ETTERFORSKING AV POLITIDISTRIKTETS BEHANDLING AV INNKOMNE NØDSAMTALER TIL OPERASJONSSENTRALEN
Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking på bakgrunn i opplysninger i media om at operatører ved operasjonssentralen i et politidistrikt ikke hadde loggført anrop fra en gutt på 15 år som hadde blitt overfalt og utsatt for forsøk på seksualforbrytelse.
Lydopptak av kommunikasjonen mellom innringer og operasjonssentralen ble innhentet og gjennomgått av Spesialenheten.
Operatør A og operasjonsleder B, som hadde besvart de tre anropene til politiets nødnummer, ble avhørt med status som mistenkt. Avsnittslederen for operasjonssentralen, lederen for felles operativ enhet og politimesteren ble avhørt som vitner. Korresponderende straffesaksdokumenter mot gjerningsmannen som hadde overfalt gutten, ble innhentet. Det samme ble relevant instruksverk fra politidistriktet, operasjonslogg som viste antall meldinger og aktive oppdrag i aktuelt tidsrom, bemanningsoversikt for operasjonssentralen og den operative styrke, samt informasjon om undervisningsopplegget for operatører.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 324, om tjenesteunnlatelse og § 325, om grov uforstand i tjenesten.
Politiet skal forebygge kriminalitet, beskytte person, og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, jf. politiloven § 2 og politiinstruksen § 2-2. Innholdet i politiets handleplikt styres først og fremst av den konkrete situasjon som foreligger, hvilket rettsgode som er truet og graden av fare.
A og B forklarte at de i samtalene ikke oppfattet at X hadde vært utsatt for en handling som skulle ha medført prioritering av politiets ressurser. Deres vurderinger blir å bedømme ut fra deres egen oppfatning av situasjonen da samtalene fant sted, jf. straffeloven § 42. Politibetjent A forklarte også at han samtidig som han snakket med X hadde oppmerksomheten sin rettet mot å finne på kartet hvor X befant seg slik at han kunne notere opplysningene i politiets oppdragslogg (PO). Han hadde også trolig innkomne anrop fra patruljer “på øret” samtidig. Politioverbetjent B forklarte at han så igjennom loggen for å se etter bakgrunnsopplysninger i forbindelse med samtale nr. 2, men at han ikke fant føringer i PO. Begge forklarte at det var en travel vakt. Politibetjent A forklarte at han noterte opplysningene fra X i en notatblokk. Han visste ikke om han hadde tenkt å konferere med operasjonsleder B om samtalen skulle føres i PO. Han gikk videre til neste henvendelse og ny problemstilling, og notatene “gikk i glemmeboken”.
Spesialenheten mente politibetjent A ikke hadde stilt de nødvendige spørsmål for å avklare hva som hadde skjedd og for å kunne vurdere behovet for å tildele ressurser. Spesialenheten mente det var kritikkverdig og uprofesjonelt av A å tøyse med innringer. Det må forventes at en operatør opptrer saklig og profesjonelt i møte med publikum. Spesialenheten fant det også kritikkverdig at anropene til nødtelefonen ikke ble loggført i politiets oppdragslogg slik at verdifulle opplysninger ikke ble videreformidlet til politibetjent B. Samtidig fremsto årsaken å være en kombinasjon av manglende opplæring av hva som skulle føres i PO, unødvendige forutsetninger i arbeidsverktøyet for å kunne starte føringene i PO og høyt arbeidspress.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at politibetjentene A og B hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten konkluderte også med at det ikke var grunnlag for å reagere med foretaksstraff.
Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet. Det var Spesialenhetens inntrykk at arbeidsforholdene ved operasjonssentralen kunne være så presset at det kunne gå utover kvaliteten på arbeidet og derigjennom publikums sikkerhet. Det var til Spesialenheten opplyst at det er gjort ulike grep for å bedre situasjonen og at mye også er bedre. Det var likevel fremkommet opplysninger som gjorde at Spesialenheten anmodet politidistriktet om å fortsette dette arbeidet.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.