PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
Polititjenesteperson A anmeldte sin kollega B for å bryte sin taushetsplikt overfor person C mens B og C var samboere. I avhør kom C med de samme anklagene mot B. C opplyste at B forløpende ga henne opplysninger om pågående etterforskinger etc. A mente også at B flere ganger hadde utvist skjødesløs kjøring da han møtte D i trafikken.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenhetens etterforsking av påstandene om brudd på taushetsplikten ga ikke tilstrekkelige bevis for at B hadde gitt taushetsbelagte opplysninger til C. Det var i all hovedsak påstand mot påstand, og tvil skal komme B til gode. Videre kunne ikke Spesialenheten utelukke at anklagen mot B hadde sammenheng med en tilspisset relasjon mellom B og C etter endt samboerskap.
B var anklaget for at han flere ganger hadde lagt seg i motsatt kjørefelt da hadde møtte D på veien og samtidig viste D fingeren. Etterforskingenga ikke tilstrekkelige bevis til å kunne konstatere straffbar overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt
Vegtrafikkloven § 31 jf. § 3 om uaktsom kjøring