Sak 10248673, vedtaksdato 27.01.2012, Oslo politidistrikt
En bil hadde kjørt inn i en husvegg, og de fem personene i den forulykkede bilen var alle alvorlig skadet. En patruljen hadde forut for ulykken vært i kontakt med føreren av bilen og gitt signal om at den skulle stanse. Føreren av bilen hadde først svingt inn mot tjenestemannen, hvorpå han hadde akselerert vekk fra stedet.
Spesialenheten for politisaker ble natt til 29. september 2011 varslet av Oslo politidistrikt om trafikkulykke som hadde skjedd samme natt. Politiet opplyste at en bil hadde kjørt inn i en husvegg i Siebkesgate. Det var fem personer i den forulykkede bilen, som alle var alvorlig skadet. Politiet opplyste videre at forut for ulykken hadde en patrulje vært i kontakt med fører av bilen, og gitt signal om at den skulle stanse. Fører av bilen hadde først svingt inn mot tjenestemannen, hvorpå han hadde akselerert vekk fra stedet. Forholdet ble meldt til operasjonssentralen, og en annen patrulje stilte seg opp i rundkjøringen ved statoilstasjonen i Schweigaards gate. Patruljen observerte aktuelle bil, og la seg etter. Det ble også varslet med blålys for å gjøre andre trafikkanter oppmerksom på at farten var høy.
Spesialenheten valgte på bakgrunn av opplysningene fra Oslo politidistrikt umiddelbart å iverksette etterforsking, jf. riksadvokatens rundskriv nr. 3/2006 pkt. IV nr. 1
Spesialenhetens etterforsking:
Politiførstebetjent A og politibetjent C satt i patruljebilen som kjørte etter den forulykkede bilen. De har forklart seg med status som mistenkt.
Føreren av den forulykkede bilen, X, er kun 13 år gammel. Avhør av ham ble gjennomført ved Oslo tingrett den 12. oktober 2011.
Politibetjent D og politihøgskolestudent E var de første tjenestemennene som var i kontakt med X etter ulykken. R og S var passasjerer i den forulykkede bilen. Samtlige har avgitt vitneforklaring.
Etter ulykken opprettet politiet straffesak mot X for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 3, anmeldelsesnummer 11833681. Spesialenheten har innhentet og gjennomgått politiets dokumenter i saken.
Spesialenheten har innhentet og gjennomgått politiets oppdragslogg fra aktuell hendelse. Videre er politiets lydlogg innhentet og gjennomgått. Spesialenheten har gått igjennom kjøreruten til det forulykkede kjøretøyet og søkt etter mulige kameraer som kan ha filmet deler av kjøringen. Dette har ikke ført frem. Spesialenheten har endelig søkt å få status på skadeomfanget til de personene som var i kjøretøyet da ulykken inntraff.
Oslo politidistrikts instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av motorvogn er innhentet og gjennomgått.
Spesialenheten har fått bistand fra Oslo politidistrikt til å foreta tekniske undersøkelser på åstedet.
Nærmere om hendelsesforløpet:
Operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt fikk natt til 29. september 2011 melding om bråk ved utestedet ”Gamle Banken pub” i Skippergata 9. En patrulje bestående av politibetjent D og politihøgskolestudent E dro til stedet. De tok kontakt med en dørvakt, som pekte ut en bil som sto parkert utenfor, en mørk Mercedes, hvor det skulle befinne seg personer som hadde vært involvert i bråket. Bilen kom kjørende rolig mot tjenestemennene, og politibetjent D gjorde tegn til at bilen skulle stanse. Bilen kjørte forbi, og mot stedet hvor politihøgskolestudent E befant seg. Bilen stanset ved E.
E har forklart at vinduet ble åpnet 10-15 cm, men bilføreren vendte ansiktet vekk. E banket i vinduet, og ba føreren om å se på ham når han ble pratet til. E ba deretter føreren om å kjøre inn til siden. Bilen stod stille i 1-2 sekunder, før føreren brått kjørte av gårde, og forsvant oppover Skippergata.
D og E meldte følgende over sambandet kl. 01:28:05:
”ZY: En sort Mercedes stakk ifra oss i Skippergata. Vi sto i feil retning, vi var på utestedet. Den kjørte i hvert fall Skippergata imot 7-eleven der, over.
01: Det er mottatt, fikk du noe reg.nummer på den, over.
ZY: Vi rakk å få […]”
Patruljen med D og E kjørte i samme retning som Mercedesen forsvant, men så ikke den aktuelle bilen igjen før de kjørte forbi ulykkesstedet etter at ulykken var meldt over sambandet. Både D og E har forklart at de ikke hadde noen klar oppfatning av sjåførens alder.
En patrulje,[…], bestående av politiførstebetjent A og politibetjent C hørte meldingen over sambandet om Mercedesen som stakk fra Skippergata. De kjørte en marje, med A som sjåfør. De stilte seg opp i rundkjøringen ved statoilstasjonen i Schweigaards gate for å holde utkikk etter Mercedesen.
Mercedesen kom i stor fart inn i rundkjøringen hvor politiførstebetjent A og politibetjent C hadde tatt oppstilling. Idet Mercedesen var på vei ut av rundkjøringen kjørte tjenestebilen inn rett bak den. Tjenestebilen benyttet ikke på dette tidspunkt blålys eller sirene. Mercedesen svingte opp på påkjøringsrampen til Nylandsveien.
Mercedesen fortsatte bortover Nylandsveien, som går over i Vahls gate. Vahlsgate ender i krysset Vahlsgate/Jens Bjelkesgate, som er et T-kryss. Her kjørte Mercedesen til venstre. Etter ca. 50 meter svingte den opp til høyre og inn i Sars gate. Mercedesen kjørte deretter ca. 70 meter inn i Sars gate, hvor den kjørte inn i en husvegg i krysset Sarsgate/Siebesgate.
Politiets lydlogg:
Av politiets lydlogg fremgår følgende:
Kl. 01:28:59:
”ZY: …[…] ligger bak Mercedesen, VF 60094, 4-5 personer i bilen, kjøre opp Nylandsveien.
01: Siste enhet, hvem er du, over.
ZY: ZY, kjører Nylandsveien over Lakkegata, over, 4-5 personer i bilen, over.
01: ZY, det er mottatt.”
Kl 01:29:45 fremgår følgende av lydloggen:
”01: ZY, da har du sambandet og beskriv kjøreatferd og posisjon, over.
ZY: Nå kjører han i litt høyere hastighet i Lakkegata, tar til venstre i Jens Bjelkes gate, over.
01: Det er mottatt, har du gjort forsøk på å stanse den, over”
Kl 01:30:07 fremgår følgende:
”ZY: Nå kjørte den til høyre opp Sarsgata.
01: Har du forsøkt å stanse den, over.
ZY: Negativt, der er den, der er den.”
Kl 01:30:22 fremgår:
”01: Det er mottatt og ZY, så lenge den ikke har gjort forsøk på å unndra seg kontroll, så ligger du bak til andre enheter kommer opp, slutt.
ZY: ..[…], vi trenger en ambulanse til stedet, dem har krasjet bilen……”
Tjenestemennenes forklaringer:
Politiførstebetjent A har forklart at Mercedesen hadde stor fart i rundkjøringen. Den svingte opp på påkjøringsrampen til Nylandsveien. Idet Mercedesen var på vei ut av rundkjøringen kjørte tjenestebilen rett bak den. Mercedesen fikk imidlertid raskt forsprang. Tjenestebilen benyttet ikke på dette tidspunkt blålys eller sirene. Mercedesen holdt høyere hastighet enn tjenestebilen, slik at avstanden stadig økte. A har anslått at avstanden mellom bilene var ca 200 til 250 meter ved rundkjøringen ved Hausmannsgate. I denne rundkjøringen var det et annet kjøretøy som Mercedesen kjørte forbi til venstre. På grunn av farlig kjøreatferd satte tjenestebilen på dette tidspunkt på blålysene for å varsle andre trafikanter. Mercedesen dro stadig lengre ifra tjenestebilen. Tjenestemennene så at Mercedesen svingte inn Jens Bjelkes gate. Etter dette så de ikke mer til Mercedesen før de observerte den i husveggen i Siebkesgate. A mener det er vanskelig å fastslå hastigheten til Mercedesen, men at den kunne være rundt 100 km/t i Nylandsveien. Han anslår videre at patruljebilen holdt en fart av 70-80 km/t på samme strekning. Strekningen som ble kjørt var helt frem til Sarsgata enveiskjørt eller veistrekninger hvor kjørefeltene var fysisk atskilt. Det var derfor ikke fare for møtende trafikk før Sarsgata.
Politibetjent C har i det vesentlige forklart seg sammenfallende med A.
En patrulje, […], var i området da meldingene kom over sambandet. Patruljen tok oppstilling i krysset Nordbygata/Nylandsveien i tilfelle Mercedesen kom den veien, hvilket den gjorde. Føreren, politibetjent F, har i rapport i sak 11833681 gjort rede for sine observasjoner. Rapporten er skrevet ca. 4 timer etter trafikkuhellet. Politibetjent F skriver at en sort Mercedes kom kjørende i stor fart bortover Nylandsveien i retning Vahls gate. Et stykke bak kom patrulje […] kjørende med blålys. Da F svingte inn i Nylandveien så han at Mercedesen akselererte mot enden av Vahls gate før den forsvant ut av synsfeltet. I følge F lå […] et godt stykke bak Mercedesen. Han oppfattet det slik at […] holdt vesentlig lavere hastighet enn Mercedesen.
De forulykkedes forklaringer:
Fører av bilen, X, har forklart at han var ute sammen med onkelen sin den aktuelle kvelden/natten. Onkelen og noen bekjente av ham var inne på et diskotek, men X var for ung til å komme inn, slik at han satt igjen i bilen. Onkelen og de han var sammen med, var alle beruset, og det oppsto en krangel. X satt på førerplassen, og kjørte etter hvert fra stedet. Han observerte politiet på stedet hvor han startet kjøringen. Han oppfattet også at en politidame ba ham om å stanse. Han valgte imidlertid å kjøre fra stedet da han var redd for å bli tatt av politiet. Han oppfattet det slik at politiet la seg etter ham med en gang, og at politiet kjørte etter ham hele tiden i samme fart som han selv hadde. Han observerte blålysene til politibilen. Han har også forklart at han oppfattet at det var samme bilen som lå etter ham hele tiden, helt fra Skippergata der kjøringen startet. Politiet fulgte i følge X etter på kort avstand. Farten har han opplyst at var 140 km/t til 160 km/t. På grunn av at politiet lå etter, ble han veldig redd. Det var dette som var årsaken til at han kjørte som han gjorde.
R var passasjer i den aktuelle bilen. Han har forklart at det var en konflikt mellom flere personer på utestedet, og de satte seg inn i bilen hvor de prøvde å roe ned en av personene som hadde vært involvert i konflikten. Politiet kom til stedet, og X, som satt i førersetet, begynte da å kjøre. R oppfattet at politiet prøvde å stanse bilen i Skippergata, og at politibilen la seg etter Mercedesen. Han oppfattet også at farten var høy. Han observerte blålys, og mener å ha hørt sirene. Han har anslått avstanden tilbake til politibilen til ca 10 meter.
S var også passasjer i den aktuelle bilen. Han har forklart at han var sammen med noen venner på utestedet i Skippergata, og på grunn av at det oppsto noe bråk fikk gjengen hans beskjed av dørvakten om å komme seg bort. De satte seg inn i bilen, og X satt på førerplassen. Politiet kom til stedet, og X begynte da å kjøre bort fra stedet. Politiet ga tegn til at de skulle stanse, men X bare kjørte videre. Politiet fulgte etter bilen med flere patruljebiler. Han oppfattet at de hadde ekstrem høy hastighet, og at politiet som lå bak også hadde det. Han oppfattet videre at politiet lå 5-10 meter bak, og at det ble benyttet blålys.
Skadeomfang:
Spesialenheten har søkt å finne ut av hvilke skader de enkelte i den forulykkede bilen ble påført. På grunn av helsepersonells taushetsplikt er ikke dette fullt ut klarlagt. Informasjonen Spesialenheten hadde pr. 22. november 2011 er følgende:
X ble utskrevet fra sykehus den 5. oktober 2011. Han var påført skade i en hånd, og hadde under dommeravhør den 12. oktober 2011 hodesmerter.
W lå i følge sin svigerinne, Q, i koma med livstruende hodeskader. Pr. 9. november 2011 fikk Spesialenheten opplyst at det gikk bedre med ham, men at han fortsatt hadde hukommelsestap.
V er i følge opplysninger fra behandlende lege […] påført omfattende hodeskader. Pr. 4. november 2011 fikk man fortsatt ikke kontakt med henne. Hun var stabil, men det var ikke mulig å si hvor omfattende skader hun er påført.
R har i avhør opplyst at han ble påført brudd i rygg og nakken som følge av ulykken.
S har i avhør opplyst at han brakk nakken og fikk indre skader i hodet som følge av ulykken.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten for politisaker skal iverksette etterforsking når noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, jf. straffeprosessloven § 67, åttende ledd og påtaleinstruksen § 34-6, andre ledd. I foreliggende sak inntraff et vegtrafikkuhell med alvorlig personskade kort tid etter at politiet hadde fulgt etter aktuelt kjøretøy. Spesialenheten skal vurdere om involverte tjenestemenn har begått straffbare handlinger.
Aktuelle straffebestemmelser er vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd, som gjelder uaktsom kjøring, og straffeloven § 325, første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Saken vurderes for politiførstebetjent A i forhold til begge bestemmelsene. Saken vurderes for politibetjent C i forhold til straffeloven § 325, første ledd nr. 1. Ut fra de opplysninger som har fremkommet under etterforskingen har ikke Spesialenheten funnet grunnlag for å mistenke noen på operasjonssentralen for straffbar tjenesteutøvelse.
Vurdering i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd
Vegtrafikkloven § 3 inneholder trafikkens grunnregel. Bestemmelsens første ledd lyder.
”Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen er straffbart, jf. vegtrafikkloven § 31.
I medhold av vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 kan fører av utrykningskjøretøy fravike trafikkreglene når det er nødvendig eller vesentlig til lette i tjenesten, herunder fartsregler og annen trafikkregulering. Fører er likevel bundet av grunnregelen om aktpågivende og varsom kjøring i lovens § 3. Hvordan aktsomhetsnormen skal forstås når den skal anvendes på politikjøretøy i en utrykningssituasjon, beror på en konkret vurdering der det foretas en avveining mellom behovet for å få gjennomført tjenesteoppdraget og hensynet til trafikksikkerheten, jf. bl.a. Rt. 1994 side 1478.
Bilforfølgelse er som metode godkjent og regulert i instruks fra Politidirektoratet. Det vil ofte være stor risiko knyttet til bruken av metoden, blant annet fordi man ikke kan forutse hvordan føreren av den forfulgte bilen vil opptre under forfølgelsen og hvor stor risiko han/hun vil ta. Usikkerhetsfaktorer vil også være knyttet til hvilke kjøreferdigheter vedkommende har, om han/hun er ruspåvirket og hvilken teknisk tilstand kjøretøyet som forfølges har.
Under bilforfølgelse må nødvendigheten av å få stanset det forfulgte kjøretøyet veies opp mot faren ved forfølgelsen.
I Politidirektoratets instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy (Rundskriv 2009/005) § 3 fremkommer:
”3.2. Forfølgelsen som innebærer utrykningskjøring …kan kun skje… når det vurderes forsvarlig og ubetinget nødvendig. Forfølgelse må hele tiden veies opp mot den trafikkfare man utsetter seg selv eller andre for.
3.3. Forfølgelsen skal straks avbrytes dersom det anses uforsvarlig å fortsette. Det forfulgte kjøretøy kan isteden følges på avstand for å observere hvor kjøretøyet tar veien.”
Vilkåret i utrykningsinstruksen punkt 3.2 om at utrykning må vurderes som ”ubetinget nødvendig” er ikke særlig presist og gir i seg selv ikke noen føringer for hvilke situasjoner det bør innledes forfølgelse. Spesialenheten er heller ikke kjent med at det i politiet er gitt noen nærmere føringer for hvordan vilkåret skal praktiseres. Eventuelle brudd på instruksen medfører i seg selv ikke straffansvar, men vil være av betydning ved vurdering av et mulig straffansvar etter straffebestemmelsene angitt foran.
X har forklart at han opplevde at politiet lå etter ham under hele kjøreturen. Hans forklaring forstås slik at han oppfattet at politiet lå bak allerede fra Skippergata. Slik saken er opplyst gjennom forklaringer fra politibetjent D og politihøgskolestudent E, sammenholdt med det som fremgår av lydlogg, finnes det ikke bevis for at det ble foretatt en forfølgelseskjøring på strekningen fra Skippergata til rundkjøringen ved statoilstasjonen i Schweigaards gate.
Det er på det rene at politiførstebetjent A og politibetjent C fulgte etter X fra rundkjøringen ved statoilstasjonen i Schweigaards gate. Verken politiførstebetjent A eller politibetjent C har beskrevet kjøringen som forfølgelseskjøring. De har forklart at de var rett bak Mercedesen i den første rundkjøringen, men at avstanden mellom kjøretøyene stadig økte. Blålys ble først aktivert etter en stund, i forbindelse med at det ble vurdert at Mercedesens kjøreadferd kunne være en risiko for andre trafikanter. Tjenestemennene har forklart at de mistet Mercedesen av syne, og at de ikke hadde visuell kontakt den siste tiden forut for ulykken.
Selv om tjenestemennene selv ikke har lagt til grunn at det ble gjennomført en forfølgelseskjøring, finner Spesialenheten at det er korrekt å vurdere den aktuelle kjøring i forhold til instruksen. Bakgrunnen for instruksen er å hindre farlige situasjoner i trafikken, og dersom tjenestemennene måtte forstå at bilføreren ble presset av at politiet lå bak, bør det vurderes om det var ubetinget nødvendig å fortsette å følge etter så nært at det forfulgte kjøretøyet kunne observere at tjenestebilen lå bak. På den annen side vil det i bygater være vanskelig å følge etter på svært lang avstand, idet man da fort vil miste oversikten over kjøretøyets videre ferd. I en slik situasjon bør det foretas en vurdering av alternative virkemidler til å følge etter kjøretøyet. Det var flere patruljer som var i området, og et alternativ ville kunne være å søke å lage en veisperring.
Tjenestemennene hadde over sambandet fått opplyst at en bilfører hadde fått tegn om å stanse, og ikke etterkom dette. Dette er forhold som gir grunn til å stanse føreren, da det gir indikasjoner om at føreren har noe å skjule for politiet. Spesialenheten finner i utgangspunktet ikke at det er noe å utsette på tjenestemennenes vurdering om å søke å stanse Mercedesen for kontroll. Spesialenheten legger til grunn at tjenestemennene ikke var klar over at sjåføren var mindreårig.
Når det gjelder gjennomføringen av forfølgelsen er det ikke opplysninger i saken som tilsier at trafikale forhold utgjorde en særlig risiko.
X har forklart at han ble stresset av at politiet lå rett bak ham, og at det var det som var grunnen til at han kjørte som han gjorde. Passasjerene S og R har anslått politibilen lå 5-10 meter bak dem. De øvrige bevisene i saken underbygger ikke denne fremstillingen av politiets kjøreatferd. Politiførstebetjent A og politibetjent C har forklart at X holdt langt høyere hastighet enn dem, og at avstanden mellom bilene økte gradvis til om lag 200 – 250 meter. Rapporten til politibetjent F underbygger forklaringene til politiførstebetjent A og politibetjent C. Samtalene på lydloggen oppfattes slik at politiet mistet Mercedesen av syne da den svingte inn i Jens Bjelkes gate.
Spesialenheten vurderer bevisene slik at det ikke kan legges til grunn at politiførstebetjent A kjørte rett bak X, og at han ved en slik kjøreatferd provoserte en uforsvarlig kjøring fra Xs side. Spesialenheten legger til grunn at X holdt langt høyere hastighet, at avstanden mellom patruljen og X var om lag 200-250 meter idet X svingte til venstre inn i Jens Bjelkes gate.
Spesialenheten kan ut fra etterforskingsresultatet ikke se at det har fremkommet konkrete opplysninger som kan lede til en konklusjon om at det ble foretatt uforsvarlig eller klanderverdig kjøring fra politiførstebetjent As side.
Straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten
For at grov uforstand skal kunne konstateres, må det etter en konkret vurdering foreligge kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Dette er slått fast av Høyesterett i flere avgjørelser, blant annet i Rt. 1986 side 670. Det har ikke fremkommet opplysninger som gir grunnlag for å karakterisere As eller Cs tjenesteutøvelse slik.
Vedtak:
Saken henlegges for politiførstebetjent A i forhold til vegtrafikkloven § 31, jf. § 3 og straffeloven § 325, første ledd nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken henlegges for politibetjent C i forhold til straffeloven § 325, første ledd nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.
X, C og A underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket oversendes politimesteren i Oslo politidistrikt til orientering.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 27. januar 2012
Jan Egil Presthus
Sjef for Spesialenheten
Knut Wold
juridisk rådgiver