Sak 181/14-123 – 03.10.2014

BRANN I TJENESTEBIL
Spesialenheten mottok melding fra politiet om brann i en politibil. Spesialenheten besluttet å undersøke saken. Samme dag mottok Riksadvokaten en anonym anmeldelse mot føreren (A)av tjenestebilen for uaktsom bruk av motorvogn, og for ikke å ha forvisset seg om at kjøretøyet var i forsvarlig teknisk stand. Anmelder krevde at A ble straffeforfulgt, fratatt førerkortet og suspendert under sakens gang.
Spesialenheten innhentet rapport, po-logg og kart over området. A ble avhørt som mistenkt.
A forklarte at han hadde kjørt den aktuelle bilen en rekke ganger og aldri hatt noen form for problemer med den. Under kjøringen merket A og hans makker B at motorvarmeren i bilen slo seg av og på. Dette var ikke uvanlig ved temperaturer rundt 0. Litt senere merket de en svi-lukt. B var av den oppfatning at svi-lukten stammet fra motorvarmeren. Det kunne alternativt være fra den skadede bilen som var på planet til bilen foran. De vurderte det ikke som nødvendig å stanse. Det var heller ikke ”bare å stanse” siden de kjørte i kolonne. Kort tid etter lyste plutselig alle varsellampene på dashbordet og motoren slukket. Dette varte i et halvt til ett sekund. Deretter lyste varsellampene som normalt og motoren startet igjen av seg selv. Det var ingenting som tydet på at det var brann i bilen. De stanset etter ca. 200 meter. Da A åpnet panseret, sto det opp flammer. Brannen ble raskt slukket. Brannen skyldtes en elektrisk feil ved at strømmen til ”politisystemene” gikk direkte fra batteriet uten at det var montert en egen sikring. A mente han ikke hadde forutsetning for å avdekke en slik feil.
Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 23. I følge § 23 skal fører av kjøretøy under bruken sørge for at kjøretøyet er i forsvarlig stand. Spørsmålet var om det var forsvarlig å fortsette kjøringen etter at det forelå indikasjoner på at det var tekniske problemer med bilen.
Spesialenheten mente at det forhold at det luktet svidd, at alle varsellampene slo seg på og motoren slukket, var omstendigheter som klart indikerte at det kunne være alvorlige mangler ved kjøretøyet. I en slik situasjon ville det normalt måtte forventes av føreren straks søkte å bringe nærmere klarhet i årsaken. Spesialenheten var videre av den oppfatning at å kjøre inn i tunnelen ga grunn til økt varsomhet. Selv om det i ettertid var grunn til å stille spørsmål ved om A burde ha opptrådt annerledes, fant Spesialenheten etter en samlet vurdering ikke grunnlag for straffansvar.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.