ETTERFORSKING AV TVANGSMESSIG STANS AV MOTORVOGN DER TJENESTEPERSON BLE SKADET
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt.
Anmeldelsen:
Spesialenheten iverksatte etterforsking med bakgrunn i at en tjenesteperson var blitt skadet ved tvangsmessig stans av fører A.
A hadde unndratt seg politiets kontroll. Politiet opptok forfølgelse av A. Politiet etablerte barrikade i veibanen med egne tjenestebiler, og A kjørte inn i en av politibilene. En politibetjent B, som befant seg like utenfor politibilen, ble truffet av bilen og ble påført bruddskade i et ben.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra 6 tjenestepersoner som bisto under forfølgelsen og den tvangsmessige stansen av A. Fører A og en trafikant ble avhørt som vitne.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, lydlogg, aktuelt regelverk og rettskraftig dom mot A.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172, om grov uaktsom tjenestefeil.
Vegtrafikkloven § 3 jf. § 31, første ledd, om uaktsomhet i trafikken.
Spesialenhetens vurdering:
Forfølgelsen
I følge vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 bokstav a og b, kan utrykningskjøretøy og politikjøretøy i tjeneste fravike de nærmere angitte bestemmelsene i vegtrafikkloven og trafikkreglene dersom det er nødvendig. Forfølgelse av kjøretøy reguleres i instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy av 1. mai 2009.
Forfølgelsen av A ble igangsatt fordi han ikke etterkom pålegg om å stanse for kontroll. A forsto at politiet t ønsket å stanse ham, men valgte i stedet å kjøre fra politiet. Politibetjent C mistet A av syne da de stanset for å bytte sjåfør fordi politistudent D ikke hadde godkjenning for å kjøre i utrykning. Etter sjåførbyttet søkte de etter A.
Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politibetjent C eller politistudent D hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Politibetjent E tok opp forfølgelsen av A. Det var etter Spesialenhetens mening ikke tvilsomt at vilkårene for å kjøre i utrykning var til stede da det på bakgrunn av As kjøreadferd var ubetinget nødvendig å forfølge ham.
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjent E, ved hennes kjøring, var årsaken til eller bidro til å presse A til å kjøre i høy hastighet. Saken ble for E henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Tvangsmessig stans
Politidirektoratet har i rundskriv 2009/012 gitt instruks om tvangsmessig stans av kjøretøy ved spikermatte, vegsperring eller forsettlig påkjørsel. Sperring av veg med andre midler enn spikermatte kan skje ved bruk av kjøretøy, motorredskap, tømmerstokker el., jf. pkt. 3.3. Blokkering kan oppnås ved bruk av store busser, lastebiler, vogntog, veihøvler, hjullaster el. Politiets eller andre personbiler skal ikke benyttes i selve sperringen, jf. pkt. 3.6. I Håndbok for innsatspersonell av 2008 kapittel 5.2 fremgår: «Politiets kjøretøy eller andre personbiler skal normalt ikke benyttes i selve sperringen».
Det var Spesialenhetens oppfatning at As kjøring var til fare både for ham selv, sin passasjer og andre trafikanter, og at det var nødvendig å stanse ham. Operasjonsleder ga tillatelse til å anvende vegsperring ved bruk av stop-stick, som er en type spikermatte. Spesialenheten finner ingen holdepunkter for at operasjonslederen hadde opptrådt straffbart ved å beslutte at A skulle stanses ved bruk av vegsperring og at han godkjente bruk av stop-stick.
Når det gjaldt innsatslederen var spørsmålet om han hadde opptrådt straffbart ved sitt valg av maktmiddel – å benytte tjenestebilene som barrikade. Innsatslederen var kjent med instruksen som sier at politiet ikke skal bruke egne kjøretøy til blokkering, men hadde ikke tilgang til andre kjøretøy. Han viste til at det i «Håndbok for innsatspersonell» åpnes for at man unntaksvis kan benytte egne kjøretøy.
«Håndbok for innsatspersonell» ble utgitt av Politidirektoratet i 2008. Instruks om tvangsmessig stansing av kjøretøy trådte i kraft 1. januar 2010. Det er ikke tvilsomt at instruksverk ved motstrid går foran innholdet i en håndbok. Brudd på instruksen om tvangsmessig stansing av kjøretøy medfører ikke i seg selv straffeansvar. Spesialenheten fant det ikke bevist at innsatslederen, ved å beslutte vegsperring ved bruk av politiets kjøretøy, grovt uaktsomt hadde begått en tjenestefeil. Det ble vektlagt at innsatslederen hadde kort tid på å områ seg. Det var nødvendig å stanse A på grunn av hans kjøreadferd, barrikaden var synlig på god avstand, kjøretøyene hadde blålys og A hadde tid til å stanse forut for barrikaden.
Spesialenheten fant videre ikke at tjenestepersonene som bisto innsatslederen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.