ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Nasjonale statsadvokatembete og Kripos
Anmeldelsen:
En advokat anmeldte, på vegne av sin klient B, ansatte ved det Nasjonale statsadvokatembete og Kripos for bevisst å holde tilbake dokumenter som de mottok på tjenestereise i 2012 og 2013. B ble pågrepet våren 2013 og holdt i varetekt fremt til mars 2017. Høsten 2013 ble B begjært utlevert til hjemlandet, og straffesaken i Norge ble stanset. Det ble anført at innholdet i de tilbakeholdte dokumentene var sentrale bevis i straffesaken og utleveringssaken mot B, herunder svekket mistankegrunnlaget mot B.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Kripos hadde ansvar for etterforskingen av A, som blant annet innebar en rekke etterforskingsreiser. Forut for reisene ble det utarbeidet rettsanmodninger hvor det blant annet ble bedt om relevant dokumentasjon fra landet. A ble pågrepet våren 2013 og varetektsfengslet. På sensommeren 2013 begjærte myndighetene i hjemlandet utlevering av A. På bakgrunn av utleveringssaken ble det besluttet at straffesaken skulle stanses.
Domstolen konkluderte med at vilkårene for utlevering var oppfylt og saken ble sendt til Justisdepartementet, som sommeren 2016 besluttet at A skulle utleveres. Beslutningen ble påklaget og i den forbindelse fremla forsvarer opplysninger han hadde innhentet i 2014 og 2015. Justisdepartementet sendte saken til Kripos, og anmodet om å foreta en vurdering opplysningene. Kripos fant etter dette flere dokumenter som var mottatt siste halvdel av 2012 og tidlig i 2013. Det viste seg at disse dokumentene ikke var oversatt og heller ikke ført i politiets saksdokumenter.
Spesialenheten mente at manglende føring av dokumentene og oversendelse av disse til forsvarer, innebar brudd på tjenesteplikt. Saken ble for påtaleansvarlig B i saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Bs ansvar kunne ikke trekkes så langt at unnlatelsen av å kontrollere at alle dokumenter var ført mv., kunne representere en straffbar handling. For etterforskingsleder C ble saken henlagt etter bevisets stilling. C hadde ansvaret for registrering av dokumenter. Etterforskingsresultatet ga imidlertid ikke svar på hvorfor dokumentene ikke var ført, og det var ikke tilstrekkelig bevist at Cs unnlatelse representerte et så stort avvik fra korrekt handlemåte, at den var straffbar. Det var ikke grunnlag for å konstatere straffansvar for Kripos som foretak. For NAST ble saken henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking for det Nasjonale statsadvokatembete. Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist for B og Kripos. Saken er henlagt etter bevisets stilling for C.