ANMELDELSE FOR MANGELFULL BEHANDLING AV BISTANDSANMODNING FRA BARNEVERNET
Politidistrikt:
Sør-øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A ba i brev til Spesialenheten om undersøkelser opp mot politiets bistand til barnevernet i forbindelsen med at tre av hans mindreårige barn ble hentet fra skole og hjem. I følge A var det formelle mangler ved gjennomføringen av bistanden fra både barnevernets og politiets side. A oversendte flere vedlegg for å belyse dette. Spesialenheten håndterte As brev som en anmeldelse.
Spesialenhetens undersøkelser:
Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak som senere ble opprettet mot A og hans kone for mishandling i familieforhold. Blant sakens dokumenter lå relevant dokumentasjon fra barnevernets side i sak om plassering av barn utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven § 4-6 annet ledd. Saken var henlagt etter bevisets stilling. Videre ble det innhentet oppdragslogger knyttet til bistandsoppdraget. Politidistriktet opplyste at det ikke var noen lokal instruks på området, men oversendte et tiltakskort for bistand til barnevern.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering:
I medhold av barnevernloven § 6-8 kan barnevernadministrasjonens leder når det finnes påkrevet kreve bistand av politiet til blant annet gjennomføring av fullbyrdelse av vedtak etter § 4-6 annet ledd. Det stilles ikke formelle krav til beslutningen utover at saksbehandlingen er forsvarlig, jf. barnevernloven § 1-4, idet den ikke er å anse som et forvaltningsvedtak.
Det følger av politiinstruksen § 13-2 første ledd at politiet plikter å gi offentlig myndighet bistand ved tvangsmessig gjennomføring av «lovlig fattede forvaltningsvedtak”. Videre følger det av politiinstruksen § 13-4 første ledd at anmodning om politibistand som utgangspunkt skal rettes til det stedlige politi og at avgjørelsen om bistand om mulig skal treffes av politimesteren dersom bistandsanmodningen tilsier fysisk maktbruk fra politiets side. I slike tilfeller bør politiet i henhold til bestemmelsen i alminnelighet kreve skriftlig begjæring.
Endelig fremgår det av § 13-4 annet ledd at politiet plikter å kontrollere det rettslige grunnlag for bistandsanmodningen, herunder om den er avgitt av kompetent myndighet, om de formelle krav er oppfylt.
Oppdragsloggene tilsa at det var saksbehandlere i barnevernet og tilsatte på det lokale lensmannskontoret som i forkant av at barna ble hentet hadde dialog rundt beslutningen om at politiet skulle bistå ved gjennomføringen. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at politiet fikk opplysninger om at det var barnevernsadministrasjonens leder som tok beslutningen om å kreve bistand fra politiet, eller at det ble gjort undersøkelser fra politiets side for å avklare dette før bistandsanmodningen ble etterkommet. Det ble videre lagt til grunn at barnevernets ønske om politibistand var begrunnet i at det som følge av mulige reaksjoner fra barnas mor kunne bli nødvendig å hente ut barna ved bruk av makt. Det ble imidlertid fra politiets side likevel ikke stilt krav om skriftlig begjæring.
Spesialenheten fant på bakgrunn av undersøkelsene å kunne legge til grunn at barneverntjenestens vedtak om plassering utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven § 4-6 annet ledd først ble skrevet etter at de tre barna var blitt hentet. Det forelå dermed ikke noe gyldig forvaltningsvedtak på tidspunktet da politiet besluttet å etterkomme bistandsanmodningeneller da bistanden faktisk ble gitt. Politiets behandling av barneverntjenestens bistandsanmodning og gjennomføringen av bistanden var verken i tråd med politiinstruksens §§ 13-2 og 13-4 eller lokalt tiltakskort.
Opptreden i strid med foreliggende instrukser innebærer ikke nødvendigvis en straffbar handling. Selv om de formelle manglene i denne saken måtte karakteriseres som relativt alvorlige, mente Spesialenheten at avviket fra korrekt tjenesteutførelse ikke var av en slik art og karakter at det var sannsynlig at tjenestepersoner kunne holdes strafferettslig ansvarlige. Det ble ved vurderingen sett hen til at en på bakgrunn av sakens opplysninger ikke fant holdepunkter for at barneverntjenestens inngripen manglet lovhjemmel, og at det heller ikke var opplysninger som tilsa at det ble benyttet fysisk makt fra politiets side.
På denne bakgrunn av fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser i saken.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
Administrativ avgjørelse:
Saken ble funnet egnet for administrativ gjennomgang av rutinene ved behandling av bistandsanmodninger fra barnevernet og ble derfor sendt politimesteren i Sør-Øst politidistrikt for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 andre ledd.