ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte to politibetjenter, C og D, for å ha gjennomført en ulovlig ransaking på hans bopel. Han var selv ikke hjemme, men hans samboer B var til stede. Bakgrunnen for at politiets besøk var en bekymringsmelding knyttet til B. Politiet hadde gått rett inn i huset og stilt B flere personlige spørsmål. Da hun stilte spørsmål ved ransakingen, sa de at det for sent da de nå var ferdige.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra A og B. Politibetjentene C og D er avhørt som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Politibetjentene C og D reiste til stedet etter at politiet hadde fått en anonym melding om at B var på vei hjem til A for å ruse seg/sette seg et skudd.
C og D forklarte at det var observasjonen av hasjkvernen sett i sammenheng med at B opplyste ikke å ha kjennskap til denne og at A var kjent for å bruke narkotika som ga dem skjellig grunn til mistanke om at det kunne være narkotika i huset. På den annen side forklarte tjenestepersonene at de bare gjorde en «grovransaking» og ikke ransaket alle steder med tanke på narkotika. Spesialenheten mente at en her var i det nedre sjikt av hva som kvalifiserer til «skjellig grunn». Ut fra omstendighetene måtte det sies å ha vært både tid og rom for å fremlegge spørsmålet om ransaking for påtalejurist. Spesialenheten fant uansett ikke at vurderingene knyttet til mistankegrunnlaget og egen kompetanse til å beslutte ransaking var så mangelfulle at det kunne lede til straffansvar.
Det følger av straffeprosessloven § 199 annet ledd at det på stedet eller snarest mulig skal settes opp en rapport om ransakingen. Kravet gjelder uavhengig av om det blir gjort funn og tatt beslag eller ikke. Politibetjentene forklarte at det ikke ble opprettet sak og skrevet rapport. De viste til at det i utgangspunktet dreide seg om et ordensoppdrag i forbindelse med en bekymringsmelding og at ransakingen skjedde som et ledd i dette. Forklaringene tyder på manglende bevissthet rundt det faktum at oppdraget endret karakter da de begynte å ransake. Selv om manglende utarbeidelse av ransakingsrapport er både uheldig og uakseptabelt, fant Spesialenheten ikke unnlatelsen så klanderverdig at det ga grunnlag for å reagere med straff. Det var ved vurderingen lagt vekt på at tjenestepersonene hadde nedtegnet opplysning om ransakingen i politiets oppdragslogg.
Det måtte også legges til grunn at tjenestepersonene ikke på en tilstrekkelig betryggende måte underrettet A om at det var ransaket på hans bopel i tråd med straffeprosessloven § 200 første ledd. Manglende underretning om det må klart karakteriseres som uheldig, men utgjorde ingen straffbar tjenestefeil.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ avgjørelse:
Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket mangler ved vurderingene rundt bruk av sekundærkompetanse for tjenestepersoner til selv å beslutte ransaking og rapportskriving ved ransaking.