Sak 205/15-123 – 16.12.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE M.M.
A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse, for at han måtte sitte to dager i politiets varetekt og for å ha unnlatt å varsle hans arbeidsgiver etter pågripelsen. A ble pågrepet om kvelden på sin bopel. Han fikk i den forbindelse fremvist et skriftlig grunnlag for pågripelsen. Etter pågripelsen ble han transportert til arresten, hvor han ble holdt i politiets varetekt frem til ettermiddagen. Han ble deretter avhørt av politiet. Ifølge A var det rart at han ble pågrepet på bakgrunn av forklaring om vold og trusler fra fornærmede i en annen sak i politidistriktet, da dette kun var påstander. A mente det var uholdbart at han måtte sitte to dager i arresten før han ble avhørt.
Spesialenheten innhentetkopi av politiets dokumenter, kopi av As anmeldelse av sin fraseparerte kone for falsk anmeldelse, politiets oppdragslogg og utskrift av arresttiltak knyttet til pågripelsen av A og hans opphold i arresten. Spesialenheten var i kontakt med A og As overordnede. Tre tjenestepersoner ble avhørt som mistenkte. Også påtaleansvarlig var registrert som mistenkt i saken.
Det følger av straffeprosessloven § 171 at politiet kan pågripe personer som med skjellig grunn kan mistenkes for en handling om etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og hvor det foreligger unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentakelsesfare. Pågripelsen må heller ikke være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170a.
Det var ingen opplysninger som tydet på at politiets pågripelse av A var uten faktisk eller rettslig grunnlag. Pågripelsen var begrunnet i overtredelse av straffeloven av 1902 § 219 første ledd.
Dersom påtalemyndigheten vil beholde den pågrepne må vedkommende fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling ”snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen”, jf. straffeprosessloven § 183 første ledd. Det fremgår videre av forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 blant annet at innsatte skal overføres fra politiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Det samme følger av punkt 9 i arrestinstruksen for Østfold politidistrikt.
A var i politiets varetekt under to døgn. Politiet gjennomførte forut for løslatelsen flere etterforskingsskritt, herunder tre vitneavhør, avhør av A, samt pågripelse av medsiktet i saken. Spesialenheten fant det ikke bevist at det i forbindelse med pågripelsen av A og hans varetektsopphold i sentralarresten var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Etter straffeprosessloven § 182 skal politiet sørge for underretning til den pågrepnes husstand eller en annen han utpeker. Underretning kan imidlertid unnlates dersom det antas at det vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Det følger også av både politiinstruksen § 9-2 annet ledd at blant annet tredjeperson skal varsles uten unødig opphold dersom den pågrepne anmoder om det. I arrestinstruksen for Østfold politidistrikt er det under punkt 8.2 blant annet angitt at dersom den innsatte ber om det skal underretning gis ”snarest mulig og i alminnelighet senest 2 timer” etter at den innsatte er innbrakt til politistasjonen. Det følger videre av punkt 8.4 at det er påtaleansvarlig som skal ta stilling til om underretning skal gis eller ikke.
A ba om at arbeidsgiveren skulle varsles. Dette ble ikke gjort. Spesialenheten kunne imidlertid ikke se at det å ikke sørge for at As ønske om varsling av arbeidsgiver ble fulgt opp, var så klanderverdig at grensen for straffbarhet etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 var overtrådt. Unnlatelsen skyldtes en forglemmelse.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.