VURDERING AV MULIG STRAFFANSVAR I SAMMENHENG MED BRUK AV TELESKOPBATONG
Spesialenheten ble av et politidistrikt varslet om at det ved politiets inngripen mot A var slått med teleskopbatong mot As hode og at A var påført flere kutt i hodet.
Spesialenheten opptok forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Fire tjenestepersoner ble avhørt som vitner. Mulige beboere/vitner til hendelsen ble kontaktet. Videre ble politiets dokumenter, oppdragslogg og lydlogg fra sambandstrafikk innhentet.
A kontaktet politiet og ba om bistand fordi han ble slått av sin samboer. Politiet ba A om å forlate stedet. Politiet kontaktet deretter As samboer, og hun opplyste at A hadde kommet full hjem og hadde rasert kjøkkenet. Hun ba om at A ble fjernet. En patrulje ble sendt til stedet. A befant seg utendørs, og ba over telefon om at patruljen møtte ham der han befant seg. Han var ikke der da tjenestemennene kom til det angitte stedet, og de lette etter ham. De reiste fra stedet. Etter en tid ringte As samboer og opplyste at A var utenfor boligen. Patruljen ankom på nytt, men da hadde A løpt fra stedet. Politibetjent B ble igjen på stedet, mens kollegaen dro. Etter kort tid kom A tilbake. Han løp fra stedet da han oppdaget B.
Politibetjent B forklarte at A etter noen meter bråsnudde og gikk til angrep på ham. A tok tak i politibetjent Bs arm og forsøkte å legge ham i bakken. Politibetjent B slo da et slag med teleskopbatongen mot armen til A. Han trodde han også slo mot låret. B hadde ikke et klart bilde av hvor slagene traff. Slagene hadde imidlertid ingen effekt, og B var redd for at A ville skade ham. Han slo derfor et slag mot As hode. Slaget hadde ingen merkbar effekt, og A kastet seg over B og ble liggende over ham. Politibetjent B slo A flere slag, også mot As hode, for å komme løs. Politibetjent B kom til slutt løs ved å sparke A hardt i ansiktet.
A forklarte at politibetjent B dro fram køllen umiddelbart da han ankom boligen. Han ble redd og løp fra stedet. Han ble tatt igjen etter ca. 150 meter, og ble slått 7-8 ganger i bakhodet. A ble redd for at B ville fortsette å slå ham, og tok tak i ham, satte krokfot på B og la ham i bakken. Han satte kneet i brystet til B for å hindre ham i å slå. Han slapp deretter B, og B slo ham to ganger i hodet med køllen. Han ble redd og løp. Politibetjent B tok ham igjen og slo ham flere ganger i benet, låret og hoften.
Spesialenheten la til grunn at As skader omfattes av skadebegrepet i straffeloven § 229 og at teleskopbatong ut fra sin utforming og måten den ble brukt på er å anse som særlig farlig redskap, jf. straffeloven § 232. Politibetjent B handlet med forsett.
A og politibetjent B avga motstridende forklaringer i saken, og etterforskingen kunne ikke i tilstrekkelig grad klarlegge faktum. Det var videre ikke mulig å se at det fantes flere mulige etterforskingsskritt som kunne bringe klarhet i hva som hadde skjedd. Tvil om faktum måtte komme mistenkte B til gode.
Politibetjent B forklarte at A hadde angrepet ham. B måtte kunne forsvare seg mot et rettsstridig angrep, jf. straffeloven § 48 første og annet ledd. Spørsmålet er om politibetjent B gikk lenger i sitt forsvar enn det som var nødvendig for å avverge angrepet. Politibetjent B opplyste at han slo 10-15 slag mot A, hvorav flere slag mot As hode. Slag med batong mot hodet anses å innebære fare for alvorlig skade, og strider mot politiets våpeninstruks. Med bakgrunn i Bs forklaring om at han ble angrepet av A og at B benyttet batongen da han var på vei ned i bakken og da A lå over ham, anså Spesialenheten ikke at bruken av batongen var “ubetinget utilbørlig”.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.