PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tre navngitte kolleger i Sør-Øst politidistrikt for brudd på taushetsplikten. A mente de brøt taushetsplikten ved å fortelle andre kolleger at han var anmeldt. Anmeldelsen mot A ble senere henlagt på bevisets stilling av settepolitidistrikt.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
For tre av de mistenkte var det ikke holdepunkter for at de hadde videreformidlet opplysninger fra As sak uten tjenstlig grunn.
Den fjerde mistenkte(B) hadde informert andre i ledende stillinger i politidistriktet om anmeldelsen mot A. Han hadde også informert om saken på parole i forbindelse med at det var iverksatt enkelte tiltak mot A som følge av bekymring for hans psykiske helse.
Spesialenheten stilte seg noe tvilende til om det i forbindelse med orienteringen om tiltakene rundt A, også var strengt nødvendig å gi opplysninger om det anmeldte forholdet. Tiltakene ble ut fra det Spesialenheten kunne se ikke iverksatt som følge av mistanken mot A. Sett hen til at grensen for hva som uten hinder av taushetsplikten kan kommuniseres til kolleger er noe uklar, og ut fra bakgrunnen for Bs videreformidling av opplysningene og sammenhengen de ble gitt i, kunne imidlertid Spesialenheten vanskelig se at B hadde opptrådt i strid med taushetsplikten som gjelder innad i politiet.
Etterforskingsresultatet talte imidlertid ikke med styrke mot at det var begått en straffbar
handling, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken er henlagt dels som intet straffbart forhold anses bevist og dels etter bevisets stilling