Sak 121/14-123 – 28.10.2014

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
A anmeldte polititjenestepersonene B, C, D og E for å ha anvendt makt mot ham.
Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken mot A, som gjaldt vold mot offentlig tjenesteperson. A ble avhørt som fornærmet. B, C, D og E ble avhørt som mistenkt. As foreldre og tre kamerater ble avhørt som vitner.
Spesialenheten la til grunn at A og kameratene hadde drukket alkohol hjemme hos A. A ble sint og truende, og foreldrene ringte politiet. Da politiet ankom ble A enda mer sint. Han kastet en stol på B. B og C forsøkte å ta kontroll over A, men han vred seg løs. Han ble liggende oppå C og nektet å slippe henne. B ble bekymret for at C ikke fikk puste eller at A ville skade henne. Han ønsket å benytte pepperspray mot A, men siden A hadde sitt hode nær C ble B forhindret fra å bruke sprayen. B slo A i hodet for å distrahere ham. A løftet hodet og B sprayet ham. A fortsatte å holde i Cs hode og hår, og B sprayet en gang til. A slapp etter hvert taket. Han hadde lugget av C store hårdotter.
A ble tatt med på kjøkkenet for å skylle ansiktet. En patrulje bestående av D og E ankom for å bistå. A ble tatt med ut i cellebilen av B og C. Han var fortsatt utagerende. B ønsket å flytte håndjernene fra foran til bak. A nektet å medvirke. Da D ankom for å hjelpe, spyttet A på ham. A ble tatt ut av bilen og lagt på bakken. På grunn av hans opptreden og fordi det var trangt på stedet, ga B og D opp å flytte håndjernene, og A ble satt tilbake i bilen.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, og straffeloven § 228 første ledd om legemsfornærmelse.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B slo A 10 ganger og at A slo hodet 15 ganger i kjøkkenskapet, slik A hevdet.
Med bakgrunn i at B vurderte det som nødvendig å raskt få C løs fra As grep, sammenholdt med at han hadde forsøkt mindre inngripende midler uten resultat og at han var alene i situasjonen, fant Spesialenheten det ikke bevist at Bs slag mot A innebar en straffbar tjenestehandling. Slagene ble benyttet for å distrahere A slik at B kunne bruke pepperspray. Det var videre ikke funnet bevist at bruken av pepperspray var uforholdsmessig eller unødvendig.
Når det gjaldt det forhold at A ble tatt ut av politibilen, viste Spesialenheten til at det var avvikende forklaringer om hendelsen. Det var D som hadde dratt/tatt A med ut av bilen. Det ble ikke funnet bevist at polititjenestepersonene hadde slått A.
Saken ble for D henlagt etter bevisets stilling. For de øvrige polititjenestepersonene ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.