ANMELDELSE FOR Å HA PÅFØRT BRUDD I FINGEREN
A anmeldte politiet for å ha påført ham brudd i fingeren i arresten.
Spesialenheten opptok forklaring fra A. Arrestforvarer B ble avhørt som mistenkt. Det ble innhentet kopi av politiets oppdragslogg, arrestlogg og straffesak mot A, samt bilder og legejournal.
A fikk brudd i lillefingeren, noe som faller inn under skadebegrepet i straffeloven. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven (1902) § 229 første ledd, om legemsbeskadigelse. For å kunne bli domfelt for overtredelse av straffeloven § 229 må det bevises utover enhver rimelig tvil at gjerningspersonen forsettlig utførte handlingen i den hensikt å påføre skade.
A forklart at han sto ved døren og holdt hånden i luken for å støtte seg. Han mener arrestforvarer B så at han hadde hånden plassert i luken og at han med vilje lukket luken. B forklarte på sin side at A gjorde et utfall, og at han lukket luken spontant for å hindre A i å spytte, slå el. Han var ikke klar over at A hadde hånden i luken.
Bs vurderinger ble å bedømme ut i fra hans egen oppfatning av situasjonen, jf. straffeloven § 42. Det var videre ikke vitner til stede eller sikret bildeopptak som kunne belyse hendelsen nærmere.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene for straff etter straffeloven § 229 første ledd var overtrådt, idet det ikke var tilstrekkelig bevis for at arrestforvarer Blukket luken i den hensikt å skade A.
Spesialenheten fant heller ikke grunnlag for at handlingen kunne være straffbar etter andre bestemmelser slik som straffeloven § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten eller straffeloven § 228 annet ledd om legemsfornærmelse med uforsettlig skade.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.