Sak 133/15-123 – 01.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV ULOVLIG MAKTBRUK
A anmeldte to polititjenestemenn for unødvendig maktbruk. A var om natten på vei i bil til jobb. En politibil fulgte etter ham og parkerte utenfor bedriften. To polititjenestepersoner kom ut av politibilen. På vei inn døren ble han tilropt av en av tjenestepersonene. A fortalte politiet at han skulle si ifra til sin sjef at han var kommet på jobb og at politiet kunne bli med ham inn, og han fortsatte deretter gjennom døren. En kvinnelig betjent kom etter og forsøkte å stanse ham ved å holde ham i armen. A ristet seg løs fra grepet og fortsatte inn døren. Tjenestepersonene kom etter ham og kastet ham ned i gulvet. A fikk reist seg og den mannlige tjenestepersonen tok frem en batong, holdt den opp i full lengde og ropte ”don’tmove”. A ble deretter påsatt håndjern og senere kjørt til sentralarresten.
Spesialenheten innhentet dokumenter i politiets sak som gjelder hindring av offentlig tjenestemann. A ble avhørt. Politibetjentene. B og C ble avhørt som mistenkte.
A ble stanset som ledd i politiets kontroll av biler for mistanke om ruspåvirket kjøring.Etter vegtrafikkloven § 10 skal fører av motorvogn straks stanse for kontroll når det kreves av politiet.
Etter politiloven § 5 plikter enhver straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler politiet gir. Spørsmålet om politiets maktbruk er straffbar må vurderes etter politiloven § 6. Det følger av politiloven § 6 fjerde ledd at politiet kan bruke makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Av politiloven § 6 annet ledd fremgår at de midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom politibetjent Bs pålegg om å stanse, at han ga en forklaring på hvorfor, og at han trakk armen til seg da politibetjent B forsøkte å stoppe ham. På bakgrunn av forklaringene og det øvrige etterforskingsresultat, mente Spesialenheten at det fremsto som uklart om politiet kunne ha håndtert situasjonen på annen måte enn ved bruk av makt, og hva maktanvendelsen konkret besto i. Selv om politibetjentenes forklaringer om maktutøvelsen skulle legges til grunn, var det etter Spesialenhetens mening usikkert om den var forholdsmessig.
Saken blehenlagt etter bevisets stilling.