Sak 10168006, vedtaksdato 10.01.2011, Agder politidistrikt
En person ble skutt i låret i Grimstad sentrum i forbindelse med en væpnet politiaksjon. Personen var pågrepet av politiet, siktet for blant annet ran og trusler. Det var innledningsvis uklart om vedkommende var skutt av politiet, om han var skadet ved rikosjett fra et varselskudd eller om han kunne være skutt av andre enn politiet før pågripelsen. Etter funn av en hylse fra 9mm ammunisjon 2-3 meter fra pågripelsesstedet, fremstod det sannsynlig at vedkommende var truffet av et polititjenestevåpen.
Sakens bakgrunn
Spesialenheten for politisaker ble søndag 3. oktober 2010 ca kl 17:45 varslet av operasjonslederen ved Agder politidistrikt om at en person var blitt skutt i låret i Grimstad sentrum i forbindelse med en væpnet politiaksjon. Personen var pågrepet av politiet, siktet for blant annet ran og trusler. Det var innledningsvis uklart om vedkommende var skutt av politiet, om han var skadet ved rikosjett fra et varselskudd eller om han kunne være skutt av andre enn politiet før pågripelsen. Etter funn av en hylse fra 9mm ammunisjon 2-3 meter fra pågripelsesstedet, fremstod det sannsynlig at vedkommende var truffet av et polititjenestevåpen.
Spesialenheten besluttet på bakgrunn av denne informasjonen umiddelbart å iverksette ulykkesetterforsking i medhold av straffeprosessloven § 67 åttende ledd.
Spesialenhetens etterforsking
Etter å ha gjennomgått politiets oppdragslogg fra hendelsen, besluttet Spesialenheten å innrette etterforskingen mot å klarlegge omstendighetene rundt skuddløsningen og den umiddelbart forutgående bilforfølgelsen. Øvrige sider ved politiets håndtering av hendelsene har det for Spesialenhetens vedkommende ikke vært grunnlag for å etterforske, da det for øvrig ikke oppstod situasjoner som kunne danne grunnlag for en ulykkesetterforsking og det heller ikke foreligger mistanke om straffbare forhold.
Mandag 4. oktober 2010 fikk representanter fra Spesialenheten en orientering av politidistriktet om den aktuelle hendelse. Kopi av de korresponderende straffesaksdokumentene, sak med anmeldelsesnummer 11389136, ble overlevert og er gjennomgått av Spesialenheten. Dokumentene i saken er senere supplert. Det er utarbeidet illustrasjonsmappe fra pågripelsesstedet. Spesialenheten har videre innhentet lydlogg fra Agder politidistrikt.
Fra Sørlandet sykehus er det innhentet legeuttalelse vedrørende tilskadekomne X. X er avhørt av Spesialenheten med straffprosessuell status som fornærmet.
Følgende personer er avhørt med vitnestatus: B, C, politibetjent D og politiførstebetjent E.
Politibetjent D var sjåfør av politibilen som stanset X. Politiførstebetjent E var passasjer i samme tjenestebil, og satt i baksetet. C satt i passasjersetet på det forfulgte kjøretøyet. B oppholdt seg i Grimstad sentrum og var vitne til hendelsen.
Politibetjent A var passasjer i den aktuelle tjenestebilen, og er den tjenestemannen som avfyrte skudd mot X. Han er avhørt med straffeprosessuell status som mistenkt.
Nærmere om hendelsen
Hendelsene søndag 3. oktober 2010 innebar en større politiaksjon i Agder politidistrikt. Politiets innsats pågikk allerede fra ca kl 09:45, da den første meldingen kom inn til operasjonssentralen. Meldingen gikk ut på at en ung kvinne var blitt truet og trukket inn i en bil ved en dagligvarebutikk på Kvarstein i Vennesla kommune. Utover dagen kom det inn en rekke ytterligere meldinger i tilknytning til samme bil og gjerningspersoner. Politiet forsøkte derfor å stanse den aktuelle bilen, og det ble flere ganger både iverksatt og avbrutt bilforfølgelse.
Politiførstebetjent E, politibetjent D og politibetjent A ble tilkalt for å bistå under oppdraget. Alle tre har bakgrunn som UEH-mannskaper (politiets utrykningsenhet). De ble oppsatt på patrulje A35 og hadde med seg verneutstyr og våpen. Det var på forhånd gitt bevæpningstillatelse. Politibetjent A var leder av patruljen. Dette var avklart mellom tjenestemennene, og var begrunnet i at A hadde mest erfaring.
Patruljen fikk i oppdrag å oppsøke to adresser i […] som et ledd i å skaffe etterretningsinformasjon for å lokalisere kjøretøyet til X, en mørk BMW. Etter å ha vært på adressene kjørte patruljen inn mot Grimstad igjen. Da patruljen var på vei innover mot Grimstad, ca kl 15:40, fikk operasjonssentralen inn en melding fra en person som sa at han var blitt kontaktet av en hysterisk dame som hevdet at noen var drept i hennes leilighet og at det var løsnet skudd. Gjennom sambandstrafikk ble A35 klar over at det hadde inntruffet en hendelse på en adresse i […] i Grimstad sentrum. De oppfattet opplysningene dit hen at en person var skutt og muligens drept, samt at gjerningspersonen hadde stukket fra stedet i en mørk BMW.
På veg mot […] for å bistå i forbindelse med hendelsen der, påtraff patruljen den aktuelle BMW`en. BMW`en kjørte inn mot Grimstad sentrum og patruljen opptok forfølgelse. Ved bunnen av Voss gate i Grimstad sentrum mistet BMW`en kontrollen i en sving og kjørte inn i en husvegg. I det bilen forsøkte å rygge ut igjen, kjørte politibetjent D patruljebilen inn i BMW`en og presset den inn mot husveggen igjen. Føreren av BMW`en, X, kom raskt ut av førersetet og la på sprang. Politibetjent A tok seg hurtig ut av passasjersetet og over panseret på patruljebilen. Han holdt sitt enhånds tjenestevåpen i hånden, rettet dette mot beina til X og avfyrte ett skudd. Skuddet ble i henhold til de tekniske undersøkelsene på stedet avfyrt på en avstand av 4-6 meter, med treffpunkt bak på venstre rumpeball og utgang foran øverst på låret. X falt i bakken som følge av skuddet og ble pågrepet og tatt hånd om av politiet.
X fikk ingen alvorlige skader ut over sårskaden som følge av skuddet. Av legeuttalelse fremgår det at verken skjelett, nerver eller blodkar er skadet.
Spesialenhetens vurdering
Spesialenheten skal etterforske og påtaleavgjøre saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er mistenkt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten og i de tilfeller noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av tjenestehandlinger. I sistnevnte tilfeller skal etterforsking iverksettes uten at det foreligger mistanke om straffbare handlinger, hvilket også var bakgrunnen for at det ble iverksatt etterforsking i foreliggende sak.
Det var politibetjent A som løsnet skudd mot X. Saken er for hans vedkommende vurdert i forhold til bestemmelsen om legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 229, og grov uforstand i tjenesten, jf. straffeloven § 325, første ledd nr 1.
Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6, fjerde ledd. Av politiloven § 6, andre ledd går det frem at det ikke må tas i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige.
Politiets våpenbruk er regulert av våpeninstruksen. I dette tilfelle var det gitt bevæpningstillatelse i samsvar med instruksens bestemmelser, jf. instruksen § 10. Det er heller ikke omstridt eller tvilsomt at oppdragets art gjorde bevæpningsordre nødvendig. Politibetjent A innehadde også de nødvendige operative godkjenninger for bevæpning, jf. instruksens § 10, siste ledd.
Ved vurderingen av den konkrete våpenbruken, er det særlig bestemmelsene i instruksens §§ 16, 19 og 20 som er av interesse. Av § 16 følger det at den enkelte tjenestemann er ansvarlig for at våpenbruken er i samsvar med instruksen. Videre at dersom våpen brukes, så skal skadevirkningene søkes mest mulig begrenset.
Våpeninstruksen § 19 første ledd gjentar plikten til å forsøke lempeligere midler før skytevåpen tas i bruk. Bestemmelsen åpner også for bruk av skytevåpen i situasjoner hvor andre alternativer ”…åpenbart ikke vil føre frem”. Videre heter det i § 19 annet ledd (b):
”Dertil må skytevåpen bare brukes når
b) det anses påkrevd med umiddelbar pågripelse av person som er mistenkt, siktet eller domfelt for drap eller andre grove voldshandlinger, eller forsøk på slike voldsforbrytelser…”.
Politibetjent A har forklart at den umiddelbart forutgående meldingen over sambandet om at det var begått ett mulig drap, sammenholdt med den informasjonen han hadde tilegnet seg om gjerningspersonens handlinger gjennom å studere oppdragsloggen, gjorde at det etter hans oppfatning fremstod som helt nødvendig å forhindre X fra å fortsette sin flukt fra politiet. Det var ikke et alternativ å forfølge X til fots, blant annet på grunn av vekten av verneutstyret han bar.
Spesialenheten finner at det var hjemmel for å anvende skytevåpen i den konkrete situasjonen. Hensett sakens alvor og omstendighetene i den konkrete situasjonen, er det heller ikke grunn til å kritisere at X ikke ble tilropt med advarsel om at våpen ville bli brukt dersom han ikke stanset, eller at det ikke ble avfyrt varselskudd, jf. våpeninstruksen § 20. Det var en nærliggende mulighet for at et eventuelt tidstap i forbindelse med tilrop og evt. varselskudd, ville innebåret økt skaderisiko ved skuddløsning, særlig for X selv, men også for omgivelsene. Vitnebeskrivelsene i saken viser at X tok seg hurtig ut av fluktbilen og at han var rask til beins. X har selv forklart at han forsto at politiet ville stanse ham, men at han forsøkte å komme seg unna.
Den umiddelbart forutgående bilforfølgelsen og beslutningen om å stanse fluktbilen ved å presse den inn mot husveggen, finner Spesialenheten var hjemlet i – og i samsvar med – gjeldende instruksverk. Spesialenheten har ikke funnet grunn til å vurdere dette nærmere, men finner det tilstrekkelig å vise til instruks for utrykningskjøring og bilforfølgelse og instruks for tvangsmessig stans av kjøretøy.
Vedtak
Saken henlegges for politibetjent A i forhold til straffeloven § 229 og § 325, første ledd nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.
Politimesteren i Agder politidistrikt, politibetjent A og X underrettes om vedtaket.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 10. januar 2011
Jan Egil Presthus
Sjef for Spesialenheten
Liv Marit Sylliåsen
juridisk rådgiver