Sak nr. 13073644, vedtaksdato 30.10.2015, Follo politidistrikt
Politioverbetjent A løsnet et skudd med sitt tjenestevåpen i garasjen på politihuset i Ski. Hendelsen fant sted idet A, som en del av sin personlige rutine før tjenestesettet, tok opp pistolen og siktet på et punkt på veggen for å klargjøre siktemidlene. Skuddet gikk av og traff et brannslukningsapparat.
Anmeldelsen
Ved påtegning fra politimester Z ved Follo politidistrikt 13. januar 2015 ble Spesialenheten for politisaker orientert om at politioverbetjent A om ettermiddagen dagen før hadde løsnet et skudd med sitt tjenestevåpen i garasjen på politihuset i Ski.
Hendelsen fant sted idet A, som en del av sin personlige rutine før tjenestesettet, tok opp pistolen og siktet på et punkt på veggen for å klargjøre siktemidlene. Skuddet gikk av og traff et brannslukningsapparat.
Vedlagt oversendelsen fulgte et opptak fra videokameraet i garasjen og en fotomappe fra åstedet. Det ble videre opplyst at det aktuelle brannslukningsapparatet og et prosjektil var blitt sikret og ble oppbevart ved Follo politistasjon.
Spesialenhetens etterforsking
Politioverbetjent A er avhørt som mistenkt i saken.
Spesialenheten har gjennomgått videoopptaket og illustrasjonsmappen.
Spesialenheten mottok to politirapporter fra politimester Z 19. februar 2015. Rapport benevnt «Vådeskudd 12.01.15» var skrevet av politioverbetjent D som er leder for Operativ seksjon ved Follo politidistrikt 6. februar 2015. Rapport benevnt «Faglige vurderinger i forbindelse med vådeskudd» var skrevet av politioverbetjent og hovedinstruktør S 12. februar 2015.
Spesialenheten har innhentet diverse instrukser, bestemmelser, ordre m.v om bevæpning, trening og bruk av skytevåpen fra Follo politidistrikt. Regler om tømming av våpen, tørrtrening og grunnleggende sikkerhetsregler er innhentet fra Politihøgskolen (PHS). Produsent Heckler & Kochs instruksjonsbok om 9 mm pistol P30L er vedlagt saken. Det samme er Politidirektoratets (POD) sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet. Teknisk beskrivelse av brannslukkingsapparatet som ble truffet er også innhentet.
Nærmere om sakens faktum
A er politioverbetjent på operativ seksjon, ved Fellesoperativ enhet, på Ski. Han arbeider som innsatsleder, og mandag 12. januar 2015 arbeidet han kveldsskift sammen med politioverbetjent og innsatsleder E. Dette var As første skift som operativ tjenestemann etter at han hadde hatt pappapermisjon fra mars til august 2014 og etter et lengre sykefravær grunnet en prolaps med gradvis tilbakeføring til tjenesten.
Det er opplyst at A har forestått instruksjon i skyteopplæring og politioperative disipliner siden 2003. Han er instruktør for innsatspersonell og studenter og tilhører Politihøgskolens instruktørstab med spesialutdanning innen våpen og polititaktikk.
Politioverbetjent D er leder av Operativ seksjon ved Follo politidistrikt og har i rapport av 12. januar 2015 betegnet A som en av de mest erfarne operative tjenestepersonene og kanskje den mest kompetente våpeninstruktøren i politidistriktet. Videre fremgår det av rapport av 12. februar 2015 fra politioverbetjent og hovedinstruktør S at A var blant de første som fikk spesiell utdanning på pistolen HK P30 og at han i forbindelse med politiets innføring av våpenet var instruktør i Follo politidistrikt.
A har forklart at det i forbindelse med innføring av midlertidig generell bevæpning av politiet ble gitt instruks i politidistriktet om at pistolen skal være ladd med patron i kammeret. Derved er den, i en gitt situasjon, klar til å avfyres ved å presse inn avtrekkeren. Han var således kjent med at det var innført generell bevæpning og reglene om hvordan tjenestevåpenet skulle bæres.
Etter å ha møtt på tjenestesettet 12. januar 2015 tok han pistolen ut av våpenskrinet, ladet, og hylstret den. Så tenkte han «nå er våpenet ladd». Han gikk deretter på parolen hvor blant annet gjøremålene for dagens skift ble diskutert. Det var fokus på at de var bevæpnet og i kraft av sin stilling som innsatsleder og skyteinstruktør sa A noen ord til kollegaene om dette.
På arbeidsskiftet skulle de være to tjenestepersoner i innsatslederbilen. Etter å ha gjort ferdig gjøremålene inne, gikk han og politioverbetjent E ned i garasjen på politihuset. I følge videoopptaket ankom de kl. 17.57.23 og gikk rett bort til tjenestebilen. A skulle være sjåfør og gikk til førersiden, mens E gikk til passasjersiden.
På bakgrunn av sakens opplysning legger Spesialenheten til grunn at A trakk våpenet sitt og siktet på et brannslukkingsapparat som var festet i bagasjerommet på en uniformert tjenestebil. Den stod med fronten mot garasjeveggen på motsatt side av dem og var parkert ca 8-12 meter foran dem. Så tok han fingeren på avtrekkeren og trakk av. I følge videoopptaket ble skuddet avfyrt kl. 17.57.58. E stod fortsatt plassert ved passasjersiden på tjenestebilen de skulle bruke, dvs rett til høyre for A.
Skuddet traff brannslukningsapparat (Housegard håndslukker 2 kg pulver) som var festet mellom øvre kanten på bakseteryggen og taket i bagasjerommet på den andre tjenestebilen. Det gikk hull i apparatet og pulveret ble sprøytet innover i garasjen. Deler av mantelen og blykjernen fra prosjektilet ble senere gjenfunnet inne i pulverapparatet. Det viste seg at det bare var A og E som var til stede i garasjen da skuddet ble avfyrt. Det oppstod ikke andre skader enn det ovenfor beskrevne.
A har forklart at han tok pistolen ut av hylsteret, siktet på brannslukningsapparatet, og trakk av. Han hadde glemt at pistolen var ladd. Det er vanlig å kontrollere om pistolen er ladd og han burde ha sjekket dette før han presset inn avtrekkeren.
Handlingen var en feilkobling i hodet hans i løpet brøkdelen av et sekund. Dette er klanderverdig, men han mener at skuddet ikke medførte fare for noen andre. Han og kollegaen var alene i garasjen og E stod rett til høyre for ham og på andre siden av tjenestebilen de skulle bruke. Det er betongvegger i garasjen og ingen andre gjenstander eller innretninger som kunne lede prosjektilet tilbake mot dem.
A opplyste videre at hele verden raste for ham da skuddet gikk av. På grunn av sin rolle som innsatsleder og instruktør ble han veldig fortvilet og klandret seg selv for det han hadde gjort. Operasjonsleder ble varslet og kom etter hvert ned i garasjen. A varslet også seksjonsleder D som igjen forestod videre varsling om hendelsen.
Pistolen var en 9 mm Heckler & Koch P30L (HK P30) og var ladet med en helmantlet kule. Helmantlede kuler blir etter det opplyste brukt på grunn av deres store gjennomtrengningsevne. A har hatt pistolen som sitt personlige tjenestevåpen siden 2006. Pistolen har et «singel action» avtrekk når den er ladet. Avtrekkeren presses uten særlig motstand frem til et trykkpunkt og det kreves til sammen et ca 2 kilos trykk før mekanismen utløses. I en tørrtreningssituasjon (uten at pistolen er ladet med skudd i kammeret) kan det også benyttes et «double action» avtrekk som krever et enda større trykk mot avtrekkeren før mekanismen utløses.
A opplyste at han har som rutine å tørrtrene med tjenestevåpenet for å sjekke at musklene er på plass i forhold til avtrekk og siktemidler. Dette er vanlig også blant kollegaene. Det oppfordres til dette både i instruksjonsvirksomhet og fra Politihøgskolens side. Tørrtrening med våpen er ikke skriftlig regulert, ei heller hvor det skal skje. A trener vanligvis mot en vegg eller annen sikker bakgrunn. Han kan ikke huske å ha brukt brannslukkingsapparatet i en tjenestebil ved tidligere anledninger. Han har for eksempel brukt en lysbryter, et merke på veggen, eller noe annet passende til å sikte mot.
Politioverbetjent D opplyste i rapport av 6. februar 2015 at det aktuelle skuddet ble avfyrt i sikker retning og ikke medførte fare for andre. Politioverbetjent S opplyste i rapport av 12. februar 2015 at hendelsen skjedde i «et øyeblikk av tankeløshet, men var ikke nødvendigvis direkte farlig dersom de tre andre (av fire) sikkerhetsregler ble fulgt».
Spesialenhetens vurdering
Spesialenheten for politisaker skal etterforske og påtaleavgjøre saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten, jf. påtaleinstruksen § 34-1.
Saken gjelder uforsiktig omgang med skytevåpen og forholdet kan rammes av straffeloven § 352 første ledd om «uforsiktig adferd» med (blant annet) skytevåpen. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må handlingen ha vært «egnet til at volde fare for andres liv eller helbred». Det er dog ikke et krav om at handlingen faktisk/konkret voldte fare for noen, jf. at det er tilstrekkelig at adferden objektiv sett var egnet/skikket til dette. Det følger av rettspraksis og juridisk teori at det ved bruk av skytevåpen kreves at den eller de som eventuelt kunne rammes var såpass nær at skuddet faktisk hadde skadeevne, jf. blant annet Rt. 1989 side 439 flg. om dette.
Det subjektive skyldkravet om det å ha utvist «uforsiktig adferd» og farepotensialet («egnet til») er alminnelig uaktsomhet, jf. Rt. 1969 side 1376. Gjerningspersonen må etter en konkret vurdering av situasjonen kunne bebreides for sin opptreden. Det kreves forsett med hensyn til det å ha «brukt eller behandlet» et skytevåpen. Etter bestemmelsens første ledd annet punkt forhøyes strafferammes ved avfyring av skarpe skudd. Det er intet krav om påtalebegjæring fra (den eller de) fornærmedes side i det påtalen er ubetinget offentlig.
Politioverbetjent A har erkjent at han gjorde en feil da han trakk pistolen fra hylsteret, siktet mot et brannslukkingsapparat i en parkert politibil, og trakk av slik at det ble avfyrt et skarpt skudd. Han hadde relativt kort tid i forveien tatt ladegrep med ammunisjon i magasinet på tjenestepistolen og således ført et skudd inn i kammeret. Han hadde glemt at pistolen var ladet og skulle på forhånd ha sjekket dette.
Spesialenheten finner at det å avfyre skarpe skudd i en slik situasjon kan bebreides ham i en slik grad at det er klart uaktsomt i strafferettslig forstand. Det legges videre til grunn at det utilsiktede skuddet som ble avfyrt var egnet til å medføre fare for andre. Det vises til at As opptreden var i strid med flere av politiets fire «Grunnleggende sikkerhetsregler» for behandling av våpen;
- Alle våpen er alltid ladd!
- Hold finger borte fra avtrekkeren til siktene er på målet!
- Ikke sikt på noe/noen du ikke er villig til å beskyte!
- Vær sikker på ditt mål og hva som er bak!
Det er videre meget strenge krav til sikker bakgrunn og farlig område (både rundt skytter og målområdet) ved skyting med skarpe skudd. Disse kravene gjelder uansett enten man utøver forskjellige former for jakt, skyter på egen grunn eller med grunneiers tillatelse, eller trener på en godkjent skytebane. Det vises til forståelsen av disse begrepene i Politidirektoratets «Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet», i «Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner», andre sikkerhetsbestemmelser om skyting fra Det Frivillige Skyttervesen», eller i «Sikkerhetsbestemmelser for Hæren» (UD 2-1).
Siden det ble skutt mot en usikker bakgrunn kunne kulen rikosjere og dette er potensielt farlig i en garasje. Det ble skutt mot et brannslukkingsapparat av stål og kulen kunne også ha truffet andre metallgjenstander i bilen og helt eller delvis fortsatt videre i en eller annen retning. E stod rett til høyre for A og de hadde ikke forvisset seg om det faktisk var andre personer i garasjen enten i eller utenfor noen av de mange bilene som var parkert der. Det kunne også være personer på vei inn i garasjen gjennom en av flere dører til denne.
Det bemerkes til slutt at området pistolen ble rettet mot ikke var egnet som lade- eller nedspenningsområde. Spesialenheten legger også til grunn at ledelsen i politidistriktet på forhånd heller ikke ville ha godkjent avfyring av skarpe skudd under nevnte forutsetninger i garasjen på politihuset. Videre legges det til grunn at A ikke ville ha skutt hvis han hadde husket på at pistolen var ladet og farepotensialet ved en slik opptreden var vel også grunnen til at han ikke fortsatte å skyte flere skudd.
Av sammenlignbar rettspraksis på området vises det blant annet til Rt 1986 s 747, Rt 1986 s 674, Rt 1987 s 972, Rt 1989 s 439, Rt 1994 s 783 og Rt 2008 s 1071. Selv om flere av disse avgjørelsene omhandler alvorligere overtredelser (idømt fengselsstraff) enn i foreliggende sak, sier de samtidig noe om hvordan farepotensialet om («egnet til») i straffebestemmelsen objektivt sett skal forståes.
Spesialenheten har også vurdert om straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om «grov uforstand i tjenesten» kommer til anvendelse og om bestemmelsen kan anvendes i idealkonkurrens med samme lovs § 352. For at et forhold skal rammes av straffeloven § 325 har Høyesterett, blant annet i Rt 1986 s 670, uttalt at det kreves «[e]n kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet». Spesialenheten finner på bakgrunn av det ovenfor beskrevne faktum at A ved å avfyre et skarpt skudd mot en usikker bakgrunn fordi han hadde glemt at pistolen var ladet, også har overtrådt dette straffebudet. Men siden begge bestemmelsene i all hovedsak synes å ramme samme type uønsket handling, og med en identisk grunnlagsbeskrivelse, er det ikke grunnlag for å anvende de i konkurrens. Såfremt farepotensialet («egnet til») i straffelovens § 352 ikke kommer til anvendelse, vil det være aktuelt å anvende samme lovs § 325 første ledd nr. 1 på det å avfyre et skarpt skudd i nevnte situasjon.
Vedrørende straffutmålingen finner Spesialenheten, på bakgrunn av foreliggende praksis i andre sammenlignbare saker, at boten passende kan settes til kr. 10.000. Den subsidiære fengselsstraffen blir 20 dager. Det vises til den forhøyede strafferamme som gjelder ved avfyring av skarpe skudd og de sterke almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved uforsvarlig omgang med skytevåpen. Forelegget utarbeides på eget dokument.
Vedtak
A ilegges forelegg med en bot på kr. 10.000 subsidiært 20 dagers fengsel.
A underrettes om vedtaket.
Advokat Henning Borge og politimesteren i Follo politidistrikt underrettes om avgjørelsen.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 30. oktober 2015