ETTERFORSKING FOR UFORHOLDSMESSIG BRUK AV MAKT MOT EN MINDREÅRIG
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelse:
As mor anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot A under en pågripelse av ham. A var på tidspunktet for pågripelsen 17 år. Han hadde ikke stanset for politiet da politiet skulle gjennomføre trafikkontroll. A, som kjørte scooter, med kameraten bakpå som passasjer, stakk fra politiet. Da han stanset, ble han dratt i bakken og påført sårskade på kneet og albuen. A opplyste også at politiet hadde vært hardhendte mot ham og hadde kommet med uttalelser, slik som at de skulle brekke armen hans om han ikke var rolig, at de skulle se til at han fikk utsettelse på bilførerekortet ol.
Åsted: Offentlig sted
Oppdrag: Pågripelse/ Trafikk
Ruspåvirkning: Nei
Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet la A i bakken
Skader: sår
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten mente at det var grunnlag for å stanse og å pågripe A. Han fikk tydelige signaler om å stanse for kontroll. I stedet valgte han å kjøre fra politiet med kameraten som passasjer bak på scooteren.
Spørsmålet i saken var om tjenesteperson B anvendte mer makt mot A under pågripelsen enn det som var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.
Spesialenheten la til grunn at B pågrep A mens A fremdeles satt på scooteren, og at han dro ham av scooteren, for så å legge ham på magen på bakken og å holde et bend på armen hans. B tror han ropte «stå i ro!» før han tok tak i A, men var ikke sikker. A og kameraten hadde fortsatt hjelmene på hodet.
Sett hen til politipatruljens observasjoner, karakteren av de straffbare forhold de kunne mistenkes for, fremsto maktbruken som kraftfull. Det kunne stilles spørsmål ved om det burde ha blitt gitt rimelig mulighet til å innrette seg etter pålegget om å forholde seg i ro. Det var likevel ikke grunn til å konkludere med at bruken av makt var av en karakter som var straffbar.
A og kameraten forklarte at B sa at han ville brekke As arm om han ikke lå stille. B forklarte at han sa dette som en faktaopplysning – at armen kunne brekke om han ikke lå i ro. A forklarte også at C sa at A «fortjente» å bli behandlet hard, at B skulle «lage et helvete for A og ta A for masse annet også!» og at han skulle fikse det slik at A fikk utsettelse på «bil-lappen».
Spesialenheten mente C ikke fremsto med den ro og beherskelse som situasjonen krevde. Det må forventes at politiet opptrer saklig og balansert, og på et vis som er egnet til å fremme tilliten i etaten. Det forelå brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning, men bruddet ble ikke ansett så klanderverdig at det var grovt og straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt delvis som intet straffbart forhold anses bevist og delvis etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse
Administrativ vurdering:
Saken ble ansett egnet for erfaringslæring, særlig med henblikk på viktigheten av at politiet i møte med ungdom og foreldre opptrer saklig, med ro og beherskelse, og på et vis som er egnet til å fremme tilliten i etaten.