Sak 161/15-123 – 07.08.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte politiet for å ha gitt opplysninger til pressen i en sak hvor A`s mindreårige nevø (B) ble identifisert som følge av presseoppslaget i nærmiljøet. B var etterforsket for grovt bedrageri, mistenkt for å ha opprettet en nettprofil og utgitt seg for å være en kvinnelig prostituert, og på den måten fått menn til å forhåndsbetale for seksuelle tjenester. Saken ble omtalt i lokalpressen og senere i regionpressen.
Tjenestemann C ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten gjennomgikk de aktuelle nyhetsartiklene.
Tjenestemann C forklarte at informerte journalisten om at en ungdom bosatt på det aktuelle stedet var anmeldt og mistenkt for bedrageri. Han opplyste også at det var gjennomført ransaking hjemme hos gutten, og at han hadde erkjent forholdet. C kunne ikke huske at han kom med opplysninger som kunne identifisere gutten, og hadde vært sparsom med opplysninger grunnet guttens unge alder. C oppfattet at journalisten hadde innhentet opplysninger om saken også fra andre.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121, første ledd om brudd på taushetsplikten. Enhver som er ansatt i politiet har taushetsplikt om det han gjennom arbeidet får vite om noens personlige forhold, jf. politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger fra straffesak når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens allmennpreventive virkning, for offentlig kontroll med myndighetsutøvelsen og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse, jf. politiregisterloven § 34 pkt. 1. Dette er nærmere regulert i politiregisterforskriften § 9-8.
Det var i artikkelen gjengitt opplysninger som for enkelte i lokalmiljøet kunne antas indirekte å kunne identifisere B. Samtidig var det Spesialenhetens vurdering at innbyggertallet i X kommune i seg selv ikke innebar en gjennomsiktighet som særlig måtte hensyntas. Det ble uansett ikke funnet bevist at tjenestemann C hadde gitt opplysninger til journalisten som innebar brudd på lovbestemt taushetsplikt. Det ble også vist til at journalisten også hadde mottatt opplysninger fra andre.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.