Sak 141/14-123 – 14.07.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A anmeldte polititjenesteperson B for å ha gitt A et muntlig pålegg om ikke å seile med en hjemmelaget flåte. B hadde vist til politiloven §§ 1-13. Det hadde vært sterk nordavind den dagen. Senere hadde været blitt bedre, men lensmannskontoret var stengt de påfølgende dagene. A hørte ikke mer fra politiet. Han sendte deretter søknad til politiet om tillatelse til å bruke flåten, og fikk til svar at politiet ikke var rett innstans. Han hadde da også fått opplyst at politiet verken kunne nekte ham å benytte flåten som feriefartøy eller godkjenne denne. A mener B som hadde gitt ham muntlig pålegg hadde opptrådt i strid med straffeloven § 350 bokstav b.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets loggføring, samt korrespondansen mellom A og politiet.
Det fremgikk at politiet hadde blitt kjent med at A hadde bygget en flåte av tre som han vurderte å reise ut på Barentshavet med. Det er i oppdragsloggen notert at A ble sterkt frarådet å reise fordi flåten ble vurdert å ikke være godt nok utrustet. A var senere inne til samtale hos politiet. Han fikk der beskjed om at han ikke fikk reise utenfor havnemoloen før videre saksgang var bestemt. Ca. 2 måneder senere søkte A politiet om å få benytte flåten. Han fikk til svar at politiet anbefalte ham å ta kontakt med Sjøfartsdirektoratet.
Spesialenheten viste til at politiet kan forby ferdsel for å ivareta enkeltpersoners sikkerhet, jf. politiloven § 7 nr. 2. Spesialenheten kunne ikke se at det pålegg som var gitt sto i konflikt med politiets senere redegjørelse om å ta kontakt med Sjøfartsmyndigheten for eventuell godkjenning av flåten.
Spesialenheten henla saken med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.