Sak 060265, vedtaksdato 28.07.2006, Oslo politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt
I Skui i Bærum kommune løsnet to tjenestemenn flere rettede skudd mot en person. Ett av skuddene traff vedkommende i hodet. Han ble umiddelbart bevisstløs og døde etter kort tid.
Innledning
Lørdag 22. april 2006 ca kl. 1120 ved E-16 i Skui i Bærum kommune løsnet to tjenestemenn i Oslo politidistrikt flere rettede skudd mot A. Ett av skuddene traff A i hodet og medførte umiddelbart bevisstløshet og rask død.
Politimesteren i Asker og Bærum underrettet kort tid etter hendelsen Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten har gjennomført sin etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd. Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, skal etterforsking settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse.
Forut for at skudd ble løsnet mot A fra tjenestemenn i Oslo politidistrikt var det ved to situasjoner avfyrt skudd fra tjenestemenn i Asker og Bærum politidistrikt.
Tjenestehandlingene der skudd ble løsnet av tjenestemennene i Oslo politidistrikt, er av Spesialenheten vurdert å være mulig overtredelse av straffeloven § 229, jf § 232, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 nr. 1.
Tjenestehandlingene der rettede skudd ble løsnet av tjenestemennene i Asker og Bærum politidistrikt, er av Spesialenheten vurdert å være mulig forsøk på overtredelse av straffeloven § 229, jf § 232 og mulig overtredelse av straffeloven § 325 nr. 1.
Spesialenheten har i sitt vedtak valgt ikke å oppgi navn på polititjenestemenn som deltok under politiets aksjon. Tjenestemenn som har avfyrt skudd er her benevnt med bokstav. Tjenestemennenes identitet framkommer av dokumenter i saken.
Etterforskingen
Det er opptatt forklaring fra 21 vitner. Fire polititjenestemenn er avhørt med status som mistenkt, tre tjenestemenn fra Oslo politidistrikt, Beredskapstroppen ( D, E og F ) og en tjenestemann fra Asker og Bærum politidistrikt ( C ). Spesialenheten har under etterforskingen fått kriminalteknisk bistand fra Kriminalpolitisentralen. Sakkyndig likundersøkelse av avdøde er utført ved Rettsmedisinsk institutt.
Spesialenheten har innhentet relevante straffesaksdokumenter fra politiet.
Spesialenheten har vurdert å gjennomføre rekonstruksjon, men har kommet til at det ikke er nødvendig.
Advokat Christian Gustavsen ble 27. april 2006 oppnevnt av Asker og Bærum tingrett som bistandsadvokat for As foreldre, X og Y.
Nærmere om hendelsen
Spesialenheten ser med grunnlag i det foreliggende etterforskingsmaterialet hendelsen slik:
Lørdag 22. april ca. kl. 0905 mottok operasjonssentralen i Asker og Bærum politidistrikt en telefonoppringning fra en person som oppga å ha hørt at det ble avfyrt tre skudd ved en hytte i Busoppveien i Bærum. Innringeren mente skuddene var avfyrt med haglegevær.
Det ble foretatt utrykning fra politihuset i Sandvika i Bærum med to uniformerte patruljer og en sivil patrulje. Hver av patruljene besto av to tjenestemenn – seks mann til sammen. Politimesteren i Asker og Bærum ga noe før kl. 0930 tillatelse til bevæpning med en- og tohåndsvåpen. Når bevæpningstillatelsen var gitt, bevæpnet mannskapene seg med tjenesterevolvere, som i henhold til egen instruks i politidistriktet om framskutt lagring av våpen var lagret i tjenestebilene, jf våpeninstruksen § 5. Operativ uteleder besluttet også å tilkalle en patrulje fra Asker politistasjon som forsterkning. Denne patruljen fikk også i oppdrag å kjøre til Sandvika politistasjon og hente fire MP5 maskinpistoler.
Ved ny kontakt med innringeren ble politiet informert om at han hadde hørt ytterligere et skudd fra det samme området. Politiet kjørte fram mot det aktuelle stedet og observerte der tre personer. Mannskaper fra den ene patruljen gikk deretter fram mot hytta med skjold i front og gjorde anrop. To personer kom da patruljen i møte og ble pågrepet. Politiet blir samtidig gjort kjent med at den tredje personen, som var A, hadde et haglegevær og var løpt til skogs.
De pågrepne opplyste på stedet at den tredje personen het A og at de ikke hadde nærmere kunnskap om hans personalia. Politiet hadde følgelig ingen nærmere kunnskap om personen det ble opptatt forfølgning av. As identitet ble først klarlagt etter at aksjonen var avsluttet.
En hundepatrulje med tre sikringsmannskaper, bevæpnet med revolver og MP5 maskinpistol opptok forfølgning av A. I åpent terreng ved Bjørum Gård ble A observert på tunet. Kort tid etter, i det patruljen tok seg ned på gårdstunet, ble han sett på nedsiden av Bjørum Gård, anslagsvis 200 meter unna. Patruljen gjorde her tilrop. A reagerte på tilropet med å avfyre et skudd, og løp deretter av gårde. Fra en av tjenestemennene i patruljen (A) ble det avfyrt et varselskudd før patruljen opptok videre forfølgning.
A løp fra Bjørum Gård fram til Isiveien og nedover mot E-16 (Ringeriksveien). Her forsøkte han å ta seg opp på en pic-up lastebil, som kom kjørende. Da han ikke lykkes med det, fortsatte han. Før han kom til broen over Isielven, krysset han elven og tok seg opp i hagen til et eldre trehus ved E-16. Mens A var i denne hagen, antakelig i bevegelse mot E-16 påtreffes han av to polititjenestemenn (B og C) som har fått i oppdrag å forsøke og avskjære ham. B og C, som var bevæpnet med revolver og MP5 maskinpistol og befant seg i sydenden av hagen inntil E-16, ropte ”bevæpnet politi, stå i ro” eller lignende. Da A ikke etterkom pålegget, men sto med sitt våpen i hoftehøyde, rettet dette fram og tilbake og ba politiet om å trekke seg tilbake, avfyrte C et varselskudd med MP5 i bakken til siden for A. A responderte på varsleskuddet ved å avfyre et skudd mot tjenestemennene og løp deretter unna mot huset.
Tjenestemennene, som begge blir truffet av hagl fra As våpen, svarte på ildgivningen. B skjøt umiddelbart tre skudd mot A med sin tjenesterevolver. C avfyrte i samme situasjon til sammen 14 enkeltskudd med sin maskinpistol. Det er registrert to treffpunkter i stolpen til et veiskilt langs E-16, ett i en gjerdestolpe inntil veggen til huset og 10 i husveggen. Treffene er fra midt på husveggen og ut mot E-16. C har i avhør hos Spesialenheten hatt status som mistenkt.
B ble i denne situasjonen truffet av hagl i lysken og i hånden. C ble truffet i hånden. Avstanden mellom A og tjenestemennene på det tidspunkt han avfyrte sitt skudd er anslått til ca. 60 meter. Med støtte i funn av tomhylser er avstanden fra tjenestemennene fram til husveggen anslått til 94 meter. Det foreligger flere vitneutsagn som tilsier at A, når skuddene fra politiet falt, var i bevegelse mot E-16.
A, som i denne situasjonen ikke ble truffet av skuddene fra politiet, løp etter dette rundt hushjørnet mot Isielven og tok seg innunder en bakenforliggende garasje. I forbindelse med at han tok tilhold innunder garasjen, avfyrte han to eller tre skudd mot hundepatruljen og sikringsmannskapene som hadde fulgt på og tatt dekning vis a vis langs Isiveien, på den andre siden av elven. En tjenestemann ble truffet i hjelmen av hagl fra As skudd. Ildgivningen fra A ble ikke besvart av politiet. Det ble i denne situasjonen heller ikke avfyrt nye varselskudd. A oppholdt seg i dekning under garasjen i anslagsvis 20 minutter, hvoretter han løp fram og tok seg inn i et skur. Skuret står mellom huset og garasjen.
Mens A befant seg i skuret, gikk en bistandsenhet fra Oslo politidistrikt, Beredskapstroppen inn i situasjonen. En patrulje med tre personer (D, E og F), bevæpnet med maskinpistol (MP5), tjenestepistol (9 mm), og automatgevær (skarpskyttervåpen 5.56 mm) tok seg fram mot skuret langs etter huset.
Etter å ha oppholdt seg i skuret i noe tid knuste A et vindu i skuret før han noen sekunder senere løp ut av døren, langs garasjen på siden mot Isielven, over en murkant og inn på et tilgrensende anleggsområde (nedlagt veiestasjon). Mens A løp nordover langs dette området mot en utkjørsel til E-16, løp patruljen fra Beredskapstroppen parallelt langs en avkjøring inntil E-16. Et tett plankegjerde (støyskjerm) skilte her mellom A og patruljen. Det var i tilegg noe høydeforskjell. A avfyrte mens han løp et skudd i retning patruljen. Det er registrert anslag fra As våpen i gjerdet og det er funnet en hylse fra hans våpen på den tilbakelagte strekningen. Ved enden av et åpent område tok A dekning bak en murkant. Her løsnet han kort tid etter at han inntok dekning nok et skudd mot patruljen.
Vis á vis den posisjon A inntok, mot E16, ender det omtalte plankegjerdet ved en anleggsbrakke. Rett ved siden av anleggsbrakken er en gitterport av aluminium. Patruljen fra Beredskapstroppen inntok her posisjon med front mot A.
Avstanden mellom patruljen og A var her ca. 15 meter. Tjenestemennene fra Beredskapstroppen gjorde her gjentatte anrop til A, ”bevæpnet politi, legg hendene på hodet” eller lignende. Da A ikke etterkom politiets pålegg, ble det avfyrt varselskudd. A avfyrte deretter et skudd mot politiet. Hagl fra As skudd traff D i bryst, hals og arm og E i overarm. D har forklart at han på grunn av skader fikk problemer med å puste og snakke og at han derfor måtte trekke seg tilbake. E og F holdt sine posisjoner. Det ble i situasjonen avfyrt fem eller seks skudd fra E med tjenestepistol (9 mm) og 4 skudd fra F med 5,56 mm automatgevær. Spesialenhetens vurdering av antall skudd er her basert på tjenestemennenes egne opplysninger og tekniske undersøkelser av åstedet. Det er med grunnlag i forklaringene fra E og F ikke mulig å slå fast hvor mange skudd som har vært avfyrt i den hensikt å uskadeliggjøre.
Ca. kl. 1120 ble A truffet av et skudd i hodet, nærmere bestemt høyt i pannen. Det er ved den rettsmedisinske undersøkelsen konkludert med at døden skyldes skuddskaden i hodet og at denne har medført øyeblikkelig bevisstløshet og rask død. Kriminalpolitisentralen har etter tekniske undersøkelser konkludert med at skadene i As hode sannsynligvis skyldes direkte treff av et prosjektil med kaliber 9 mm.
A var bevæpnet med en enkeltløpet hagle av typen Star Baikal, med avsagd kolbe og avsagd løp. Etterforskingen har ikke med full sikkerhet klarlagt hvor mange skudd han har avfyrt. Ut i fra vitneforklaringer og forklaringer fra mistenkte, sammenholdt med funn av haglepatronhylser, legges det til grunn at han har avfyrt 7 eller 8 skudd. Det er funnet seks haglepatronhylser i området ved huset i Ringeriksveien (E-16) og det omtalte anleggsområdet. Samtidig er det ifølge vitneforklaringer avfyrt et skudd ved Bjørum Gård. Ved Bjørum Gård er det ikke funnet noen haglepatronhylse.
Tjenestemenn i helikopter fulgte deler av politiaksjonen fra luften. Observasjoner ble rapportert til mannskaper på bakken. Fra politihelikopteret ble også deler av hendelsesforløpet filmet. Spesialenheten har innhentet filmen som blant annet viser As bevegelser fra han løp ut av skuret og til aksjonen var avsluttet.
Den rettsmedisinske undersøkelsen har slått fast at A var påvirket av amfetamin.
Spesialenhetens vurderinger
- Oppdraget og bevæpningen
På bakgrunn av den meldingen politiet mottok om skuddløsning med skytevåpen ved den aktuelle hytta, var politiets utrykning utvilsomt berettiget. Politiet skal i henhold til politiloven § 2 blant annet beskytte personer, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, avdekke og stanse kriminalitet. På bakgrunn av den informasjon som forelå, var det mistanke om uforsiktig atferd med skytevåpen. Det kunne heller ikke utelukkes at noen var i fare. Politiet var ikke kjent med hvem som var involvert i situasjonen, men hadde kunnskap om at den aktuelle hytta til tider var bebodd av rusmisbrukere.
Politimesteren besluttet bevæpning med en- og tohåndsvåpen. Det anses utvilsomt at vilkårne for bevæpning etter våpeninstruksen § 10 første ledd, bokstav a) og b) var til stede. Det kan gis ordre om bevæpning med skytevåpen når det er grunn til å tro at politimann i tjenesteoppdrag vil stå overfor bevæpnet person eller oppdraget fremstår som særlig farlig for de impliserte tjenestemenn.
- Generelt om politiets adgang til å benytte skytevåpen
Under tjenesteutførelsen skal politiet ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf politiloven § 6 annet ledd. Dette grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet for politiets maktutøvelse, er ytterligere understreket i våpeninstruksen § 19, første ledd, hvor det generelle vilkåret er at skytevåpen bare må brukes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre fram.
Våpeninstruksen § 19 annet ledd gir nærmere regler for bruk av skytevåpen.
I henhold til annet ledd bokstav a) kan skytevåpen brukes når politimannen selv eller andre trues med våpen eller alvorlig voldsanvendelse og bruk av våpen framstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade.
Når bevæpningsordre er gitt, er den enkelte polititjenestemann selv ansvarlig for at hans beslutning om bruk av skytevåpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf våpeninstruksen § 16.
Situasjonen ved Bjørum Gård
Ved Bjørum Gård ble A observert av de polititjenestemennene som fulgte etter ham. Det ble her korrekt gitt tilrop til A fra politiet.
Tjenestemann AA, som avfyrte varselskuddet, har forklart at A pekte med hagla rett mot politiets søkegruppe i det han avfyrte sitt skudd og at As skudd deretter umiddelbart ble besvart med et varselskudd og nye tilrop fra politiet. Selv om våpenet A hadde må anses å ha representert en begrenset fare for politiet pga avstanden mellom patruljen og A i den aktuelle situasjonen, mener Spesialenheten det var berettiget å svare på As ildgivning ved å avfyre et varselskudd, jf våpeninstruksen § 20 annet ledd.
Når A responderte på politiets tilrop med å løsne skudd mot polititjenestemennene, ble oppdragets farlighet vesentlig løftet, idet han her viste vilje til å bruke skytevåpenet for å unndra seg politiet. For politiet ble situasjonen her endret fra å bringe med skytevåpen ut fra sikkerhetshensyn til det å forholde seg til en farlig person i drift.
Situasjonen i hagen til eiendommen i Ringeriksveien (E-16)
B og C som befant seg ca. 60 meter fra A i hagen til eiendommen i Ringeriksveien (E-16) var kjent med at han rett forut hadde løsnet skudd mot politiet ved Bjørum Gård. Det anses på det rene at det også i denne situasjonen på korrekt vis ble gitt tilrop før det ble avfyrt varselskudd. A responderte på varselskuddet med å skyte mot polititjenestemennene, som begge ble truffet, dog uten at det oppsto alvorlig skade.
Fra B og C ble det i situasjonen løsnet til sammen 18 skudd, 15 fra C med MP5 maskinpistol, hvorav ett var varselskudd, og tre fra B med tjenesterevolver. Den tekniske etterforskingen viser som tidligere nevnt treffpunkter etter to prosjektiler i stolpen til et veiskilt langs E-16, ett i en gjerdestolpe inntil veggen til det gamle huset og 10 i husveggen. Treffene er fra midt på husveggen og ut mot E-16. Treffpunktene i husveggen varierer i høyde. Det er ved tekniske undersøkelser ikke slått fast hvilket våpen prosjektilene i husveggen stammer fra. Spesialenheten finner det imidlertid mest sannsynlig at prosjektilene i husveggen er skudd avfyrt av C. Spesialenhetens vurdering er blant annet basert på treffbildet i husveggen, tjenestemennenes plassering (funn av hylser) og avstandsbedømmelser.
Før polititjenestemann gjør bruk av skytevåpen, skal han i henhold til våpeninstruksen § 20, første ledd, første punktum ta hensyn til farer og skader han kan utsette utenforstående for.
Da tjenestemennene avfyrte skudd mot A i hagen befant det seg en person inne i huset. På E-16, i høyde med huset, var det også sivile personer i kjøretøy, blant annet i en buss.
Særlig skuddene mot husveggen må antas å ha vært til mulig fare for utenforstående og Spesialenheten finner objektivt sett at skudd mot huset ikke er i samsvar med våpeninstruksen § 20 første ledd, første punktum. Spesialenheten ser imidlertid ikke at C, som her antas å ha avfyrt disse skuddene, kan lastes for dette. Han var truffet av hagl fra As skudd og avfyrte sine skudd som en umiddelbar respons på skudd fra A. C har forklart at han sto med sitt våpen rettet mot A da han registrerte at han ble truffet i venstre pekefinger og at han da besluttet å avfyre rettede skudd. Han viser til at det ikke var noen dekning i situasjonen, ”bare åpen hage” og at han opplevde sterk frykt for å bli skadet eller drept.
Det legges vekt på at C i situasjonen ikke hadde kontroll på A, at han fryktet for sitt eget liv og for tredjepersoner ved at A raskt beveget seg mot E-16. Utsatt inngripen kunne ha medført at flere ble satt i fare. Det legges også vekt på at B og C var under stort press og i en uoversiktelig situasjon var nødt til å foreta svært vanskelige valg.
Spesialenheten finner det samlet sett klarlagt at C har hatt grunn til å tro at han sto overfor en reell og umiddelbar fare for å bli drept eller alvorlig skadet. Det anses derfor ikke tvilsomt at han befant seg i en situasjon som våpeninstruksen § 19 første og annet ledd bokstav a) beskriver og at det var rettmessig å skyte mot A for å uskadeliggjøre. Så dramatisk som C har oppfattet situasjonen ser en ikke at han kan kritiseres for ildgivningens omfang og det forhold at skudd gikk inn i husveggen.
Alle våpen som politiet løsnet skudd med under den aktuelle hendelsen er blitt prøveskutt ved Kriminalpolitisentralen. Det bemerkes at MP5 maskinpistolen som ble benyttet av C ved prøveskyting mot skive på 25 m avstand har hatt et avvik på 7,7 cm til venstre for siktepunktet. Det registrerte avviket, som vil gi større utslag på lengre avstander, antas sammen med stress å være en mulig årsak til at A i situasjonen ikke ble truffet av skudd fra C.
Situasjonen da A la seg under garasjen
I sammenheng med at A tok tilhold under/oppholdt seg under garasjen har han i følge flere vitner avfyrt tre skudd, hvorav ett anses å ha vært rettet mot polititjenestemennene som lå i dekning på andre siden av Isielven. En polititjenestemann ble her truffet i hjelmen uten å bil skadet. Etterforskingen har ikke vist at politiet i denne situasjonen har løsnet varselskudd eller rettede skudd mot A.
Situasjonen ved anleggsområdet
Etter at A forlot skuret, løp han over et åpent område. Tjenestemennene fra Beredskapstroppen (D, E og F) fortok samtidig en parallell forflytning på den andre siden av et plankegjerde. A løsnet i denne sammenheng et skudd i retning gjerdet mens han løp. Han inntok deretter dekning bak en murkant på nordsiden av anleggsområdet. Her løsnet han ytterligere et skudd til idet han var i ferd med å innta dekning. Skuddet ble avfyrt med retning mot politiet, dog uvisst hvor presist. Rett overfor A, ved anleggsbrakke 15 meter unna, tok tjenestemennene oppstilling med skjold som sikring. Polititjenestemennene har forklart at de stilte seg opp rett overfor A for å ha mest mulig kontroll på ham og at de var svært opptatt av at han ikke skulle kunne fortsette videre idet han da ville ha rask og lett tilgang inn på E-16, hvilket ble ansett som en sikkerhetsrisiko for tredjepersoner.
Det ble fra tjenestemennene fra Beredskapstroppen gitt flere tilrop til A om at de var bevæpnet politi og at det ville bli avfyrt skudd om han ikke etterkom pålegget om å overgi seg. A holdt seg i dekning, men holdt frem sitt våpen over murkanten og pekte mot polititjenestemennene. Da han ikke etterkom pålegget ble det avfyrt varselskudd.
A responderte på politiets tilrop og varselskudd med å avfyre et skudd mot dem, med den følge at D etter treff i skulder, bryst og hals ble satt ut av spill. Etter dette ble det fra E og F avfyrt rettede skudd mot A. Ut fra Es og Fs forklaringer anses det ikke tvilsomt at de har oppfattet at de her befant seg i en slik situasjon som våpeninstruksen § 19 første og annet ledd bokstav a) beskriver, og at det var rettmessig å skyte for å uskadeliggjøre.
Det følger av våpeninstruksen § 16 siste ledd at skadevirkningene ved bruk av skytevåpen skal søkes mest mulig begrenset. Dette kan ha betydning for hvor skudd rettes.
I en situasjon som den foreliggende, hvor det anses nødvendig at en person umiddelbart settes ut av spill, vil det ikke å være kritikkverdig at skudd rettes mot kroppen. Slik A hadde inntatt dekning var det kun hodet som kunne observeres og beskytes fra tjenestemennenes posisjon. Skudd i den hensikt å uskadeliggjøre A ville derfor med stor grad av sannsynlighet medføre død eller livstruende skade. Alle omstendigheter tatt i betraktning ser Spesialenheten ikke at avfyring av rettede skudd i den aktuelle situasjonen kan kritiseres.
Det vises også til Tor-Geir Myhrer, ”Som siste utvei – rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen” (Universitetsforlaget 2005) pkt. 6.4.1 side 94 hvor det blant annet heter; ”Tilsiktet treffpunkt må tilpasses det som er nødvendig for å avverge den aktuelle fare, og vil naturlig nok påvirkes av hvorvidt formålet er å uskadeliggjøre, stanse eller skremme. I det en gjerne benevner som ”nødvergesituasjoner” og hvor hjemmelen for å bruke skytevåpen er våpeninstruksen § 19 annet ledd bokstav a vil situasjonen som regel kreve at gjerningsmannen umiddelbart settes ut av spill slik at han eller hun hindres fra å gjøre alvor av sin trussel om alvorlig voldsanvendelse. Normalt vil det kreve at skuddet rettes mot kroppen.
Videre vises til samme bok side 95;
”Bruk av skytevåpen mot mennesker er livsfarlig uansett hvor det siktes. Selv om man i pågripelsessituasjonene søker å begrense skaden ved å sikte ned, kan man aldri være sikker på å treffe der man ønsker. Dette kan både skyldes våpenet (treffsikkerhet og siktemidler), skytesituasjonen, skytteren eller plutselige bevegelser fra den som skal pågripes. Den riktige forståelse også av våpeninstruksen § 19 annet ledd bokstav b og c må derfor være: Situasjonen må være slik at om så galt skulle skje at den det rettes skudd mot, omkommer, er det ut fra den foreliggende situasjon likevel det minste onde.
A ble gitt gjentatte muligheter til å overgi seg før det fatale skuddet falt. Filmen som ble tatt opp fra politihelikopteret viser heller ingen tegn til overgivelse hos A. Opptakene er av Spesialenheten vurdert å vise at A i det han blir skutt har gjort seg klar til å avfyre nok et skudd mot politiet. Da våpenet ble tatt hånd om var det også ladet.
Det har under etterforskingen ikke framkommet opplysninger som gir grunn til å foreta en nærmere vurdering av beslutninger truffet av den operative ledelsen av politiets aksjon.
Konklusjon
Saken henlegges i forhold til de tjenestemenn som har hatt status som mistenkt under Spesialenhetens etterforsking.
Saken henlegges for C i forhold til straffeloven § 229, jf § 232, jf § 49 og straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Saken henlegges for D i forhold til straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Saken henlegges for E og F i forhold til straffeloven § 229, jf § 232, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
C, D, E og F og advokat Christian Gustavsen underrettes om vedtaket. Kopi av vedtaket sendes Politimesteren i Asker og Bærum og Politimesteren i Oslo. Politimestrene bes vurdere behovet for å underrette andre tjenestemenn som deltok i politiets aksjon.
Avgjørelsen vil etter at vedtaket er gjort kjent for de ovennevnte på forespørsel bli utlevert i kopi til media. Her vil ingen personopplysninger gå fram.
Spesialenheten for politisaker, 28. juli 2006
Jan Egil Presthus
sjef, Spesialenheten for politisaker