort inn på stasjonen og stille seg front mot front med Audien. Både A og B var kledd i politiets T2-uniform, med politicaps og refleksvester merket med politi. De bar lette vernevester og var bevæpnet med tjenestepistol i hylster.
Det følger av både åstedsrapporten og videoopptaket at det er tre pumper på bensinstasjonen og at pumpe nr. 1 hvor Audien stod er lengst bort fra Rv. 4. Bilen sto med høyre siden mot pumpen og med bakenden mot stasjonsbutikken. Avstanden fra bilens bakende til butikken er målt til 11,9 meter.
Videoopptaket fra kameraene som filmet området fra butikken og mot pumpene viser at patruljen kommer kjørende inn på stasjonsområdet, og at Z da står mellom pumpen og Audien. Y er samtidig på vei fra butikken mot bakenden på Audien. Det fremgår av videoopptaket at han er på vei mot sjåførsiden, hvor døren står åpen, idet patruljen stanser foran Audien. Y går da mot venstre, på skrå bakover og bort fra Audien. Han kommer da ut av kameravinkelen og vises ikke på videoopptaket. To sekunder senere kommer polititjenesteperson B til syne ved den åpne førerdøren på Audien. B trekker seg raskt tilbake mot patruljebilen mens han synes å trekke frem tjenestevåpenet sitt.
B har forklart at han trodde at Y forsøkte å stikke av i retning mot butikkens høyre side. Han løp etter. Da snudde Y seg mot ham. B observerte at Y hadde hånden mot et pistolskjefte i bukselinningen. Y trakk deretter opp pistolen og siktet rett på ham. B ropte «Våpen, våpen, våpen!». Han trakk sin egen tjenestepistol samtidig som han gikk tilbake og søkte dekning bak patruljebilen. B hørte at det ble skutt enten rett før eller idet han kom i dekning.
Y har i all hovedsak forklart seg overensstemmende med B. Han hørte at det ble ropt «Politi» fra en av de som kom ut av bilen. Y løp litt fra dem før han snudde seg. Samtidig tok han frem pistolen som var ferdig ladet. Y skrek «La meg være – jeg er lei nå!». De to polititjenestepersonene var på hver sin side av bilene og Y skjøt ett «varselskudd» rett frem og over bilen. Han kunne ha skutt politimannen som var foran ham eller skutt «mye mer» hvis det var det han ville. Y ønsket å forklare politiet hvilken situasjon han var i, men ble selv skutt rett etterpå.
Det fremgår av politiets rapport at det er gjort søk etter kulen fra Ys våpen, men at den ikke er funnet. Åstedsrapporten viser at avstanden mellom framdelen på bilene er 102 cm. Korteste avstand fra fronten av patruljebilen til butikken var 17,7 meter.
Samtidig som B trakk seg tilbake, viser videoopptaket fra et annet kamera at polititjenesteperson A står og holder i Z. De står da på den andre siden av pumpen og bilene (dvs. til høyre sett fra butikken). Noen sekunder senere trekker A pistolen sin med høyre hånd. Han løfter armen og peker i retning mot Y som er på motsatt side av pumpen og bilene. Etter ytterligere noen sekunder løsner A skudd. Armen og pistolen er da på baksiden av bensinpumpen og ses ikke på videoopptaket. A holder fortsatt tak i Z med sin venstre arm. Det er heller ikke for denne del av hendelsesforløpet mulig å se Y på noen av videoopptakene. Spesialenheten legger til grunn at As skudd traff Y.
Deretter viser videoen at A legger Z ned i bakken mellom Audien og pumpen. B kommer frem fra bakenden av patruljebilen og gjør bruk av sambandet. Av PO-loggen går fram at det kl. 01.50 er meldt om skyting. B beveger seg deretter til området hvor Y befinner seg. Noe senere påføres Z håndjern og reises opp. Deretter går A og Z mot området hvor B og Y befinner seg.
Polititjenesteperson A har i all hovedsak forklart seg overensstemmende med det videoopptaket viser. A holdt tak i Zs arm med sin venstre hånd. Han observerte at Y dro opp jakken og «fiklet» med noe foran kroppen. B varslet om våpen og trakk seg tilbake slik at han ble borte fra As sidesyn. A så samtidig at Y dro noe «blankt» opp fra bukselinningen. A hørte skuddet ble avfyrt og så munningsflammen.
A trodde at B ble truffet. A trakk pistolen sin og holdt denne i høyre hånd. Han kan ikke med sikkerhet si om han trakk pistolen i det B varslet om våpen eller i det skuddet ble avfyrt. Y gikk litt bakover før han rettet oppmerksomheten mot A som tenkte «Hva skjer nå, skyter han meg og skyter han flere ganger?». A skjøt tilbake og traff. Han ønsket å «skyte ham lavt» og fokuserte på benene til Y. Han skjøt for å hindre Y i å skade eller drepe dem og mente i situasjonen at det ikke var andre løsninger. Y gikk litt bakover før han «falt sammen».
På bakgrunn av videoopptakene og forklaringene fra de to polititjenestepersonene og Y, legges til grunn at det bare gikk noen få sekunder fra Y skjøt til A skjøt tilbake.
Ut fra sakens opplysninger, herunder forklaringen fra A, åstedsrapporten, rekonstruksjonene og selve skuddskaden, legger Spesialenheten til grunn at Y befant seg i området utenfor butikkhjørnet og var vendt mot bilene i det han ble truffet. Det var da ca. 10-15 meter mellom A og Y. Y flyttet seg litt lenger bort og gikk ned med det ene kneet mot bakken etter at han ble skutt. B tok deretter kontroll på ham og våpenet hans. Etter at B hadde fått bekreftet at det kun var to personer i bilen, iverksatte han førstehjelp på Y. De andre politipatruljene som hadde deltatt i søket etter Audien, ankom stasjonen kort tid etter og bistod blant annet med førstehjelp og sikring av åstedet.
Etter Spesialenhetens syn samsvarer det ovenfor beskrevne hendelsesforløpet med de kriminaltekniske undersøkelsene av både åstedet og sikret materiale. Det vises her til åstedsrapporten hvor det fremgår at det ble funnet en tomhylse fra politiets tjenesteammunisjon ved patruljebilens høyre fremdekk. Videre ble Ys pistol av merket CZ 75 cal. 40 S&W, ett magasin, samt en tomhylse og to 9 mm Luger CBC patroner sikret fra stedet han hadde vært. Det følger av rapport fra Folkehelseinstituttet at analyse av biologiske prøver fra den nevnte pistolen ga identiske DNA-profiler med Ys. I rapport fra Kripos fremgår at det etter all sannsynlighet er påvist avsetninger av tennsatspartikler fra en patronavfyring på hendene til Y og på hansken til polititjenesteperson A. Det følger av rapport fra Kripos videre at Ys pistol er funksjonsdyktig og at patronhylsen etter all sannsynlighet er avfyrt i Ys pistol. Kripos undersøkelser viser at magasinet passer i pistolen og at patronene sannsynligvis har vært i henholdsvis magasin og pistolkammer. Det bemerkes for øvrig at det ble funnet ytterligere to magasin med ammunisjon i innerlommen på Ys jakke.
Det går av helseopplysningene fra Ullevål sykehus fram at innskuddet var på fremsiden av Ys høyre hofteområde og at utskuddet var på bakre høyre hofteområde. I sakkyndig uttalelse fra Folkehelseinstituttet konkluderes det med at Y var påvirket av rusmidler og at hans samlede påvirkning kan sammenlignes med en blodalkoholkonsentrasjon på rundt 1,5 promille.
Det er gjennomført politiavhør av en ansatt på Shell stasjonen som var på jobb natt til 26. juni og av to sivile personer som befant seg på stasjonsområdet. Spesialenheten finner ikke at disse vitneforklaringene opplyser saken i særlig grad.
Spesialenhetens vurdering
Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske og påtaleavgjøre saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, jf. påtaleinstruksen § 34-1 første ledd.
Det er på det rene at polititjenesteperson A avfyrte skuddet som traff Y slik at han ble skadet. Det er etter Spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at polititjenesteperson B har opptrådt straffbart og henlegger saken for hans del som intet straffbart forhold anses bevist.
Spørsmålet for Spesialenheten blir om A ved sin bruk av skytevåpenet begikk en straffbar handling på Shellstasjonen på Roa om natten 26. juni 2015.
Ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015 og i følge lovens § 3 skal som hovedregel lovgivningen på handlingstidspunktet benyttes. Lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen skal bare brukes dersom den fører til et gunstigere resultat for siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner. Spesialenheten finner, etter en konkret vurdering, at straffeloven av 1902 kommer til anvendelse i vurderingen av foreliggende sak.
I følge politiloven § 6 fjerde ledd kan politiet bruke makt for å gjennomføre en tjenestehandling i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Etter bestemmelsens annet ledd, må ikke politiet ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
Våpeninstruksen § 19 første ledd bestemmer at skytevåpen bare må brukes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd bokstav a) at skytevåpen bare må brukes når «politimannen selv eller andre trues med våpen eller annen alvorlig voldsanvendelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade».
I henhold til våpeninstruksen § 20 skal det tas hensyn til de farer eller skader polititjenestepersonen kan utsette utenforstående for. Når omstendighetene tillater det skal det ved tilrop oppfordres vedkommende å etterkomme pålegg og samtidig gis varsel om at våpen vil bli brukt for å gjennomføre pålegget, samt tilkjennegi at en handler i egenskap av polititjenesteperson. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd at det først skal skytes varselskudd, med mindre omstendighetene tvinger tjenestepersonen til noe annet.
Det er tjenestepersonen selv som er ansvarlig for at beslutningen om bruk av våpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf. våpeninstruksen § 16 første ledd. I bestemmelsens fjerde ledd er det angitt at dersom våpen brukes, skal skadevirkningen søkes begrenset mest mulig. Dette kan ha betydning for hvor skudd rettes og det vises her til Tor-Geir Myhrer, «Som siste utvei – rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen», 2005 side 94 flg.:
«Tilsiktet treffpunkt må tilpasses det som er nødvendig for å avverge den aktuelle fare, og vil naturlig nok påvirkes av hvorvidt formålet er å uskadeliggjøre, stanse eller skremme. I det en gjerne benevner som «nødvergesituasjoner» og hvor hjemmelen for å bruke skytevåpen er våpeninstruksen § 19 annet ledd bokstav a, vil situasjonen som regel kreve at gjerningsmannen umiddelbart settes ut av spill slik at han eller hun hindres fra å gjøre alvor av sin trussel om alvorlig voldsanvendelse. Normalt vil det kreves at skuddet rettes mot kroppen.»
—
Bruk av skytevåpen mot mennesker er livsfarlig uansett hvor det siktes. Selv om man i pågripelsessituasjonene søker å begrense skaden ved å sikte ned, kan man aldri være sikker på å treffe der man ønsker. Dette kan både skyldes våpenet (treffsikkerhet og siktemidler), skytesituasjonen, skytteren eller plutselige bevegelser fra den som skal pågripes. Den riktige forståelse også av våpeninstruksen annet ledd bokstav b og c må derfor være: Situasjonen må være slik at om så galt skulle skje at den det rettes skudd mot, omkommer, er det ut fra den foreliggende situasjon likevel det minste onde.»
Spesialenheten finner på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent A begikk en straffbar handling ved å skyte mot Y.
Spesialenheten ser ikke at A, slik situasjonen fortonet seg for ham, kan kritiseres for at han valgte å skyte framfor anvende lempeligere maktmidler og/eller å skyte varselskudd i håp om at Y skulle overgi seg og legge fra seg pistolen.
Spesialenheten anser at politibetjent A under de konkrete omstendigheter opptrådte innenfor det lovlige handlingsrom som følger av politiloven § 6 og våpeninstruksen § 19 første ledd bokstav a)
Saken henlegges for politibetjent A fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenheten har ikke funnet grunn til å vurdere handlingen i forhold til straffelovens bestemmelse om nødverge, jf. straffeloven § 48. En vurdering av As opptreden i forhold til nødvergebestemmelsen anses her uansett ikke å kunne føre til noen annen avgjørelse enn at saken henlegges.
Vedtak
Saken henlegges for politibetjent A og B som intet straffbart forhold anses bevist.
Y, politibetjent A og politibetjent B underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket sendes til orientering til Sør-Øst politidistrikt v/politimesteren i tidligere Nordre Buskerud politidistrikt, Innlandet politidistrikt v/politimesteren i tidligere Vestoppland politidistrikt, advokat Å og førstestatsadvokaten i Hedmark og Oppland til orientering.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 20. januar 2016