ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV KK-MATERIALE TIL EN AVISREDAKSJON
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
Spesialenheten mottok brev fra Oslo politidistrikt om mulig brudd på taushetsplikt. Det ble vist til en avisartikkel hvor det var referert til samtaler fra kommunikasjonskontroll (KK). Den aktuelle KK-en ble foretatt i en straffesak mot A. KK-en i saken ble inntatt som en del av saksdokumentene i en annen straffesak, mot B. KK-en ble utlevert til Bs forsvarer i underkant av to måneder før artikkelen ble publisert.
Spesialenhetens etterforsking:
Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske og påtaleavgjøre eventuelle straffbare forhold begått av personer som ikke er ansatt i politiet. Det er opptatt forklaring fra syv mistenkte og tre vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Spesialenheten har fått bistand fra Kripos til å sikre avisartikkelen. Kripos har også bistått med å innhente aktivitetslogger fra politiets system for de tjenestepersonene som har hatt tilgang til det aktuelle KK-materialet.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Innledningsvis bemerket Spesialenheten at den ikke kunne se at politiet skulle ha gjennomført sletting av større deler av KK-en enn det som ble initiert fra en dommer. KK-en i saken mot Able åpnet to måneder før den ble tatt inn i saken mot B. Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved om det for innsyn i KK-materialet for partene i saken mot B var tilstrekkelig at KK-en var tatt i bruk i saken mot A, eller om KK-materialet også måtte vært tatt i bruk i saken mot B. Det ble videre vist til at det i henhold til instruks i politidistriktet er politimesteren eller den som er bemyndiget som skal treffe beslutning om bruk av opplysninger om andre straffbare forhold enn det som begrunner kommunikasjonskontrollen. I Spesialenhetens sak var det en politiadvokat som besluttet å gjøre bruk av overskuddsinformasjonen i saken mot B, og det forelå ikke opplysninger om hvorvidt denne kompetansen er delegert.Når KK-materialet først ble overført som saksdokument i saken mot B og utlevert til Bs advokat, la Spesialenheten til grunn at opplysningene i materialet reguleres av de ordinære regler om taushetsplikt, og ikke straffeprosessloven § 216i.
Ut fra etterforskingsresultatet måtte det legges til grunn at avisen hadde mottatt KK-materialet og at det derfor objektivt var begått brudd på taushetsplikten. Spesialenhetens etterforsking avdekket imidlertid ikke hvem, hvordan og/eller på hvilket tidspunkt KK-materialet ble gitt til avisen. Etterforskingen klarla heller ikke om KK-materialet avisen fikk tilgang til var det det fullstendige materialet fra KK-systemet, eller lydopptak og nedtegninger av tekstmeldinger gjort av en/flere som har lyttet til KK-materialet.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.