ANMELDELSE FOR ULOLIG RANSAKING/INNTRENGING I BOLIG
A anmeldte politiet for ulovlig ransaking/inntrenging i hennes bolig. A og hennes samboer var anmeldt for trusler, og politiet var på deres bopel i den sammenheng. A opplyste at hun sov på sofaen. Politiet ringte på og banket på vinduet, men As samboer ønsket ikke å åpne. Politiet tok seg inn i boligen, og A ble vekket på en aggressiv og inngripende måte. A mente politiet ikke hadde rettslig grunnlag for å ta seg inn i boligen. Hun mente også at politiets gjentatte kjøring forbi boligen var unødvendig og trakasserende.
Fra politidistriktet innhentet Spesialenheten korresponderende straffesak.
Politiet hadde forsøkt å avtale tidspunkt for å gjennomføre avhør av A og hennes samboer. En patrulje reiste til deres bopel. A lå på sofaen og så på tv. Da hun ble oppmerksom på tjenestemennene, lot hun som hun sov. Tjenestemennene ringte på døren og banket på vinduet. De gikk inn den ulåste ytterdøren og sa As navn. As samboer kom da ut i gangen og uttalte at han ville anmelde tjenestemennene for å ha tatt seg inn i boligen. Tjenestemennene opplyste da at de var kommet for å informere om at A og samboeren var innkalt til avhør, og opplyste tidspunktet. De forlot deretter stedet.
Det fremgår av politiinstruksen § 8-7 første ledd nr. 1 at politiet kan gå inn på privat grunn eller i privat hus for å forkynne stevning eller for å avgi annen tjenstlig meddelelse.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var videre ikke grunnlag for å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at politiet ved å patruljere i bil nattestid hadde opptrådt trakasserende.
Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, som intet straffbart forhold anses bevist.