PÅTALEUNNLATELSE FOR SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV OG BRUDD PÅ TUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldt en tjenesteperson B, som han er i familie med, for å ha søkt på ham i politiets registre og for å ha videreformidlet opplysninger om A til et annet familiemedlem. A opplyste at han i forbindelse med at han skulle sone en dom, fortalte han B hva han var domfelt for. Noe senere besøkte B ham i fengselet. A fikk da inntrykk av at B visste mer enn det han hadde fortalt.
Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om saksforholdet:
A ble avhørt av Spesialenheten. B ble avhørt som mistenkt. Et tredje familiemedlem ble avhørt som vitne.
Kripos undersøkte Bs søkeaktivitet på A i alle politiets registre. Det ble avdekket at B på to datoer hadde gjort søk på A. Søkene var gjort i tiden rundt det tidspunkt da A fortalte til B at han skulle sone en dom.
Rettslig grunnlag:
For registersøk anvendes straffeloven (2005) § 171 om forsettlig tjenestefeil. Straffeloven (2005) § 209 og § 210 regulerer forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på taushetsplikten. Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant det bevist at B ved to anledninger hadde foretatt registersøk på A uten at det var tjenestemessig behov. B forklarte at hun foretok søkene fordi hun ble svært bekymret.
Spesialenheten fant det bevist at A ikke hadde tjenestemessig behov for søkene. Politiregisterloven åpner ikke for at ansatte i politiet skal kunne søke på enhver person med den begrunnelse at kunnskapen har en eller annen politimessig relevans og kan være nyttig å kjenne til. Søket må være knyttet til polititjenestepersonens oppgaveløsning i politiet. Det ble reagert med en vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid. Allmennpreventive hensyn og faren for taushetspliktbrudd i politiet talte for en reaksjon. Spesialenheten fremhevet at profesjonell informasjonshåndtering er viktig for tilliten til politiet. Spesialenheten fant ikke det ikke bevist at B hadde brutt taushetsplikten ved å videreformidle opplysninger til et annet familiemedlem. Det var ikke holdepunkter for at B hadde gitt andre opplysninger om A enn de opplysningene A selv hadde fortalt til B. Vedtak:
B ble gitt vilkårsløs påtaleunnlatelse for søk i politiets registre. Anførselen om brudd på taushetsplikten ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.