ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN
Ni personer anmeldte tjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med en aksjon. Saken startet ved at tollvesenet ved Svinesund kontrollerte en bosnisk registrert lastebil. Lastebilen skal ha blitt skannet uten anmerkninger, men en narkotikahund markerte for narkotika. Det ble besluttet utsatt tollkontroll og lastebilen fikk kjøre fra stedet. Politiet spanet på lastebilen frem til selskapet X, hvor anmelderne, med unntak av A, ble pågrepet. Selskapets daglige leder ble pågrepet et stykke unna lastebilen. Politiet skal ha kjørt inn i bilen hans uten først å ha forsøkt å få ham til å stoppe. I tillegg rettet flere tjenestepersoner våpen mot ham. Han ble deretter pågrepet og innsatt i arrest. Han fikk ikke vite grunnlaget for pågripelsen før etter lang tid til tross for at han ba om dette. De øvrige anmelderne ble pågrepet på et lagerlokale i forbindelse med at lastebilen ble losset. Politiet ”stormet” lagerlokalet og rettet våpen mot samtlige. De måtte legge seg ned på magen på betonggulvet, og deretter ble de transportert til politihuset. De fikk heller ikke vite grunnlaget for pågripelsen før etter lang tid. Pårørende ble heller ikke varslet til tross for at enkelte skal ha bedt om dette. Det ble ikke funnet narkotika i lastebilen eller i dens gods. Det ble funnet ca. ett gram marihuana på gulvet i lagerlokalet. Anmelderne ble løslatt, og flere måtte gå hjem. Anmelderne mente at det var gitt ordre om bevæpning i strid med våpeninstruksen, at det ble gitt beslutning om pågripelse og/eller ransaking uten at vilkårene var oppfylt, at pågripelse ble utført mer voldsomt enn hva som var nødvendig, at pågripelse ble utført uten å informere den enkelte om pågripelsesgrunn og at pårørende ikke ble varslet. Politiet ble også kritisert for mulig mangelfulle retningslinjer for innsettelser i arrest.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, politiets oppdragslogg, utskrift av arresttiltak for anmelderne, samt videoopptak av pågripelsene. Det ble tatt fornærmedeavhør og avhør av mistenkte.
Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at påtalemyndigheten ved beslutningene om pågripelse og ransaking, hadde opptrådt straffbart. En narkotikahund hadde markerte på lastebilen. Spesialenheten kunne heller ikke se beslutningen om bevæpning kunne lede til straffansvar. Politiet hadde i forkant av aksjonen foretatt en vurdering av det straffbare forholdet mistanken gjaldt og trusselnivået.
Når det gjelder rammene for politiets maktanvendelse er disse angitt i politiloven § 6 jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2, hvor det fremgår at politiet om nødvendig kan bruke makt for å gjennomføre en tjenestehandling. Maktbruken må være forsvarlig og det må ikke brukes sterke midler uten at svakere midler anses utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. Av Politidirektoratets instruks for tvangsmessig stansing av kjøretøy av 1. januar 2010 fremgår i punkt 3 at vegsperring ved blant annet bruk av kjøretøy bare kan benyttes når dette er nødvendig for blant annet å sikre viktige bevis for alvorlige straffbare handlinger. Det fremgår også at dersom tiden tillater det, bør det opprettes en hastighetsbegrensende innsnevring. Spesialenheten kunne ikke se at det fra politiets side ble begått en straffbar handling i forbindelse med aksjonen og pågripelsene. Spesialenheten la vekt på det straffbare forholdet mistanken gjaldt, at det var gitt ordre om bevæpning og nødvendigheten av å få raskt kontroll på både sted og personer for å unngå en eventuell bevisforspillelse og/eller unndragelse. Politiet tilkjennega både verbalt og ved bruk av blålys og bekledning.
Det var ingen holdepunkter for at politiet forsettlig kjørte på daglig leder for å stanse ham. Politiet sto i ro da sammenstøtet fant sted.
Det følger av straffeprosessloven § 177 at den som blir pågrepet skal gis opplysning om det lovbrudd mistanken gjelder. Det fremgår også av politiinstruksen § 9-1 fjerde ledd annet punktum og arrestinstruksen § 2-10 at den pågrepne skal snarest mulig skal gis orientering om grunnlaget for frihetsberøvelsen. Spesialenheten la til grunn at samtlige pågrepne fikk utlevert brosjyre med informasjon om sine rettigheter i arresten. At det tok noe tid fra innsettelsen i arresten til politiet opplyste om grunnlaget for pågripelsene, er ikke straffbart.
Etter straffeprosessloven § 182 skal politiet sørge for underretning til den pågrepnes husstand eller en annen han utpeker. Underretning kan imidlertid unnlates dersom det antas at den vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Det følger også av politiinstruksen § 9-2 annet ledd at etter anmodning fra arrestanten skal pårørende eller advokat varsles uten ”unødig opphold”. Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart i forbindelse med varslingen/ den utståtte varslingen.
Det var heller ingen holdepunkter for at politidistriktet hadde mangelfulle rutiner eller retningslinjer, eller at det forela andre forhold som ga grunnlag for foretaksstraff.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.