ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN
A anmeldte polititjenesteperson B som stanset A og ba om hans navn. A opplyste at han syntes hendelsen var ekkel og ubehagelig. A hadde opplyst hva han het, og B hadde fått ”hakeslepp” da han skjønte at A ikke var den mannen han så etter. B hadde deretter beklaget at han hadde stanset A.
Spesialenheten var i kontakt med A, som opplyste at han syntes hendelsen var skremmende.
Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å be personer om personalia og at vedkommende som blir spurt plikter å opplyse dette til politiet. Et eksempel på en situasjon hvor politiet har saklig grunn til å be om personalia er dersom en person likner på en annen person politiet er interessert i.
Det fremgikk av sakens opplysning at A ble sjekket ut av saken umiddelbart og at han fikk en beklagelse. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.