ANMELDELSE FOR ULOVLIG ARRESTASJON M.M.
A anmeldte polititjenestepersoner for å ha arrestert ham uten grunn, for politiets urimelige håndtering av situasjonen, for regelbrudd og mangler under opphold i arresten og for å ha tvunget A til å signere et forelegg.
Spesialenheten opptok forklaring fra A. B, som var sammen med A da A ble arrestert, ble avhørt som vitne. Politistudent C ble avhørt som vitne. Polititjenestepersonene D, E, F og arrestforvarer G ble avhørt med status som mistenkt. Kopi av politidistriktets oppdragslogg for hendelsen, arrestskjema og arresttiltak, samt aktuelle saksdokumenter ble innhentet.
A var, sammen med to andre personer, ute og spiste middag og delte en flaske vin. De gikk videre til en pub og tok en pils. De kom i uenighet med bartenderen og bestemte seg for å gå. Utenfor puben påtraff de to securitasvakter som opplyste at de hadde blitt tilkalt, og at de hadde kontaktet politiet.
D, E og C kom, henvendte seg til de tre, og til vaktene. A og de to A var sammen med fikk pålegg om å gå fra stedet. I motsetning til de to andre, aksepterte ikke A pålegget. A mente at politiet ikke ville høre på hans forklaring om hva som hadde skjedd. Etter gjentatte pålegg, ble A påsatt håndjern og satt i cellebilen. D, E og C bestemte seg for på ny å forsøke med lempeligere midler enn innbringelse til arrest. De stanset bilen 4-500 meter fra puben og ga A muligheten til å gå hjem. A ville ikke gå, og sa ”bare kjør meg til arresten”. Han ble innsatt i medhold av politiloven § 9 fordi han ble vurdert til fremdeles å utgjøre en fare for den offentlige ro og orden.
D, E og C fikk klarering av vaktleder F til å sette A i arrest i medhold av politiloven § 9, men i henhold til forklaringene kan ingen av dem erindre om F kom ned i arresten. A ble sittende på glattcelle i underkant av 10 timer, og har anført at han følte seg presset til å vedta forelegg for å slippe ut av arresten.
Spesialenheten viste til at ved vurderingen av om det er opptrådt grovt uforstandig i tjenesten, må de aktuelle tjenestehandlinger vurderes i forhold til regelverket som gjelder for utførelsen av tjenesten. Det forelå ikke bevisgrunnlag for at arrestasjonen var uhjemlet eller for at A ble presset til å vedta forelegg. Spesialenheten bemerket imidlertid at det kunne stilles spørsmål ved om A skulle ha blitt løslatt tidligere, samt at det ble påpekt at det ikke er anledning til å holde en person tilbake i arresten for avhør dersom hjemmelsgrunnlaget for innsettelsen er bortfalt. Videre syntes det å ha utviklet seg en praksis i arresten der vaktleder fattet avgjørelser om innsetting etter § 9 uten å ta arrestanten i øyesyn.
Saken ble vurdert egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.