Sak 10167621, vedtaksdato 11.01.2011, Oslo politidistrikt
En tjenestemann fra Beredskapstroppen løsnet to skudd mot en person inne i en leilighet i Oslo.
Hendelsen
Lørdag 13. mars 2010 kl 2157 løsnet en tjenestemann fra Beredskapstroppen to skudd mot X inne i en leilighet i […] veien på […] i Oslo. Spesialenheten for politisaker ble orientert om hendelsen kort tid etterpå, og det ble besluttet å iverksette etterforsking.
Spesialenhetens etterforsking
Spesialenheten for politisaker avhørte samme natt de fire tjenestemennene fra Beredskapstroppen som var inne i leiligheten da skuddene ble avfyrt. Deres identitet er anonymisert, og i den grad de individualiseres i vedtaket, benevnes de ”nr. 1”, ”nr. 2”, ”nr. 3” og ”nr. 4”. Vedkommende som avfyrte skuddene (nr. 2) har hatt status som mistenkt, mens de øvrige tjenestemennene har hatt status som vitner. I tillegg er leder av patruljene fra Manglerud politidistrikt, politiførstebetjent A, blitt avhørt med status som mistenkt. Ut over dette er det foretatt avhør av fornærmede, som også har fritatt helsepersonell fra taushetsplikt.
Kripos har bistått med åstedsgranskning og analyser. Det er innhentet lydlogg fra samtaler mellom operasjonssentralen og deltakende politipatruljer. Det er også innhentet legejournaler fra Oslo Universitetssykehus HF. I tillegg er det sendt forespørsel om det foreligger analyse av blodprøve tatt av fornærmede, som kan undersøkes med tanke på å avklare eventuell rusmiddelpåvirkning. Henvendelsen er, til tross for purring, ikke besvart.
Sakens bakgrunn
Lørdag 13. mars 2010 kl 2117 fikk politiet i Oslo melding fra et vitne som observerte innbrudd i en leilighet i 3. etasje i […] i Oslo. To politipatruljer fra Manglerud ble sendt til stedet, og ankom ca kl 2130. Omtrent samtidig ankom også en sivil politipatrulje.
Vitnet opplyste til operasjonssentralen at gjerningspersonen hadde tatt seg inn i leiligheten via balkongen og så gått ut tilbake til leiligheten han kom fra via balkongen. Politiet observerte at balkongdøren hvor gjerningsmannen hadde gått inn var åpen, og at lyset var på i denne leiligheten. De tok seg inn i oppgangen, og ringte på leiligheten. På døren til leiligheten sto navnet til X, som er fornærmet i denne saken. Det ble svart inne fra leiligheten, men vedkommende nektet å åpne.
Det ble gjort gjentatte forsøk fra tjenestemennene på stedet på å etablere kontakt med vedkommende som var inne i leiligheten. Til å begynne med hadde politiførstebetjent A ([…]) fått definert lederrolle på stedet. Kl 2142 meldte politipatruljen at man hørte en lyd som hørtes ut som kvessing av kniver inne fra leiligheten. Like etter meldte operasjonssentralen at X tidligere hadde hatt psykiske problemer og blant annet var blitt anmeldt tidligere for vold mot polititjenestemenn.
Visepolitimester B besluttet bevæpning med pistol kl 2149. Ca kl 2150 hadde patruljen fra Manglerud en samtale med X, hvor han sa at han sto med kniv på innsiden. Han ville ikke komme ut. Omtrent samtidig ankom to patruljer fra Beredskapstroppen stedet. Da tjenestemennene fra Beredskapstroppen ankom hadde fornærmede sluttet å snakke med polititjenestemennene på stedet.
I denne situasjonen konfererte lederen for gruppen med A utenfor døren. Begge mente de nå burde sprenge døren med en rambukk. De kontaktet operasjonssentralen, som bekreftet at de kunne ta døren. Én av de fire tjenestemennene fra Beredskapstroppen åpnet deretter døren ved hjelp av rambukk. Idet tjenestemennene gikk inn i gangen ropte de ”bevæpnet politi – gi deg til kjenne”. De kom inn i gangen som er ca 4-5 kvadratmeter stor. Rett etter at de kom inn, kom X til syne i døråpningen mellom stue og gang. Han hadde en kniv i hver hånd. Knivene var ca 25 cm lange, hvorav knivbladet var ca 15 cm langt. Begge var kjøkkenkniver. Den ene med spiss ende. Den andre noe mer butt i enden.
Alle tjenestemennene har forklart at de oppfattet ham som meget aggressiv, og han holdt knivene hevet. Én av tjenestemennene sprayet nokså umiddelbart pepperspray mot X. Dette hadde ingen umiddelbar virkning. X hadde på seg briller. X kom deretter videre frem mot tjenestemennene. En av tjenestemennene måtte da trå bakover og inn på et soverom, som også hadde dør mot gangen. Tjenestemannen som sto nærmest X skjøt på dette tidspunkt et varselskudd mot gulvet. Da dette ikke hjalp, skjøt han X i benet. Omtrent samtidig slo en av de andre tjenestemennene mot X med en batong, og traff ham i hodet.
Tjenestemennene har anslått at X befant seg 1 – 1,5 meter fra dem da skuddene ble avfyrt og slaget med batongen traff. Etter dette trakk fornærmede seg inn på stuen. Polititjenestemennene fortsatte å spraye med pepperspray. Han roet seg etter hvert ned og la knivene på bordet. Etter dette ble han pågrepet. Han satte seg til motverge under pågripelsen. Han fikk deretter behandling for skadene av tjenestemennene og etter hvert ambulansepersonellet som var blitt varslet og som ankom kort tid senere.
Han ble fraktet til Oslo Universitetssykehus HF hvor han ble operert. Det ble konstatert et skuddsår i det ene benet. I tillegg hadde han fått en sårskade i høyre hånd. Så langt Spesialenheten kjenner til får han ingen varige mén av skadene. Overlege C traff 15. mars 2010 vedtak om tvunget psykisk helsevern overfor X. X ble vurdert å være psykotisk.
X har i avhør forklart at han tok seg inn i naboleiligheten denne kvelden, etter at han hadde hørt ”bombelyder” derfra. Han hadde i forkant drukket omlag 1 ½ flaske rødvin. Han husker at det banket på døren etter at han var kommet tilbake til sin egen leilighet, og at noen sa de var fra politiet. Han hadde imidlertid ikke lyst til å snakke med politiet, og lukket derfor ikke opp. Samtidig husker han at han hadde hentet to kniver fra kjøkkenet som lå foran ham på stuebordet før politiet kom, fordi han regnet med at politiet ville ta seg inn i leiligheten.
Da politiet stormet inn i leiligheten hans med hjelmer og skjold ble han ”fly forbanna”. Han mener han ”hoppet på og tok” en av polititjenestemennene. Han husker også at han kastet en stol fra stuen mot politiet, før han litt etterpå ble overmannet.
Spesialenhetens vurdering
- Bevæpningstillatelsen
Visepolitimester B besluttet bevæpning med pistol. Det anses utvilsomt at vilkårene for bevæpning etter våpeninstruksen § 10 første ledd bokstav a) og b) var til stede. Det kan gis ordre om bevæpning med skytevåpen når det er grunn til å tro at politimann i tjenesteoppdrag vil stå overfor bevæpnet person eller oppdraget fremstår som særlig farlig for de impliserte tjenestemenn.
Ved vurderingen har Spesialenheten lagt vekt på at X hadde uttalt at han var bevæpnet med kniv, tjenestemennene på stedet hadde hørt lyder innenfra leiligheten som de oppfattet som kvessing av kniver, X var tidligere anmeldt for vold mot offentlig tjenestemann, og opplysninger operasjonssentralen innhentet tilsa at han kunne være psykisk ustabil.
- Beslutningen om å sprenge døren med rambukk
Under tjenesteutførelse skal politiet ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler forgjeves har blitt forsøkt eller må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingenes formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd.
Beslutningen ble truffet av lederen for enheten fra Beredskapstroppen, som var delegert ansvar fra U-05 til å kunne foreta vurderingen på stedet. Spørsmålet om døren skulle sprenges ble også diskutert med A, som allerede hadde vært til stede i ca 20 minutter og forsøkt å få fornærmede til å åpne døren frivillig gjennom dialog. Beslutningen ble også avklart med operasjonssentralen før den ble iverksatt.
Spesialenheten kan ikke se at det er grunnlag for å kritisere beslutningen, og viser særlig til at man i tidsrommet ca 2135 -2155 forsøkte andre mindre inngripende løsninger uten at dette førte frem. Det var intet reelt handlingsalternativ å forlate stedet med den kunnskapen man på dette tidspunktet hadde om innbruddet i naboleiligheten, Xs besittelse av kniv, sinnstilstand og tidligere historikk.
- Tjenestemennenes handlemåte da skudd ble løsnet
De prinsipper som fremgår av politiloven § 6 annet ledd og som er gjengitt ovenfor gjelder også ved anvendelse av skytevåpen. Dette grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet er ytterligere understreket i våpeninstruksen § 19 første ledd, hvor det fremgår at skytevåpen kun må benyttes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem.
Våpeninstruksen § 19 annet ledd gir nærmere regler for bruk av skytevåpen. I henhold til annet ledd bokstav a) kan skytevåpen brukes når politimannen selv eller andre trues med våpen eller alvorlig voldsanvendelse og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade.
Når bevæpningstillatelse er gitt, er den enkelte polititjenestemann selv ansvarlig for at hans beslutning om bruk av skytevåpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf. våpeninstruksen § 16.
Da polititjenestemennene tok seg inn i leiligheten var de kjent med at X mest sannsynlig var bevæpnet med kniv, og at han verbalt hadde opptrådt aggressivt, og kunne være psykisk ustabil.
Tjenestemennene gikk inn i leiligheten etter innlært mønster. X ble først forsøkt nøytralisert ved bruk av pepperspray. Han kom imidlertid mot dem, i en liten gang. Avstanden var kun 1 – 1 ½ meter. Tjenestemennene oppfattet situasjonen som truende, og har fremholdt at angrep med kniv mot dem fra så kort avstand kan skje i løpet av tiendedeler av et sekund og gjøre stor skade. Tjenestemannen som skjøt i denne situasjonen, rettet først et skudd mot gulvet. Da dette ikke roet X, rettet han et skudd langt ned på benet. Dette skuddet traff.. Selv om heller ikke dette nøytraliserte X umiddelbart, fulgte tjenestemennene heller opp med ett slag med batong og ytterligere bruk av pepperspray, enn å løsne flere skudd.
Det tilføyes at intet i etterforskingen tilsier at våpenet polititjenestemannen brukte hadde slik gjennomslagskraft at det var fare for at skuddene skulle trenge gjennom til leiligheten i etasjen under.
Spesialenheten vurderer tjenestemennenes handlemåte å være i tråd med bestemmelsene i politiloven og våpeninstruksen. Det foreligger da ingen straffbar legemsbeskadigelse.
Vedtak
Saken henlegges for A i forhold til straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Saken henlegges for tjenestemann fra Beredskapstroppen ”nr. 2” i forhold til straffeloven § 229 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Disse to og fornærmede underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket sendes Politimesteren i Oslo. Politimesteren bes vurdere behovet for å underrette andre tjenestemenn som deltok i politiets aksjon.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 11. januar 2011
Jan Egil Presthus
Sjef for Spesialenheten
Guro Glærum Kleppe
juridisk rådgiver